3 Helhetlig forebyggende arbeid

3.1 Samordning og samarbeid

3.1.1 Innsatsen på statlig nivå

Det offentlige ansvaret for helheten i barne- og ungdomspolitikken utøves i et samspill mellom sentrale og lokale myndigheter. Ansvars- og oppgavefordelingen på barne- og ungdomsområdet stiller store krav til samarbeid og samordning, mellom forvaltningsnivåene og på de enkelte forvaltningsnivå. Selv om det har skjedd mye de senere år er det fremdeles for dårlig samspill mellom statlige og kommunale myndigheter om utviklingen av en helhetlig politikk for barn og ungdom.

De ulike departementene tar i dag en rekke initiativ for barn og ungdom som skal iverksettes lokalt. Kommunene gir av og til uttrykk for at noen av disse initiativene ikke er samordnet godt nok og at dette kan skape uklarhet og forvirring lokalt. Regjeringen vil i framtiden samordne slike initiativ bedre, slik at det kommer enhetlige og klare meldinger til kommunene. Barne- og familiedepartementet og statssekretærutvalget for barne- og ungdomsspørsmål vil spille en viktig rolle i dette arbeidet.

Som et ledd i arbeidet med å få til en bedre samordning gir regjeringen ut en årlig publikasjon som presenterer mål og innsatsområder i barne- og ungdomspolitikken. Publikasjonen er tenkt som et redskap for kommuner og fylkeskommuner i deres planlegging og politikkutforming, og som et bidrag til bedre samordning av barne- og ungdomspolitikken på alle forvaltningsnivå.

3.1.2 Innsatsen i kommunene

Det er i lokalmiljøene barn og ungdom bor, og det er her en må komme fram til ideer og løsninger på hvordan en kan forebygge og bekjempe kriminalitet blant barn og ungdom - og skape et bedre oppvekstmiljø. Utfordringene kan være forskjellig i de ulike lokalmiljøene, og løsningen må utformes der, og ikke på statlig nivå. Kommunen har flere etater som har ansvar for ungdom i risikosonen. Det gjelder spesielt skole, sosial/helse (barnevern, utekontakt, m.m.), fritids-/kulturetat (ungdomsklubber, idrett, m.m.), og til dels også teknisk etat (fjerning av tagging, m.m.). I tillegg til de kommunale etater, er også videregående skole og arbeidsmarkedsetaten viktige aktører. Videre er innsats i regi av politi og påtalemyndighet, kriminalomsorg i frihet og konfliktrådene viktig.

Tverrsektorielt samarbeid og bedre utnyttelse av ressursene må stå sentralt i arbeidet med å videreutvikle innsatsen i kommunene. Det er viktig at lokale myndigheter legger opp et planmessig arbeid for å styrke oppvekstmiljøet, og at en ser sammenhengen mellom det offentlige arbeidet og den innsats som frivillige organisasjoner og grupper gjør.

Innsatsen fra frivillige krefter og fra barn og ungdom er en sentral forutsetning for utvikling av et godt oppvekstmiljø. Det er mange frivillige organisasjoner og grupper som gjør en flott innsats for barn og ungdom både på det praktiske og holdningsskapende området. Ved å se dette arbeidet i sammenheng kan en ofte få mer ut av ressursene. Sammen med barn og ungdoms engasjement kan foreldre, frivillige organisasjoner, skolen, politiet og andre offentlige etater lokalt spille en enda viktigere rolle for å skape et godt oppvekstmiljø. Gjennom dialog og bred kontakt med ulike grupper av innbyggere vil kommunen få et bedre grunnlag for å sikre at barn og ungdoms interesser blir ivaretatt i planlegging og politikkutforming.

Regjeringen ønsker at kommunene skal ta initiativ til dialog og samarbeid med barn og ungdom, med frivillige organisasjoner og grupper, med foreldre og andre ressurspersoner - og gjennom et slikt samarbeid komme fram til en strategi eller plan for hvordan en i fellesskap kan bedre oppvekstmiljøet lokalt.

