EUs kvotesystem

EUs kvotesystem (EU ETS) setter et felleseuropeisk tak på klimagassutslippene fra industri, petroleumsutvinning, kraftproduksjon, skipsfart og luftfart. Antall klimakvoter som gjøres tilgjengelig for virksomhetene i markedet trappes ned årlig, og det blir dermed et behov for gradvis å redusere utslippene.

Kommisjonen la i juli 2026 fram forslag til regelverk for perioden etter 2030. Se omtale i kapittel 6.2.2.

De siste endringene i klimakvotedirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen i desember 2023. Direktivet utfylles fortløpende med mer detaljert regelverk, som innlemmes i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett etter hvert som det vedtas i EU. Regjeringen sendte Kommisjonens forslag til nytt regelverk for perioden etter 2030 på offentlig høring i Norge med frist 22. september 2026.

KLD

Innsatsfordelingsforordningen

EUs innsatsfordeling regulerer utslippene fra veitransport, jordbruk, bygninger og avfall. EU har vedtatt at disse utslippene skal kuttes med 40 prosent innen 2030. Innsatsen som er nødvendig for å få til dette kuttet, fordeles mellom landene som deltar i regelverket.

I 2023 vedtok EU endringer i innsatsfordelingsforordningen for at ambisjonsnivået skal være tilpasset EUs oppdaterte klimamål for 2030 om å redusere nettoutslippene med minst 55 prosent sammenlignet med 1990. Kommisjonen arbeider med forslag til regelverk for perioden etter 2030. Forslaget forventes lagt fram i desember 2026.

Island og Norge er i dialog med EU-kommisjonen om vilkårene for innlemmelse av forordning (EU) 2023/857 i EØS-avtalens protokoll 31. Regjeringen vil sende Kommisjonens forslag til nytt regelverk for perioden etter 2030 på offentlig høring i Norge.

KLD

Skog- og arealbruksregelverket (LULUCF-forordningen)

EUs skog- og arealbruksregelverk regulerer opptaket og utslippene fra ulike arealtyper, blant annet skog, myr, dyrka mark og beiteland, og arealbruksendringer, som nedbygging av natur.

I 2023 vedtok EU endringer i skog- og arealbruksregelverket for at ambisjonsnivået skal være tilpasset EUs oppdaterte klimamål for 2030 om å redusere nettoutslippene med minst 55 prosent sammenlignet med 1990. Kommisjonen arbeider med forslag til regelverk for perioden etter 2030. Forslaget forventes lagt fram i desember 2026.

Island og Norge er i dialog med EU-kommisjonen om vilkårene for innlemmelse av forordning (EU) 2023/839 i EØS-avtalens protokoll 31. Regjeringen vil sende Kommisjonens forslag til nytt regelverk for perioden etter 2030 på offentlig høring i Norge.

KLD

ETS2

Gjennom ETS2 pålegges brenselsoperatører som gjør fossile og ikke-bærekraftige brensler tilgjengelig for bruk i veitransport, bygg og andre utvalgte sektorer, å overvåke og rapportere utslipp. Fra 2029 skal brenselsoperatørene levere kvoter til oppgjør tilsvarende mengden CO₂ som ble sluppet ut året før.

ETS2 er del av EUs «Fit for 55»-pakke og ble vedtatt gjennom revisjonen av kvotedirektivet i 2023 (direktiv (EU) 2023/959). Systemet er allerede delvis innført, og kvoteplikten skulle starte i 2027. EU besluttet i 2025 å utsette oppstarten til 2028. Utsettelsen ble gjort som del av en bred politisk avtale om EUs nye klimamål for 2040.

EUs forsterkede klimakvotedirektiv (direktiv (EU) 2023/959) ble innlemmet i EØS-avtalen i desember 2023. Reglene for ETS2 har begynt å gjelde gradvis, og ble fullstendig gjennomført i norsk rett høsten 2025. Regelverket er tatt inn i klimakvoteloven og klimakvoteforskriften.

KLD

EUs karbongrense justeringsmekanisme (CBAM)

Formålet er å motvirke karbonlekkasje fra EØS, og samtidig motivere tredjeland til å innføre karbonprising på samme nivå som kvoteprisen i EUs klimakvotesystem. Den som importerer CBAM-varer til EØS må årlig kjøpe CBAM-sertifikater for utslipp fra produksjon i tredjeland som ikke er underlagt en karbonpris på samme nivå som kvoteprisen i EUs klimakvotesystem.

