9 Norge forbereder seg på og tilpasser seg klimaendringene

9.1 Innledning

Klimaendringenes omfang og alvor innebærer at vi må tilpasse oss et endret klima, samtidig som vi kutter klimagassutslipp. Alle har et ansvar for å tilpasse seg klimaendringene, både enkeltindivider, næringsliv og myndigheter.

Ekspertutvalget om klimatilpasning omtaler i sin rapport fra 2026 arbeidet med klimatilpasning som preget av at aktører i større grad handler autonomt. Dette betyr at en del klimatilpasningstiltak vil bli gjennomført selv uten politiske virkemidler. Arbeidet med klimatilpasning krever derfor en litt annen fremgangsmåte enn arbeidet med å kutte klimagassutslipp.83 Dette betyr at staten i stor grad må arbeide for å fjerne barrierer som kan hindre klimatilpasning eller føre til feiltilpasning. Slike barrierer kan være manglende kunnskapsgrunnlag, uavklarte ansvarsforhold og koordineringsproblemer.

Norge forbereder seg på og tilpasser seg klimaendringene gjennom kunnskapsutvikling, planlegging, forebygging og beredskap på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Arbeidet bygger på forskning, klimafremskrivinger, kartlegging og analyser av risiko og sårbarhet. Kunnskap om klimaendringer og konsekvensene av dem utvikles og formidles blant annet gjennom Norsk klimaservicesenter.84Myndighetene utvikler kunnskapsgrunnlag, veiledning og regelverk, støtter kommuner og andre aktører gjennom nettverk, kompetansebygging og tilskuddsordninger, og integrerer klimatilpasning i planlegging, forvaltning og drift av natur, infrastruktur og samfunnskritiske tjenester.

Det nasjonale klimatilpasningsarbeidet har en syklisk innretning, hvor politikkutvikling bygger på oppdatert kunnskap om konsekvenser av klimaendringer og samfunnets sårbarhet. Oppdatert kunnskap, tiltak, rapportering og evaluering skal samlet bidra til at samfunnet blir mer robust i møte med et klima i endring. I tråd med sektoransvaret har alle departementer ansvar for å ivareta hensynet til klimaendringer innenfor egen sektor. Klima- og miljødepartementet legger til rette for regjeringens helhetlige arbeid på området, mens Miljødirektoratet støtter departementet i samordningen og har ansvar for kunnskapsutvikling, veiledning og kapasitetsbygging.

Dette kapittelet er regjeringens årlige rapportering til Stortinget om hvordan Norge forbereder seg på og tilpasser seg klimaendringene, i tråd med styringssystemet og klimaloven.

Riksrevisjonen ga i 2022 flere anbefalinger til myndighetenes arbeid med klimatilpasning, blant annet om å styrke rapporteringen til Stortinget.85 I oppfølgingen i 2025 ble denne anbefalingen vurdert som ikke tilstrekkelig fulgt opp, og vil bli fulgt videre. Stortinget sluttet seg til Riksrevisjonens vurdering og anbefaling. Som oppfølging er årets rapportering noe utvidet. Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utvikle et evalueringssystem for klimatilpasning, som blant annet skal bidra til bedre rapportering.

9.2 Kunnskapsgrunnlag og forskning

Norges første nasjonale klimasårbarhetsanalyse lanseres i januar 2027. Miljødirektoratet leder arbeidet med analysen, som gjøres i tett samarbeid med direktoratgruppen for klimatilpasning86 og andre relevante direktorater og aktører. Klimasårbarhetsanalysen sammenstiller og presenterer oppdatert kunnskap om konsekvenser av klimaendringene for samfunn og natur. Den første analysen tar utgangspunkt i temaene infrastruktur, helse, mat og natur- og kulturmiljø. I tillegg gjennomføres enkeltstående prosjekter for å få fram mer kunnskap om klimaendringer i Sápmi og om konsekvenser av klimaendringer for sosial ulikhet og likestilling. Disse prosjektene har resultert i frittstående underlagsrapporter som står nærmere beskrevet i boks 9.1 og 9.2.

I 2024 satte regjeringen ned ekspertutvalget om klimatilpasning for å vurdere samfunnets sårbarhet for klimaendringer og peke på innsatsområder for klimatilpasning. Rapporten peker på at ulike sektorer i samfunnet vil påvirkes på ulikt vis. Mens private bygg og husholdninger vil være langt mer utsatt for skade som følge av skred, flom og storm i tiårene framover, vil for eksempel landbruk og skogbruk delvis kunne oppleve høyere produksjon som følge av lengre vekstsesong. Rapporten viser at mye klimatilpasning er lønnsomt og vil skje av seg selv. Uklare ansvarsforhold, manglende informasjon og svake initiativer kan imidlertid føre til at gode løsninger likevel ikke gjennomføres. Kunnskapen om klimaendringene i Norge og konsekvensene av dem er styrket de siste årene. Det samme er kunnskap om forvaltningens arbeid med å håndtere klimaendringer og naturfarer.

Høsten 2025 lanserte Norsk klimaservicesenter rapporten Klima i Norge. Rapporten er et kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning med nye, nedskalerte klimafremskrivinger for Norge. Klimafremskrivingene baserer seg på de globale klimafremskrivingene som er brukt i den sjette hovedrapporten til FNs klimapanel. Regionale klimaprofiler har blitt oppdatert i tråd med den nye rapporten, og kommunale klimaprofiler skal publiseres i løpet av 2026.

På oppdrag for Klima- og miljødepartementet gjennomgikk Miljødirektoratet i 2024 arbeidet på nasjonalt nivå med å håndtere havnivåstigning, høye vannstander og bølgepåvirkning, og identifiserte de mest sentrale utfordringene i arbeidet.87 I 2025 leverte Miljødirektoratet vurderinger og anbefalinger til hvordan arbeidet kan forbedres. Miljødirektoratet anbefalte at forvaltningsansvaret for arbeidet med havnivåstigning, høy vannstand og bølger plasseres hos én statlig aktør for å sørge for en mer helhetlig tilnærming til arbeidet.

Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning for 2023–2032 har seks tematiske prioriteringsområder som regjeringen mener det er særlig viktig at Norge utvikler kunnskap innen i årene som kommer. Klimatilpasning er sentralt i flere av prioriteringsområdene.

Forskning på konsekvenser av klimaendringer og på klimatilpasning er med på å belyse sårbarheter, få fram klimatilpasningsløsninger og -tiltak, og avdekke sentrale kunnskapshull. Horisont Europa, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, er en betydelig finansieringskilde for norske forskningsinstitusjoner, som de siste årene har hevdet seg, særlig under klyngene 5 og 6 som dekker varierte temaer innenfor klimaendringer og klimatilpasning.

Forskningsrådet skriver i sin årsrapport for 2025 at de har prioritert klima, klimarisiko og klimavennlig teknologi i utlysninger og nye investeringsplaner. Forskningsrådet har i 2025 tildelt 3,8 milliarder kroner på innsatsområdet klima, miljø og energi. Innsatsen er rettet mot kunnskap og teknologi for å håndtere klimaendringer, tap av naturmangfold, polarforskning, sirkulær økonomi, forurensing og kulturminner og kulturmiljøer. Forskningsrådet har blant annet støttet oppunder den norske klimamodellen NorESM. Modellen er omfattende brukt i norsk og internasjonal klimamodellering og leverer klimafremskrivinger til FNs klimapanel.

Formidling, kapasitetsbygging og nettverk

Miljødirektoratet arrangerer webinarer om klimatilpasning, ofte i samarbeid med andre aktører. Kommunene er en viktig målgruppe, men også statsforvaltere, fylkeskommuner, konsulenter og forskere følger arrangementene. Klimatilpasning.no skal bidra til å spre kunnskap og veilede om klimaendringer og klimatilpasning. Direktoratsgruppen bidrar med innhold på nettsiden innenfor sine ansvarsområder.

Direktoratsgruppen for klimatilpasning er en faglig arena for samarbeid og koordinering av arbeidet med klimatilpasning på direktoratsnivå. Gruppen bidrar også med innhold på Klimatilpasning.no innenfor sine ansvarsområder. Naturfareforum er den viktigste samvirkearenaen mellom offentlige organer for å utvikle et felles kunnskapsgrunnlag om naturfare og styrke samfunnets sikkerhet.88

Det finnes flere nettverk for klimatilpasning. Miljødirektoratet koordinerer nettverket «I front» som består av 13 bykommuner. Nettverket bidrar til å videreutvikle klimatilpasningsarbeidet i Norge gjennom å være en arena for kunnskapsutvikling og kompetanseheving. Også Kommunesektorens organisasjon (KS) drifter klimatilpasningsnettverk hvor erfarings- og kunnskapsdeling står sentralt.

Tilskuddsordningen for klimatilpasning ble videreført med 11,4 millioner kroner i 2026. Søknadene omhandlet blant annet lokale klimasårbarhetsanalyser, klimatilpasning av kommunale bygg og veier, klimatilpasning av skog og offentlige historiske byrom og varmekartlegging. 19 prosjekter fikk støtte. På Klimatilpasning.no kan man se søknader, rapporter og annen informasjon om prosjekter som har fått støtte siden ordningen ble opprettet i 2015. Regjeringen foreslår å slå sammen tilskuddsordningene Klimasats, Natursats og tilskudd til klimatilpasning til en større tilskuddsordning fra og med 2027. Dersom tilskuddsordningene blir slått sammen, vil det åpne for tilskudd til større prosjekter på klimatilpasning framover.

9.3 Klimatilpasning i og på tvers av sektorer

9.3.1 Samfunns- og arealplanlegging

Utfordringer

Klimaendringer innebærer at kommuner må ta hensyn til blant annet økt nedbør, større risiko for flom og skred, overvann, stormflo og endrede forutsetninger for lokalt næringsliv og samfunnsutvikling i den helhetlige samfunns- og arealplanleggingen. Klimatilpasning er ofte tema i kommunal planlegging, og de fleste kommunene omtaler klima i planstrategien. Mangel på kunnskap og data om lokale konsekvenser av klimaendringer og klimatilpasningstiltak er fortsatt en utfordring for flere kommuner. Det er også en utfordring at mange kommuner ikke oppdaterer kommuneplanens arealdel i tråd med sist tilgjengelig kunnskap. For mange kommuner er klimatilpasning av eksisterende bebyggelse og infrastruktur vanskelig, og klimatilpasning håndteres mange steder ikke godt nok på tvers av sektorer.

Status

I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023–2027 vektlegges det at kommunene og andre deltakere i planprosessene må ta hensyn til et endret klima i samfunns- og arealplanleggingen. Dette hensynet skal sees i sammenheng med utslippsreduksjoner, karbonopptak og -lagring og natur- og energihensyn, noe som er framhevet i reviderte statlige planretningslinjer for klima og energi.

I Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobustsamfunn ble det varslet at regjeringen vil vurdere å innføre en forskrift om risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) til plan- og bygningsloven § 4-3. Det vil være viktig å vurdere om en forskrift kan gjøre det enklere å lage bedre ROS-analyser og enklere for myndighetene å følge opp ROS-analyser. I påvente av en avklaring om det skal innføres en forskrift, oppdaterer Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) veilederen for ROS-analyser til plan- og bygningsloven. Den vil bli ferdigstilt i løpet av 2026.

Riksrevisjonen (2022) fant at vedtatte arealplaner ikke alltid oppdateres når ny kunnskap om naturfare foreligger. I statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet fra januar 2025 framgår det at kommuner ved revisjon av arealdelen bør vurdere om tidligere vedtatt arealbruk fortsatt er relevant, og om utbyggingsområder bør reduseres eller tas ut.

