5 CBAM-loven

5.1 Innledning

Formålet med lovforslaget er å gjennomføre CBAM-forordningen i norsk rett. CBAM-forordningen gjelder ikke automatisk i Norge, i motsetning til i EU-landene. For å gjøre forordningen gjeldende må den inkorporeres i norsk rett. Det innebærer at CBAM-forordningen gjennomføres med sin opprinnelige ordlyd, men i en EØS-tilpasset versjon, med de tilpasninger som følger av EØS-komitébeslutningen. Disse tilpasningene er omtalt i punkt 6 i proposisjonen.

CBAM er et nytt virkemiddel uten paralleller i gjeldende rett. Det foreslås derfor en egen lov som gjennomfører forordningen. Loven vil også inneholde supplerende bestemmelser som er nødvendige for at CBAM-forordningen skal fungere i Norge, blant annet regler om tilsyn, opplysningsplikt og tvangsmulkt.

CBAM-forordningen inneholder saksbehandlingsregler som vil supplere forvaltningslovens saksbehandlingsregler, f.eks. regler om krav til begrunnelse og underretning av enkeltvedtak, og tilhørende klagerett i artikkel 19 nr. 5 om kontroll av CBAM-erklæringer. CBAM-forordningens saksbehandlingsregler harmonerer fullt ut med tilsvarende regler i forvaltningslovens kapittel IV og kapittel 7 og 8 i ny forvaltningslov. Departementet legger for øvrig til grunn at CBAM-forordningen ikke gir uttømmende regler for saksbehandlingen slik at forvaltningslovens generelle saksbehandlingsregler også kommer til anvendelse. F.eks. vil forvaltningslovens krav til forhåndsvarsel av enkeltvedtak komme til anvendelse selv om ikke dette er eksplisitt regulert i CBAM-forordningen.

Parallelt med arbeidet med lovforslaget har EU vedtatt endringer i CBAM-forordningen gjennom endringsforordningen om forenklinger. I enkelte punkter der det er nødvendig å skille mellom forordningene omtales de hver for seg. Dette gjelder punkt 5.3, 5.4, 5.5.2 og 5.11.

I det følgende gis det en kronologisk oversikt over lovens bestemmelser og bakgrunnen for disse.

5.2 Lovens virkeområde i § 1

5.2.1 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet at CBAM-loven sitt virkeområde i § 1 skulle fastsettes i samsvar med CBAM-forordningen artikkel 2, slik at loven legger til rette for gjennomføring av forordningen og underliggende rettsakter i norsk rett. Forslaget innebar at loven skal gjelde ved import av varer til Norges tollområde, som omfatter det norske fastlandet og territorialfarvannet, men ikke Svalbard, Jan Mayen eller Norges biland.

I tillegg ble det foreslått at loven skal gjelde når varer føres til kontinentalsokkelen og økonomisk sone, forutsatt at områdene er tilstøtende til tollområdet. Kontinentalsokkelen utenfor Antarktis og Norges biland faller utenfor virkeområdet, ettersom disse ikke anses som tilstøtende.

Departementet presiserte i høringen at CBAM-loven også må gjelde når aktører etablert i Norge importerer varer til andre tollområder innenfor EØS, med unntak for Liechtenstein, som ikke vil omfattes av CBAM. Når CBAM-forordningen er innlemmet i EØS-avtalen, vil loven omfatte CBAM-varer med opprinnelse i tredjeland som importeres til EU, Norge og Islands tollområder, samt varer som føres til installasjoner og innretninger i eller på kontinentalsokler eller økonomiske soner som er tilstøtende til disse områdene. Dette betyr at norske CBAM-deklaranter som importerer til EU eller Island må oppfylle kravene til CBAM-erklæringer og levere tilstrekkelig antall CBAM-sertifikater. Selv om disse aktørene importerer til EU eller Island, og ikke Norge, må de forholde seg til norske myndigheter så lenge de er etablert i Norge.

5.2.2 Høringsinnspill

Det har kommet ett innspill til bestemmelsen om virkeområde i § 1. Posten Bring AS ber om at loven tydelig presiserer at ansvaret som CBAM-deklarant skal ligge hos den juridiske importøren av varene, og ikke hos transport- eller logistikkaktører som kun frakter eller fortoller varer på vegne av kunder.

5.2.3 Departementets vurdering

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet med enkelte presiseringer i ordlyden. Det presiseres at henvisningen i høringsnotatet til at lovens virkeområde fastsettes «i samsvar» med CBAM-forordningen artikkel 2, ikke innebærer at alle forhold nevnt i artikkel 2 omtales i virkeområdebestemmelsen i CBAM-loven § 1. Etter EØS-avtalen artikkel 7 skal forordningen gjennomføres «som sådan». Det betyr at CBAM-forordningen artikkel 2 vil gjelde som lov når CBAM-loven trer i kraft. Virkeområdet til CBAM-loven skal derfor kun fastsettes slik at loven kan gi hjemmel til å gjennomføre CBAM-forordningen og underliggende rettsakter, i tillegg til de nasjonale bestemmelsene som foreslås i §§ 2 til 7. Departementet vurderer at bestemmelsen slik den ble foreslått i høringsnotatet er tilstrekkelig for å oppnå dette formålet.

Departementet viderefører forslaget fra høringsnotatet om at CBAM-loven skal gjelde på kontinentalsokkelen og i økonomisk sone, jf. CBAM-forordningen artikkel 2 nr. 2. Ulike geografiske virkeområder for CBAM i EØS/EFTA-statene og EU ville ellers åpne for omgåelse av regelverket og svekke CBAM som virkemiddel. Departementet viser til at det er inntatt en erklæring om CBAM-forordningens anvendelse i disse områdene i utkastet til EØS-komitébeslutning. Departementet viser til omtalen av dette i punkt 6.1.

Departementet vurderer at det ikke er behov for å presisere i CBAM-loven at ansvaret som CBAM-deklarant skal ligge hos den juridiske importøren av varene. At det er CBAM-deklaranter som er ansvarlige for forpliktelsene følger direkte av CBAM-forordningen, som gjennomføres i norsk rett «som sådan» i CBAM-loven § 2. Hvilke rettssubjekter som anses som CBAM-deklaranter fremgår også av forordningen. Departementet vurderer at det ikke er nødvendig å gjengi dette i loven, og fordi slik gjengivelse potensielt kan stride mot EØS-rettens krav om å ikke gjengi forordningsbestemmelser i lov for å minne om dem eller fremstille dem i et mer velkjent format.

Ved utarbeidelsen av høringsnotatet ble det vurdert om endringsforordningen om forenklinger nødvendiggjorde justeringer i bestemmelsen om virkeområde i CBAM-loven § 1. Dette ble ikke ansett som nødvendig, men departementet skulle vurdere dette nærmere i proposisjonen. Selv om endringsforordningen endrer forordningens bestemmelse om virkeområde ved å innta en bestemmelse om terskelverdi, er departementets vurdering fremdeles at det ikke er behov for å justere CBAM-lovens virkeområde i § 1. Slik virkeområdet i loven foreslås, må bestemmelsen etter departementets syn også omfatte importører under terskelverdien, for eksempel i forbindelse med rapportering av tolldata etter CBAM-forordningen artikkel 25. Det vurderes på denne bakgrunn at det ikke er nødvendig å gjøre endringer i angivelsen og departementet fastholder forslaget som ble sendt på høring.

5.3 Inkorporasjon av CBAM-forordningen i § 2 første ledd

5.3.1 Forslaget i høringsnotatet

CBAM-forordningen etablerer nye regler som bør reguleres i lov. Departementet foreslo derfor at CBAM-forordningen gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i en ny lov om justering av karbonpris ved import av varer til EØS, med korttittel «CBAM-loven». Inkorporasjonsbestemmelsen ble foreslått i § 2 første ledd.

5.3.2 Høringsinnspill

Det er ikke kommet noen høringsinnspill knyttet til utformingen av § 2 første ledd. Departementet forstår imidlertid høringsinstansene slik at det er bred støtte til gjennomføringen av CBAM-forordningen i norsk rett, og at det ikke er reist innvendinger mot at dette gjøres gjennom inkorporasjon i en ny lov. Det vises til nærmere omtale av høringsinnspillene i punkt 2.4.

5.3.3 Departementets vurdering

Departementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet med noen språklige justeringer i ordlyden, se lovforslaget § 2 første ledd.

CBAM-forordningen gjennomføres «som sådan», jf. EØS-avtalen artikkel 7 bokstav a. Det innebærer at ordlyden i forordningen i EØS-tilpasset versjon, inkludert de tilpasningene som fastsettes i EØS-komitébeslutningen, blir en del av norsk rett i sin helhet og uten omskriving.

