8 Økonomiske og administrative konsekvenser
8.1 Generelt
CBAM får økonomiske og administrative konsekvenser for norske aktører som importerer CBAM-varer og offentlig sektors arbeid med håndhevelsen av regelverket. Hvordan konsekvensene treffer aktørene avhenger av adferdsendringer som følge av innføringen og dynamikken i markedene (se punkt 8.3), karbonpris betalt i produksjonslandet og fremtidig utvikling av regelverket.
CBAMs påvirkning på aggregerte utslipp, produksjon og makroøkonomien i Norge har blitt analysert av Statistisk Sentralbyrå (SSB) i rapporten «EU’s suggested carbon border adjustment mechanism: Impact on Norwegian industries» fra 2022. Innretningen på CBAM i SSBs modellering er riktignok noe annerledes enn slik den er utformet i dag. Rapporten gir likevel indikasjoner på hvordan innføringen av CBAM parallelt med utfasing av vederlagsfri tildeling av kvoter i klimakvotesystemet vil påvirke Norge. Reglene for utfasingen av vederlagsfri tildeling i klimakvotesystemet er innført i norsk rett i klimakvoteforskriften. Se nærmere om konsekvensene av dette i høringsnotat av 6. oktober 2023 om forslag til endringer i klimakvoteforskriften og miljøsikkerhetsforskriften.
SSBs analyse viser at utslipp fra norsk produksjon av CBAM-varer vil være omtrent 0,6 pst. lavere sammenlignet med et referansescenario der dagens tildeling av vederlagsfrie kvoter videreføres. Den samlede produksjonen av CBAM-varer i Norge anslås å være 0,4 pst. lavere i 2030. Dette tyder på at innføringen av CBAM vil få liten effekt på produksjonsnivåer av CBAM-varer. Innføringen forventes også å ha svært liten påvirkning på makroøkonomien i Norge. Modelleringen viser at CBAM forventes å føre til at BNP for Norge i 2030 er omtrent uendret sammenlignet med referansescenariet. Virkningene på import og eksport er samlet sett også små. Siden utfasingen av vederlagsfrie kvoter vil skje uavhengig av om Norge innfører CBAM er ikke disse resultatene representative for effekten av CBAM isolert sett.
Til tross for små endringer i de aggregerte størrelsene av norsk økonomi anses CBAM som viktig for å sikre like konkurransevilkår for norsk næringsliv som i EU. Innføringen av CBAM har som formål at produsenter av CBAM-varer som omsettes i EØS betaler den samme prisen på utslipp, og at anlegg med lik utslippsintensitet betaler for en lik andel av utslippene.
Kommisjonen publiserte 17. desember 2025 rapporten «Report from the Commission to the European Parliament and the Council on the application of the Regulation on the Carbon Border Adjustment Mechanism». Rapporten gjennomgår anvendelsen av CBAM i overgangsperioden fra oktober 2023 til desember 2025. Kommisjonen peker på at CBAM har fremmet overvåking og rapportering av utslipp fra produksjonen av CBAM-varer fra hele verden. Videre hevder Kommisjonen at den nært forestående innføringen har økt insentivene til å redusere utslipp i importen til EU og bidratt til å fremme innføring av karbonprising globalt. Modellresultater viser samtidig at de økonomiske konsekvensene CBAM vil ha på minst utviklede land, utviklingsland og EUs naboland er relativt liten. Kommisjonen skriver videre at det forventes at innføringen av CBAM fra 2026 skal bidra til globale utslippsreduksjoner.
8.2 Konsekvenser for offentlig sektor
Gjennomføring og forvaltning av CBAM i norsk rett gir økt administrativ byrde for departementene, ansvarlige myndigheter og Tolletaten. Overordnet er det behov for at Miljødirektoratet, Skatteetaten og Tolletaten etablerer systemer, og gir veiledning til berørte aktører, fører tilsyn med og håndhever regelverket.
II tillegg fører CBAM til økte kostnader knyttet til norsk påkobling til IT-infrastruktur administrert av Kommisjonen, herunder CBAM-registeret og salgsplattformen, og andre nødvendige støttesystemer. Dette er nødvendig for at CBAM skal fungere etter sin hensikt på tvers av EØS.