Statlige planretningslinjer for klima og energi tydeliggjør krav til planprosess og beslutningsgrunnlag, og viser blant annet til at kommuneplanens samfunnsdel skal inneholde en overordnet vurdering av om klimaendringer vil påvirke langsiktige utfordringer, mål og strategier. Videre understrekes det at kommuneplanens arealdel må brukes aktivt for å oppnå en samlet arealdisponering som tar hensyn til et klima i endring. Miljødirektoratet har, i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat, utarbeidet veiledning til de statlige planretningslinjene for klima og energi som viser hvordan kommunene kan ivareta klimatilpasning på ulike plannivåer og som skal hjelpe saksbehandlere å finne relevante veiledere fra sektormyndigheter.89

Statlige planretningslinjer for klima og energi gir også føringer til kommunene om bevaring, restaurering eller etablering av naturbaserte løsninger. En veileder om hvordan naturbaserte løsninger kan møte utfordringer som følger av et klima i endring, ble oppdatert i 2024. Regjeringen har også styrket oppmerksomheten i arealforvaltningen på natur- og landbruksområder som binder jordsmonnet, lagrer karbon, beskytter mot erosjon og som er viktig for overvannshåndtering og flomdemping.

Byggteknisk forskrift (TEK17) setter krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger som også er førende for arealplanlegging. En arbeidsgruppe, med deltakere fra Direktoratet for byggkvalitet, NVE og DSB, foretok en helhetlig gjennomgang av kravene til sikkerhet mot naturfare i TEK17 fra 2023 til 2025. De har vurdert om sikkerhetsnivået som TEK17 legger opp til er på rett nivå, hvordan kravene i større grad kan ta hensyn til framtidige klimaendringer og mulighetene for å åpne for organisatoriske sikringstiltak. Et forslag om å åpne for organisatoriske sikringstiltak var på høring i 2025. I DSBs årlige kommuneundersøkelse om ivaretakelsen av kommunal beredskapsplikt, blir det rapportert på både forebyggende klimatilpasning og alvorlige naturhendelser som rammer kommunen. I 2025 er det 55 prosent av kommunene som i stor grad tar hensyn til økt risiko og sårbarhet som følge av langsiktige klimaendringer i sin kommunale planlegging i henhold til plan- og bygningsloven. 76 prosent av kommunene oppgir å ha vært utsatt for alvorlige naturhendelser de siste to årene. Sterk vind, overvann og flom er det som har truffet flest.

Kartverket har et sentralt ansvar for digitale fellesløsninger som leverer kart og kartdata til viktige samfunnsområder som sikkerhet og beredskap, klima- og miljø, og plan- og byggesaksprosesser. Over en femårsperiode fra og med 2026 er det satt av 489 millioner til oppgradering av Kartverkets fellesløsninger, noe som også er positivt for arbeidet med klimaendringer.

Det offentlige kartgrunnlaget består av en rekke datasett som blant annet er viktig for å ta hensyn til klimaendringer i plan- og byggesaksbehandling. Det pågår løpende aktivitet for å heve kvaliteten på datasettene, øke tilgjengeligheten og gjøre det lettere å bruke datasettene til analyseformål.

Nytt nasjonalt grunnkart for arealanalyser er lansert og den første årsversjonen er nå tilgjengelig som digital kartløsning.90 En ny standard for gjennomføring av analyser hvor datasett fra det offentlige kartgrunnlaget inngår ble lansert i 2025. Standarden beskriver en metodikk for arealanalyse, med mål om å avdekke faglige forhold i plan- og byggesaker, identifisere arealinteresser, verdier, samt miljø- og samfunnsmessige utfordringer.

Kartverket har oppdatert data og tjenester som formidler informasjon om havnivåstigning og vannstand etter rapport om dette.91 Dette omfatter blant annet kartløsningen Se havnivå i kart, som viser områder som kan bli berørt av havnivåstigning, og som kan brukes i kommunal planlegging.

I kommunenes arealplanarbeid med å forebygge skade fra flom og overvann har NVE bistått med flere nye veiledere de siste årene. NVE arbeider også kontinuerlig med kartlegging, som danner et sentralt grunnlag for arealplanlegging.

Arbeidet med klimatilpasning innenfor samfunns- og arealplanlegging videreføres i tråd med tiltak som er blitt lagt fram i Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobustsamfunn og Meld. St. 27 (2023–2024) Tryggareframtid førebudd på flaumog skred. Dette omfatter blant annet tiltak for å styrke data- og kunnskapsgrunnlaget som brukes i arealplanlegging og forbedre veiledningen. Regjeringen har også startet arbeidet med en stortingsmelding om arealplanlegging og arkitektur. Meldingen legges fram høsten 2027.

Bærekraftsmålene skal være retningsgivende for bygge- og eiendomsvirksomhet i statlig sivil sektor. Et av målene er at statlige virksomheter lokaliseres slik at de blir minst mulig utsatt for klima- og naturpåkjenninger. Statsbygg jobber også med å kartlegge og forebygge klimarelaterte skader på eiendommene de forvalter på vegne av staten.

9.3.2 Samfunnssikkerhet og naturfarer

Utfordringer

Klimaendringene øker risikoen for naturfare. Vi må særlig forberede oss på mer styrtregn og overvann, flere og større regnflommer, høyere havnivå og flere jord-, flom- og sørpeskred. Behovet for flom- og skredsikring er stort og økende. Vi må også forberede oss på at det kan bli hyppigere og til dels lengre tørre perioder med konsekvenser for ulike sektorer som jord- og skogbruk, energi og vannforsyning. Klimaendringer kan også få negative konsekvenser for forsyningssikkerheten. Sårbarheter kan være knyttet til blant annet redusert tilgang på råvarer, men også på andre varer, tjenester og virkestoffer.

Klimaendringer og naturfarer er komplekse og treffer ansvarsområdene til aktører innenfor både privat og offentlig sektor. Det forebyggende arbeidet kan ikke løses innenfor en organisatorisk grense, men må skje i et forpliktende samarbeid mellom sektorer, sentrale fagmyndigheter og regionale og lokale myndigheter.

Naturskadeforsikringsordningen gir den enkelte trygghet dersom hus og hjem eller andre forsikrede gjenstander blir ødelagt i naturulykker, og inngår som en viktig del av samfunnets beredskap overfor naturulykker. Naturskadeforsikring er i en viss forstand obligatorisk, ved at ting som er forsikret mot brannskade, som hovedregel også er forsikret mot naturskade. Premien er den samme, uansett risikoen. Med naturskade forstås skade som direkte skyldes naturulykke i form av skred, storm, flom, stormflo, flodbølge, meteorittnedslag, jordskjelv eller vulkanutbrudd.

Status

I Meld. St. 27 (2023–2024) Tryggare framtid – førebudd på flaum og skred gjennomgår regjeringen flom- og skredpolitikken, inkludertstyrking av forebygging for å øke tryggheten til folk. Dette omfatter tiltak knyttet til kartlegging, arealplanlegging, sikring, overvåking og varsling. Meldingen legger opp til at NVE skal prioritere større sikringsprosjekter i områder med tett bebyggelse.

For å bidra til å øke takten på gjennomføringen av sikringstiltak har NVE utarbeidet en digital veileder, Sikringshåndboka, som gir praktisk veiledning.

I 2025 sluttførte NVE 13 sikringstiltak mot flom- og skredskader. Rundt 462 boenheter og fem andre bygg har blitt sikret gjennom disse tiltakene. I tillegg har NVE fullført vedlikehold av ni eksisterende sikringsanlegg i 2025. Ulike kommuner har i tillegg ferdigstilt 47 krise- og hastetiltak der de har fått tilskudd av NVE. Det er også gjort vedlikehold av eksisterende sikringsanlegg. I 2025 er det gjennomført kartlegginger av fare for flom, skred i bratt terreng, fjellskred og fare for kvikkleireskred i mer enn 30 kommuner.

I 2025 lanserte NVE Kommuneguide for flom og skred. Forebygging, varsling og respons for å veilede kommunene med hvordan de skal håndtere naturfarevarsel fra NVE.

DSB arbeider på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet for å styrke samfunnets evne til å forebygge, håndtere og lære av kriser og uønskede hendelser. Direktoratet bidrar til at konsekvenser av klimaendringer integreres i risiko- og sårbarhetsarbeid, blant annet i kommunal planlegging, i samspill med andre relevante myndigheter.

Forsikringsselskap plikter i henhold til kunnskapsbankforskriften å utlevere opplysninger til DSB om natur- og vannskader. Informasjon om naturhendelser, hvor de inntreffer og hvor store skader de forårsaker, bidrar til oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. Kunnskapen kan bidra til styrket forebyggende samfunnssikkerhetsarbeid lokalt, regionalt og nasjonalt. DSB har etablert en løsning for å dele data om natur- og vannskader. Datasettet fra 2022 og framover er tilgjengelig som API via Maskinporten. Tilgang til API gis på forespørsel til DSB i henhold til kunnskapsbankforskriftens bestemmelser.

Nasjonal risikovurdering er en samlet vurdering av hvilke hendelser, trusler og sårbarheter som kan få alvorlige konsekvenser for Norge, og hvor sannsynlige de er. Formålet er å gi myndigheter og andre aktører et grunnlag for å prioritere forebygging, beredskap og krisehåndtering.

Klimaendringer er et sentralt eksempel på et slikt forhold, ved at endrede nedbørsmønstre, økt ekstremvær og høyere temperaturer kan påvirke både sannsynlighet, omfang og alvorlighetsgrad av naturhendelser. Første nasjonal risikovurdering-rapport skal ferdigstilles i desember 2026.

Fra Statsforvalternes årsrapportering kommer det fram at klimaendringer og klimatilpasning er omtalt i alle fylkes-ROS, som revideres minst hvert 4. år. Nordland har i tillegg utviklet en egen klima-ROS. En oversikt over klimatilpasning i fylkes-ROS finnes i tabell 9.1.

Tabell 9.1 Oversikt – Fylkes-ROS og årstall

Sivilforsvaret

Sivilforsvaret bistår nød- og beredskapsetatene i en rekke innsatser som er forbundet med klimarelaterte hendelser. Siden 2010 har Sivilforsvaret bidratt til i snitt 25,6 innsatser årlig, med variasjon fra 8 til 47 i året. I 2025 deltok Sivilforsvaret i 20 klimarelaterte innsatser samt 20 skogbranner, med totalt 8 666 innsatstimer.

Brann og redning

Brann- og redningsvesenet rykker ut i underkant av 100 000 ganger hvert år. Antallet utrykninger til ulike klimarelaterte hendelser varierer, men ligger normalt på rundt 2 000 i året. Figur 9.1 og 9.2 viser antall utrykninger per år for henholdsvis klimarelaterte hendelser og naturhendelser per år siden 2016. Boks 9.4 viser at det var et voldsomt antall utrykninger under ekstremværet Amy.

Terreng- og skogbranner har oftest vært et vår- og sommerfenomen, men skogbrannsesongen er i endring. Antallet dager med skogbrannfare kan bli nær fordoblet i perioden fra 2017 til 2100 ifølge en rapport fra Meteorologisk institutt. Tørke om høsten og vinteren kan føre til flere skog-, gress- og lyngbranner også i disse årstidene.