I denne proposisjonen ber departementet om Stortingets samtykke til deltakelse i en EØS-komitebeslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av CBAM-forordningen.Departementet redegjør nærmere for forordningens innhold i punkt 2.2 og for innholdet i utkastet til en beslutning i EØS-komiteen om CBAM-forordningen i punkt 6.2.

5.4 Inkorporasjon av endringsforordningen i § 2 første ledd

5.4.1 Endringsforordningen om forenklinger (EU) 2025/2083

Rådet og Europaparlamentet vedtok 8. oktober 2025 forordning (EU) 2025/2083 som endrer CBAM-forordningen. Formålet med endringene er å redusere den samlede administrative byrden for aktører i EU, operatører i tredjeland og nasjonale myndigheter, uten å svekke CBAMs miljømål. Endringene gir også Kommisjonen en utvidet rolle i å overvåke etterlevelse.

Den mest betydelige endringen er innføringen av en nedre importgrense per kalenderår. Importører under denne grensen er unntatt fra forpliktelsene i CBAM-forordningen. Grensen er fastsatt slik at om lag 99 pst. av produksjonsutslippene fra CBAM-varer som importeres til EU fortsatt omfattes av regelverket. Grensen er fastsatt til 50 tonn CBAM-varer årlig, foruten import av elektrisitet og hydrogen. Grensen kan ved behov endres av Kommisjonen for å sikre at formålet oppfylles dersom det skjer endringer i omfanget av produksjonsutslipp fra importerte varer

Departementet omtaler endringene sammen med CBAM-forordningens innhold i punkt 2.2. En uoffisiell oversettelse av forordning (EU) 2025/2083 er vedlagt proposisjonen.

5.4.2 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet foreslo departementet å holde det åpent om endringsforordningen om forenklinger skulle gjennomføres i CBAM-loven eller i forskrift i medhold av loven gjennom en derogasjonsbestemmelse. I utgangspunktet skal endringsforordningen gjennomføres på samme lovtekniske nivå som CBAM-forordningen. På høringstidspunktet var det ikke avklart om det på tidspunktet for fremleggelse av proposisjonen for Stortinget ville være oppnådd tilstrekkelig enighet med Kommisjonen om en beslutning om innlemmelse av endringsforordningen i EØS-avtalen, til å presentere innholdet for Stortinget. På tidspunktet for den offentlige høringen av lovforslaget hadde endringsforordningen nettopp blitt vedtatt i EU og prosessen med innlemmelse i EØS-avtalen var ikke påbegynt. Det ble derfor foreslått å holde det åpent hvorvidt endringsforordningen skulle gjennomføres i CBAM-loven eller i forskrift gitt i medhold av loven.

5.4.3 Høringsinnspill

Det er ikke kommet inn noen høringsinnspill knyttet til hvordan endringsforordningen om forenklinger bør gjennomføres i norsk rett. Nærings- og fiskeridepartementet mener imidlertid at det bør gjøres tydeligere at Norge vil gjennomføre endringsforordningen om forenklinger, slik at det ikke blir høyere regel- og rapporteringsbyrde for norsk næringsliv enn for øvrig næringsliv i EØS.

5.4.4 Departementets vurdering

Når CBAM-forordningen fikk i sin helhet anvendelse i EU 1. januar 2026, inkluderte det endringsforordningen om forenklinger. For å sikre rettsenhet i EØS, bør CBAM-forordningen gis anvendelse i Norge med endringene som følger av endringsforordningen. Begge forordningene må dermed gjelde fra samme tidspunkt.

Endringsforordningen har regler som er av lovs karakter, som for eksempel regler om overvåkning og kontroll av den nedre importgrensen. I og med at CBAM-forordningen foreslås gjennomført i lov, skal i utgangspunktet også endringene gjennomføres på samme sted. Da det i tiden etter høringen er oppnådd tilstrekkelig enighet om innlemmelse av endringsforordningen i EØS-avtalen, er det ingen grunn til å vike fra dette utgangspunktet. Departementet foreslår derfor at endringsforordningen om forenklinger også gjennomføres i lov og inkorporeres i norsk rett gjennom CBAM-loven § 2 første ledd.

5.5 Gjennomføring av underliggende rettsakter i § 2 annet ledd

5.5.1 Innledning

Kommisjonen har i CBAM-forordningen fått myndighet til å vedta utfyllende rettsakter – såkalte nivå-2 rettsakter. Slike utfyllende rettsakter har normalt et innhold som er av mer detaljert og teknisk karakter, og dette er også tilfellet for de underliggende rettsaktene til CBAM-forordningen. Rettsaktene hører av denne grunn naturlig hjemme i forskrift, og gjennomføring av de underliggende rettsaktene på forskriftsnivå vil også tilsvare lovgivningsnivået i EU.

For å sikre at underliggende rettsakter kan gjennomføres på egnet sted i norsk rett foreslår departementet en forskriftshjemmel i CBAM-loven § 2 andre ledd, som gir Kongen kompetanse til å gjennomføre slike underliggende rettsakter i forskrift.

Punkt 5.5.2 i proposisjonen redegjør for Kommisjonens hjemler til å vedta utfyllende regelverk, mens punkt 5.5.3 gir en oversikt over underliggende rettsakter som allerede er vedtatt eller som er under utvikling. Hittil er elleve underliggende rettsakter vedtatt og publisert i EU. I punkt 5.5.4 til 5.5.6 gis en nærmere omtale av forslaget til forskriftshjemmel.

5.5.2 Kommisjonens delegerte myndighet

Kommisjonen har fått delegert myndighet fra Europaparlamentet og Rådet til å vedta underliggende rettsakter (gjennomføringsforordninger og delegerte forordninger) med hjemmel i CBAM-forordningen. Delegerte forordninger kan brukes til å utfylle eller foreta mindre endringer i EU-lovgivningen, mens gjennomføringsforordninger kun kan brukes for å sikre at EUs lovgivning anvendes enhetlig i alle medlemsstatene.

Følgende artikler i CBAM-forordningen spesifiserer hva Kommisjonen kan vedta underliggende rettsakter om:

• Artikkel 2 nr. 2 gir Kommisjonen hjemmel til å vedta gjennomføringsforordninger som fastsetter detaljerte betingelser for anvendelsen av CBAM på varer som føres til en kunstig øy, fast eller flytende innretning, eller en annen innretning på kontinentalsokkelen eller i den eksklusive økonomiske sonen til en medlemsstat.

• Artikkel 5 nr. 8 gir Kommisjonen hjemmel til å vedta gjennomføringsforordninger som fastsetter betingelser og prosedyrer for tildeling og tilbakekalling av status som autorisert CBAM-deklarant.

• Artikkel 6 nr. 6 gir Kommisjonen hjemmel til å vedta gjennomføringsforordninger om formatet for CBAM-erklæringen, inkludert detaljerte opplysninger for hver installasjon og opprinnelsesland samt type varer som skal rapporteres.

• Artikkel 7 nr. 7 gir Kommisjonen hjemmel til å vedta gjennomføringsforordninger om detaljerte regler for beregning av direkte og indirekte utslipp fra produksjon av CBAM-varer.

• Artikkel 8 nr. 3 gir Kommisjonen hjemmel til å vedta gjennomføringsforordninger om verifikasjonsprinsippene i vedlegg VI.

• Artikkel 9 nr. 5 gir Kommisjonen hjemmel til å vedta gjennomføringsforordninger om fastsettelse av den årlige gjennomsnittlige karbonprisen i samsvar med nr. 1, og av de årlige standardprisene fastsatt i samsvar med nr. 4. i artikkelen.

• Artikkel 14 nr. 6 gir Kommisjonen hjemmel til å vedta gjennomføringsforordninger som spesifiserer detaljerte regler for CBAM-registeret, særlig med hensyn til tilgang, tilkobling og interoperabilitet.

• Artikkel 17 nr. 10 gir Kommisjonen hjemmel til å vedta gjennomføringsforordninger som fastsetter betingelsene og prosedyrene for tildeling og tilbakekalling av status som autorisert CBAM-deklarant for importører av elektrisitet.

• Artikkel 21 nr. 3 gir Kommisjonen hjemmel til å vedta gjennomføringsforordninger om beregning av gjennomsnittsprisen for CBAM-sertifikater, og hvordan prisene offentliggjøres.

• Artikkel 25 nr. 6 gir Kommisjonen hjemmel til å vedta gjennomføringsforordninger om kommunikasjonen med tollmyndighetene.