Det vil også komme kostnader ved å etablere en teknisk løsning for at importører kan gi melding om vareførsel til kontinentalsokkelen og eksklusiv økonomisk sone, og til at norske aktører kan ta i bruk IT-systemer utviklet av EU for å autentisere og identifisere virksomheter (UUM&DS).
Myndighetene er ansvarlig for salg av CBAM-sertifikater til CBAM-deklaranter etablert i Norge. Salg av CBAM-sertifikater vil gi inntekter til staten. Størrelsen på inntektene vil variere, og avhenger blant annet av utviklingen av kvoteprisen i klimakvotesystemet og størrelsen på karbonprisen i land utenfor EØS. Grove anslag for inntekter fra salg av CBAM-sertifikater til norske CBAM-deklaranter starter på rundt 600 mill. kroner i 2027, og øker deretter til omtrent 900 mill. kroner i 2031. Inntektene speiler utgiftene til CBAM-deklarantene, se punkt 8.3.1. Anslaget inkluderer ikke salg av CBAM-sertifikater til import av elektrisitet. Staten får også inntekter fra eventuelle overtredelsesgebyr, men det er usikkert hvor mange overtredelsesgebyr myndighetene vil utstede og hvor mye inntekter dette vil generere. Staten får også inntekter fra enkeltvedtak om tvangsmulkt der den ansvarlige ikke innretter seg slik at betaling unngås.
8.2.1 Miljødirektoratet
Miljødirektoratet skal være ansvarlig myndighet for kontroll av CBAM-erklæringer, kontroll av oppgjørsforpliktelsen, og fastsetting av overtredelsesgebyr etter artikkel 26 nr. 1 og 2. Miljødirektoratet vil delvis kunne dra nytte av kompetanse som allerede finnes i organisasjonen til å forvalte CBAM, men må på noen områder opparbeide seg ny. Det anslås at det vil være behov for rundt fem årsverk på lang sikt, men dette vil avhenge av hvordan regelverket utvikles i fremtiden. Oppgavene vil også kunne medføre enkelte IT-behov ut over dagens systemer.
Kommisjonen har et overordnet ansvar for å vurdere CBAM-erklæringene, og skal varsle Miljødirektoratet dersom en CBAM-deklarant ikke har avlevert CBAM-erklæring eller det avdekkes at det erklærte utslippstallet er feil. Miljødirektoratet vil også kunne igangsette undersøkelser på eget initiativ. De administrative konsekvensene knyttet til oppgaven er foreløpig uavklart ettersom omfanget av saker som oversendes fra Kommisjonen ikke er kjent. Miljødirektoratet vil kunne legge til grunn informasjon og vurderinger fra Kommisjonen i sin saksbehandling, noe som vil være ressursbesparende. Konsekvensen for bemanning og kompetanse avhenger blant annet av antall CBAM-erklæringer som skal kontrolleres og hvor mange brudd på regelverket som avdekkes. Behovet for nødvendig utvikling av IT-systemer nasjonalt avhenger av hvor mange CBAM-erklæringer som må kontrolleres på eget grunnlag av Miljødirektoratet og hvilke funksjoner CBAM-registeret tilbyr.
8.2.2 Skatteetaten
Skatteetaten skal være ansvarlig myndighet for autorisering av CBAM-deklaranter. Dette innebærer å fatte vedtak om henholdsvis autorisasjon og tilbakekalling av autorisasjon ved brudd på vilkårene. Dette er en ny oppgave for Skatteetaten. Det forventes at om lag 350 norske importører vil bli omfattet av CBAM. Importørene må enten selv bli autorisert CBAM-deklarant eller benytte en autorisert CBAM-deklarant.
For å vurdere om en søker eller en CBAM-deklarant oppfyller vilkårene i artikkel 17 nr. 2 bokstav a kan Skatteetaten be om fremleggelse av en avgrenset uttømmende politiattest, jf. CBAM-lovens § 5 første ledd og omtale i punkt 5.9.3. Det forventes derfor at utstedelse av politiattester vil øke for politiet.
Skattedirektoratet vil være klageinstans for skattekontorets vedtak knyttet til autorisering.
Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten skal innkreve krav som oppstår etter CBAM-regelverket. Innkrevingen vil bli håndtert på linje med andre innkrevingsoppdrag innkrevingsmyndigheten ivaretar.