Figur 9.1 Antall utrykninger til klimarelaterte hendelser per år

Kilde: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Figur 9.2 Antall utrykninger til ulike naturhendelser per år

Kilde: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Fra nasjonal brann-ROS

Arbeidet med klimatilpasning i brann- og redningsvesenet omhandles i den nylig utarbeidede nasjonale risiko- og beredskapsanalysen, som gir et kunnskapsgrunnlag for alvorlige hendelser i fred, krise og krig.92 Den peker på at dagens organisering og kapasiteter i brann- og redningsvesenet i hovedsak er dimensjonert for lokale enkelthendelser, noe som gir utfordringer når hendelser blir større, mer langvarige og sammensatte, og overskrider lokal og regional håndteringsevne.

Arbeidet med klimatilpasning i sektoren må ses i sammenheng med den nasjonale analysen, som har etablert et styrket og oppdatert risikobilde og danner grunnlag for videre oppfølging på tvers av hele krisespekteret – ikke bare naturhendelser. Analysen anbefaler at det videre arbeidet retter seg mot å utvikle et mer helhetlig og skalerbart beredskapssystem, med styrket nasjonal og regional koordinering, bedre forsterkningskapasiteter, standardisert kompetanse og prosedyrer, samt økt samvirke og situasjonsdeling mellom aktører.

Nødnett og Nødvarsel

Ved ekstremvær som skaper behov for styrket lokal beredskap er mobildekning avgjørende, både for at det skal være mulig å ringe nødnummer, og for håndteringen av krisen. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har ansvar for programmet for forsterket ekom. I programmet får utvalgte kommuner et område der mobildekningen til alle tre mobiltilbyderne får tre døgns reservestrøm og styrket transmisjon. Som oppfølging av Nasjonal sikkerhetsplan for digital infrastruktur, ble bevilgningen til dette programmet doblet i statsbudsjettet for 2026.

Nødnett

Nødnett har i dag svært høy tilgjengelighet, men erfaringer fra de siste årene viser at ekstremværhendelser i økende grad fører til nedetid. Utfall i Nødnett oppleves som kritisk i seg selv, og spesielt kombinert med mange samtidige hendelser under ekstremvær.

DSB jobber kontinuerlig med optimalisering av Nødnett. I juni 2025 ble arbeidet med å bytte ut foreldede transmisjonsløsninger med IP-baserte løsninger ferdigstilt. Det gir mulighet for bedre overvåking, raskere feilretting og mindre nedetid. Reduksjon i antall koblingspunkter og mer moderne datalinjer er også mindre utsatt for feil og avbrudd, og det forventes derfor at robustheten i Nødnett styrkes ytterligere.

Nødvarsel

Mer ekstremvær fører til mer bruk av Nødvarsel. Nødvarsel som tjeneste er svært robust, men er avhengig av mobilnett i varslingsområdene. DSB jobber for at Nødvarsel til enhver tid skal kunne benyttes for å varsle befolkningen om akutte og alvorlige hendelser som truer liv og helse. Dette inkluderer å se på forbedringer av eksisterende løsning, samt å se på alternative varslingsveier. Direktoratet samarbeider tett med politiet for å spre informasjon om bruk av nødvarsel. Vi har også forbedret informasjon ut til befolkningen med en kartløsning på Nødvarsel.no som viser det aktuelle varslingsområdet. Det finnes flere muligheter for å videreutvikle befolkningsvarsling i årene framover.

Flom- og skredforebygging er et langsiktig arbeid som må gjøres over tid. NVE fortsetter sitt arbeid med å prioritere sin bistand slik at samfunnet får mest mulig igjen i form av redusert risiko. Det vurderes nå hvordan man kan legge til rette for en mer kostnadseffektiv gjennomføring av store, samfunnsøkonomisk lønnsomme sikringsprosjekter som kan ha avgjørende betydning for utviklingen av lokalsamfunn og større tettsteder. Norges vassdrags- og energidirektorat fortsetter også arbeidet med klimatilpasning når det gjelder sikringstiltak og å øke kunnskapsgrunnlaget gjennom metodeutvikling og veiledning.

Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen vektlegger å styrke Norges evne til å håndtere kriser og krig. For å forbedre arbeidet med sikkerhet og beredskap, foreslås flere tiltak. Blant de sentrale er utvikling av en langtidsplan for sivil beredskap og innføring av en plikt for alle kommuner til å ha eller være tilknyttet et kommunalt beredskapsråd. Regjeringen ønsker også å skape en beredskapskultur hvor nasjonale myndigheter, kommuner, bedrifter og enkeltpersoner bidrar til å gjøre Norge bedre forberedt på alvorlige hendelser.

Nærings- og fiskeridepartementet har fått ansvar for å koordinere arbeidet med forsyningssikkerhet på tvers av sektorer, knyttet til varer og tjenester innenfor næringsberedskapslovens virkeområde, jf. Totalberedskapsmeldingen.

9.3.3 Natur og økosystemer

Utfordringer

Klimaendringer påvirker natur og økosystemer. Viktige økologiske strukturer og funksjoner endres som følge av dette og gjør naturen mer sårbar. Bærekraftig forvaltning av naturareal er en nøkkelfaktor for å ta vare på natur, redusere karbonutslipp og dempe virkningene av klimarelaterte faktorer som flom, skred, overvann, avrenning med mer i andre deler av samfunnet.

Selv om mange kommuner har blitt mer bevisste på å ta vare på naturarealene, fattes det fortsatt mange beslutninger om endret arealbruk uten at naturmangfold, karbonbinding og klimatilpassing er tilstrekkelig utredet. Sentrale utfordringer er knyttet til kapasitet og kompetanse i kommuner, samordning mellom planer, veiledning, tiltak og virkemidler for naturmangfold, klima og klimatilpasning, samt tilrettelegging for bruk av verktøy og kunnskap.

Hensynet til klimatilpasning virker sammen med andre overordnede og tverrsektorielle mål for samfunns- og arealutvikling, og målkonflikter mellom bevaring og ulike typer areal- og naturbruk gjør beslutninger mer komplekse.

Status

Intakt natur og mer forebyggende innsats er viktig i møte med klimaendringene. Gjennom å bevare, restaurere og forvalte økosystemer på en bærekraftig måte styrkes også naturens egen evne til å dempe virkningene av klimaendringene.

Klimarisiko for norske hovedøkosystemer blir vurdert som del av pågående arbeid med nasjonal klimasårbarhetsanalyse, og vil gi bedre kunnskap om konsekvensene klimaendringene har for naturen og samfunnet, som grunnlag for videreutvikling av tiltak og virkemidler.

Helhetlig og økosystembasert forvaltning er en viktig forutsetning for å ta vare på økosystemene og begrense naturtap, og er dermed et viktig klimatilpasningsverktøy. Faglig forum for norske havområder er i gang med å sammenstille faggrunnlag for oppdatering av havforvaltningsplanen. Det samlede faggrunnlaget skal ferdigstilles innen mai 2027.

Oppdatering av de regionale vannforvaltningsplanene for planperioden 2028–2033 er påbegynt. Klimaendringer og klimatilpasningstiltak får økende oppmerksomhet, og det er rom for å øke bruken av naturbaserte løsninger og restaureringstiltak i arbeidet med å nå miljømålene for vannforekomstene. Regjeringen lanserte i april 2025 nye nasjonale føringer for oppdateringen av vannforvaltningsplanene.93 Disse fremhever blant annet naturbaserte løsninger, innarbeiding av hensyn til kantsoner langs vassdrag, overvannshåndtering, og å inkludere klimatilpasning i alle faser av arbeidet. Føringene er fulgt opp i Nasjonal handlingsplan for restaurering av vassdrag som ble publisert i juli 2026.

EU-kommisjonen jobber med flere initiativer for å øke vannrobustheten («water resilience») som kan få betydning for håndtering av tema i norsk vannforvaltning framover. En ny EU-strategi om temaet ble lansert i juni 2025.

I tråd med Meld. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av naturen, jobber regjeringen med å etablere en mer systematisk og helhetlig forvaltning av natur. Høsten 2025 ble det etablert en ny direktoratsgruppe som skal utarbeide det faglige grunnlaget for regelmessige oversikter til Stortinget over status, måloppnåelse og tiltak for å følge opp handlingsplanen, samt menyer av tiltak for økosystemene på land. Arbeidet vil bidra til å samordne innsatsen for bærekraftig bruk og bevaring av natur mellom ulike sektorer, og økosystembasert forvaltning også for økosystemer på land. Regjeringen tar sikte på å legge fram den første regelmessige oversikten for Stortinget høsten 2027.

Naturregnskap for Norge skal gi oss en mer helhetlig oversikt over utviklingen i naturen og en bedre forståelse av hva naturen betyr for samfunn og økonomi. Naturregnskap lages på ulike nivå; for hele landet, for kommuner og fylker og for konkrete utbyggingsprosjekter. Et første nasjonalt naturregnskap for Norge skal være ferdig og publiseres på slutten av 2026.

Arealforvaltning er et viktig verktøy både for naturforvaltning og klimatilpasning. Kommunene forvalter plan- og bygningsloven og legger føringer for størsteparten av Norges areal. Å gi kommunene tilgang til data og verktøy som gjør det mulig å forstå og synliggjøre sammenhengene mellom ivaretakelse av naturmangfold, karbonbinding og klimatilpassing er derfor viktig.

Kommuneveilederen om klimatilpasning av naturmiljø er nylig oppdatert, og gir eksempler på hvordan kommunen som planmyndighet kan bidra til å ivareta naturtyper.94 Veilederen er ikke uttømmende, men inkluderer naturtyper som har betydning for å dempe virkninger av klimaendringer i andre deler av samfunnet.

I 2025 ble veiledningen Klima- og miljøhensyn i arealplanlegging oppdatert. Den gir relevant informasjon både om nasjonale og internasjonale føringer om klima og miljø, kunnskapsgrunnlaget, virkemidler i plan- og bygningsloven, og gjør klima- og miljøinteressene lettere tilgjengelig for kommunene. Det er utarbeidet nye konkrete sjekklister til kommunene som de kan bruke til å vurdere klimatilpasning og naturbaserte løsninger i kommunale planer.95

Kommunale naturregnskap skal gi kommunene mer og bedre kunnskap om konsekvensene av at naturarealer bygges ned, herunder tap av økosystemtjenester og klimatilpasningskapasitet. Miljødirektoratet skal i løpet av 2026 publisere en første nettbasert veileder i bruk av kommunale og regionale naturregnskap.

Å ta høyde for klimaendringer i naturforvaltningen er spesielt viktig på Svalbard, hvor det har vært en temperaturøkning på 3–5 grader siden tidlig i 1970-årene. Nye avstandskrav til isbjørn og hvalross, ny fartsbegrensning og avstand til fuglefjell, forbud mot bryting av fastis og motorferdsel på sjøis er eksempler på målrettede tiltak som er gjennomført for å redusere den samlede belastningen på naturen, dyrelivet og kulturminnene og sårbarheten for klimaendringer.96

Norsk Polarinstitutt har på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet i 2025 laget en sammenstilling av tilgjengelig kunnskap om endringer i naturforhold (for eksempel permafrost, snøforhold, breer, fjordis) og sårbarhet (hos arter, habitat og naturtyper) som kan ha betydning for utøvelse av motorferdsel på Svalbard. På Svalbard er omtrent 10 prosent av landarealene dekket av vegetasjon. De fleste vegetasjonstypene i polare strøk har dårlig evne til gjenvekst. Klimaendringene gir utslag i økt nedbør og tining av permafrost, som igjen gjør terrenget mer sårbart. Spor i terrenget kan ligge synlig i mange tiår etter opphørt bruk. Rapporten fra Norsk Polarinstitutt er et grunnlag for å vurdere behovet for å revidere motorferdselforskriften.