• Artikkel 31 nr. 2 gir Kommisjonen hjemmel til å vedta gjennomføringsforordninger med detaljerte regler om nedjustering av oppgjørsforpliktelsen som følge av tildeling av vederlagsfrie kvoter i EUs klimakvotesytem.

• Artikkel 2 nr. 10 gir Kommisjonen hjemmel til å vedta delegerte forordninger i samsvar med artikkel 28 for å supplere forordningen ved å fastsette krav og prosedyrer for tredjeland eller territorier som er fjernet fra listen i vedlegg III, inkludert tiltak som å ekskludere markedsintegrering og kreve eksplisitt kapasitetstildeling ved grensen.

• Artikkel 2 nr. 11 gir Kommisjonen hjemmel til å vedta delegerte forordninger i samsvar med artikkel 28 for å endre listene over tredjeland eller territorier i vedlegg III punkt 1 eller 2.

• Artikkel 2a nr. 3 gir Kommisjonen hjemmel til å vedta delegerte forordninger i samsvar med artikkel 28 for å endre den nedre importgrensen.

• Artikkel 18 nr. 1 gir Kommisjonen hjemmel til å vedta delegerte forordninger i samsvar med artikkel 28 om å fastsette vilkårene for tildeling av akkreditering som nevnt i nr. 2 i denne artikkelen, for kontroll og tilsyn med akkrediterte verifikatører, tilbakekalling av akkreditering, samt for gjensidig anerkjennelse av akkrediteringsorganer.

• Artikkel 18 nr. 3 gir Kommisjonen hjemmel til å vedta delegerte forordninger i samsvar med artikkel 28 om akkreditering av verifikatører, inkludert prosedyrer for kontroll, tilsyn, fornyelse og tilbakekalling av akkreditering, samt gjensidig anerkjennelse av akkrediteringsorganer.

• Artikkel 20 nr. 5a gir Kommisjonen hjemmel til å vedta delegerte forordninger om at utgifter til salgsplattformen skal finansieres gjennom gebyrer fra autoriserte CBAM-deklaranter.

• Artikkel 20 nr. 6 gir Kommisjonen hjemmel til å vedta delegerte forordninger om finansieringen og administrasjonen av salgsplattformen.

• Artikkel 27 nr. 6 gir Kommisjonen hjemmel til å utvide listen over CBAM-varer dersom det oppdages et mønster av omgåelse ved at varer blir noe endret for å falle utenfor de omfattede CN-kodene.

5.5.3 Underliggende rettsakter

5.5.3.1 Autoriseringsforordningen

Forordning (EU) 2025/486 om vilkår og prosedyrer for å bli autorisert CBAM-deklarant (autoriseringforordningen) er gitt med hjemmel i CBAM-forordningen artikkel 5 nr. 8 og artikkel 17 nr. 10. Gjennomføringsforordningen gir utfyllende bestemmelser til CBAM-forordningens bestemmelser om autorisasjon av CBAM-deklaranter og bidrar til å klargjøre innholdet i rettigheter og forpliktelser knyttet til autorisasjon, både for CBAM-deklaranter og ansvarlig myndighet. Den 10. desember 2025 ble en endringsforordning til autoriseringsforordningen publisert, (EU) 2025/2549. Hovedendringene er at en søker som har registrert seg i CBAM-registeret før 31. mars 2026 kan fortsette å importere CBAM-varer inntil en beslutning om søknaden har blitt tatt, og at konsultasjonsprosedyren for å vurdere om en autorisasjon skal gis eller trekkes blir valgfri. Endringene er i all hovedsak en oppfølgning av endringsforordningen om forenklinger til CBAM-forordningen.

5.5.3.2 Forordningen om CBAM-registeret

Forordning (EU) 2024/3210 om CBAM-registeret er gitt med hjemmel i CBAM- forordningen artikkel 14 nr. 6. Gjennomføringsforordningen gir utfyllende bestemmelser om funksjonen og driften av CBAM-registeret, og inkluderer etableringen av elektroniske portaler for CBAM-deklaranter, ansvarlige myndigheter, Kommisjonen og operatører i tredjeland. Videre inneholder gjennomføringsforordningen regler om ivaretakelsen av sikkerheten i registeret og behandling av persondata. Den 10. desember 2025 ble en endringsrettsakt til CBAM-registerforordningen publisert, forordning (EU) 2025/2550. Hovedendringene innebærer at CBAM-registeret åpner opp for ytterligere brukere, inkludert verifikatører og uavhengige personer som sertifiserer at karbonpris har blitt betalt i et tredjeland. I tillegg skal tollmyndighetene få tilgang til CBAM-registeret, og de skal også informeres dersom ansvarlig myndighet avgjør at en importør har oversteget den nedre importgrensen. Endringene er i all hovedsak en oppfølgning av endringsforordning om forenklinger til CBAM-forordningen.

5.5.3.3 Forordning om CBAM-varer brakt til kontinentalsokkelen eller eksklusiv økonomisk sone

Forordning (EU) 2025/2210 regulerer hvordan CBAM skal anvendes for CBAM-varer og bearbeidende produkter som bringes til kontinentalsokkelen eller eksklusiv økonomisk sone. Den definerer hvem som anses som importør, fastsetter krav til deklarasjon og dokumentasjon ved mottak av varer og rapportering til tollmyndighetene, regler for tollmyndighetens kontroll og krav til dokumentasjon i CBAM-erklæringen. Gjennomføringsforordningen er gitt med hjemmel i CBAM-forordningen artikkel 2 nr. 2.

5.5.3.4 Forordning om informasjon kommunisert av tollmyndigheter

Forordning (EU) 2025/2619 fastsetter hvordan tollmyndigheter skal rapportere CBAM-relevant informasjon, regulerer hyppigheten og formen for kommunikasjon mellom tollmyndighetene og Kommisjonen. Gjennomføringsforordningen gir også regler for når Kommisjonen og ansvarlig myndighet kan be tollmyndighetene om ytterligere dokumentasjon og validering av innsendte tolldata. Gjennomføringsforordningen er gitt med hjemmel i artikkel 25 nr. 6 i CBAM-forordningen.

5.5.3.5 Forordning om metode for utslippsberegning

Forordning (EU) 2025/2547 fastsetter metoden for beregning av utslipp fra produksjon av CBAM-varer, metode for overvåking av utslipp på anlegg og regler for bruk av faktiske utslippsdata og standardfaktorer i rapporteringen. Gjennomføringsforordningen er gitt med hjemmel i artikkel 7 nr. 7 i CBAM-forordningen.

5.5.3.6 Forordning om etablering av standardfaktorer

Forordning (EU) 2025/2621 fastsetter hvilke standardfaktorer og påslag som kan brukes for å beregne utslippene til CBAM-varene. Standardfaktorene og påslagene presenteres for hver varetype. Gjennomføringsforordningen er gitt med hjemmel i CBAM-forordningen artikkel 7 nr. 7.

5.5.3.7 Forordningen om anvendelse av prinsippene for verifisering av deklarerte utslipp

Forordning (EU) 2025/2546 fastsetter detaljerte regler om hvordan verifikatører skal gjennomføre verifikasjon av utslippsdata basert på faktiske verdier. Den angir krav til inspeksjoner, vesentlighetsterskler og bruk av standardisert rapporteringsmal. Gjennomføringsforordningen er gitt med hjemmel i artikkel 8 nr. 3 i CBAM-forordningen.

5.5.3.8 Forordning om akkreditering av verifikatører

Forordning (EU) 2025/2551 fastsetter regler for akkreditering av verifikatører, herunder søknadsprosess, evaluering av søknader, beslutningsgrunnlag og tilbaketrekking av akkreditering. Det fremlegges også kompetansekrav for personer som utfører akkreditering for akkrediteringsorganet, regler for kontroll av verifikatører, regler om informasjonsutveksling mellom ansvarlige myndigheter og akkrediteringsorganet og kompetansekrav for verifikatører. Den delegerte kommisjonsforordningen er gitt med hjemmel i CBAM-forordningen artikkel 18 nr. 3.

5.5.3.9 Forordning om beregning og publisering av prisen på CBAM-sertifikater

Forordning (EU) 2025/2548 fastsetter hvordan prisen på CBAM-sertifikater beregnes og offentliggjøres. Prisen skal fastsettes basert på gjennomsnittspriser på klimakvoter fra auksjoner i EUs klimakvotesystem. Forordningen regulerer den nærmere beregningsmetoden, tidsintervaller for oppdatering og publisering av prisinformasjon. Gjennomføringsforordningen er gitt med hjemmel i artikkel 21 nr. 3 i CBAM-forordningen.