Barn og ungdom som får sjansen til å være med og bestemme i lokalmiljøet viser kreativitet, engasjement og ansvarsfølelse. Medvirkning fører til større politisk engasjement og interesse for å bedre lokalmiljøet blant ungdom. Det er et mål at alle landets kommuner legger opp et systematisk arbeid for å trekke barn og ungdom aktivt inn i arbeidet for å bedre oppvekstmiljøet - både i skolen, i fritiden, i nærmiljøet og gjennom deltakelse i kommunale plan- og beslutningsprosesser.

3.1.3 Foreldrenes rolle

Blant de viktigste forutsetningene for å forhindre at ungdommer utvikler kriminell og voldelig atferd, er at foreldrene evner å vise omsorg, at de har innsyn i hva barna deres driver på med, og at de er i stand til å sette grenser. Mange foreldre finner denne oppgaven vanskelig alene, og har behov for å kunne støtte seg til andre som også vil deres barn vel. Det kan være skole og lærere, barnevern, pedagogisk-psykologisk tjeneste, politi, ungdomsarbeidere, frivillige organisasjoner eller naboer og slektninger. En del ungdom med minoritetsbakgrunn har foreldre som i liten grad deltar i det norske samfunn. Mange av disse har dårlige norskkunnskaper og manglende kjennskap til hvordan samfunnet fungerer. De har dermed dårligere forutsetninger for å forstå hva deres barn og ungdom opplever utenfor hjemmet. Foreldrenettverk og foreldreveiledning kan være et virkemiddel som kan styrke foreldrene i oppdragelsen av barna.

3.2 Innsats og tiltak

Under følger en oversikt over overordnede statlige satsinger i planen som skal bidra til å sikre et helhetlig forebyggende arbeid.

3.2.1 Utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljøet

Som et ledd i arbeidet med å bedre oppvekst- og levekårene for barn og ungdom har regjeringen igangsatt et utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljøet. Målet er å styrke og videreutvikle de lokale oppvekstmiljøene gjennom et bredt samarbeid mellom offentlige og frivillige krefter. Å bedre barn og ungdom sine muligheter til deltakelse, medvirkning og mestring står sentralt. Samtidig skal innsatsen mot vold, mobbing, rus, kriminalitet og rasisme i barne- og ungdomsmiljøene styrkes.

Lokal mobilisering og frivillig innsats er viktige stikkord for satsingen. Det er de lokale ideene og initiativene som skal være grunnlaget og utgangspunktet for det arbeidet som skal gjøres.Når det gjelder den lokale innsatsen ble det høsten 1998 satt i gang utviklingsarbeid i 10 kommuner: Kristiansand, Tromsø, Drammen, Sandnes, Bøler bydel i Oslo, Stord, Lørenskog, Tjeldsund, Eidskog og Tana. I tre av kommunene gjennomføres det en særlig satsing i skolen (både grunnskole og videregående skole). Videre har Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner fått tildelt midler til arbeid og innsats i regi av lokale frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene og ungdomsgrupper i alle kommunene. Gjennom å få til en kobling mellom innsats gjennom kommunen og dens ulike etater, deriblant skolen, foreldrene og barne- og ungdomsorganisasjoner og ungdomsgrupper, vil en få nyttige erfaringer, som kan danne grunnlag for innsats og arbeid på mer permanent basis i andre kommuner. Erfaringene fra utviklingsarbeidet skal formidles videre via konferanser, rapporter mm. Målet er å få til en samordnet satsing for å bedre oppvekstmiljøet i alle landets kommuner.

Det er utarbeidet et eget rundskriv om satsingen. Her understrekes blant annet betydningen av at kommunene gjennom dialog og samarbeid med barn og ungdom, med frivillige organisasjoner og grupper, med foreldre og andre ressurspersoner kommer fram til en strategi eller plan for hvordan en i fellesskap kan bedre oppvekstmiljøet lokalt.