Miljødirektoratet har utviklet en veileder for klimarobust tilrettelegging og opparbeiding av stier i verne- og friluftsområder. Statens naturoppsyn (SNO) utvikler metoder for, og utfører feltoppgaver i arbeidet med klimatilpasning, som restaureringstiltak i våtmark og skjøtsel av verneområder. SNO arbeider i tillegg med veiledningsmateriell og kursing innen temaene.

Tilskuddsordningen for å ta vare på natur (Natursats) er et viktig virkemiddel, rettet mot kommuner, fylkeskommuner og Longyearbyen lokalstyre. Regjeringen foreslår å slå sammen tilskuddsordningene Klimasats, Natursats og tilskudd til klimatilpasning til en større tilskuddsordning fra og med 2027. Se forslag til ny sammenslått tilskuddsordning i Prop. 1 S (2026–2027) under utgiftskapittel 1420, post 67.

Naturrestaurering er et viktig klimatilpasningstiltak. Intakte økosystemer kan dempe effekten av klimaendringer og er mer motstandsdyktige mot for eksempel ekstremvær og brann. Det er tildelt betydelige økonomiske midler til naturrestaurering for å gjenopprette eller bedre tilstanden i ødelagte eller forringede økosystemer som blant annet er viktige karbonlagre. Plan for restaurering av våtmark i Norge har medført at om lag 250 myrer er restaurert siden starten av 2015. Det jobbes med å lage ny nasjonal veileder for arbeidet med restaurering av myr.

For sjøområdene arbeides det med en plan for restaurering av tareskog langs kysten. Det er også innført tre store nullfiskeområder i Oslofjorden som skal bidra til å bygge opp økosystemet i fjorden.

Planer

Arbeid med klimatilpasning vil også framover stå sentralt i Miljødirektoratet sitt arbeid med naturforvalting. Tiltak for å styrke data- og kunnskapsgrunnlaget som brukes i forvaltningen av naturareal og forbedre veiledningen til kommunene er en viktig del av arbeidet. Viktige målsettinger er knyttet til videreutvikling av økosystembasert forvaltning av norske økosystemer og at kommunene har bedre grunnlag for å kunne ta hensyn til nasjonale og vesentlige regionale klima- og miljøinteresser i sin arealforvaltning.

9.3.4 Forurensning

Utfordringer

Endring i temperatur og nedbørsmønstre påvirker spredningen og effektene av forurensende stoffer som miljøgifter og næringssalter. Økt temperatur og økt avrenning av næringssalter forverrer vannkvaliteten ved å blant annet fremme oppblomstring av alger («eutrofiering»). Økt avrenning av jordpartikler og næringssalter fra jordbruksarealer er en særlig utfordring.

Klimaendringene fører til hyppigere og mer intens nedbør, og skaper også utfordringer med overvann. Dagens avløpsledninger og -renseanlegg klarer mange steder ikke samle opp og avlede alt overvannet. Ukontrollert avrenning kan skade bygninger, infrastruktur, helse og miljø. I tillegg øker ekstremvær, flom og skred risikoen for forsøpling og spredning av miljøgifter betraktelig. Forebygging og god forvaltning er viktig for å redusere utfordringene med overvann, forurensing og forsøpling som følge av klimaendringene.

Status

De siste årene har det vært høy oppmerksomhet på eutrofiering, med vekt på tilførsler av næringsstoffer fra jordbruks- og avløpssektoren. Med gjødselbruksforskriften, som trådte i kraft i 2025, blir det gradvis strengere grenser for hvor mye fosfor som kan tilføres jordbruksarealer. I tillegg ble det innført krav til lagring av gjødsel og fôr (inkludert rundballer) utenfor flomutsatte områder for å hindre forurensning ved ekstremvær og flommer. De generelle grensene i gjødselbrukforskriften er ikke tilstrekkelig alene for å sørge for målet om god vannkvalitet over alt. Statsforvalteren har hjemmel til å stille strengere krav i områder med vannforekomster som er klassifisert med dårlig eller svært dårlig tilstand. Departementene har gitt føringer for statsforvalternes praktisering av hjemlene.

For akvakultur har Miljødirektoratet i samarbeid med Fiskeridirektoratet fulgt opp nytt regelverket for akvakultur i sjø og utarbeidet veiledning til statsforvalteren og virksomhetene. Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet har i samarbeid levert forslag til Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet til regelverksendring for å få inn kartlegging av sårbar natur som minstekrav til søknader om akvakulturtillatelse. For landbasert akvakultur jobbes det med å få på plass standardiserte krav.

Miljødirektoratet koordinerer arbeidet med en femårig plan for å bedre miljøtilstanden i Oslofjorden. I 2025 er det delt ut omkring 61,3 millioner kroner i tilskudd til kommuner og kommunale selskaper i Oslofjordens nedbørfelt til planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning. I 2026 er det til sammen tildelt og utlyst rundt 105 millioner kroner tildelt til samme formål. Tilskuddsordningen bidrar til at flere kommuner kommer raskere i gang med å få på plassnitrogenfjerning ved avløpsrenseanlegg rundt Oslofjorden.

Det er stor oppmerksomhet om kantsoner i arbeidet med helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden. Kantsoner langs vassdrag er et viktig virkemiddel for å begrense avrenning av partikler og næringsstoffer. Flere av tiltakene som fikk støtte under tilskuddsordningen for restaurering og vannmiljøtiltak i 2025 og 2026, retter seg mot Oslofjorden og fjordens nedbørfelt, herunder tiltak knyttet til restaurering av kantsoner og vassdrag.97 Miljødirektoratet jobber for å gjøre forvaltningen av kantsoner mer helhetlig og effektiv, blant annet gjennom å bidra til enhetlig dispensasjonspraksis på tvers av statsforvalterne. Miljødirektoratet har deltatt i utarbeidelse av en veileder for skjøtsel av kantsoner i samarbeid med NVE og Landbruksdirektoratet.98

Det er nødvendig å redusere mengde overvann som tilføres det kommunale avløpssystemet for å unngå overbelastning av ledningsnettet og for å forbedre renseeffekten ved anleggene. Våren 2026 fremmet regjeringen et lovforslag for å gi kommunene hjemmel til å fastsette forskrift for å kunne kreve inn gebyr for håndtering av overvann (overvannsgebyr).99 Det foreslåtte gebyret vil, i motsetning til dagens vann- og avløpsgebyr, kunne finansiere åpne vannveier, dammer og regnbed. Slike løsninger kan være både tryggere og rimeligere måter å håndtere overvann på enn tradisjonelle rør. I tillegg har Miljødirektoratet gjennomført høring av forslag til endringer i forurensningsforskriften om krav til drift, tømming og vedlikehold av innretning for oppsamling av grus, sand, jord, partikler mv. fra vei. Forslaget innebærer at eier av vei i tettsteder skal sikre at sandfang og lignende innretninger driftes, tømmes og vedlikeholdes slik at funksjonen opprettholdes, og slik at det ikke oppstår skade på avløpsanlegg eller fare for forurensning.

Klima er bedre integrert i miljøovervåkingen enn det var tidligere, også på miljøgiftområdet. En ny rapport fra økosystemovervåkingen viser at fisk fra enkelte høyfjellsinnsjøer har høye konsentrasjoner av miljøgifter, sannsynligvis fordi økt snø- og issmelting frigjør historiske forurensninger avsatt i isbreer over lang tid.

Store og raske klimaendringer på Svalbard gjør at det er behov for å kartlegge innhold, spredningspotensial og tilhørende risikovurdering fra forurensede gruveområder og deponier/tipper, både ved Longyearbyen (Gruve 1–6), Pyramiden og Barentsburg.

Planer

Miljødirektoratet vil i løpet av 2026 fremme forslag til endringer i forskrift om forurensning og avfall på Svalbard, herunder definisjon av forurenset grunn og kriterier for klassifisering av forurenset grunn. Det skal også utarbeides en veileder for håndtering av forurenset grunn på Svalbard. Veilederen vil omtale viktigheten av å ta høyde for klimaendringer i de vurderinger som gjøres.

9.3.5 Kulturmiljø

Utfordringer

Ifølge FNs klimapanel utgjør klimaendringer en alvorlig trussel mot både materiell og immateriell kulturarv. Kulturmiljø er utsatt for skade fra akutte hendelser som følge av et klima i endring, slik som flom, skred, hetebølger, tørke og stormflo. I tillegg er kulturmiljø utsatt gjennom saktegående prosesser som følge av økt temperatur, høyere luftfuktighet og mer nedbør. Alle materialer brytes ned over tid, og for de aller fleste materialer går nedbrytingen raskere i et varmere og fuktigere klima. Trebygninger, som utgjør en stor del av den fredete bygningsmassen i Norge, blir for eksempel mer utsatt for råte, sopp og insekter. Klimaendringer øker også risikoen for kjemisk og mekanisk nedbryting av stein og metall, noe som påvirker ruiner og arkeologiske kulturminner. I tillegg skaper stigende havnivå, stormflo og kysterosjon utfordringer for kulturmiljø langs kysten og under vann. Lengre vekstsesong bidrar til at kulturlandskap gror raskere igjen.

Status

Riksantikvaren arbeider med klimatilpasning på flere måter. Sentralt i arbeidet er miljøovervåkingsprogrammene som kartlegger hvordan klimaendringene påvirker kulturmiljø. Gjennom langsiktig overvåkning dokumenteres tilstand og endringer som tap, skade og klimatrusler. Det bidrar til et godt kunnskapsgrunnlag for prioritering av tiltak. Videre bidrar Riksantikvaren i utvikling av metoder og veiledningsmateriell for forvaltning av kulturmiljø i et klima i endring. For eksempel samarbeider Riksantikvaren og Miljødirektoratet i utvikling av metoder for klimasårbarhetskartlegging og klimatiltak for verdensarvområdene gjennom ClimateVulnerability Index og i den første internasjonale testingen i felt av Climate Action Toolkit for World Heritage. Økningen av klimarelaterte skader på kulturmiljø forsterker behovet for kompetanse og kapasitet innen tradisjonshåndverk. En av målsettingene i Riksantikvaren håndverkstrategi (2024) er blant annet knyttet til kunnskapsbehovet som følge av klimaendringene.

Både Riksantikvaren og Norsk kulturminnefond gir tilskudd til istandsetting av kulturmiljø. Det bidrar til å gjøre kulturmiljø bedre rustet mot et klima i endring.

Planer

Riksantikvarens klimastrategi for kulturmiljøforvaltning (2021–2030) bidrar til oppfølging av regjeringens ambisjon om å forebygge og redusere tap av og skade på kulturmiljø som følge av klimaendringene, jf. Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn.

9.3.6 Landbruk

Utfordringer

Landbruket må tilpasse seg et endret klima for å opprettholde produksjonen av mat, fiber, energi og andre goder samfunnet trenger. Endringer i blant annet temperatur- og nedbørsforhold, både gjennom vinteren og i vekstsesongen, og nye og andre typer sykdommer for planter, dyr og mennesker, vil reise utfordringer som landbruket må mestre. Klimatilpasning i landbruket er også viktig for andre samfunnsinteresser, ettersom landbruket forvalter store areal som kan bidra til å beskytte eller gjøre samfunnet mer sårbart for klima- og naturrelaterte hendelser.