5.5.3.10 Forordning om beregning av justering av antall CBAM-sertifikater som skal innleveres som følge av vederlagsfri tildeling av klimakvoter i klimakvotesystemet

Forordning (EU) 2025/2620 fastsetter detaljerte regler for hvordan plikten til å levere inn CBAM-sertifikater skal justeres som følge av tildelingen av vederlagsfrie kvoter under EUs klimakvotesystem. Reglene for justeringen i CBAM-forpliktelsen er utviklet i nær sammenheng med reglene for tildeling i klimakvotesystemet. Justeringen kan beregnes ved bruk av både faktiske verdier og standardfaktorer. Reglene sikrer at beregningen reflekterer produksjonsprosess og varetype. Gjennomføringsforordningen er gitt med hjemmel i artikkel 31 nr. 2 i CBAM-forordningen.

5.5.4 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet vurderte departementet at det var behov for en forskriftshjemmel til å gjennomføre underliggende rettsakter som vedtas av Kommisjonen med hjemmel i CBAM-forordningen, og som innlemmes i EØS-avtalen. På tidspunktet for høringsnotatet var det ikke endelig avklart hvilke underliggende rettsakter som vil bli vedtatt til utfylling og gjennomføringen av CBAM-forordningen.

5.5.5 Høringsinnspill

Det er ikke kommet inn noen høringsinnspill som knytter seg til utformingen av § 2 annet ledd og hvorvidt underliggende rettsakter bør gjennomføres i forskrift.

5.5.6 Departementets vurdering

Departementet opprettholder vurderingen fra høringsnotatet om at det er behov for en hjemmel til å gjennomføre underliggende rettsakter i forskrift. Som redegjort for i punkt 5.5.3, har en rekke underliggende rettsakter blitt vedtatt i EU siden høringen.

I tråd med forslaget i høringen forslår departementet i § 2 andre ledd en forskriftshjemmel som gir Kongen kompetanse til å gjennomføre underliggende rettsakter som er vedtatt av Kommisjonen i medhold av CBAM-forordningen, og som innlemmes i EØS-avtalen.

De underliggende rettsaktene er i utgangspunktet ment å ha et teknisk preg. De kan likevel inneholde spørsmål og bestemmelser som etter sin art bør vurderes av Stortinget. Kompetansen etter den foreslåtte forskriftshjemmelen er begrenset til gjennomføringen av rettsakter som innlemmes i EØS-avtalen. Dersom en underliggende rettsakt har et innhold som innebærer at samtykke fra Stortinget er nødvendig etter Grunnloven § 26, må dette innhentes før rettsakten kan innlemmes i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett. Hver rettsakt vil også vurderes særskilt og konkret for å ta stilling til om den skal innlemmes i EØS-avtalen. I tillegg vil departementet i dialog med EU vurdere behovet for EØS-tilpasninger av de underliggende rettsaktene i prosessen med innlemmelse i EØS-avtalen.

5.6 Forskriftshjemmel i § 2 tredje ledd

5.6.1 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet foreslo departementet en forskriftshjemmel i § 2 tredje ledd (alternativ 1) om at Kongen kunne gi forskrift «som er nødvendig for å supplere CBAM-forordningen og rettsakter gjennomført i medhold av CBAM-forordningen, herunder blant annet regler om ikke-preferensielle opprinnelsesregler for CBAM-varer og representant som er autorisert CBAM-deklarant».

Bestemmelsen ble begrunnet i behovet for å sikre at CBAM-forordningen kan forvaltes i Norge slik EØS-avtalen forutsetter og at forordningen kan virke effektivt i Norge. Departementet viste til at supplerende nasjonale bestemmelser kan bli nødvendige der CBAM-forordningen krever nasjonale reguleringer, eller der departementet vurderer at slike bestemmelser er viktige for at forordningen skal fungere i Norge. Når regelverket gir valgfrihet til ansvarlig myndighet, for eksempel om dokumentasjonskrav, skulle dette kunne forskriftsfestes med hjemmel i CBAM-loven.

Departementet viste til at CBAM-forordningen artikkel 11 nr. 1 pålegger medlemsstatene å sikre at ansvarlig myndighet har nødvendige fullmakter til å utføre sine oppgaver. Videre ble det vist til at det må utarbeides nasjonale regler fordi CBAM-forordningen viser til EUs UCC-regelverk, som ikke er en del av EØS-avtalen. På tidspunktet for høringsnotatet lå det an til at dette kunne bli aktuelt for ikke-preferensielle opprinnelsesregler og regler om representant som er autorisert CBAM-deklarant. Dette ble derfor nevnt eksplisitt i bestemmelsens ordlyd.

På tidspunktet for høringsnotatet pågikk fortsatt forhandlingene med Kommisjonen om utkast til EØS-komitébeslutning og departementet viste derfor til at det ville være behov for å vurdere ordlyden frem til lovforslaget ville legges frem for Stortinget.

5.6.2 Høringsinnspill

Det er ikke kommet inn noen høringsinnspill knyttet til utformingen av ordlyden i § 2 tredje ledd. Flere av høringsinstansene mener imidlertid det er behov for å vedta nasjonale tollrelaterte regler som tilsvarer tollreglene i EU som det vises til i CBAM-forordningen.

5.6.3 Departementets vurdering

Departementet fastholder behovet for en forskriftshjemmel i § 2 tredje ledd, men vurderer at ordlyden bør justeres sammenlignet med forslaget i høringen.

Det foreslås å ta ut henvisningene til de spesifikke reglene fra UCC som må lages i norsk rett. Departementet foreslår i stedet en mer generell hjemmel som gir Kongen myndighet til å fastsette bestemmelser det er «nødvendig» å vedta for å supplere CBAM-forordningen og underliggende rettsakter som vedtas i medhold av CBAM-forordningen.

Et sentralt spørsmål er når det vil være «nødvendig» å fastsette supplerende regler i forskrift. Slike regler skal bidra til å ivareta forordningens mål, og ikke motvirke dens gjennomføring «som sådan», jf. EØS-avtalen artikkel 7 bokstav a. Departementet presiserer at terskelen skal forstås slik at det kun er adgang til å vedta supplerende bestemmelser i forskrift når det er nødvendig for å sikre at CBAM-forordningen og underliggende rettsakter skal fungere etter sin hensikt i Norge. En absolutt skranke for hjemmelen er at det bare kan gis regler med hjemmel i denne bestemmelsen som ikke strider mot CBAM-forordningen og underliggende rettsakter, slik de er tatt inn i vedlegg til EØS-avtalen. Behovet for supplerende bestemmelser kan oppstå i to hovedsituasjoner. Når forordningen eller underliggende rettsakter gjennomført i forskrift forutsetter eller åpner for nasjonale regler, må slike supplerende bestemmelser vedtas i norsk rett. Eksempler på slik supplerende regulering er forslaget til CBAM-loven §§ 3 til 7 som utfyller CBAM-forordningen artikkel 11 nr. 1, og gir hjemler til ansvarlig myndighet for å sikre tilstrekkelig overholdelse av regelverket. Dersom underliggende rettsakter åpner for eller forutsetter andre nasjonale regler, vil denne forskriftshjemmelen gi adgang til å vedta slike regler i forskrift, i de tilfellene de naturlig hører hjemme på dette nivået, og ikke i loven.

I tillegg vil det være behov for å lage supplerende regler i forskrift når EØS-tilpasninger i EØS-komitébeslutningen som innlemmer CBAM-forordningen, endringsforordninger eller underliggende rettsakter, viser til nasjonalt regelverk som enten ikke er fullt ut i samsvar med EU-regelverket som forordningene viser til eller som ikke finnes, men som det er forutsatt skal fremgå av nasjonal rett. De aktuelle tilpasningene til CBAM-forordningen vil nødvendiggjøre nytt norsk regelverk av teknisk karakter, som naturlig hører hjemme i forskrift. Det vil for eksempel være nødvendig å lage regler om adgang til å bruke tollrepresentant som CBAM-deklaranter, og særskilte opprinnelsesregler for CBAM-tilfeller som speiler EUs opprinnelsesregler, da slike regler som det vises til i CBAM-forordningen ikke finnes i norsk rett.

5.7 Ansvarlig myndighet i § 3

5.7.1 Forslaget i høringsnotatet

Forordningen gir ikke regler om hvilke myndighetsorgan som skal ha kompetanse som ansvarlig myndighet etter forordningen. Dette overlates til det enkelte land å utpeke, jf. CBAM-forordningen artikkel 11 nr. 1. Departementet foreslo i høringsnotatet en hjemmel i § 3 til å gi Kongen kompetanse til å fastsette hvilke myndighetsorgan som er ansvarlig myndighet etter loven. Dette ble forslått regulert i forskrift av praktiske hensyn. Tollmyndighetenes kompetanse ble ikke omfattet av lovhjemmelen ettersom tollmyndighetene gis kompetanse etter CBAM-forordningen direkte når denne gjennomføres som lov. Siden det kun er en tollmyndighet i Norge, er Tolletaten eneste myndighetsorgan for disse oppgavene.