Gjennom programmet skal det og gjøres en innsats for å styrke samordningen av den statlige innsatsen for barn og ungdom. Barne- og familiedepartementet koodinerer oppfølgingen av programmet, som gjennomføres i samarbeid med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Justisdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Kulturdepartementet. Arbeidet blir fulgt opp av statssekretærutvalget for barne- og ungdomsspørsmål.

3.2.2 Tverretatlig samarbeid - SLT modellen

Det er nødvendig med en rasjonell samordning mellom de ulike instansene i lokalmiljøet for at det nødvendige samarbeidet ikke skal bli unødig ressurskrevende. SLT-modellen (Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak) er en organiseringsmodell for effektiv tverretatlig samordning, som er utprøvd og evaluert. Målet for den tverretatlige samordningen er å koordinere, målrette og øke effektivitet og kvalitet i den forebyggende innsatsen mot kriminalitet i lokalmiljøet gjennom en forpliktende og formalisert samordning mellom de ulike kommunale etater, politi og frivillige aktører. SLT-modellen vil være en organisering kommunene kan benytte når det gjelder oppfølging av deler av intensjonene i «Utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljøet».

Sentrale faktorer i SLT-samordningen er:

• arbeidet er forankret på styringsnivå i kommune og politi

• det utvikles lokale kriminalitetsforebyggende planer som er innarbeidet i plandokumenter og budsjetter

• det er en lokal koordinator med ansvar for å sørge for samordning, kontinuitet og framdrift

• et sektorsammensatt arbeidsutvalg styrer det løpende arbeidet

• frivillig virksomhet er trukket inn i samordningen.

Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) og Justisdepartementet arbeider for å implementere modellen gjennom å nyutvikle og formidle materiell til kommuner som ønsker å komme i gang med ordningen, arrangere regionale startkonferanser samt bistå lokalmiljøer i oppstartsfasen. Det skal utvikles materiell og arrangeres årlige nettverkskonferanser for kommuner som har kommet i gang med formalisert tverretatlig samarbeid.

For å få fortgang i nyetableringsarbeidet og styrke nettverksarbeidet skal det engasjeres en egen saksbehandler i KRÅD med SLT som arbeidsfelt. Videre vil det bli avsatt stimuleringsmidler til lokalmiljøene i en oppstartingsfase. Det arbeides også for en ordning der lokalsamfunn kan kvalitetssikre arbeidet gjennom å oppfylle spesifikke målsetninger som et kriminalitetsforebyggende lokalsamfunn. KRÅD og Justisdepartementet vil ha ansvar for dette arbeidet i samarbeid med aktuelle departementer.

3.2.3 Innsats i barnehager

En av barnehagens hovedmålsettinger er å utvikle barns basiskompetanse, det vil si språk- og kommunikasjonsevne i vid forstand. Barnegruppen og jevnalderkulturen er viktige aspekter ved barnehagen. En pedagogisk bevisst bruk av barnegruppen er viktig med tanke på barns utvikling av empati og sosial kompetanse. Barnehagen har tradisjonelt lagt stor vekt på forebyggende arbeid. Noen barn viser allerede fra tidlig alder vedvarende aggressiv atferd og manglende evne til å ta hensyn til andre. Dersom det ikke settes inn tiltak tidlig, kan disse barnas asosiale atferd forsterkes ytterligere med årene. Ansatte i barnehagen har gode forutsetninger for å oppdage negativ sosial atferd hos barn. Barnehagen kan sette inn hjelp og støtte som kan endre eller motvirke vanskene. Hvordan en vil styrke og videreutvikle det forebyggende arbeidet i barnehager vil regjeringen komme tilbake til i stortingsmeldingen om barnehager, som Barne- og familiedepartementet legger fram høsten 1999.

