Vedlegg 1 – Sektorvise indikatorer
1.1 Indikatorer for omstilling i transportsektoren
Det er utviklet et sett med indikatorer som skal gi et bilde av status og utvikling for omstillingen av transportsektoren over tid. Arbeidet med indikatorer er fortsatt under utvikling.
Sektorindikator 1 transport – antall innenlandske personkilometer og tonnkilometer per innbygger
Figur 1.1 Sektorindikator 1 transport – antall innenlandske personkilometer og tonnkilometer per innbygger
Personkilometer og tonnkilometer gjelder jernbane-, luft-, vei- og sjøtransport.
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Indikatoren viser utviklingen i transportomfanget for både personer og gods. Mellom 2010 og 2025 har antallet personkilometer per innbygger, det vil si hvor langt den enkelte reiser, gått ned med cirka 8,7 prosent. Det var et kraftig fall i 2020 som en følge av nedstengningen under pandemien, som siden er blitt gradvis reversert. Transport av innenlands gods målt i tonnkilometer per innbygger, det vil si hvor mye transportarbeid som genereres i snitt per innbygger, har økt med 8,5 prosent over hele perioden.
Sektorindikator 2 – andel personkilometer og tonnkilometer med ulike transportformer
Figur 1.2 Sektorindikator 2a transport – personkilometer i innenlandsk persontransport med ulike transportformer, prosentvis fordeling
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Figur 1.3 Sektorindikator 2b transport – tonnkilometer i innenlands godstransport (ekskludert kabotasje) med ulike transportformer
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Indikatoren viser hvilke typer transportmidler personer reiser med (figur 1.2) og gods blir fraktet med (figur 1.3).
Personkilometer er et mål på transportomfang og tallet beregnes med grunnlag i antall personer som fraktes ganget med gjennomsnittlig avstand i kilometer hver person fraktes. Personbiler utgjør den største delen av den innenlandske persontransporten. Andelen økte mye i 2020 og hadde en liten nedgang i hvert av de påfølgende årene. Andelen for skinnegående transport var i 2025 tilbake til omtrent nivået før 2020.
Tonnkilometer er et mål på transportomfang, og er produktet av transportmengden (målt i tonn) og distansen (målt i kilometer). Innenfor innenlands godstransport (ekskludert kabotasje) dominerer veitransport, som står for over 80 prosent av transportarbeidet. Dersom kabotasje, innenlands transport med utenlands registrerte transportmidler, medregnes, vil andelen på sjø være større. Fordelingen av transportmidler har for godstransport vært relativt stabil over tid.
I det følgende presenteres en rekke sektorindikatorer for veitransport. Sektorindikatorer for sjøfart og fiske og luftfart er presentert i henholdsvis kapittel 4.6.1 og 4.5.6.
Veitransport
Sektorindikator 3 – andel nullutslippsbiler av kjøretøybestanden
Figur 1.4 Sektorindikator 3 transport – andel nullutslippsbiler av kjøretøybestanden
Kilde: Statens vegvesen – Oppdatert status på nullutslippskjøretøy
Denne indikatoren gir informasjon om opptaket av ny teknologi over tid. Selv med en høy andel nullutslipp i nybilsalget tar det tid før sammensetningen av kjøretøybestanden endrer seg. Indikatoren viser at andelen nullutslippskjøretøy i Norge øker i alle segmenter, med raskest utvikling innenfor bybusser og personbiler.
Sektorindikator 4 – Gjennomsnittlig lengde og fordeling av daglige korte reiser
Figur 1.5 Sektorindikator 4 transport – gjennomsnittlig lengde og fordeling av daglige korte reiser
Venstre akse: reiselengde i antall kilometer, og den heltrukne grafen viser utviklingen i snittverdien for reisene. Høyre akse: reiselengdeandel av total reiselengde, og de stablede stolpene viser hvor stor andel av de daglige korte reisene de ulike distansene utgjør.