Mekanismen trådte i kraft i EU i 2026, men er fortsatt i utvikling. Kommisjonen publiserer fortløpende underliggende rettsakter med utfyllende bestemmelser. I tillegg har Kommisjonen forslått en endringsforordning som blant annet inkluderer flere nedstrømsprodukter fra stål- og aluminiumssektoren.

Regjeringen arbeider med sikte på at CBAM kan innføres i Norge fra 2027, og har gjennom Prop. 60 LS (2025–2026) innhentet Stortingets samtykke for innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen og forslag til ny lov. Det ble godkjent av Stortinget 12. juni 2026, men loven har ikke trådt i kraft.

KLD

Utbygging av infrastruktur for alternativt drivstoff (AFIR)

Forordningen fastsetter obligatoriske nasjonale mål som skal føre til etablering av tilstrekkelig infrastruktur for alternativt drivstoff for kjøretøy, tog, skip og stasjonære fly.

Forordningen erstatter direktiv 2014/94/EU som er gjennomført i norsk rett ved lov om infrastruktur for alternativt drivstoff og tilhørende forskrifter.

Forordningen ble vedtatt 13.09.2023, og gjort gjeldende i EU fra 13.04.2024.

Samferdselsdepartementet sendte høsten 2025 forslag til nødvendige lovendringer for å gjennomføre forordningen på høring. Forslag til ny lov om infrastruktur om alternativt drivstoff ble lagt fram mars 2026. Den nye loven vil tre i kraft etter at forordningen er tatt inn i EØS-avtalen.

SD

ReFuelEU Aviation

Forordningen introduserer krav til omsetning og bruk av bærekraftig flydrivstoff (SAF) i luftfarten. Formålet med forordningen er å sørge for like konkurransevilkår for bærekraftig luftfart i unionen og redusere utslipp fra luftfarten gjennom å stimulere til økt bruk av SAF. Forordningen pålegger drivstoffomsettere et omsetningskrav om å sikre at flydrivstoff som stilles til rådighet for luftfartøysoperatører (flyselskaper) inneholder en minsteandel SAF. Minsteandelen økes trinnvis hvert femte år fra 2 prosent i 2025 til 70 prosent i 2050.

ReFuelEU Aviation ble vedtatt i EU 18.10.2023, og trådte i kraft 20.11.2023. Omsetningskravet trådte i kraft 01.01.2025.

Forordningen er ikke tatt inn i EØS-avtalen. På grunn av sammenhengen med fornybardirektivet fra 2023 kan ReFuelEU Aviation tidligst innlemmes i EØS-avtalen i 2027 med ikrafttredelse fra 1. januar 2028.

SD og KLD

FuelEU Maritime

FuelEU Maritime (forordning (EU) 2023/1805) skal bidra til økt etterspørsel og bruk av alternative energibærere i maritim sektor, og til oppnåelse av klimanøytralitet i EU innen 2050. Dette skal oppnås gjennom krav om gradvis reduksjon i klimagassintensitet fra energibruk om bord på skip.

Forordningen trådte i kraft i EU 01.01.2025.

Rettsakten er ikke tatt inn i EØS-avtalen. På grunn av sammenhengen med fornybardirektivet 2023 kan innlemmelse av FuelEU Maritime i EØS-avtalen tidligst skje fra 2028.

KLD

Fornybardirektiv II

Direktivet etablerer et rammeverk for å fremme bruken av energi fra fornybare kilder. Direktivet er en del av Ren energi-pakken som på EU-nivå ble vedtatt i 2018 og 2019 og som støtter opp om EUs mål på energi- og klimaområdet. Fornybardirektivet stiller blant annet bærekraftskriterier for biobrensler og andre fornybare brensler.

Fra 01.01.2021 ble EUs direktiv 2009/28/EF (fornybardirektiv I) opphevet og erstattet med direktiv (EU) 2018/2001 (fornybardirektiv II) i EU. Fornybardirektiv II ble endret ved direktiv (EU) 2023/2413 (endringsdirektivet). EUs medlemsland var forpliktet til å gjennomføre endringsdirektivet i nasjonalt regelverk innen 21.05.2025.

Regjeringen legger opp til at direktiv (EU) 2018/2001 (fornybardirektiv II) trer i kraft i norsk rett fra 1.1.2027.

Endringsdirektivet fra 2023 er på nåværende tidspunkt ikke innlemmet i EØS-avtalen, men er av regjeringen undergitt høy prioritering.

ED

Batteriforordningen

Forordningen etablerer de rettslige rammevilkårene for en grønn omstilling i transport- og energisektoren i Europa. Det stilles krav til bærekraftig ressursutvinning, -prosessering og batteriproduksjon, økodesign av batterier, dokumentasjon av klimafotavtrykk, tilrettelegging for ombruk og fortsatt bruk, tallfestede mål for innsamlings- og materialgjenvinningsgrad for batteriavfall, samt setter strenge vilkår for eksport og import av batteriavfall.