3.2.4 Foreldreveiledning

Programmet for foreldreveiledning gjennomføres som et samarbeid mellom Barne- og familiedepartementet, Sosial- og helsedepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Arbeidet startet opp i 1994. Programmet skal bidra til å støtte samspillet mellom foreldre og barn, støtte og styrke foreldrene og bedre kommunikasjonen mellom fagfolk og foreldre. Det er et mål at tilbud om foreldreveiledning, hvor fedretiltak inngår, skal bli en del av kommunenes ordinære oppgaver og forebyggende arbeid tilknyttet helsestasjon, barnehage og skole.

Programmets mål er å støtte foreldre i deres omsorgsoppgaver med tanke på å forebygge psykososiale vansker blant barn og ungdom. Det foreligger blant annet et temahefte om mobbing, som gir råd om hvordan foreldrene kan være med på å redusere mobbing blant barn og ungdom. Programmet ble høsten 1999 introdusert i grunnskolen slik at det skal omfatte alle barn og unge i skolepliktig alder. Det er utarbeidet videomateriell for foreldre og for lærere samt en brukerveileder.

Oppfølgingen av programmet vil være en viktig oppgave både på statlig og kommunalt nivå i årene framover. Departementene vil følge opp og stimulere til aktivitet om foreldreveiledning i kommunene, og videreutvikle den bl.a. med hensyn til aktuelt veiledningsmateriell.

3.2.5 Forebyggende barnevern

Barnevernet er betydelig styrket det siste tiåret, men det er ennå en utfordring å styrke det oppsøkende barnevernsarbeidet. I et bredt, kriminalitetsforebyggende perspektiv er det viktig at barnevernet på et så tidlig tidspunkt som mulig oppdager vanskeligstilte barn og deres familier, og iverksetter tiltak for barnet i hjemmemiljøet. Gjennom i større grad å forhindre at utsatte barn og familier utvikler alvorlige problemer, vil barnevernet ikke bare hjelpe det enkelte barn og dets familie, men også hindre rekruttering til kriminelle miljøer.

Utfordringene består særlig i å ruste opp den delen av barneverntjenesten som arbeider med familiene. Svært ofte dreier det seg om kontakt med aleneforeldre med små barn. Stikkordene her er «tidlig intervensjon» og «positivt samspill» for å hjelpe den enkelte familie til å etablere gode rutiner i dagliglivet. Hjelpetiltakene må i første rekke settes inn som foreldreveiledning for å styrke familienes egne utviklingsmuligheter og evne til å mestre krisesituasjoner. For å forbedre denne delen av barnevernets arbeid, vil det bli lagt vekt på kompetanseheving blant alle yrkesgrupper som har kontakt med vanskeligstilte barn og deres familier.

Regjeringen nedsatte i februar 1999 et offentlig utvalg som skal lage en utredning (NOU) om barnevernet. Utvalget skal ta for seg alle sentrale områder i barnevernet, legge vekt på hvordan man kan utvikle forebyggende tiltak i familiene og i nærmiljøet og på hvordan foreldrenes og barnas rettssikkerhet i barnevernsaker kan styrkes. Utvalget skal også ta for seg utvikling av omsorgstiltak i fosterhjem og institusjoner, ansvarsdeling og samarbeid mellom barneverntjenesten og andre etater som arbeider med barn og unge i kommuner og fylkeskommuner. Samtidig vil utvalget se på utviklingen av kompetansen i barneverntjenesten i vid forstand. Utvalget skal legge fram sin utredning 30. april 2000.