8.2.3 Tolletaten
CBAM gir i utgangspunktet to hovedoppgaver til tollmyndighetene. For det første skal tollmyndighetene ikke tillate import av CBAM-varer av andre enn autoriserte CBAM-deklaranter dersom samlet terskelverdi av varer fra sektorene aluminium, gjødsel, sement, jern og stål overstiger terskelverdien, og av all import av elektrisitet og hydrogen. For det andre skal tollmyndighetene jevnlig og automatisk rapportere og levere opplysninger om import av CBAM-varer til Kommisjonen. For Norge innebærer sistnevnte at det rapporteres for import fra om lag 8 000 virksomheter, uavhengig av om importørene har oversteget terskelverdien eller ikke.
Norge har ikke tilgang til EU-systemet CSW-CERTEX som skal brukes for å kunne automatisere interaksjon mellom tollsystemene og fagsystemet for registrering av tillatelser, erklæringer mv. i CBAM, og har heller ikke maskinell tilgang til EU-systemet SURV som skal brukes for rapportering av opplysninger om import av CBAM-varer til Kommisjonen. På denne bakgrunn er det behov for å utvikle systemstøtte i Norge som kan gjøre kontroller og rapportering mest mulig automatisk. Det vil medføre investeringskostnader og varige forvaltningskostnader.
I tillegg skal Tolletaten kontrollere CBAM-varer som går til installasjoner og anlegg på kontinentalsokkelen eller eksklusiv økonomisk sone. Tolletaten skal etter den underliggende rettsakten om regler for CBAM-varer brakt til kontinentalsokkelen eller eksklusiv økonomisk sone (forordning (EU) 2025/2210), få mottaksmeldinger fra aktører som bringer varer til norsk sokkel eller eksklusiv økonomisk sone. Tolletaten må derfor lage et nytt system for mottak og registrering av slike meldinger.
CBAM baserer seg på bruk av EORI-nummer for å identifisere økonomiske aktører. Norge er ikke en del av EUs EORI-system. Implementering av CBAM i EØS-avtalen forutsetter at Norge kan ta i bruk en tilsvarende identifikator som anerkjennes av EU, og som kan benyttes for å identifisere virksomheter og la disse få tilgang til CBAM-registeret. Den norske løsningen vil i praksis basere seg på norske organisasjonsnumre. Det må utvikles en løsning som må driftes, og det må avsettes ressurser til veiledning omkring registrering og forvaltning. Utvikling av løsning og nødvendige regelverksendringer følges opp av Finansdepartementet.
8.2.4 Norsk akkreditering
CBAM krever at verifikatører av utslippsdata er akkreditert. I Norge vil akkrediteringen utføres av etaten Norsk akkreditering. Det medfører at Norsk akkreditering må etablere en akkrediteringsordning i tråd med CBAM, og opparbeide nødvendig kompetanse. Dette må være på plass før akkrediteringssøknader kan behandles. Det vil bli behov for å avsette ressurser til etablering og videreutvikling av ordningen, men Norsk akkreditering vil trolig dra nytte av eksisterende kompetanse på akkreditering under klimakvoteregelverket. I tråd med finansieringsmodellen til Norsk akkreditering vil drift av ordningen gebyrfinansieres, forutsatt at det er tilstrekkelig etterspørsel etter ordningen. Dersom etterspørselen ikke er tilstrekkelig, vil det være behov for å avsette ressurser til drift av ordningen.
8.3 Konsekvenser for aktører
Innføringen av CBAM vil ha positive og negative virkninger for ulike aktører i Norge. Virkningene er usikre og avhenger blant annet av priselastisiteten til forbruker, tilgang på lavutslippsalternativer og substitutter, tilpasninger hos leverandører og hvorvidt regelverket fører til endringer i omfang og størrelsen på karbonpriser i tredjeland. Den største direkte effekten vil treffe de som importerer CBAM-varer over terskelverdien, og som dermed må bli autorisert som CBAM-deklarant og betale for utslippene til produktene som importeres fra land utenfor EØS.
8.3.1 CBAM-deklaranter
CBAM-deklaranter vil få nye administrative oppgaver og økonomiske forpliktelser, jf. omtale av forpliktelser ved import av CBAM-varer i punkt 2.2.4. Kostnadene er primært et resultat av at CBAM-deklarantene må betale for utslippene fra produksjonen av varene som importeres fra land utenfor EØS, mens de administrative oppgavene knytter seg hovedsakelig til søknad om autorisasjon, dokumentasjonskrav ved årlig innsendelse av CBAM-erklæring og innlevering av CBAM-sertifikater.
