Vedlegg 5 – Omgjøring av punktmål til budsjett under Parisavtalen

Norges mål under Parisavtalen for 2030 og 2035 er punktmål for enkeltår. Regelverket under Parisavtalen krever at land som samarbeider og bruker klimakvoter for å nå klimamålene, må se utslipp og bruk av klimakvoter i sammenheng for hele perioden klimamålene gjelder for. Norge kan derfor ikke bare se på utslippene i målårene 2030 og 2035 når måloppnåelse skal vurderes. Da må perioden 2021–2030 vurderes for 2030-målet, og perioden 2031–2035 for 2035-målet.

For 2030 og 2035-målet vil regjeringen etablere utslippsbaner som norske utslipp og bruken av klimakvoter skal bokføres mot i Norges rapportering til FN. I praksis vil dette utgjøre Norges utslippsbudsjett under Parisavtalen.

I innmeldingen av både Norges mål for 2030 og 2035 under Parisavtalen har Norge kommunisert at målene skal kunne oppfylles i samarbeid med EU. For perioden frem til 2030 deltar Norge i EUs klimaregelverk, og det legges derfor opp til å etablere en utslippsbane for 2030-målet som skal reflektere Norges oppfyllelse av målene i samarbeid med EU.

Regjeringen legger opp til å etablere en foreløpig utslippsbane for 2030-målet konstruert som en lineær bane ned til klimamålet i 2030, og med et startpunkt i 2021 som tar utgangspunkt i summen av Norges budsjett under innsatsfordelingen for 2021 og en forholdsmessig andel av samlede kvotepliktige utslipp som kan tilskrives Norge. Det siste beregnes som nedskalering fra norske kvotepliktige utslipp i 2005 til 2021 i tråd med reduksjonen av kvotetaket i EUs klimakvotesystem.

Den beregnede nedskaleringen av EUs klimakvotesystem for Norges del er i kapittel 5 og 6 anslått til om lag 10 millioner tonn CO₂-ekvivalenter for 2030, og 5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2035. Ved tilsvarende antagelser vil tallet for 2021 være på om lag 21 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Antagelsene tar hensyn til utslippene fra luftfart og stasjonære virksomheter som deltar i EU kvotesystem, men ikke utslippene fra skipsfart. Utslipp fra skipsfart er imidlertid fanget opp i Norges budsjett under innsatsfordelingen. Denne tilnærming gir, når alle årene summeres opp, ett utslippsbudsjett på i overkant av 340 millioner tonn CO₂-ekvivalenter over perioden 2021–2030.

Norges andel av utslippene i EU klimakvotesystemet, og som vil ligge til grunn for overføringer av kvoter mellom Norge og EU som Norge kan bruke mot 2030-målet under Parisavtalen, kan utledes på ulike måter. Det gjenstår en avklaring mellom Norge, Island, Liechtenstein og EU om hvordan de respektive andelene skal beregnes. Utslippsbanen vil kunne oppdateres som følge av denne avklaringen.

Gitt antagelsene over, og at Norge oppfyller sine forpliktelser i klimasamarbeidet med EU, kan Norge få et samlet utslippsgap på om lag 15 millioner tonn CO₂-ekvivalenter over perioden 2021–2030, se kapittel 5 for mer informasjon. Dette anslaget har stor usikkerhet.

For 2035-målet vil det også være nødvendig å etablere en slik utslippsbane, og tilhørende utslippsbudsjett, som kan reflektere hele gjennomføringsperioden for målet 2031–2035. Regjeringen tar ikke her stilling til metoden for denne forpliktelsesperioden, men dersom en hadde lagt til grunn en lineær nedtrapping fra klimamålet i 2030 til klimamålet i 2035 ville denne tilnærmingen gitt et utslippsbudsjett på om lag 92 millioner tonn CO₂-ekvivalenter med 70 prosent reduksjon av utslippene i 2035 sammenlignet med 1990, og et budsjett på om lag 84 millioner tonn med 75 prosent reduksjon. Utslippsbanen for 2035-målet er som nevnt ikke avklart, og regjeringen vil komme tilbake til dette spørsmålet på et senere tidspunkt.

Tas det utgangspunkt i samme antagelser om nedskaleringen av norske kvotepliktige utslipp som over og gjennomføring av planlagt politikk som varslet i Klimastatus og -plan for 2027, gir det et utslippsgap på om lag 13 eller 20 millioner over perioden, avhengig av om man legger seg på nedre eller øvre del av intervallet i klimamålet for 2035 (70 eller 75 prosent). I motsetning til anslaget for 2021–2030, inkluderer ikke disse tallene effekt av en eventuell videre deltakelse i EUs innsatsfordeling. Anslagene har stor usikkerhet. Se også kapittel 6 for mer informasjon.