Videre foreslo departementet at § 3 skulle gi hjemmel til å fastsette hvilke myndighetsorgan som fører tilsyn med at bestemmelsene gitt i eller i medhold av loven overholdes.

5.7.2 Høringsinnspill

Det er ikke kommet inn noen høringsinnspill som knytter seg til utformingen av § 3.

5.7.3 Departementets vurdering

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at Kongen fastsetter hvem som er ansvarlig myndighet etter loven. I utformingen av § 3 har departementet lagt vekt på at forvaltningen av oppgaver som ilegges ansvarlig myndighet i CBAM-forordningen, skal gjøres på en effektiv måte. En slik løsning gir også tilstrekkelig fleksibilitet til å endre oppgavefordelingen mellom myndighetsorganene dersom det anses nødvendig eller blir påkrevet som følge av fremtidig vedtatte underliggende rettsakter. Departementet antar at det ikke vil oppstå hyppig behov for slike endringer, da de underliggende rettsaktene kun skal supplere bestemmelser i CBAM-forordningen.

Selv om departementet fremdeles vurderer det som hensiktsmessig at myndighetsfordelingen bør fremgå av forskrift, foreslås det at det tas ut av ordlyden i § 3 at Kongen skal gi forskrift om hvem som er ansvarlig myndighet. Det er de ulovfestede reglene for delegasjon av myndighet som gir formkravene til Kongens delegasjon av myndighet etter CBAM-forordningen, og departementet ser ikke grunn til å lovfeste avvikende regler.

Departementet legger opp til at Miljødirektoratet og Skatteetaten får myndighetsoppgaver som ansvarlig myndighet under CBAM-forordningen. Miljødirektoratet vil være ansvarlig myndighet for kontroll av CBAM-erklæringer, kontroll av oppgjørsforpliktelsen, og fastsetting av overtredelsesgebyr etter artikkel 26 i sin helhet. Skatteetaten vil være ansvarlig myndighet for autorisering av CBAM-deklaranter etter CBAM-forordningen artikkel 5 og 17. Det innebærer å avgjøre søknader om autorisasjon og fatte vedtak om tilbakekall av en autorisasjon dersom vilkårene ikke lengre er oppfylte. Skattedirektoratet vil være overordnet myndighet og klageinstans for skattekontorenes vedtak om avslag eller tilbakekall. Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten skal innkreve krav som oppstår etter CBAM-regelverket.

Departementet går ikke videre med siste del av forslaget i høringsnotatet om at Kongen fastsetter hvilke myndighetsorgan som fører tilsyn med at bestemmelsene gitt i eller i medhold av loven overholdes fordi dette nå foreslås å reguleres i § 4 første ledd.

5.8 Tilsyn i § 4

5.8.1 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet vurderte departementet at CBAM-forordningen ikke gir ansvarlig myndighet hjemmel til å utføre stedlig tilsyn. Artikkel 19 i CBAM-forordningen gir ansvarlig myndighet kompetanse til å gjennomgå CBAM-erklæringer, og departementet vurderte i den sammenheng at det er behov for at ansvarlig myndighet kan gjennomføre stedlige tilsyn. Tilsyn er et inngripende virkemiddel som krever hjemmel i lov, og departementet foreslo derfor en egen hjemmel for dette i § 4. Departementet foreslo at ansvarlig myndighet etter loven skal ha fri adgang til bygninger, transportmidler, lagre, innretninger eller områder hvor varer som er regulert i loven befinner seg eller som benyttes i næringsvirksomheten. Departementet foreslo også at ansvarlig myndighet skal kunne kreve å få lagt frem og granske dokumenter og annet materiale som kan ha betydning for deres oppgaver etter loven, samt undersøke, ta prøver av og kontrollere varer mv. som er regulert i medhold av loven.

Behovet for stedlig tilsyn er særlig knyttet til kontroll av plikten til å levere CBAM-sertifikater og CBAM-erklæringer, for eksempel for å avdekke om mengden CBAM-varer som har blitt importert stemmer overens med innrapportert data fra Tolletaten. Stedlige tilsyn hos importører i Norge kan også gi utfyllende informasjon om utslipp og karbonpris i tredjeland.

5.8.2 Høringsinnspill

Posten Bring AS ber om at lovens bestemmelser om kontroll rettes mot den deklarasjonspliktige, og ikke mot speditør eller transportør.

5.8.3 Departementets vurdering

Departementet opprettholder forslag til bestemmelse om tilsyn som ble foreslått i høringsnotatet, med noen mindre endringer.

Departementet mener det er behov for nytt første ledd i § 4 som regulerer kompetansen til å føre tilsyn med bestemmelser i CBAM-loven. I høringsnotatet var en slik hjemmel foreslått regulert i § 3 for ansvarlig myndighet, som nå utelukkende fastsetter Kongen sin kompetanse til å bestemme hvem som er ansvarlig myndighet etter CBAM-loven. Tilsynsdelen av bestemmelsen foreslås flyttet som følge av at det siden høringen er identifisert et behov for at tollmyndighetene får kompetanse til å føre tilsyn i gjennomføringsforordning om CBAM-varer brakt til kontinentalsokkelen eller eksklusiv økonomisk sone som ble vedtatt 3. november 2025, jf. omtale i punkt 5.3.3.3. Departementet vurderer at ansvarlig myndighet og tollmyndighetens kompetanse til å føre tilsyn bør fremgå av samme bestemmelse.

I første ledd første punktum foreslås det en regel om at ansvarlig myndighet kan føre tilsyn med at bestemmelser gitt i eller i medhold av loven overholdes. Bestemmelsen bidrar til å oppfylle krav om at ansvarlig myndighet gis tilstrekkelig kompetanse til å utføre oppgaver som de er tildelt i CBAM-regelverket, jf. artikkel 11 nr. 1.

I gjennomføringsforordning om CBAM-varer brakt til kontinentalsokkelen eller eksklusiv økonomisk sone er det i artikkel 9 gitt regler om at tollmyndighetene kan foreta kontroll, herunder gjennomføre stedlig tilsyn, av CBAM-varer som føres til kontinentalsokkelen eller eksklusiv økonomisk sone. Det legges opp til at forordningen gjennomføres i norsk rett gjennom inkorporasjon i forskrift vedtatt med hjemmel i lovforslagets § 2 andre ledd. Departementet vurderer at bestemmelsen om tollmyndighetens adgang til å føre tilsyn er av en slik inngripende art at det bør fremgå på lovs nivå, og ikke bare i forskrift. Departementet foreslår derfor at tollmyndighetens kompetanse til å føre tilsyn inkluderes i § 4 første ledd annet punktum, samtidig som den begrenses til når CBAM-varer føres til norsk kontinentalsokkel eller norsk økonomisk sone.

I andre ledd foreslår departementet en regel om stedlig tilsyn som i stor grad baserer seg på forslaget til § 4 første ledd i høringsnotatet. Dette er en hjemmel for stedlig tilsyn som er generelt utformet slik at den ved behov kan benyttes for samtlige kontrolloppgaver som ansvarlig myndighet får i CBAM-regelverket.

Når det gjelder høringsinnspillet fra Posten Bring AS vurderer departementet fremdeles at det i visse tilfeller kan være behov for å føre tilsyn hos andre enn CBAM-deklaranten. Dette omfatter blant annet aktører som har kjøpt CBAM-varer fra en importør, eller aktører som oppbevarer varer på vegne av CBAM-deklaranten (slik som speditører eller transportører). Departementet foreslår imidlertid at det fremgår tydelig av ordlyden i § 4 andre ledd siste alternativ at tilsyn begrenser seg til bygninger som benyttes i næringsvirksomheten til den som innfører eller oppbevarer varene.

Etter CBAM-forordningen artikkel 25a kan ansvarlig myndighet overvåke om den nedre importgrensen er nådd. Departementet opprettholder derfor forslaget i høringsnotatet om at ansvarlig myndighet har behov for tilgang til bygninger, transportmidler, lagre, innretninger eller områder hvor CBAM-varer kan befinne seg, jf. forslag til § 4 andre ledd.