Klimaendringer påvirker landbruks- og beiteproduktivitet gjennom temperaturstress, endrede nedbørsmønstre, forskyvninger i vekstsesonger og ekstreme hendelser som inntreffer oftere enn før. Selv om lengre vekstsesonger kan skape muligheter i enkelte regioner, oppveies disse gevinstene ofte av økt risiko for tørke, skadedyr, flom, ustabile produksjonsforhold og begrenset beiteproduktivitet. Det gir avlingstap og skogskader. Klimaendringer og påfølgende tilpasninger i jordbruket kan også påvirke andre verdier, som blant annet vannmiljø og naturmangfold. Klimatilpasning i skogbruket handler om å styrke skogens robusthet mot et mer uforutsigbart klima gjennom tilpasset treslagsvalg, foryngelse og skjøtsel. Variasjon i treslag og genetisk materiale er sentralt for å redusere sårbarhet. Samtidig har skogen en viktig funksjon i å forebygge naturfare ved å stabilisere jordsmonn, regulere vann og redusere flom- og skredrisiko. Ivaretakelse av skog med sikringsfunksjon og integrering av disse hensynene i planlegging og forvaltning er derfor sentralt.

Status

En arbeidsgruppe i regi av Landbruksdirektoratet, sammen med Miljødirektoratet, har i 2025 og 2026 gjennomgått klimatilpasninger og klimarobuste driftsformer i landbruket. Rapporten fra arbeidet ble lagt fram i slutten av september 2026.

Å tilpasse dyrkingspraksisen til lokale naturgitte forhold og endrede rammebetingelser er del av det som må til for at jordbruket skal mestre nye klimatiske forhold. I jordbruksavtalen 2026 er det økte midler til sorts- og avlsutvikling, drenering, styrket jordhelse, istandsetting av hydrotekniske anlegg og andre tiltak for at driftssystem og arealer skal være rustet for endret klima. Utvikling og implementering av integrerte plantevernstrategier er også et pågående arbeid.

Landbruksdirektoratet har oppdatert normalene for landbruksveier med økt vekt på klimatilpasning. Mer intensiv nedbør og økt flomrisiko stiller større krav til dimensjonering av drenering, stikkrenner og overvannshåndtering. Klimatilpassede løsninger reduserer skader, sikrer framkommelighet og gir lavere vedlikeholdskostnader over tid.

Reindriftsavtalen 2026/2027 har klimatilpasning og beredskap som en av hovedprioriteringene. Dette omfatter blant annet en styrking av systemet for beredskap i reindriften, som skal bistå reindriften i å håndtere perioder med låste beiter.

Mattilsynet har ansvaret for tryggheten i hele matkjeden fra jord/fjord til bord og for trygt drikkevann. Blant annet Veterinærinstituttet, NIBIO og Folkehelseinstituttet bistår med overvåking og kunnskapsstøtte for å kunne forebygge og håndtere skader.

Planer

Regjeringen vil følge opp arbeidsgrupperapporten fra Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet, herunder vurdere hvordan landbrukssektorens virkemidler kan brukes for å legge til rette for klimatilpasning og klimarobuste driftsformer i landbruket. Teknologiutvikling og ny kunnskap innenfor hvordan sektoren kan dyrke jord og produsere mat, fôr og andre landbruksprodukter på en effektiv, lønnsom og bærekraftig måte er viktige brikker i arbeidet.

Meld. St. 27 (2023–2024) Tryggare framtid – førebudd på flaum og skred (Flom- og skredmeldingen) omhandler blant annet anlegg og tiltak i landbruket som kan være særlig kritisk for flom og skred. Som oppfølging har NIBIO i 2026 i oppgave å skaffe bedre oversikt over forekomst av og tilstand til hydrotekniske anlegg i tilknytning til jordbruksareal. Oversikten vil ligge til grunn for å prioritere innsats med utbedring og istandsetting av slike anlegg.

Regjeringen vil innføre en forvaltningsmodell for skog som sikrer mot naturfare. Statsforvalterne får i oppdrag å lage vernskogforskrifter som sikrer mot naturfare etter § 12 i skogbruksloven. Vernskoggrensene bør innarbeides som hensynssoner i kommunalt planverk etter plan- og bygningsloven. Landbruksdirektoratet og NVE gis i oppdrag å utarbeide nasjonale retningslinjer for skjøtsel og forvaltning av vernskog med sikringsfunksjon.

I Reindriftsavtalen 2026/2027 ble avtalepartene enige om å etablere en arbeidsgruppe for klimatilpasning i reindriften. Arbeidsgruppen består av næring og forvaltning, og skal levere en rapport 1. desember 2026. Rapporten skal ligge til grunn for neste års reindriftsforhandlinger. Arbeidsgruppens mandat er å foreslå konkrete tiltak for klimatilpasning.

Landbruks- og matdepartementet vektlegger forskning som bidrar til å møte klima- og miljøutfordringer, styrke beredskap og sikre bærekraftig matproduksjon. Klimatilpasning inngår særlig gjennom behovet for robuste produksjonssystemer, kunnskap for næring og forvaltning og økt matsikkerhet. Teknologiutvikling, herunder teknologi for presisjonsjordbruk, er også en viktig del av løsningen. Regjeringen har startet arbeidet med å utarbeide en strategi for bruk av ny teknologi og digitale løsninger i landbruket (agritech) for å øke avlinger, redusere miljøpåvirkning og bedre matproduksjonen. Regjeringen tar sikte på å legge fram strategien høsten 2026.

Forskningsrådet har fulgt opp prioriteringene blant annet gjennom en egen utlysning om klimatilpasning i norsk landbruk og en utlysning rettet mot nyskaping i norsk mat- og landbruksteknologi (AgriFoodTech) i 2026, samt gjennom bredere utlysninger innen mat, bioressurser og grønn omstilling. Prosjektene utvikler kunnskap om klimarisiko, produksjonstilpasning og beredskap, og styrker grunnlaget for et mer robust landbruk i et klima i endring.

I Reindriftsavtalen 2026/2027 er det lagt til rette for å prioritere forskning på mulige strategier for klimatilpasninger. Det er også lagt til rette for prioritering av tilskudd til klimatilpasning over Reindriftens utviklingsfond.

9.3.7 Infrastruktur

Utfordringer

Klimaendringer fører med seg nye risikoer for bygningsmassen. Nybygg og eksisterende bygningsmasse må tåle større påkjenninger enn tidligere. Mer ekstremvær krever robuste nybygg og lokalisering på egnede tomter. Eksisterende bygninger blir utsatt for værfenomener som de ikke nødvendigvis er bygget for å tåle. Risiko for naturskade fører med seg en risiko for verdiforringelse og kostbare reinvesteringer.

Klimaendringer vil i økende grad påvirke energiinfrastruktur. Naturfenomener som nedbør, storm, skred og ising forårsaker allerede feil i kraftforsyningen, og slike hendelser vil trolig forekomme hyppigere og kraftigere. Dette medfører økte sikkerhets- og beredskapsutfordringer for produksjons- og nettanlegg.

Økt nedbør kan gi mer kraftproduksjon, men i noen områder kan det også bli utfordringer med tørre perioder og lite tilsig til magasiner. Klimaendringene vil gjøre det mer utfordrende for kraftutbyggere og myndighetene å vurdere utviklingen i kraftsystemet. Oppdatert kunnskapsgrunnlag, slik som datagrunnlaget i Klima i Norge, vil være et viktig klimatilpasningstiltak.

Status

Energiinfrastruktur

NVE har god oversikt over hvor sårbar energiinfrastrukturen er for klimaendringer, og analyserer hva klimaendringer betyr for energiforbruk og fornybar kraftproduksjon. I tillegg har de god oversikt over damanlegg (demninger), uavhengig av formål (kraftproduksjon, vannforsyning, rekreasjon), og deres sårbarhet.

Hensikten med rapportene er å undersøke i hvilken grad klimatilpasning er satt på dagsorden i kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO), hvilke utfordringer de møter i arbeidet og hva som er motivasjonen for å gjennomføre klimatilpasninger. Rapportene har samlet vist en jevn økning i klimabevissthet blant KBO-enhetene.

I 2025 publiserte NVE også rapporten Scenarioanalyser for kraftmarkedet 2025. Denne handler om hvordan kraftmarkedet påvirkes av økt kraftforbruk som følge av at det gjennomføres klimatiltak i Norge.

For å ivareta klimatilpasning i konsesjonsbehandling av nye energianlegg, setter NVE krav til konsesjonssøknader og konsekvensutredninger. I 2026 har NVE oppdatert digital veileder for vindkraftverk på land. Der stilles det blant annet krav til vurdering av hvordan hensynet til overvann og klimatilpasning er planlagt ivaretatt. Mer informasjon om NVEs arbeid med klimatilpasning i kraftforsyningen finnes i boks 9.5.

Statlige bygg og eiendom i sivil sektor

Statsbygg jobber systematisk med klimarisiko på eiendommene som de forvalter på vegne av staten. De har en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for aktuelle bygninger, med vurderinger av framtidig risiko og mulige tiltak for å redusere risikoen. Analysene danner grunnlag for prioritering av vedlikehold og særskilte klimatilpassingstiltak. Klimarisiko er også et viktig tema i byggeprosjekter, som må prosjekteres for større påkjenninger for å unngå skade. I Statsbyggs lokaliseringsanalyser er klimarisiko alltid et tema, og avbøtende tiltak vurderes for utsatte områder.

Planer

I 2026 pågår det arbeid hos energimyndighetene med å revidere damsikkerhetsforskriften, blant annet for å ta høyde for klimaendringene. Det arbeides videre med krav til utredninger av naturfare og samfunnssikkerhet når det gjelder konsesjonsbehandling av nye energianlegg. Nytt regelverk innen kraftforsyningsberedskap for solkraft og vindkraft til havs og på land forventes i løpet av 2026. NVE arbeider også med krav til overvannshåndtering for transformatorstasjoner og krav til sikringsnivå i henhold til beredskapsforskriften for stasjonsanlegg.

9.3.8 Samferdsel

Utfordringer

Samferdselssektoren rammes av klimaendringer, særlig fordi viktig vei- og jernbaneinfrastruktur ofte ligger utsatt til. Flom og skred kan hindre framkommelighet og skade infrastrukturen. Luftfarten påvirkes av mer ekstremt vær, som gir turbulens, ising og uvante vindforhold, noe som kan svekke sikkerhet og drift. Langs kysten øker intensiteten og varigheten av bølger og vind, og havnivåstigning vil på sikt bli en utfordring som også kan få konsekvenser for maritim infrastruktur, havner og farleder.

Klimaendringer øker belastningen på transportinfrastrukturen gjennom hyppigere og mer intense værhendelser, stigende havnivå og endrede temperaturforhold. Dette gjør systemene mer sårbare, øker risikoen for driftsavbrudd og forsterker konsekvensene av eksisterende vedlikeholdsetterslep. Operasjonelt gir dette mer værrelaterte forstyrrelser, redusert punktlighet og kapasitet, samt mer komplekse beredskapssituasjoner. Når flere hendelser inntreffer samtidig eller i rask rekkefølge, øker risikoen for systemiske svikt som rammer mobilitet og samfunnskritiske funksjoner.

Status

Arbeidet med klimatilpasning i transportsektoren er styrket de senere årene som følge av økende klimarelaterte belastninger. Kunnskapsgrunnlaget forbedres gjennom utvikling av samfunnsøkonomiske rammer, klimafremskrivinger, analyse av hendelsesdata og gjennomføring av risiko- og sårbarhetsvurderinger. Parallelt integreres klimatilpasning i større grad i planlegging, drift og beredskap.