Kilder: Statens vegvesen (Reisevaneundersøkelsen), Miljødirektoratet
Denne indikatoren viser utviklingen i gjennomsnittslengden på daglige korte reiser, det vil si reiser til og fra jobb, skole, barnehage, trening og lignende. Venstre akse viser reiselengde i antall kilometer, og den heltrukne grafen viser utviklingen i snittverdien for reisene. Høyre akse viser reiselengdeandel av total reiselengde, og de stablede stolpene viser hvor stor andel av de daglige korte reisene de ulike distansene utgjør. Indikatoren vil over tid kunne si noe om effekt av arealplanlegging og utviklingen i byspredning vs. fortetting. Utviklingen viser en økning i gjennomsnittlig reiseavstand fra 2005 til 2025, med en midlertidig reduksjon i 2021. Fordelingen mellom ulike lengder på reisene viser en økning i andelen reiser mellom 5 og 19,9 km, og i andelen reiser over 20 km. Andelen reiser under 4,9 km har gått ned i perioden.
Sektorindikator 5 – Andel daglige reiser per transportform
Figur 1.6 Sektorindikator 5 transport – andel daglige reiser per transportform
Kilder: Statens vegvesen (Reisevaneundersøkelsen), Miljødirektoratet
Indikatoren viser hvor stor andel av de totale daglige korte reisene som gjennomføres med ulike transportformer. Det innebærer daglige reiser til og fra jobb, skole, barnehage, trening og lignende. Indikatoren viser at den samlede andelen på gange, sykkel og kollektivt har hatt en økning fra omtrent 33 prosent i 2019 til omtrent 36 prosent i 2025. Det har vært størst økning i andelen til fots, men også en økning med kollektivtransport. Andelen med sykkel økte i 2022, og har deretter gått tilbake til omtrent samme nivå som i 2019.
Sektorindikator 6 – Antall kilometer tilrettelagt for syklende per år
Figur 1.7 Sektorindikator 6 transport – antall kilometer tilrettelagt for syklende per år
Kilder: Statistisk sentralbyrå, Miljødirektoratet
Indikatoren viser antall kilometer som tilrettelegges for syklende per år. Indikatoren er tett knyttet til hvor mye bilvei som bygges, ettersom sykkelvei og bilvei ofte bygges samlet.
Sektorindikator 7 – Antall biler per husholdning
Figur 1.8 Sektorindikator 7 transport – antall biler per husholdning
Kilder: Statistisk sentralbyrå, Miljødirektoratet
Indikatoren viser utviklingen i antall biler per husholdning i Norge. Antall biler per husholdning gikk ned fra 2021 til 2024, mens vi ser en økning i 2025. Avgifter og støtteordninger knyttet til bilhold, kollektivtilbud, og tilrettelegging av gange og sykkel er blant forholdene som vil kunne påvirke husholdningenes valg om bilhold.
Sektorindikator 8 – Antall offentlige og avgiftsbelagte parkeringsplasser
Figur 1.9 Sektorindikator 8 transport – Antall offentlige og avgiftsbelagte parkeringsplasser
Kilder: Statistisk sentralbyrå, Miljødirektoratet
Indikatoren viser utviklingen i antall parkeringsplasser nasjonalt, fordelt på offentlige og avgiftsbelagte parkeringsplasser. Offentlige parkeringsplasser omfatter blant annet offentlige regulerte biloppstillingsplasser ved barnehager, skoler, kirker, idrettsanlegg, institusjoner og lignende. Biloppstillingsplasser anlagt for privat næring/arbeidsplasser, og som ikke er offentlig regulerte er ekskludert. Indikatoren viser en økning i antall parkeringsplasser over perioden.
Sektorindikator 9 – Antall elektriske personbiler per hurtigladepunkt
Figur 1.10 Sektorindikator 9 transport – antall hurtigladepunkt og antall elektriske personbiler per hurtigladepunkt
Kilder: Norsk elbilforening, Miljødirektoratet
Indikatoren viser antall elektriske personbiler per hurtigladepunkt. Det har vært en reduksjon i antall elektriske biler per hurtigladepunkt fra 2015. Denne reduksjonen henger sammen med økningen i antall hurtigladepunkt, som også er synliggjort i figuren.