Behovet for å kreve fremlagt dokumentasjon og undersøke varer som kan omfattes av loven gjør seg også gjeldende for tredje og fjerde ledd i lovforslaget § 4. Ansvarlig myndighet må kunne granske dokumenter og kontrollere ulike varer uten å måtte bevise før tilsynet gjennomføres at den nedre importgrensen er nådd, og at forpliktelsene etter CBAM-regelverket gjelder. Forslaget i tredje ledd om at ansvarlig myndighet kan kreve å få lagt frem og få granske dokumenter og annet materiale som kan ha betydning for deres oppgaver etter denne loven opprettholdes derfor uendret. Reglene i CBAM-forordningen og underliggende rettsakter vil imidlertid sette rammene for hva som kan anses å være av betydning for ansvarlige myndigheter.

I høringen fremgikk det av siste ledd i § 4 at ansvarlig myndighet kan undersøke, ta prøver av og kontrollere varer mv. som er, eller kan være, regulert i medhold av denne loven. Departementet foreslår å ta ut mv., slik at det kun er varer som er, eller som kan være omfattet av CBAM-regelverket som det kan foretas nærmere undersøkelser av.

Forvaltningsloven § 15 om granskning og ny forvaltningslov § 20 om undersøkelse eller beslag supplerer bestemmelsen ved å gi regler om fremgangsmåten for tilsyn.

5.9 Opplysningsplikt i § 5

5.9.1 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet vurderte departementet at det var behov for en generelt utformet bestemmelse om opplysningsplikt for enhver som er involvert i import av CBAM-varer, og foreslo dette i § 5 første ledd. Bakgrunnen for forslaget var at ansvarlig myndighet kunne ha behov for å kreve opplysninger fra CBAM-deklaranten eller andre offentlige myndigheter, samt andre involvert i importen av CBAM-varer når de utfører sine oppgaver.

Videre foreslo departementet at første ledd ikke skulle gjelde innhentingen av opplysninger for ansvarlig myndighets oppgaver knyttet til autorisasjon og som ledd i kontroll av vilkårene for autorisasjon, men at dette heller skulle reguleres i § 5 annet ledd. Etter CBAM-forordningen artikkel 5 skal CBAM-deklaranten selv fremlegge nødvendige opplysninger for å få og opprettholde autorisasjonen. Departementet vurderte at ansvarlig myndighet, i tillegg til opplysninger fra CBAM-deklaranten selv, kunne ha behov for å innhente opplysninger fra skatte- og innkrevingsmyndighetene for kontrollformål i forbindelse med en søknad om, eller tilbakekall av autorisasjon, fordi en skatteattest kan ha ulike svakheter.

5.9.2 Høringsinnspill

Posten Bring AS ber om at lovens bestemmelser om kontroll rettes mot den deklarasjonspliktige, og ikke mot speditør eller transportør.

5.9.3 Departementets vurdering

Departementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet, men vurderer at bestemmelsen bør snevres inn og presiseres opp mot ulike krav i CBAM-regelverket.

Utgangspunktet i CBAM-forordningen er at CBAM-deklaranten selv skal fremlegge nødvendige opplysninger for at ansvarlig myndighet skal kunne vurdere innholdet i søknad om autorisasjon og innlevering av årlig CBAM-erklæring. CBAM-forordningen forutsetter imidlertid at nasjonal lovgivning gir ansvarlig myndighet tilstrekkelig kompetanse til å utføre oppgavene, jf. artikkel 11 nr. 1.

Selv om CBAM-forordningen og noen underliggende rettsakter gir ansvarlig myndighet hjemmel til å be søkeren eller CBAM-deklaranten om ytterligere opplysninger, mener departementet at disse ikke er tilstrekkelige til å oppfylle kravene i CBAM-forordningen artikkel 11 nr. 1. Særlig gjelder dette for de oppgaver som er lagt til ansvarlig myndighet ved kontroll av CBAM-erklæringer og den nedre importgrensen. Det er nødvendig å sikre at ansvarlig myndighet kan gjøre selvstendige vurderinger av informasjon de får fra Kommisjonen i CBAM-registeret ved behov, jf. punkt 2.2.8 og redegjørelsen av Kommisjonens rolle i CBAM.

Departementet vurderer videre at opplysningspliktene som følger av autoriseringsforordningen artikkel 5, 9 og 22 er av en så inngripende karakter at de bør fremgå direkte av loven, jf. omtale av autoriseringsforordningen i punkt 2.2.5.1. På bakgrunn av dette foreslår departementet en bestemmelse om opplysningsplikt og politiattest i § 5.

I første ledd foreslås en regel om at ansvarlig myndighet skal pålegge søkeren eller CBAM-deklaranten å gi opplysninger som er nødvendige for å vurdere hvorvidt søknaden om autorisasjon som CBAM-deklarant skal innvilges eller om en autorisasjon kan opprettholdes, og at det skal fremlegges avgrenset uttømmende politiattest. Bestemmelsen gir hjemmel til å kreve opplysninger for å kunne vurdere om vilkårene i CBAM-forordningen artikkel 17 nr. 2 og nr. 8 er oppfylte.

Første ledd gir ansvarlig myndighet adgang til å be søkeren eller den autoriserte CBAM-deklaranten om tilleggsopplysninger ut over det aktøren selv har opplyst om i søknaden, jf. artikkel 5 og 22 i autoriseringsforordningen.

Første ledd gir også hjemmel for ansvarlig myndighet, når det er nødvendig, til å pålegge søkeren eller den autoriserte CBAM-deklaranten om å fremlegge politiattest for å kontrollere om vilkåret i CBAM-forordningen artikkel 17 nr. 2 bokstav a overholdes. Autoriseringsforordningen artikkel 9 nr. 3 gir medlemslandene kompetanse til å vurdere hvilken type politiattest eller lignende dokumentasjon som bør kreves for å dokumentere at søker ikke har begått straffbare forhold knyttet til økonomisk aktivitet de siste fem årene, jf. CBAM-forordningen artikkel 17 nr. 2 bokstav a. Departementet vurderer at det er en avgrenset uttømmende politiattest jf. politiregisterloven § 41 første ledd som er best egnet for å vurdere om vilkåret i artikkel 17 nr. 2 bokstav a er oppfylt. På ordinære politiattester, jf. politiregisterloven § 40, skal det som hovedregel ikke oppgis reaksjoner som er ilagt ved dom avsagt eller forelegg vedtatt mer enn tre år før utstedelsen, med mindre et av unntakene i politiregisterloven § 40 nr. 7 kommer til anvendelse, jf. politiregisterloven § 40 nr. 5. Departementet mener derfor at ordinære politiattester ikke vil fange opp alle reaksjoner ilagt de siste fem årene før søknaden ble sendt, slik CBAM-forordningen artikkel 17 nr. 2 bokstav a krever. Ved å stille krav om fremleggelse av avgrensede uttømmende politiattester kan det sikres at attesten ikke omfatter flere straffebud enn det som er nødvendig ut fra formålet med attesten, samtidig som det gis en mer fullstendig oversikt bakover i tid over de relevante og nødvendige straffebud enn ved en ordinær attest, se nærmere Ot.prp. nr. 108 (2008–2009) punkt 21.7.

Ved at uttømmende politiattester ikke er tidsbegrensede vil man derfor sikre at alle reaksjoner ilagt de siste fem årene før søknaden ble sendt, fanges opp. Selv om en slik løsning innebærer at også reaksjoner ilagt på et tidligere tidspunkt vil vises, finner departementet at det er nødvendig å kreve uttømmende politiattest for å tilfredsstille forordningens krav. Departementet understreker derfor at ved vurderingen av om vilkårene er oppfylt, vil det kun være reaksjoner ilagt de siste fem årene som skal vektlegges. Ved at attestene avgrenses til å bare vise nærmere bestemte lovbrudd knyttet til økonomisk kriminalitet, sikres det at tiltaket blir så lite inngripende som mulig. Departementet tar sikte på å regulere nærmere i forskrift hvilke konkrete straffebud som skal vises i politiattesten.

Departementet bemerker at første ledd inneholder en nødvendighetsbegrensning, noe som også følger av autoriseringsforordningen artikkel 5 og 22. Ansvarlig myndighet kan derfor kun be om opplysninger som er nødvendige for å utføre oppgaver etter loven. Mange opplysninger vil være tilgjengelige i CBAM-registeret eller kan innhentes fra Kommisjonen, jf. CBAM-forordningen artikkel 13 nr. 2. Det vil derfor ikke være nødvendig å innhente informasjon som allerede kan oppdrives gjennom disse kildene.