Jernbane

Klimatilpasning inngår i Bane NORs overordnede mål. Arbeidet retter seg både mot å forebygge og håndtere hyppigere og mer alvorlige naturhendelser, og mot å tilpasse jernbaneinfrastrukturen til økte klimapåkjenninger gjennom planlegging, utbygging, drift og vedlikehold. Dette innebærer blant annet dimensjonering for framtidige påkjenninger og etablering av beredskap og systemer som kan håndtere hendelser og raskt gjenopprette fremkommeligheten.

Kunnskapsgrunnlaget er styrket gjennom omfattende kartlegging av flom- og skredfare og kapasitet i stikkrenner de siste årene. Disse kartleggingene danner grunnlag for sikringstiltak og oppgraderinger av dreneringssystemer. Skredfare i bratt sideterreng kartlegges systematisk og oppdateres hvert sjette år, og omfatter blant annet jord- og flomskred, steinsprang samt snø- og sørpeskred. I 2025 ble risikovurderinger for alle jernbanestrekninger oppdatert og gjort tilgjengelige i beredskapsportalen, med informasjon som brukes i planlegging og drift.

Kartlegging viser at om lag halvparten av stikkrennene har kapasitet til å håndtere en 200-årsflom. Det arbeides derfor kontinuerlig med å øke kapasiteten og forbedre dreneringssystemene. Systematisk rensk og vedlikehold av grøfter er også et viktig tiltak for å redusere risiko for vannansamlinger og skade ved kraftig nedbør. Figur 9.3 viser oversikt over kapasiteten til de rundt 16 000 stikkrennene som finnes langs jernbanen i Norge.

Figur 9.3 Stikkrenners kapasitet til å håndtere flom

Kilde: Bane NOR

Tiltak for å redusere risiko for at stein, løsmasser og snø havner i sporet er sentrale i klimatilpasningsarbeidet. Slike hendelser kan føre til alvorlige driftsforstyrrelser, enten ved direkte påkjørsel eller ved at infrastrukturen skades. Ny jernbane dimensjoneres for å håndtere skredhendelser og 200-årsflom med klimapåslag, i tråd med anbefalinger fra Norsk klimaservicesenter.

Erfaringer fra ekstremvær viser effekten av gjennomførte tiltak. Under flommen i 2013 oppstod om lag 200 skadesteder og 70 stoppende feil på Dovrebanen. Under ekstremværet «Hans» i 2023 var flommen større, men ga 14 skadesteder og 7 stoppende feil, noe som illustrerer økt robusthet i infrastrukturen.

Bane NOR har også styrket beredskap og overvåkning, blant annet gjennom utvikling av værberedskap, bedre rutiner og økt kompetanse, samt vurdering av nye teknologiske løsninger for overvåking og sikring.

Det er prioritert en opptrapping av vedlikehold og fornyelse i Nasjonal transportplan 2025–2036 for å redusere vedlikeholdsetterslepet og styrke robustheten i jernbanen. Dette følges opp gjennom vedlikeholds- og fornyelsesplaner som inkluderer bruk av ny teknologi, forbedret overvåkning og systematisk oppgradering av kritisk infrastruktur.

Jernbanedirektoratet har i tillegg styrket kunnskapsgrunnlaget gjennom klimasårbarhetsanalyse av jernbanenettet, med prognoser for utviklingen i klimarelaterte hendelser og utvikling av rammeverk for å vurdere samfunnsøkonomisk lønnsomhet av klimatilpasningstiltak. Mer om denne rapporten kan leses i bok 9.6.

Veitrafikk

Arbeidet med klimatilpasning er i stor grad integrert i planlegging, drift og vedlikehold av veinettet. Innsatsen er styrket de senere årene gjennom økt kartlegging av naturfare, utvikling av verktøy og bedre integrering av klimahensyn i regelverk og planprosesser.

Kunnskapsgrunnlaget forbedres gjennom naturfarekartlegging, bruk av klimaprofiler og utvikling av risikovurderinger. Samtidig er det fortsatt begrensninger i datagrunnlaget, særlig når det gjelder registrering av hendelser, årsaker og kostnader.

I 2024 vedtok Statens vegvesen en strategi og handlingsplan for klimatilpasning av eksisterende veinett, basert på 3R-metoden (robusthet, redundans og restitusjon). Metoden brukes for å vurdere systemenes evne til å tåle, håndtere og gjenopprettes etter hendelser, og gir grunnlag for prioritering av tiltak og utvikling av et mer robust riksveinett med gode alternative ruter.

Handlingsplanen konkretiserer tiltak med prioriteringer og tidsfrister, og flere er allerede iverksatt. Arbeidet omfatter blant annet naturfareplaner for veistrekninger, utvikling av kartverktøy som Respons, og forbedret datainnsamling og analyse for å styrke risikovurderinger.

Krav og veiledere oppdateres fortløpende for å ivareta klimaendringer, og naturfare er styrket i ROS-analyser og prosjektering gjennom bruk av klimaprofiler og standardiserte metoder. Det stilles også krav i kontrakter til kompetanse, forebyggende vedlikehold og dokumentasjon.

Arbeidet med beredskap og gjenoppretting er styrket gjennom kartlegging av omkjøringsruter i samarbeid med andre veieiere og utvikling av planer for rask gjenoppretting etter hendelser. Samtidig er livsløpsstyringen forbedret for å sikre bedre sammenheng mellom planlegging, drift og vedlikehold. Flere eksempler på tiltak fra Statens vegvesens handlingsplan kan leses i boks 9.7 og 9.8.

Luftfart

Luftfartstilsynet samler kunnskap og erfaringer for å vurdere tiltak som kan redusere klimarelaterte risikoer i luftfarten. Tilsynet følger det internasjonale arbeidet gjennom deltakelse i FNs luftfartsorganisasjon ICAO, EU Clean Aviation og EUs flysikkerhetsbyrå EASAs ekspertnettverk for å styrke luftfartens evne til å håndtere klimaendringenes konsekvenser.

Avinor jobber systematisk med klimatilpasning og har gjennomført flere klimarisikoanalyser, blant annet i 2014, 2022 og 2025. Selskapet har iverksatt konkrete overvåkings- og sikringstiltak ved Svalbard lufthavn, inkludert geotekniske undersøkelser og landmålinger med millimeterpresisjon, og startet i 2026 en konseptvalgutredning for langsiktige løsninger.

For å kunne håndtere økt nedbør har Avinor innført interne krav om at nye vann- og avløpssystemer dimensjoneres for 40 prosent mer nedbør enn i 2020, utviklet planer for oppgradering av underdimensjonerte overvannssystemer, etablert samarbeid med kommuner for å hindre overbelastning fra kommunalt overvann, og forpliktet seg til å oppdatere masterplaner for vann- og avløpsinfrastruktur ved de største lufthavnene minst hvert tiende år.

Sjøfart

Klimatilpasning inngår som del av Kystverkets arbeid med blant annet installasjon av navigasjonsinnretninger og i planarbeidet med farvanns og fiskerihavnetiltak. De siste årene har det blitt gjennomført tilstandskartlegging av alle moloer og kaier i statens eie i til sammen 347 havner.

Kystverket er nå i gang med å vurdere tiltak for klimatilpasninger i havnene. Kystverket har også en viktig rolle som kunnskapsleverandør i de lokale og regionale planprosessene ved å synliggjøre konsekvenser av klimaendringer knyttet til havnivåstigning, vind-, bølge-, og strømforhold og erosjon, i etablering/dimensjonering, og drift/vedlikehold av maritim infrastruktur.

Kystverket har også ulike digitale tjenester som gir informasjon og kunnskap om vindhastighet, vindkast, vindretning, bølgehøyde og retning. Dette bidrar til at ulike aktører som ferdes langs kysten blir varslet og får mulighet til å håndtere ekstremvær.

Planer

For å møte fremtidens klimapåkjenninger arbeider transportsektoren målrettet med å tilpasse seg et klima i endring gjennom å utvikle kunnskapsgrunnlag, arbeidsplaner og tiltak på både kort og lang sikt. I arbeidet med Nasjonal transportplan 2029–2040 vil kunnskapsgrunnlaget for virksomhetens arbeid med klimatilpasning styrkes.

Forskningssenteret ResiTrans skal bidra til å gjøre den norske transportsektoren mer robust og motstands- og tilpasningsdyktig som følge av endringer i grunnleggende rammebetingelser som klima, digitalisering og elektrifisering. ResiTrans har blant annet bidratt med å se på forventet utvikling og metodeutvikling innen klimatilpasning i forbindelse med arbeidet med Nasjonal transportplan (NTP) 2029–2040, og gjort vurderinger av hvilke overordnede strategiske veivalg som bør tas når det gjelder sårbarheter knyttet til økende elektrifisering, digitalisering og klimaendringer mot lavutslippssamfunnet i 2050. Disse bidragene vil være viktige i arbeidet fram mot ny NTP.

I perioden 2026–2030 er det planlagt å fortsette arbeidet med å oppgradere dreneringssystemene på jernbanen, slik at de tåler 200-årsflom med klimapåslag. Det er planlagt med investering både i skredsikringstiltak og i flomsikringstiltak i 2027.

Det er om lag 16 000 stikkrenner i jernbanens underbygning. Det arbeides systematisk for å øke andelen stikkrenner som tåler en 200-årsflom gjennom Bane NORs fornyelsesprogram. Tiltaket har vært under gjennomføring siden rundt 2022 og vil pågå i minst 15 år til.

Hyppigere og mer systematisk rensk av grøfter vil forebygge stopp i togdriften. Grøftene er underlagt systematisk registrering og oppfølging på lik linje med øvrig jernbaneinfrastruktur. Grøfter er kartlagt og registrert i system for oppfølging.

Fangnett etableres i tilknytning til elveløp for å hindre store ansamlinger av sørpe å komme i konflikt med infrastrukturen. Rasutsatte områder sikres mot skred ved etablering av ulike typer fanggjerder og fangnett, ofte i kombinasjon med støttemurer og bolting. Økt skredfare er knyttet til både økt nedbør og hyppigere frostsykluser. Det er et etablert tiltak som må intensiveres i tråd med større klimaendringer.

Ulike former for sensorer er etablert på strekninger og i skråninger for å fange opp skred slik at tog kan varsles i forkant. Tiltaket styrker sikkerheten ved at sannsynlighet for at tog kan treffes reduseres.

DAS-teknologi (Digital Acoustic Sensing) er under utprøving over lengre strekninger på Nordlandsbanen, Ofotbanen og Bergensbanen. Videoovervåking og kamera er i bruk/under testing på enkelte rasutsatte områder/skråninger – primært på Sørlandsbanen. Slike teknologier skal forhindre at tog kjører inn i områder hvor ras har gått.

Veitrafikk

Det pågår arbeid som tar sikte på å forbedre koordinering av innsatsen på klimatilpasning i Statens vegvesen. Videre arbeid vil innrettes mot å styrke koordinering på tvers av sektorer og organisatoriske nivåer, og mot å synliggjøre de tiltakene som gir størst effekt på fremkommelighet og risiko. Det vises for øvrig til beskrivelsen av tiltak i kapittel 2.2.

Videreutvikling av datagrunnlag og analysemetoder er en forutsetning for bedre prioritering av tiltak. Dette omfatter bedre registrering av hendelser, kostnader og konsekvenser, samt utvikling av metodikk for å vurdere samfunnsøkonomisk nytte av klimatilpasning. Det vil legges økt vekt på å utvikle beredskap og evne til å håndtere hendelser, blant annet gjennom bedre samhandling, øvelser og systematisk evaluering av hendelser.