1.2 Indikatorer for omstilling i industrisektoren
I industrien finnes det fortsatt betydelige utslipp som dagens teknologi ikke klarer å redusere. For å få ned utslippene er det behov for nye løsninger som krever lange utviklingsprosesser. Bedriftene har innsikt i hvilke løsninger som fremstår lovende, og investerer i forskning på, og utvikling av disse. Industriens investeringer i forskning og utvikling (FoU) innen klima og energi er dermed en indikator på potensialet for omstilling i sektoren. Figur 1.11 viser andel av Industriens FoU-midler som går til utvalgte kategorier knyttet til omstilling. Utgiftene til FoU relatert til kategoriene under har alle økt siden 2015. Samtidig har investeringene i FoU knyttet til energieffektivisering og -omlegging vært mer stabile.
Figur 1.11 Forskning og utvikling i industrien over tid
Kilde: Statistisk sentralbyrå
1.3 Indikatorer for omstilling i jordbrukssektoren
I fjorårets Klimastatus og -plan introduserte regjeringen indikatorer som viser status og utvikling i omstillingen av jordbrukssektoren. Utslippene fra jordbrukssektoren påvirkes av hvordan maten produseres, hvilke typer matvarer som etterspørres og produseres i Norge, og hvor mye mat som produseres. Indikatorene som presenteres i dette delkapittelet er derfor delt i to grupper: indikatorer som viser omstillingen mot en mer klimavennlig jordbruksdrift, og indikatorer som beskriver utviklingen i etterspørselen etter ulike matvarer. Samlet gir disse indikatorene et bilde av status og utvikling innenfor de tre kategoriene i UFF-rammeverket – «unngå, flytte og forbedre», som er omtalt i kapittel 3.2. og kapittel 4.9.1. Sektorindikator 1 jordbruk er omtalt i kapittel 4.9.1.
Sektorindikatorer for mer klimavennlig jordbruksdrift
En sentral del av klimaomstillingen i jordbruket er å forbedre selve produksjonen slik at hver enhet produsert har lavest mulig utslipp. Behandling av husdyrgjødsel i biogassanlegg reduserer både metan- og lystgassutslipp fra lagring av gjødselen, samtidig som biogassen kan erstatte fossil energi. Sektorindikator 2 viser at det i 2025 ble levert nærmere 190 000 tonn mer husdyrgjødsel til biogassproduksjon enn i 2013, se figur 1.12.
Figur 1.12 Sektorindikator 2 jordbruk – husdyrgjødsel levert til biogassproduksjon
Kilde: Miljødirektoratet
Lystgassutslipp fra bruk av mineralgjødsel er en betydelig utslippskilde i jordbruket. Utslippene henger direkte sammen med salg og bruk av den delen av mineralgjødselen som inneholder nitrogen. Sektorindikator 3, figur 1.13, viser at mengden solgt mineralgjødsel-nitrogen ligger på omtrent samme nivå som i 2000/2001.
Figur 1.13 Sektorindikator 3 jordbruk – mengde mineralgjødsel-nitrogen solgt
Kilde: Mattilsynet
Rådgivning og innsikt i egne utslippskilder kan gi et viktig grunnlag for økt kunnskap, bevissthet og engasjement for klimavennlige løsninger, noe som igjen kan bidra til endringer i vaner og praksis. Klimakalkulatoren er et digitalt verktøy som gir bønder oversikt over egne utslipp og viser hvilke muligheter som finnes på gårdsnivå for å redusere utslipp og øke karbonbinding. Sektorindikator 4, figur 1.14, viser at 3 231 jordbruksforetak har mottatt tilskudd til klimarådgivning i perioden 2021–2026. I samme figur viser sektorindikator 5 at 11 770 foretak hadde tatt i bruk klimakalkulatoren per september 2026.