Det er veldig vanskelig å på forhånd anslå kostnadene CBAM-deklaranter må betale for kjøp av CBAM-sertifikater. Det er grovt anslått at kostnadene starter på rundt 600 mill. kroner i 2027, og øker deretter til omtrent 900 mill. kroner i 2031. Disse inkluderer ikke kjøp av CBAM-sertifikater for import av elektrisitet. Anslagene er basert på gjennomsnittlig globale utslipp fra CBAM-varer som ble importert til Norge fra 2020 til 2024, prisen på CBAM-sertifikater som legger Veyts futurespriser på klimakvoter til grunn, valutakurs på 11 mellom euro og norske kroner, og et grovt anslag av andelen av utslipp som er oppgjørspliktig etter justering for tildeling av vederlagsfrie kvoter. Det er videre anslått at Norge får om lag 350 CBAM-deklaranter. Utfyllende informasjon om grunnlag og antakelser for anslagene kan ses i punkt 10.3.1 og vedlegg til høringsnotat om forslag til lov om justering av karbonpris ved import av varer til EØS (CBAM-lov). Nedenfor følger en kort beskrivelse, for å forklare hvorfor det er vanskelig å anslå kostnadene.
For å beregne antallet CBAM-sertifikater som en CBAM-deklarant skal levere, må først importerte mengder av hver vare gjøres rede for og multipliseres med tilhørende utslipp fra produksjonen av varen i tredjeland. Deretter skal det beregnes et fratrekk basert på hva tilsvarende produsenter i klimakvotesystemet ville fått som følge av vederlagsfri tildeling under klimakvotesystemet, og til slutt skal eventuell karbonpris som allerede er betalt for utslippene i produksjonslandet trekkes fra.
Utslippene kan beregnes på to måter: Faktiske utslipp eller estimerte utslipp ved bruk av standardfaktorene fastsatt i underliggende rettsakt (EU) 2025/2621.
Når dette utslippstallet skal justeres som følge av tildeling av vederlagsfrie kvoter i klimakvotesytemet følger dette reglene fastsatt i underliggende rettsakt (EU) 2025/2620 (se punkt 2.2.4). Verdien som skal trekkes fra beregnes ved å multiplisere en utslippsstandard med en faktor (en såkalt CBAM-faktor). CBAM-faktoren starter på 0,975 i 2027 og reduseres til 0 i 2034, slik at fratrekket for tildeling gradvis blir mindre. CBAM-faktoren gjenspeiler at vederlagsfri tildeling gradvis fases ut i klimakvotesystemet, slik det følger av artikkel 10a nr. 1a i direktiv (EU) 2003/87 klimakvotedirektivet, jf. klimakvoteforskriften. Det vil si at de oppgjørspliktige utslippene gradvis øker.
CBAM-deklaranten kan videre kreve en reduksjon av antallet CBAM-sertifikater som skal leveres, dersom det er betalt en karbonpris i produksjonslandet. Fra 2027 kan Kommisjonen publisere standard karbonpriser for produksjonsland, og reduksjon kan da baseres på disse dersom utslippene er beregnet med standardfaktorer (se punkt 2.2.5.1).
Begge de aktuelle fratrekkene som beskrives over skal sikre lik behandling av produsenter i tredjeland og i EØS.
CBAM-deklaranten skal ha sertifikater tilsvarende minst 50 pst. av utslippene fra importen av CBAM-varer på sin konto i CBAM-registeret innen utløpet av hvert kvartal, og tilstrekkelig antall sertifikater på sin konto i CBAM-registeret til å dekke de oppgjørspliktige utslippene ved oppgjøret. På grunn av bestemmelsene om begrensninger i adgangen til at CBAM-deklaranter kan kreve at sertifikater tilbakekjøpes, og at sertifikater som er eldre enn ett år etter foregående kalenderår blir annullert, kan CBAM-deklaranter ende med å betale mer enn det utslippene skulle tilsi. Dette er fordi CBAM-deklaranter ikke får kompensasjon for sertifikatene som annulleres. CBAM-deklaranter har likevel mulighet til å bruke sertifikatene i to oppgjør, samtidig som de har anledning til å selge sertifikatene tilbake. Se ytterligere forklaring i punkt 2.2.6. Det er derfor lite sannsynlig at CBAM-deklaranter lar sertifikater stå på konto til de annulleres. Det kan imidlertid ikke utelukkes at annullering av sertifikater vil kunne forekomme, og vil øke kostnadene for CBAM-deklaranter.