Luftfart

Statens havarikommisjon har gitt en sikkerhetstilrådning til Luftfartstilsynet om å etablere et kunnskapsgrunnlag for å vurdere om det kan være betydelige værendringer som påvirker flysikkerheten sør for Polarsirkelen. I tillegg skal alle årstider inkluderes i kunnskapsgrunnlaget, ikke bare vinter. Luftfartstilsynet vil følge opp denne tilrådningen i samarbeid med Samferdselsdepartementet og aktuelle instanser.

Framover planlegger Avinor å intensivere arbeidet med klimatilpasning gjennom en rekke tiltak for både akutte og langvarige klimarisikoer. Et sentralt fokus er å integrere klimarisiko i de årlige oppdateringene av flyplasspesifikke operasjonelle risikovurderinger og beredskapsplaner. Dette vil bidra til at tiltakene er godt tilpasset lokale forhold og oppdaterte klimaprognoser.

For å håndtere risikoen for flom og erosjon vil Avinor prioritere oppgraderinger av overvannssystemer og styrke inspeksjonsrutinene for dreneringssystemer. Videre vil selskapet fortsette å utvikle beslutningsstøtteverktøy som optimaliserer vintervedlikehold, inkludert bruk av sensorer, med kunstig intelligens (KI) som beslutningsstøtte.

Sjøfart

Kystverket er i gang med en klassifisering av klimatilpasning for de ulike navigasjonsinnretningene. Status hittil viser at flere av installasjonene ikke vil tåle en havnivåstigning på 0,5 meter, og må settes opp i en sterkere utgave for å tåle klimaendringer.

Kystverket deltar også sammen med de øvrige transportetatene i det nasjonale senteret for transportforskning ResiTrans. Forskningssenteret skal blant annet utvikle kunnskap og metoder for en mer robust transportsektor i møte med klimaendringer. Som del av arbeidet skal det utvikles bedre metode for prioritering av tilpasningstiltak på moloer.

Klimatilpasning er sektorovergripende og Kystverket deltar derfor i flere direktoratssamarbeid, blant annet i arbeidet med den første nasjonale klimasårbarhetsanalysen.

9.3.9 Fiskeri og havbruk

Utfordringer

Noen av de tydeligste eksemplene på raske klimaendringer finner vi i de marine økosystemene. Oppvarming av havet, tydeligere vannlag og forsuring påvirker produksjon i havet og arters utbredelse, samspill og vandringsmønstre, med særlig raske endringer på den nordlige halvkule. Disse endringene har betydelige konsekvenser for fiskerier, blant annet i form av økning og reduksjon i bestander, forskyvning av fiskepopulasjoner, økosystemenes motstandskraft og globale matsystemer.

Havforskningsinstituttets publikasjon Ressursoversikt 2026 viser at total biomasse for våre viktigste kommersielle bestander er halvert i norske farvann i perioden 2013–2025. Nivået er nå det laveste i tidsserien som startet i 2000. Et varmere hav kan være en medvirkende forklaring på sviktende rekruttering i flere bestander.

Blant marine økosystemer er Barentshavet blitt et av de raskest oppvarmende havområdene globalt. Dette fører til nordlige forskyvninger av boreale fiskearter, endringer i planktonsamfunn og endrede næringskjeder, en prosess ofte omtalt som «borealisering». Disse endringene har konsekvenser for fiskerier, bevaring av biologisk mangfold og økosystemenes motstandskraft mot ytre påvirkning. For torsk kan økende variasjon i havtemperatur gjøre at de må bruke mer energi til å overleve på bekostning av vekst.

Klimaprognosene tilsier at vi i tillegg til økt vanntemperatur vil få hyppigere tilfeller av ekstremvær langs kysten. Dette kan påvirke måten vi driver havbruk på, både med tanke på hvilke arter som vil trives i våre farvann, samt hvilke driftsformer som er hensiktsmessige. Økt havtemperatur gir høyere risiko for spredning og smitte av lakselus og fiskesykdommer. Havforskningsinstituttet beskriver hvordan oppvarmingen av havet og den økende forekomsten av ekstreme temperaturhendelser skaper et mer utfordrende miljø for både oppdrettet og vill laksefisk, og klima- og miljøendringene forventes å forsterkes fram mot 2050.100

Status

Fiskeriforvaltningen har i begrenset grad utviklet nye tiltak spesifikt tilpasset klimaendringer. Marine økosystemer og fiskebestander påvirkes av en rekke faktorer, og forvaltningen er avhengig av at endringer fanges opp i rådgivingen fra det internasjonale havforskningsrådet ICES og Havforskningsinstituttet. Samtidig har forvaltningen relevante reguleringsverktøy som styrer hvor mye det kan fiskes, hvor fisket kan foregå og hvordan det skal gjennomføres. Disse virkemidlene vil også bli benyttet ved endringer som skyldes klimatiske forhold.

Fiskeridirektoratet har etablert et program for klima og natur. Programmet inkluderer blant annet et prosjekt som vurderer hvordan hensynet til klimagassutslipp kan integreres i utviklingen av fiskerireguleringer. I Fiskeridirektoratets arbeid med økosystembasert fiskeriforvaltning inngår også vurderinger av klimaendringenes påvirkning på økosystemer og fiskebestander. Klimaendringer vil dermed være et relevant hensyn når det prioriteres hvilke bestander og fiskerier som skal følges opp.

Planer

Regjeringen la våren 2025 fram Meld. St. 24 (2024 2025) Framtidens havbruk. Regjeringens mål er at reguleringen av akvakultur skal sørge for ivaretakelse av miljø, biosikkerhet, fiskevelferd, klima og hensiktsmessig bruk av areal. Regjeringen har i havbruksmeldingen foreslått et nytt forvaltningssystem som legger til rette for utviklingen av havbruksnæringen i en mer bærekraftig retning og som gjør reguleringen mer robust i møte med klimaendringer. Regjeringen jobber nå med å følge opp meldingen.

9.3.10 Forsvarssektoren

Utfordringer

Langtidsplanen for forsvarssektoren for perioden 2025–2036 framhever at klimaendringer, teknologisk utvikling og et mer sammensatt trusselbilde endrer hva som skal til for å forsvare Norge. Med stigende temperaturer og redusert havis blir regionen tilgjengelig for sivil og militær aktivitet i lengre perioder av året og for flere aktører. Smeltende havis i Arktis, mindre permafrost og tele i bakken, mer ekstremvær og større temperaturforskjeller vil kunne endre hvordan Forsvaret opererer, øver og trener. Dette stiller økte krav til norsk beredskap, reaksjonsevne, nærvær og infrastruktur. Klimaendringer kan videre skade baser, bygninger, havneanlegg, øvingsområder og kritisk infrastruktur. Det kan påvirke operativ evne, vedlikeholdskostnader og sikker drift.

Status

Forsvarssektoren jobber med å integrere klima og natur bredt i virksomhetene. Eiendom, bygg og anlegg i forsvarssektoren tilpasses ved arealplanlegging og ved bygging og drift. Analyser av miljørisiko og omfattende miljøovervåking av tilstand er en del av det forebyggende arbeidet som er pålagt gjennom tillatelser. Hensynssoner i vedtatte reguleringsplaner ivaretar viktige naturverdier og forhold knyttet til naturrisiko på arealene til sektoren. Tilpasning til klimaendringer vurderes i egne risiko- og sårbarhetsanalyser i reguleringsplaner av nyere dato. Antallet er økende, og per 2025 har 21 prosent av reguleringsplanene slike vurderinger. Det gjennomføres et betydelig preventivt vedlikehold i sektoren for å både forhindre og redusere effekter av klima- og værrelaterte hendelser. Ved naturkartlegginger utført fra 2024 er klimatilpasning et eget tema.

I tillegg har sektoren et internt verktøy, leirplaner, som gir støtte til intern arealdisponering i forhold til dagens og framtidig bruk. Klimatilpasning hensyntas i økende grad, noe som vil kunne bidra til å redusere risiko for flom, skred og overvann i leir. I leirplaner utviklet siden 2023 er klima vurdert og hensyntatt i 38 prosent av planene.

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) jobber med å utvikle kunnskap om hvordan forsvarsektoren påvirkes av klimaendringer, -tiltak og -tilpasning. Flere rapporter er utgitt de siste årene, herunder rapport om klimaendringenes konsekvenser for Forsvarets plattformer, infrastruktur og personell og rapport om klimaendringenes konsekvenser for russisk strategisk tenkning i Arktis.101 Instituttet arrangerer årlig en egen klima- og sikkerhetskonferanse. Tema i 2025 var om en verden i endring og hvordan klimaendringer påvirker nasjonal og internasjonal sikkerhet, med særlig vekt på nordområdene. FFI gir også ut forsvarssektorens klima- og miljøregnskap hvert år.

NATO har et mål om at alliansen skal bli ledende i å forstå og motarbeide klimaendringenes konsekvenser for alliert sikkerhet. NATOs kunnskapssenter for klimaendringer og sikkerhet i Canada (CCASCOE) er i drift som støtte til målsetningen. Senteret utvikler og deler kunnskap om sikkerhetsimplikasjoner av klimaendringer og hvordan alliansen kan tilpasse seg endrede forutsetninger. Norge er en av sponsornasjonene med både økonomisk bidrag og bemanning av stilling.

Planer

Klimaomstilling er et viktig område for tildeling av forskningsmidler i sektoren. Man ønsker blant annet å se på hvordan både nye og eksisterende teknologier kan bidra til å løse Forsvarets oppgaver på måter som både kan gi operative fordeler, være tilpasset klimaendringer og gi mindre avtrykk på klima og natur. Det er opprettet et eget prosjektråd i FFI som framover vil utforske disse elementene.

Det pågår et arbeid med å utrede behovet for klimatilpasning på sektorens arealer og øke kompetansen internt. Gjennom modellering av scenarier på utvalgte lokaliteter vil man få mer detaljert informasjon om påvirkning fra et endret klima. Sektoren jobber med å styrke arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyser og vurderinger av klimarisiko i materiellinvesteringsprosjekter og i framskaffelse av eiendom, bygg og anlegg. Klimaendringer utgjør også en trussel mot samlingene til Forsvarshistorisk museum. Museet har derfor identifisert behovet for bevaringsplaner som kan beskytte utsatte gjenstander fra potensielle skader som følge av økt fuktighet og temperatursvingninger. Arbeidet med miljørisikoanalyser og handlingsplaner, leirplaner og opprydding og restaurering videreføres i sektoren.

9.3.11 Helse

Utfordringer

Klima- og miljøendringer påvirker folkehelsen både direkte og indirekte, og har betydning for både fysisk og psykisk helse. Effektene oppstår både akutt, gjennom ekstremvær og naturhendelser, og gradvis over tid gjennom endringer i sykdomsbyrde, levekår og miljøforhold. Ekstreme temperaturer, flom, skred og andre naturhendelser kan gi økt forekomst av blant annet luftveis- og hjerte- og karsykdommer, skader og dødsfall, samt psykiske belastninger. Samtidig kan klimaendringer bidra til økt utbredelse av smittebærere og sykdommer, lengre pollensesong og endringer i vann- og mattilgang. Klimaendringer påvirker også helsen gjennom sammensatte og langsiktige mekanismer, blant annet knyttet til matvaresystemer, ressursgrunnlag, migrasjon og sosiale forhold. De kan også påvirke evnen til å levere helse- og omsorgstjenester, blant annet gjennom skader på infrastruktur, svikt i strøm- og vannforsyning og forstyrrelser i forsyningskjeder for legemidler, medisinsk utstyr og digitale systemer.