Figur 1.14 Sektorindikator 4 og 5 jordbruk – andel foretak som har gjennomført klimarådgiving og som bruker klimakalkulator
Kilder: Landbruksdirektoratet og Landbrukets klimaselskap
Sektorindikatorer for utvikling i etterspørselen etter ulike matvarer
Endringer i matsvinn og kosthold påvirker etterspørselen etter mat, og dermed både omfanget av produksjonen og hvilke matvarer som produseres. Slik vil utviklingen i matsvinn og kosthold også påvirke klimagassutslippene fra jordbrukssektoren. Sektorindikator 6, figur 1.15, sier noe om utviklingen i befolkningens forbruk av rødt kjøtt. De siste 20 årene har engros forbruket av rødt kjøtt stort sett holdt seg mellom 49 og 53 kilo per person per år, men fra 2022 til 2023/2024 gikk forbruket ned med 7 prosent.
Figur 1.15 Sektorindikator 6 jordbruk – forbruk av rødt kjøtt1 per person per år, kg engrosvekt
1 Rødt kjøtt inkluderer svin, storfe/kalv, sau/lam og geit/kje.
Kilde: Helsedirektoratet, 2025, Utviklingen i norsk kosthold 2025
Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn har som mål å halvere matsvinnet i Norge innen 2030, sammenlignet med 2015. Sektorindikator 7, figur 1.16, viser i hvilken grad dette målet nås. Figuren viser at matsvinnet per person er redusert med nesten 20 kilo siden 2015, noe som tilsvarer en nedgang på 22 prosent.
Figur 1.16 Sektorindikator 7 jordbruk – matsvinn per person, målt i kg per innbygger
Kilder: NORSUS, Landbruksdirektoratet og Sintef Ocean
1.4 Indikatorer for omstilling i skog- og arealbrukssektoren
I fjorårets Klimastatus og -plan introduserte regjeringen indikatorer som viser status og utvikling for omstillingen i skog- og arealbrukssektoren over tid. Arbeidet med sektorindikatorer er fortsatt under utvikling. Alle indikatorene for skog- og arealbrukssektoren er for øyeblikket koblet til omfang av arealkategorier og overganger mellom disse, og måles derfor i kvadratkilometer (km2). Sektorindikator 1 viser omfang av nedbygd areal, og er omtalt i kapittel 4.10.1.
De arealkategoriene som lagrer mest karbon per arealenhet er skog og myr. Sektorindikator 2 viser omdisponering av myr.
Figur 1.17 Sektorindikator 2 skog og areal – omfang omdisponert myr
Kilde: Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)
Omdisponering av myr omfatter primært nedbygging, altså arealbruksendring fra myr til utbygd areal, men også omdisponering til andre arealformål. Indikatoren vil for eksempel også omfatte nydyrking av myr, og myr som naturlig gror igjen og derfor går over til kategorien skog. Indikatoren viser at omdisponering av myr har variert i større grad enn total nedbygging, og var høyest i perioden 2010 til 2015.
Sektorindikator 3 og 4 viser henholdsvis totalt avskoget areal og totalt påskoget areal. På samme måte som med nedbygging av myr, vil avskoging lede til utslipp når naturlige karbonlagre forringes. I gjennomsnitt har skog lavere karboninnhold per km2 enn myr, men skog tar opp mer CO2 per år når skogen vokser. Ved avskoging går dette framtidige opptaket tapt. Utslipp og tapt opptak varierer avhengig blant annet av skogens bonitet og jordtype.
Indikator 3 viser at omfanget av avskoging har økt noe siden 1990, fram til det nådde en topp på omtrent 75 km2 i 2015. Siden har avskogingen falt noe, og har vært på rundt 50 km2 de siste årene. Avskoging omfatter nedbygging av skog og omdisponering av skog til jordbruksformål. Omfanget av avskoging har generelt ligget høyere enn omfanget nedbygd areal, da dette også inkluderer avskoging til andre arealformål enn utbygging.
Figur 1.18 Sektorindikator 3 skog og areal – omfang av avskoging
Kilde: Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)
Figur 1.19 Sektorindikator 4 skog og areal – omfang av påskoget areal
Kilde: Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)
Indikator 4 viser at omfanget av påskoget areal var ganske stabilt fram til 2006, før det økte betydelig. Omfanget toppet seg i 2011 på rundt 71 km2, før det gikk ned til rundt 34 km2 i 2016. Siden har nivået gått noe opp igjen, og i perioden 2021 til 2024 lå omfanget på rundt 48 km2 i året.