Artikkel 20 nr. 5a første ledd sier at kostnader som påløper i forbindelse med etablering, drift og forvaltning av den felles salgsplattformen skal finansieres gjennom gebyrer ved kjøp av CBAM-sertifikater. Det vil si at CBAM-deklaranter får en kostnad knyttet til dette.
8.3.1.1 Elektrisitet
I forbindelse med import av elektrisitet åpner artikkel 5 nr. 4 i CBAM-forordningen for unntak fra autorisering dersom elektrisiteten allokeres gjennom eksplisitte auksjoner. Norge har kun implisitte auksjoner under energiforvaltningen. Særregelen for eksplisitte auksjoner vurderes derfor å ikke være aktuell for norske forhold.
Implisitte auksjoner innebærer at pris og elektrisitetsflyt beregnes samtidig i day-aheadmarkedet. Statnett SF stiller overføringskapasitet til rådighet for markedet, og resultatene fra markedsklareringen til kraftbørsen (for eksempel Nord Pool) bestemmer hvor mye strøm som faktisk flyter mellom land basert på budene. Statnett anses av denne grunnen som den aktøren som innfører elektrisitet i Norge, og som det eneste pliktsubjektet for innførsel av elektrisitet etter CBAM. Statnett vil derfor måtte søke om å bli autorisert som CBAM-deklarant, og vil få forpliktelser om deklarasjon/rapportering og oppgjør av CBAM-sertifikater.
Norge har betydelig elektrisitetsutveksling med andre land i EØS, som de nordiske landene, Nederland og Tyskland, men disse vil ikke bli berørt av CBAM. I dag er Storbritannia det eneste tredjelandet som Norge importerer elektrisitet fra. Statnett vil dermed bli pålagt å innlevere CBAM-sertifikater for utslipp knyttet til import av elektrisitet fra Storbritannia, noe som vil medføre økonomiske konsekvenser for Statnett.
Ved bruk av strømimporttall fra SSB og data fra Statnetts årlige kraftmarkedsrapporter for 2022, 2023 og 2024, er estimert import fra Storbritannia 1725 GWh i 2022, 397 GWh i 2023, og 279 GWh i 2024. Gitt gjennomsnittlig utslippsintensitet på 149 gCO2/kWh for 2022 og 2023, og 125 gCO2/kWh for 2024, basert på data fra National Energy System Operator (NESO), vil utslipp knyttet til norsk import fra Storbritannia være 256 725 tonn CO2-ekvivalenter i 2022, 59 153 tonn CO2-ekvivalenter i 2023 og 34 913 tonn CO2-ekvivalenter i 2024. Med antakelsen om at gjennomsnittlig pris på et CBAM-sertifikat er 70 euro og en valutakurs på 11,78 norske kroner, ville dette medført en kostnad for Statnett for årene 2022, 2023 og 2024 på totalt 289 mill. kroner. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig kostnad på 96,3 mill. kroner. Kostnaden for Statnett ville blitt betydelig redusert som følge av Storbritannias klimakvotesystem (UK ETS), fordi allerede betalt karbonpris kan fratrekkes CBAM-forpliktelsen, jf. CBAM-forordningen artikkel 9. Gitt en kvotepris i UK ETS på 57 euro vil Statnetts estimerte kostnad reduseres til 54 mill. kroner for årene 2022, 2023 og 2024. Det vil si at gjennomsnittlig årlig kostnad for Statnett ville vært 18 mill. kroner.
Beregningen tar ikke høyde for utslippsintensiteten for gitte anlegg eller regioner hvor Norge importerer strøm fra, der utslippsintensiteten kan være høyere eller lavere enn det gjennomsnittlige nivået i Storbritannia.
Siden importen fra Storbritannia utgjør en liten andel av total elektrisitetsimport i Norge, og importen vil få betydelige lavere kostnad som følge av fratrekksmuligheten i CBAM for allerede betalte karbonpriser gjennom UK ETS, forventes den årlige priseffekten av CBAM på det norske kraftmarkedet isolert sett å være begrenset. CBAM vil likevel kunne gi noe høyere kostnader i perioder med import og økte administrative kostnader, men vurderes ikke å påvirke markedets overordnede funksjon vesentlig.