3.2.6 Handlingsplan for sosialtjenestens førstelinje (1998-2001)

Handlingsplanen, som Sosial- og helsedepartementet har ansvaret for, har som mål og heve kvaliteten og kompetansen i sosialtjenestens arbeid med tanke på ivaretakelse av sosialtjenestens oppgaver som følger av sosialtjenesteloven. Fire delmål presiserer hvilke områder det skal fokuseres på i handlingsplanperioden hvor samarbeid om klienter med sammensatte behov er særlig sentralt. Dette betyr bl.a. økt oppmerksomhet omkring klienter med rusproblemer, psykiske lidelser og personer med innvandrerbakgrunn. I denne sammenheng hviler det også et ansvar på kommunene for å yte hjelp til barn og pårørende. Handlingsplanen har også et mål om å reduserer tilfeldig forskjellsbehandling ved tildeling av økonomisk stønad. Barnefamilier som mottar sosialhjelp er en av flere husholdstyper som vil være gjenstand for fokus på dette området.

Virkemidler som vil bli benyttet i arbeidet mot å nå målene med handlingsplanen er: Landsdekkende opplæringsprogram, etablering av fylkesvise faglige fora og tilbud om veiledning for klientbehandlere på sosialkontor. Videre er det igangsatt en rekke prosjekter som blant annet har som mål å bedre samordning både på statlig og kommunalt nivå i arbeidet med personer med sammensatte problemer. Det er flere prosjekter om unge langtidsledige og unge rusmiddelmisbrukere, prosjekter med miljøarbeid i særlig belastede boområder, samt prosjekter med fokus på ettervern. Barn og unge og deres familier vil være en av flere målgrupper i dette arbeidet.

3.2.7 Handlingsplan for redusert bruk av rusmiddel (1998-2000)

Handlingsplanen understreker behovet for en samordning av innsatsen fra statlig hold og må ses i sammenheng med andre statlige initiativ, f.eks. «Utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljøet». Planen inneholder blant annet tiltak som skal redusere rusmiddelbruk generelt og forebygge misbruk. Blant annet gjennomføres det en holdningskampanje som setter fokus på foreldre som rollemodeller for sine barn når det gjelder omgang med rusmidler. Innsatsen overfor skolene er økt. Videre står samarbeidet med frivillige organisasjoner, herunder ungdomsorganisasjoner, sentralt.

De viktigste tiltakene i handlingsplanen relatert direkte eller indirekte til satsing i forhold til barn og unge er rettet inn mot: Økt samarbeid med foreldre, økt innsats i skolene, støtte til frivillig arbeid i nærmiljøet, organisasjoner og ungdomskulturelle miljøer, strategiplan for forebyggende politiarbeid m.v., Rusmiddelpolitisk råd, punktavholdskampanjer knyttet til blant annet arbeidslivet, graviditet, idrett og trafikk, mal for rusmiddelpolitiske handlingsplaner i kommunene, utvidet informasjonsinnsats fra A/S Vinmonopolet og internasjonalt samarbeid.

Gjennom handlingsplanen er kompetansesenterne på rusmiddelområdet styrket med øremerkede midler for å kunne påta seg veiledningsoppgaver i skolene. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet i samarbeid med statens utdanningskontorer, Rusmiddeldirektoratet og kompetansesentrene på rusområdet tar sikte på å intensivere samarbeidet for å styrke det rusmiddelforebyggende arbeidet i skoleverket. Denne opptrappingen av innsatsen ble markert med en større konferanse høsten 1999.

3.2.8 Norsk forebyggingsforum

Norsk Forebyggingforum (NFF) sitt formål har vært å videreutvikle og initiere rusmiddelforebyggende tiltak og strategier. Forumet er sammensatt av uavhengige eksperter med ulik bakgrunn og kompetanse. Forumets funksjonstid har vært to år, fra september 1997 til september 1999. Perioden er senere forlenget til 31. desember 1999. Inkludert kostnader knyttet til sekretariatsfunksjonen, har forumets utgifter i denne perioden vært i underkant av 8 millioner. Arbeidet har vært finansiert av Sosial- og helsedepartementet, og en stor del av midlene har gått til ulike forebyggingsprosjekter.