I annet ledd første punktum foreslår departementet en bestemmelse som gir ansvarlig myndighet hjemmel til å be nærmere angitte offentlige myndigheter om opplysninger for å vurdere hvorvidt søkeren eller den autoriserte CBAM-deklaranten har vært involvert i alvorlige eller gjentatte overtredelser av tollregelverk, skatteregelverk, markedsmisbruksregelverk eller CBAM-regelverket, jf. CBAM-forordningen artikkel 17 nr. 2 bokstav a. Departementet vurderer at ansvarlig myndighet bør ha adgang til å be om opplysninger fra skattemyndighetene og tollmyndighetene når dette er nødvendig for å vurdere om disse vilkårene er oppfylte. I artikkel 9 nr. 1 i autoriseringsforordningen presiseres det at det ikke må være truffet en administrativ eller rettslig avgjørelse om brudd på disse regelverkene. Administrative sanksjoner som tilleggsskatt etter skattelovgivningen, herunder merverdiavgift og særavgifter oppstått ved innførsel, og tilleggsavgift etter tollavgiftsloven og overtredelsesgebyr etter vareførselsloven, er underlagt taushetsplikt og vil ikke være tilgjengelige for ansvarlig myndighet. En politiattest vil heller ikke vise om det er ilagt administrative sanksjoner. Det er derfor behov for en hjemmel som gir ansvarlig myndighet adgang til å innhente opplysninger fra skattemyndighetene og tollmyndighetene for å avklare om det foreligger slike administrative avgjørelser.

Departementet foreslår i andre ledd andre punktum at ansvarlig myndighet skal kunne pålegge opplysninger fra innkrevingsmyndigheten når det er nødvendig for å vurdere kravet om at søkeren har dokumentert tilstrekkelig finansiell og operasjonell kapasitet, jf. CBAM-forordningen artikkel 17 nr. 2 bokstav b.

Søkeren skal på søknadstidspunktet legge frem en erklæring fra skattemyndighetene om at det ikke foreligger skatterestanser, jf. CBAM-forordningen artikkel 5 nr. 5 bokstav d. I Norge tilsvarer dette en skatteattest. Artikkel 10 i autoriseringsforordningen presiserer når vilkåret om finansiell og operasjonell kapasitet i CBAM-forordningen artikkel 17 nr. 2 bokstav b anses oppfylt. Ett av vilkårene er at søkeren ikke er på vesentlig etterskudd med betaling av tollavgift eller skatter og avgifter som oppstår ved innførsel av varer. Skatteattesten inneholder informasjon om utestående krav på skatt og merverdiavgift, men omfatter ikke særavgifter eller tollavgifter. Slike opplysninger må eventuelt innhentes fra innkrevingsmyndigheten, som i Norge ligger under Skatteetaten.

Opplysninger som angitt i andre ledd skal kun innhentes dersom det er grunn til å tvile på egenerklæringen eller informasjonen søkeren har gitt ved søknadstidspunktet, eller dersom det senere foreligger informasjon som tilsier at vilkårene i artikkel 17 nr. 2 bokstav a ikke lengre er oppfylt.

Tredje ledd gir ansvarlig myndighet hjemmel til å be om opplysninger for å utføre oppgaver knyttet til kontroll av CBAM-erklæringer og overvåking av den nedre importgrensen for å føre kontroll med aktører.

Ansvarlig myndighet kan etter CBAM-forordningen artikkel 19 nr. 2 kontrollere CBAM-erklæringer, og skal etter artikkel 19 nr. 5 fatte vedtak dersom en autorisert CBAM-deklarant ikke har levert tilstrekkelig antall CBAM-sertifikater. Ansvarlig myndighet vil motta informasjon og foreløpige beregninger av ny CBAM-forpliktelse fra Kommisjonen. For å sikre at saken er tilstrekkelig opplyst før vedtak treffes kan det være behov å gi pålegg om opplysninger til aktører som har en forbindelse til importen av de aktuelle varene. Det samme er tilfellet for overvåking av den nedre importgrensen. Kommisjonen vil varsle ansvarlig myndighet når de mener importgrensen er overskredet, men det er ansvarlig myndighet som fatter vedtak, jf. CBAM-forordningen artikkel 25a. Det er derfor riktig at ansvarlig myndighet får mulighet til å gi pålegg om opplysninger som er nødvendige i forbindelse med kontroll av den nedre importgrensen. Artikkel 25a gir noe kompetanse til ansvarlig myndighet til å kreve utfyllende dokumentasjon fra importør, men departementet vurderer at dette ikke er tilstrekkelig til å utføre sine oppgaver slik artikkel 11 nr. 1 i CBAM-forordningen krever.

Departementet vurderer at ansvarlig myndighet må ha hjemmel til å innhente opplysninger ikke bare fra importøren, men også fra indirekte representanter og representanter som nevnt i CBAM-forordningen artikkel 5 nr. 7a, og andre tredjeparter som kan ha relevant informasjon om varene, herunder kontraktsparter og medhjelpere.

I likhet med første og annet ledd, kan opplysninger etter tredje ledd kun innhentes dersom det er nødvendig. Nødvendige opplysninger vil omfatte informasjon om varene som er importert, antall sertifikater som er levert og utslippsdata knyttet til varene, men er ikke begrenset til dette. Det kan imidlertid kun bes om opplysninger som er egnet til å belyse forhold som omfattes av artikkel 19 og 25a, f.eks. opplysninger av betydning for omfanget av CBAM-forpliktelsen eller en aktørs importerte menger CBAM-varer, herunder adferd i forbindelse med import som har til formål å unndra seg CBAM-forpliktelsen.

Forvaltningsloven § 13 bokstav f andre ledd fastslår at regler om opplysningsplikt ikke opphever lovbestemt taushetsplikt med mindre bestemmelsen fastsetter eller klart forutsetter at taushetsplikten ikke skal gjelde. Det foreslås derfor en regel i § 5 fjerde ledd om at lovbestemt taushetsplikt ikke er til hinder for innhenting av de opplysningene som er nevnt i bestemmelsen.

Forvaltningslovens generelle saksbehandlingsregler for pålegg om opplysninger i forvaltningsloven § 14 og ny forvaltningslov § 19 supplerer bestemmelsen.

5.10 Tvangsmulkt i § 6

5.10.1 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo å innføre en hjemmel i loven til å vedta tvangsmulkt i § 6, i samsvar med forvaltningsloven § 51. Tvangsmulkt ble vurdert som et effektivt virkemiddel for å sikre etterlevelse av CBAM-forordningen. Bestemmelsen er utformet slik at den kan brukes til å skape oppfyllelsespress ved alle brudd på regelverket som avdekkes av ansvarlig myndighet.

Et eksempel som ble fremhevet i høringsnotatet, er når en CBAM-deklarant ikke har levert tilstrekkelig antall CBAM-sertifikater. I slike tilfeller skal ansvarlig myndighet ilegge et overtredelsesgebyr etter CBAM-loven § 7, men dette gebyret sanksjonerer kun bruddet og fritar ikke for plikten til å levere sertifikatene, jf. CBAM-forordningen artikkel 26 nr. 5. Et vedtak om tvangsmulkt som løper frem til oppfyllelse kan derfor være et effektivt tiltak for å sikre at plikten til å levere sertifikater faktisk oppfylles.

Tvangsmulkt skulle etter forslaget fastsettes i enkeltvedtak og kunne ilegges som løpende mulkt eller per overtredelse. Den skulle ikke påløpe dersom etterlevelse var umulig uten skyld hos den ansvarlige.

5.10.2 Høringsinnspill

Det er ikke innkommet høringsinnspill knyttet til lovforslaget § 6.

5.10.3 Departementets vurdering

Departementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet med noen språklige endringer i ordlyden.

Tvangsmulkt er et enkeltvedtak som innebærer en trussel om plikt til å betale et beløp til staten dersom pålagte plikter ikke oppfylles. Formålet er å gi den ansvarlige et økonomisk insentiv til å etterleve krav som følger av lov, forskrift eller individuelle vedtak. Tvangsmulkten har oppnådd sitt formål dersom den ansvarlige innretter seg slik at betaling unngås. Dette skiller tvangsmulkt fra straff og administrative sanksjoner, som for eksempel overtredelsesgebyr, som ilegges i etterkant av en overtredelse.

Departementet vurderer tvangsmulkt som et effektivt og forholdsmessig virkemiddel for å sikre etterlevelse av CBAM-loven. Ileggelse av tvangsmulkt gir nødvendig oppfyllelsespress ved brudd på regelverket, samtidig som det ikke er et særlig inngripende tiltak. Miljødirektoratets erfaring tilsier at tvangsmulkt er effektivt. Direktoratet varsler årlig et høyt antall tvangsmulkter, som sjelden går til vedtak eller inndrivelse fordi forholdet rettes etter varsel. Tiltaket anses ikke særlig inngripende fordi den ansvarlige kan unngå at tvangsmulkten påløper ved å oppfylle sine lovpålagte plikter.