Ble vedtatt i EU sommeren 2023.

EUs nye batteriforordning vil trolig innlemmes i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett i løpet av 2026. Forordningen vil gjennomføres i en ny batteriforskrift.

KLD

Direktiv om plastprodukter (SUP-direktivet)

Direktivet skal bidra til å redusere miljøkonsekvensene av visse plastprodukter og fremme utviklingen av en sirkulær økonomi.

Ble vedtatt i EU sommeren 2019.

Direktivet er i stor grad gjennomført i avfallsforskriften og produktforskriften.

KLD

Økodesignforordningen, økodesigndirektivet

Forordningen oppretter et rammeverk å fremme bærekraftige produkter (økodesignkrav).

Økodesignforordningen erstatter og viderefører økodesigndirektivet.

Ble vedtatt i EU i sommeren 2024.

Forordningen skal nå innlemmes i EØS-avtalen og deretter gjennomføres i norsk rett. Forordningen vil gjennomføres i lov om bærekraftige produkter og verdikjeder.

KLD

Direktiv om elektrisk og elektronisk avfall (WEEE-direktivet)

Direktivet pålegger produsenter av elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter) å sørge for forsvarlig håndtering av produktene når de ender som avfall.

Direktivet har blitt evaluert og vil revideres som del av kommende Circular Economy Act.

Norge gir innspill til videre regelverksarbeid.

KLD

Emballasjeforordningen

Et verdikjederegelverk med krav som dekker hele livsløpet til emballasje, sikrer bedre design for ombruk og materialgjenvinning, og reduserer mengdene emballasje og emballasjeavfall.

Trådte i kraft i EU februar 2025, og de første kravene gjelder fra august 2026.

EØS/EFTA-landene vurderer innlemmelse i EØS-avtalen. Arbeidet med å vurdere hvordan regelverket best kan gjennomføres er godt i gang i Miljødirektoratet.

KLD

Forordning om grensekryssende transport av avfall

Grensekryssforordningens overordnede formål er å beskytte helse og miljø gjennom å forebygge eller begrense negative konsekvenser av transport av avfall. Et sentralt mål med det nye regelverket er å fremme sirkulær økonomi. Forordningen regulerer hvordan avfall kan sendes mellom land, og omfatter krav til dokumentasjon, samtykke og forsvarlig behandling.

Ny grensekryssforordning vedtatt i EU i 2024.

Det er gjort nødvendig lovendring i forurensningsloven for gjennomføring av ny grensekryssforordning og endringsforskrift for avfallsforskriften er klar for fastsettelse. EØS/EFTA-landene vurderer innlemmelse i EØS-avtalen, prosessen er noe forsinket, som får betydning for gjennomføring i norsk rett.

KLD

Kjøretøyforordningen

EU-kommisjonens forslag til kjøretøyforordning inneholder nye krav som blant annet skal fremme ombruk og materialgjenvinning, og støtte opp om sirkulær økonomi.

Enighet i trilogforhandlinger i EU.

Venter på endelig vedtak av regelverket i EU. Arbeid med gjennomføring er i gang hos Miljødirektoratet i samarbeid med Statens vegvesen.

KLD og SD

Rammedirektiv om avfall

Rammedirektivet om avfall er det overordnede EU/EØS-regelverket på avfallsområdet og stiller grunnleggende krav til avfallshåndtering. Det innebærer blant annet krav til behandling av farlig avfall, mål for materialgjenvinning og bestemmelser om avfallsforebygging. Revidert versjon inneholder krav til utvidet produsentansvar for tekstiler og mål for reduksjon av matavfall.

Revidert versjon endelig vedtatt i EU høsten 2025.

Arbeid med gjennomføring er godt i gang.

KLD

Avskogingsforordningen

Forordningen skal motvirke global avskoging, og uheldige klima- og miljøkonsekvenser som følge av det. Den stiller krav om at varer som omfattes av forordningen, og som importeres, omsettes eller eksporteres, må være lovlig produsert og ikke stamme fra arealer som er avskoget eller der det har vært skogforringelse.

Forordningen er vedtatt i EU og skal anvendes fra 30. desember 2026.

Arbeidet med norsk gjennomføring er godt i gang og vi er i dialog med Kommisjonen om tilpasningstekster. Stortingets samtykke må innhentes.

KLD har hovedansvaret, men stortingsproposisjonen fremmes sammen med LMD.