Konsekvensene av klimaendringer er sosialt skjevt fordelt. Barn, eldre, personer med kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse og personer med svake ressurser er særlig utsatt. Klimaendringer kan dermed forsterke eksisterende sosiale helseforskjeller. Klimaendringer påvirker også samisk kultur, næring og samfunn, blant annet gjennom endringer i naturgrunnlaget for tradisjonell naturbruk. Dette kan gi økt belastning på psykisk helse.

Natur og miljø er viktige for helse og livskvalitet. Intakte økosystemer kan bidra til å redusere klimarisiko, blant annet gjennom flomdemping og temperaturregulering, og samtidig styrke fysisk og psykisk helse. Nedbygging av natur kan svekke både klimatilpasning og folkehelse. Norge er mindre utsatt enn mange andre land, men også her vil klimaendringer påvirke helse og helsetjenester. Kunnskapsgrunnlaget er fortsatt begrenset, særlig om indirekte og sammensatte effekter.

Status

Arbeidet med klima og helse i Norge tar utgangspunkt i et bredt sett av nasjonale styringsdokumenter, herunder lov- og regelverk som folkehelseloven, samt kunnskapsgrunnlag og analyser. Sentrale dokumenter er blant annet helseberedskapsmeldingen102, Nasjonal helseberedskapsplan (2025), totalberedskapsmeldingen103, sektorovergripende risiko- og sårbarhetsanalyser og arbeidet med nasjonale klimasårbarhetsanalyser. Miljødirektoratets klimasårbarhetsanalyse vil også se på hvordan klimaendringer påvirker helse. Risiko- og sårbarhetsanalysen for helse- og omsorgssektoren (2025) gir en overordnet vurdering av risiko og sårbarhet i sektoren. Analysen legger til grunn et sammensatt og systemisk risikobilde, der klimaendringer virker sammen med andre trusler. Den viser også sårbarhet knyttet til blant annet forsyningskjeder, digital infrastruktur og vannforsyning.

Folkehelseloven pålegger kommuner og fylkeskommuner å ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker denne. Folkehelseprofilene er et sentralt verktøy i dette arbeidet og hadde i 2025 klimaendringer som tema. Kunnskapsgrunnlaget er styrket de senere årene, blant annet gjennom rapporter fra Folkehelseinstituttet. Disse viser at klimaendringer kan forsterke eksisterende helseutfordringer og sosiale forskjeller, og peker på behov for mer kunnskap. Helsedirektoratet har utviklet et veikart for en bærekraftig, lavutslipps og klimatilpasset helse- og omsorgstjeneste som ble lansert i 2025. Helsedirektoratet har ansvar for å fremme og følge opp veikartet i sektoren.

Norge deltar i flere internasjonale initiativer på klima- og helseområdet, herunder COP26 helseprogram, Budapest-erklæringen, COP28 klima- og helsedeklarasjon, COP30 Belém Health Action Plan, helsesamarbeid i Arktis, samt helsesamarbeidsavtaler med Tyskland og Frankrike hvor klimaendringer er et prioritert tema.

Planer

Helse- og omsorgsdepartementet har mottatt forslag til en rekke tiltak som vil bidra til å videreføre og styrke arbeidet med klimatilpasning i helse- og omsorgssektoren. Tiltakene bygger på sektor-ROS, nasjonale beredskapsplaner, den nasjonale klimasårbarhetsanalysen og erfaringer fra hendelser og øvelser i sektoren. Aktuelle tiltak foreslått av Helsedirektoratet inkluderer å styrke kunnskapen om klima og helse og bruke klimasårbarhetsanalysen i prioriteringer, bedre integrere klimarisiko i styring og planlegging, og styrke beredskapen for klimarelaterte hendelser, særlig for kritisk infrastruktur. Videre anbefales veikartet for en bærekraftig og klimatilpasset helse- og omsorgstjeneste å følges opp, med større vekt på sårbare grupper og sosial ulikhet. Samspill mellom klima og folkehelse, tverrsektorielt samarbeid og internasjonale forpliktelser bør styrkes, samtidig som det utvikles indikatorer og kommunenes kapasitet forbedres. Helse – og omsorgsdepartementet vil jobbe videre med forslagene fra Helsedirektoratet.

9.3.12 Kultur, idrett og frivillighet

Utfordringer

Mer ustabile og ekstreme værforhold utgjør en økende utfordring for aktører innen kultur, kulturvern, idrett og andre deler av frivillig sektor. Ekstremvær som økt nedbør, flom, skred og hetebølger påvirker anlegg og bygninger, særlig historisk verdifull bygningsmasse.

Gjennomføringen av arrangementer, som festivaler, konserter, idrettsarrangementer og friluftsaktiviteter samt film- og TV-produksjon, rammes av avlysninger, omlegging av program og redusert kapasitet når ekstremvær inntreffer. Uforutsigbarhet i transport og logistikk kan føre til forsinkelser i produksjonen, tapte oppdrag og inntekter. I tillegg kan klimaendringer påvirke publikumsadferd og billettsalg, noe som igjen svekker økonomien i disse sektorene.

Status

I sektorene idrett, kultur og frivillighet innebærer klimatilpasning tiltak som reduserer sårbarhet og skade på bygninger, som for eksempel å bygge flomvern, endre planlegging eller tilpasse drift til mer ekstremvær. Videre må gjennomføring av arrangementer og produksjoner inkludere beredskap for ekstremvær, som for eksempel håndtering av strømbrudd og transportutfordringer.

Kulturdirektoratets statuskartlegging fra 2024 viser at 45 prosent av virksomhetene i kultursektoren forventet å bli berørt av klimaendringer i ganske eller svært stor grad.104 Blant museer og kulturarvsinstitusjoner er andelen enda høyere. Samtidig har halvparten av virksomhetene iverksatt tiltak for klimatilpasning.

Mange museer, kulturhistoriske bygninger og anlegg er særlig utsatt for overvann, råte og fukt som følge av ekstremvær og har behov for ekstraordinært vedlikehold. Kulturdirektoratet forvalter tilskuddsordningen for sikringstiltak ved museene. Formålet med ordningen er å sikre natur-, kunst- og kulturarven i museene mot brann, tyveri, hærverk og naturskade. Midlene kan også brukes til risiko- og sikringsanalyser og beredskapsplaner.

Verkstedet «Kunst og kultur i nytt klima» under festivalen Varmere, våtere, villere (Bergen, mars 2026), i regi av Kulturdirektoratet i samarbeid med Bergen kommune, identifiserte behov for bedre beredskap, kompetanse, økonomiske virkemidler og samarbeid på tvers av sjangre.

Nasjonalarkivet vurderer klimarisiko som særlig relevant for papirbaserte arkiv, der mer fukt og ekstremvær kan øke risiko for skade og tap av dokumentasjon og derfor krever økt fokus på stabile magasinforhold. Etaten følger dette opp gjennom kartlegging, tilsyn og veiledning.

For idretten handler klimatilpasning om å tilpasse idrettsanlegg, aktiviteter og organisering til et klima i endring. Gjennom sin bærekraftsstrategi105 og tilhørende kunnskapsgrunnlag har Norges idrettsforbund (NIF) satt klima og miljø som et prioritert innsatsområde, og arbeider med å klimatilpasse både drift og aktivitet i hele organisasjonen. Gjennom samarbeid med aktører som Enova og Miljødirektoratet, bidrar NIF med sin kompetanse til utvikling av energieffektive idrettsanlegg og naturbaserte løsninger for overvann og flom.

Planer

Kulturdirektoratets klima- og miljøprogram for kultursektoren har «tilpasning til fysisk klimarisiko» som ett av tre fokusområder.106 Målet er å styrke sektorens motstandsdyktighet, blant annet gjennom bedre risikovurderinger, integrering av klimatilpasning i planverk og utvikling av nye samhandlingsformer. Kulturdirektoratet har lansert en grønn nettportal for kultursektoren, Gro, som inkluderer noen ressurser for planlegging for hvordan man forbereder seg på og møter ekstremvær når det oppstår.

Nasjonalarkivet og Nasjonalbiblioteket har fått styrket finansiering til å bygge ut sin produksjonskapasitet for digitalisering av både papirbaserte- og audiovisuelle arkiver. Økt digitalisering av arkiver og videre utvikling av fellesløsningen Digitalarkivet, som tilbyr bevaringsinstitusjoner i både offentlig og privat sektor, bidrar til å sikre bevaring og gi økt og enklere digital tilgang til nødvendig informasjon, også i et beredskapsperspektiv.

9.3.13 Utenriks- og sikkerhetspolitikk

Utfordringer

Klimaendringer er en økende del av risikobildet i mange land og regioner. De kan forsterke sårbarhet og eksisterende konflikter og kan bli en trussel mot eksistensen til enkelte land. Klimatilpasning er en grunnleggende forutsetning for å nå bærekraftsmålene, og er et prioritert innsatsområde for regjeringen i utviklingspolitikken. Klimatilpasning har en stadig viktigere plass i de internasjonale klimaforhandlingene under Parisavtalen.

Status

Norsk støtte til klimatilpasning er beregnet til 3,03 milliarder kroner i 2025. Målet om å tredoble støtten til klimatilpasning fra FNs klimakonferanse i Glasgow i 2021 anses derfor som innfridd. Regjeringens strategi Klima, sult og sårbarhet – Strategi for klimatilpasning, forebygging av klimarelaterte katastrofer og sultbekjempelse ligger til grunn for denne satsingen. Viktige innsatsområder er systemer for tidlig varsling og klimatjenester, naturbaserte løsninger, klimatilpasset matproduksjon, infrastruktur, og innovative finansieringsordninger.

Riksrevisjonen la i 2025 fram en undersøkelse av norsk bistand til klimatilpasning i utviklingsland. Undersøkelsen pekte på svakheter i hvordan klimatilpasningsbistanden kategoriseres, følges opp og rapporteres, og konkluderte med at forvaltningen på området ikke var tilfredsstillende. Utenriksdepartementet har sluttet seg til anbefalingene og følger dem opp gjennom en handlingsplan for å styrke styring, resultatoppfølging og rapportering. Det er viktig å utvikle en systematisk tilnærming for å forstå, oppdage og håndtere økt risiko for ustabilitet, usikkerhet og konflikt som følge av klimaendringer, og hvordan disse kan svekke evnen til å forebygge, håndtere og løse konflikter.

For å bidra til nødvendige analyser om sammenhengene mellom klima og sikkerhet som kan brukes av alle medlemsland og sivilt samfunn, samarbeider blant annet Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) og Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI).

Arktisk råd er en av de viktigste arenaene for internasjonalt klimasamarbeid om Arktis. Rapporten om konsekvenser av klimaendringene i Arktis ble oppdatert i 2024. Arbeidsgruppene i Arktisk råd står for en bred kunnskapsproduksjon om klimaendringer i Arktis og konsekvensene av disse. Dette er kunnskap som bidrar til kunnskapsgrunnlaget i klimaforhandlingene. Arktisk råd har styrket arbeidet innen klima og meteorologi for å gi bedre kunnskapsgrunnlag for tilpasning og risikohåndtering. Fra 2023–2025 hadde Norge lederskapet i Arktisk råd, med fire prioriterte tema: hav, klima og miljø, bærekraftig økonomisk utvikling, og folk i nord. Områdene reflekterer langsiktige norske prioriteringer.

Planer

Norge vil fortsette å støtte klimatilpasning for å bidra til at verden legger om til en klimarobust utvikling.