Tvangsmulkt er et egnet tiltak dersom en CBAM-deklarant som har fått overtredelsesgebyr etter lovforslaget § 7 fortsatt ikke leverer tilstrekkelig antall CBAM-sertifikater. Overtredelsesgebyret sanksjonerer kun bruddet og fritar ikke fra plikten til å levere sertifikatene. Et annet konkret eksempel er når CBAM-deklaranten ikke etterkommer vedtak om å anskaffe flere CBAM-sertifikater for å oppfylle den kvartalsvise forpliktelsen om å ha sertifikater som dekker 50 pst. av årets import på kontoen i CBAM-registeret, jf. CBAM-forordningen artikkel 22 nr. 3. Tvangsmulkt kan også brukes for manglende etterlevelse av opplysningsplikten i CBAM-loven § 5.

Lovforslaget § 6 om tvangsmulkt vil suppleres av forvaltningsloven § 51. Tvangsmulkt skal fastsettes i enkeltvedtak, jf. § 51 første ledd. Den kan fastsettes som en løpende mulkt eller som et beløp som forfaller ved hver overtredelse, jf. § 51 andre ledd første punktum. Tvangsmulkt påløper ikke dersom etterlevelse blir umulig, og årsaken ikke ligger hos den ansvarlige, jf. § 51 andre ledd andre punktum. Frist for betaling av påløpt tvangsmulkt fastsettes i vedtak om innkreving. Renter vil begynne å løpe dersom fristen oversittes.

5.11 Overtredelsesgebyr i § 7

5.11.1 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet vurderte departementet at sanksjonen i CBAM-forordningen artikkel 26 nr. 1 og nr. 2 er å anse som overtredelsesgebyr i norsk rett, jf. forvaltningsloven § 43 andre ledd. For å sikre en tilstrekkelig klar lovhjemmel til å ilegge overtredelsesgebyrene som følger av artikkel 26, ble det i lovforslaget § 7 første ledd foreslått en hjemmel for å ilegge overtredelsesgebyr til den ansvarlige, herunder foretak, etter reglene i CBAM-forordningen artikkel 26.

Det ble også foreslått en hjemmel i § 7 annet ledd til å gjøre unntak fra det alminnelige skyldkravet for administrative foretakssanksjoner, jf. forvaltningsloven § 46 første ledd. Det objektive ansvaret ble imidlertid avgrenset til å gjelde tilfeller hvor en CBAM-deklarant bryter forpliktelsen til å levere et tilstrekkelig antall sertifikater etter CBAM-forordningen artikkel 26 nr. 1.

Departementet foreslo videre å fastsette særskilte regler om foreldelse for ileggelse av overtredelsesgebyr etter CBAM-forordningen, ettersom artikkel 26 ikke regulerer dette. Utgangspunktet er at foreldelse av krav som følge av vedtak om administrativ foretakssanksjon normalt følger foreldelsesloven, men Prop. 81 L (2021–2022) om endringer i forvaltningsloven legger til grunn at slike spørsmål bør reguleres særskilt i den aktuelle særlovgivningen.

Departementet foreslo en foreldelsesfrist på fem år for overtredelser av plikten til å levere CBAM-sertifikater, jf. artikkel 26 nr. 1. Fristen skulle løpe fra 30. september det året leveringsfristen utløper, ettersom overtredelsen opphører på dette tidspunktet. Forslaget ble begrunnet med at Kommisjonen kan kontrollere oppfyllelse i inntil fire år etter fristens utløp, jf. artikkel 19 nr. 4, og norske myndigheter må ha tilstrekkelig tid til å følge opp brudd som oppdages sent, herunder sende forhåndsvarsel og fatte vedtak om gebyr, for å ivareta de folkerettslige forpliktelsene.

For overtredelser etter artikkel 26 nr. 2 ble det foreslått en foreldelsesfrist på to år etter at overtredelsen har opphørt. Dette samsvarer med tilsvarende regler i annen lovgivning, slik som forurensningsloven § 80 fjerde ledd, bærekraftige produkter-loven § 2 tredje ledd og produktkontrolloven § 12 bokstav a fjerde ledd.

Departementet foreslo også å presisere at foreldelsesfristen avbrytes når tilsynsmyndigheten gir forhåndsvarsel eller fatter vedtak om overtredelsesgebyr. Overtredelsesgebyr forfaller til betaling fire uker etter at vedtaket er truffet, med adgang til å fastsette en lengre frist i vedtaket eller senere, jf. forvaltningsloven § 44 femte ledd.

5.11.2 Høringsinnspill

Posten Bring AS ber om at lovens bestemmelser om sanksjoner rettes mot den deklarasjonspliktige, og ikke mot speditør eller transportør.

5.11.3 Departementets vurdering

Departementet opprettholder bestemmelsen som ble foreslått i høringsnotatet, med enkelte justeringer. Departementet presiserer at det følger av CBAM-forordningen artikkel 26 at det kun er CBAM-deklaranten eller den som har påtatt seg ansvaret som CBAM-deklarant fra importøren som kan ilegges overtredelsesgebyr.

Første ledd foreslås uendret. Andre ledd endres slik at det tydelig fremgår at overtredelsesgebyr kan ilegges uavhengig av skyld ved brudd på artikkel 26 nr. 1, nr. 2 og nr. 2a. Endringen begrunnes med at artikkel 26 må forstås slik at gebyr skal ilegges når overtredelsen er konstatert, uavhengig av skyld. Dette innebærer for eksempel at en CBAM-deklarant som leverer feil antall CBAM-sertifikater, selv om feilen skyldes uriktige utslippsdata fra produsent i tredjeland, likevel ilegges gebyr, jf. artikkel 26 nr. 1. Tilsvarende gjelder dersom en aktør importerer CBAM-varer over terskelverdien uten autorisasjon, er i god tro om at varene ikke omfattes av CBAM, jf. artikkel 26 nr. 2.

Departementet bemerker at endringsforordningen om forenklinger gir en ny regel om overtredelsesgebyr i artikkel 26 nr. 2a for importører som overtrer terskelverdien. Også i tilfeller etter artikkel 26 nr. 2a skal det ilegges gebyr når overtredelse er konstatert, uavhengig av skyld. Det innebærer for eksempel dersom en aktør importerer CBAM-varer ut over terskelverdien uten å være autorisert, i den tro om å være innenfor terskelverdien. Bestemmelser om nærmest objektivt ansvar ved ileggelse av overtredelsesgebyr må være i samsvar med kravene til forholdsmessighet etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), jf. omtalen av skyldkravet for administrative foretakssanksjoner i Prop. 81 L (2021–2022) Endringer i forvaltningsloven (skyldkrav ved administrativ foretakssanksjon og habilitetsreglenes anvendelse for statsråder) punkt 7.4.

Selv om det gjelder et objektivt ansvar for reglene i CBAM-forordningen artikkel 26, så følger det av EU-domstolens praksis at en aktør likevel ikke kan ilegges et gebyr dersom manglende oppfyllelse skyldes force majeure, se blant annet sak C-203/12 Billerud. Ansvaret vil dermed i praksis ikke være rent objektivt. Departementet bemerker at den konkrete vurderingen av myndighetenes adgang til å ilegge overtredelsesgebyr i det enkelte tilfellet må vurderes opp mot EMK. I praktiseringen av artikkel 26 vil det derfor være viktig å følge med på utviklingen i praksis fra Den europeisk menneskerettighetsdomstol.

I artikkel 26 nr. 4 er det stilt nærmere krav til ansvarlig myndighet og gitt særlige saksbehandlingsregler ved ileggelse av overtredelsesgebyr, herunder klageretten. Departementet vurderer at disse reglene harmonerer med tilsvarende regler i forvaltningsloven. Disse saksbehandlingsreglene må imidlertid suppleres av saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven, herunder forvaltningsloven § 16 om forhåndsvarsel, jf. ny forvaltningslov § 42.

5.12 Innkreving § 8

5.12.1 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet foreslo departementet at innkrevingsmyndigheten under Skatteetaten skal innkreve krav som oppstår etter CBAM-loven og at innkrevingen skal følge lov om innkreving av statlige krav mv. (innkrevingsloven) som trådte i kraft 1. januar 2026.

5.12.2 Høringsinnspill

Det er ikke innkommet høringsinnspill til lovforslaget.

5.12.3 Departementets vurdering

Departementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet om at innkreving av krav etter CBAM-loven skal skje i samsvar med reglene i den nye innkrevingsloven. Dette omfatter krav om betaling av påløpt tvangsmulkt etter § 6 og overtredelsesgebyr etter § 7. I lovforslaget til § 8 er det tatt inn en bestemmelse om at forsinkelsesrenter løper fra forfall.