8.3.2 Sluttbruker
Det forventes at CBAM-deklaranter overfører deler av kostnaden på utslippene til sine kunder i form av økte priser. Dette vil trekke i retning av økte priser for sluttbrukere av henholdsvis CBAM-varer direkte eller av varer som benytter CBAM-varer som innsatsfaktorer i produksjonen. I hvor stor grad CBAM-deklaranter vil velte de økte kostnadene over i markedet, vil avhenge av markedsforholdene og sluttbrukernes prisfølsomhet.
8.3.3 Verifikatører
CBAM stiller krav til at utslipp knyttet til importerte CBAM-varer som er beregnet med faktiske utslippsdata skal verifiseres av uavhengige og akkrediterte verifikatører. I endringsforordningen om forenklinger ble kravet om verifikasjon når CBAM-deklaranten benytter standardfaktorer for å beregne utslipp fjernet. Utstrakt bruk av standardfaktorer vil redusere etterspørselen etter verifikasjonsoppdrag, men gjennomføringen av CBAM i norsk rett kan likevel øke inntektsmulighetene for akkrediterte verifikatører.
8.3.4 Bedrifter i EUs klimakvotesystem
CBAM erstatter tildeling av vederlagsfrie kvoter for anlegg i EUs klimakvotesystem som et virkemiddel mot karbonlekkasje. Anlegg som produserer CBAM-varer vil ikke motta vederlagsfrie kvoter for produksjon av CBAM-varer fra og med 2034. I Norge gjelder dette 18 anlegg som i gjennomsnitt fikk dekket omtrent 92 pst. av utslippene fra tildeling av vederlagsfrie kvoter i årene fra 2021 til 2023. Disse tallene gjelder for hele produksjonen ved anlegget, og all produksjon er ikke nødvendigvis produksjon av CBAM-varer.
I EU skal CBAM-deklaranter betale for utslipp fra importerte varer fra og med 2026, mens det legges opp til at CBAM først skal innføres i Norge fra og med 2027. Utfasingen av vederlagsfrie kvoter starter derimot i 2026, også for norske anlegg i EUs klimakvotesystem. Dette gjør at norske anlegg med produksjon av CBAM-varer mister 2,5 pst. av tildelingen av vederlagsfrie kvoter, samtidig som innførsel av CBAM-varer til Norge ikke vil få en kostnad før i 2027. I 2026 får derfor produsenter av CBAM-varer i Norge en konkurranseulempe for salg av CBAM-varer i forhold til produsenter i tredjeland. Konkurranseulempen gjelder bare for salg i Norge ettersom CBAM gjelder i EU fra 2026.
Innføringen av CBAM har som formål at alle CBAM-varer som omsettes i EØS har betalt den samme prisen på utslipp, og at anlegg med lik utslippsintensitet har betalt for en lik andel av utslippene. Dette skiller seg fra systemet med tildeling av vederlagsfrie kvoter, hvor de mest utslippseffektive anleggene belønnes. Som en konsekvens får de fleste anlegg en andel av de kvotepliktige utslippene dekket med vederlagsfrie kvoter, mens de mest utslippseffektive anleggene mottar flere kvoter enn de trenger for å gjøre opp for alle utslippene. For mange av produsentene av CBAM-varer vil derfor utfasingen av tildeling og innføringen av CBAM kunne virke konkurranseutjevnende, og kan ha en positiv effekt på konkurransekraften. Norske anlegg som fikk flere kvoter enn det utslippene skulle tilsi, vil derimot miste et konkurransefortrinn i form av et overskudd av vederlagsfrie kvoter.
CBAM er bare konkurranseutjevnende for varer som omsettes innenfor EØS. Dette er forskjellig fra tildeling av vederlagsfrie kvoter hvor anlegg i EØS får kvoter uavhengig av om produktet selges innenfor eller utenfor det indre marked. Innføringen av CBAM vil på den måten redusere kvotepliktige anleggs konkurransekraft mot tredjeland ettersom anleggene mister den vederlagsfrie tildelingen uavhengig av om produktene omsettes i det indre marked eller eksporteres til tredjeland.