Forumet avvikles fra 2000. Det tas imidlertid sikte på, som et samarbeid mellom berørte departementer, å videreføre sentrale prosjekter initiert av forumet. Dette gjelder bl.a. utvikling av en forebyggingshåndbok for rusmiddelfeltet og prosjektet «Access to par 1000» - et landsomfattende tiltak for å motivere ungdom til fritidssysler uten bruk av rusmidler.

3.2.9 Forebyggende arbeid blant barn og unge ved helsestasjoner og skolehelsetjenesten

Det viktigste forebyggende og helsefremmende virkemiddelet helsesektoren i kommunene har overfor barn og ungdom er helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Sosial- og helsedepartementet er i ferd med å utarbeide en samlet nasjonal strategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten som et bidrag til en helhetlig satsing på barn og unges helse og oppvekst.

Regjeringen vil gjennom ulike satsinger styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten, bl.a. gjennom følgende:

• Helsetilsynets nye veileder for helsestasjons- og skolehelsetjenesten (IK-2617) skal gjøres kjent og iverksettes. I kjølevannet av denne legges det opp til oppdatering av ny kunnskap og metodebruk. I løpet av de siste årene er det gjort mye utviklingsarbeid innenfor helsefremmende og forebyggende arbeid overfor barn og ungdom, blant annet Aksjonsprogrammet barn og helse og Helsefremmende skoler (HEFRES). Erfaringer, ny kunnskap og metodeutvikling fra disse vil også inngå i videre arbeid. NOU 1998:18 Det er bruk for alle - styrking av folkehelsearbeidet i kommunenelegger sterk vekt på lokalsamfunnsarbeid og et helhetlig oppvekstmiljøarbeid og understøtter ovennevnte utviklingsarbeider jf. «Utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljøet».

• Gjennomføringen av Opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006 (St.prp. nr. 63 (1997-98)) innebærer en omfattende styrking av det psykiske helsearbeidet både i kommunene og fylkeskommunene. I kommunene er det blant annet lagt opp til en omfattende satsning på forebygging og psykososialt arbeid blant barn og unge. Sentralt i denne satsningen er 800 nye årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, herunder helsestasjoner for ungdom. Disse stillingene skal særlig rettes inn mot å forebygge psykososiale problemer blant barn og unge. For at dette skal lykkes, legges det vekt på at de nye stillingene besettes av personell som kan tilføre denne delen av tjenesteapparatet en bredere kompetanse på området. Man må satse på en tverrfaglig bemanning for å sikre en bred tilnærming i det psykososiale arbeidet.

• Midler fra Handlingsplan for forebygging av uønskede svangerskap og abort 1999-2003, skal blant annet gå til å stimulere til økt aktivitet ved helsestasjon for ungdom eller andre helsetilbud til ungdom, og til tiltak for å trekke flere gutter til helsestasjon for ungdom. Midlene skal også stimulere til økt samarbeid mellom helsestasjon for ungdom og skole, og brukes til å utvikle etterutdanningsopplegg for jordmødre og helsesøstre og undervisningsmateriell for ungdomsskolen og den videregående skolen. Denne tjenesten skal være et supplement til skolehelsetjenesten. Erfaring viser at ungdom benytter helsestasjon for ungdom ikke bare til prevensjons- og samlivsspørsmål, men også til andre viktige livsområder, spesielt innenfor det psykososiale problemfeltet.

3.2.10 Styrking av det psykososiale arbeidet blant barn og unge i kommunene

Opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006 innebærer en styrking av det psykososiale arbeidet i forhold til barn og ungdom. Det en målsetting at det ved utløpet av planperioden skal være etablert 800 nye stillinger innenfor helsestasjons- og skolehelsetjenesten. For å styrke det psykososiale arbeidet blant barn og unge i kommunene skal det også settes inn 260 årsverk ut over dagens nivå. Disse stillingene skal blant annet bidra til å bedre støttekontakttjenesten og kultur- og fritidstilbudet for de som har, eller er særlig utsatt for, problemer av psykososial karakter. De skal dessuten kunne settes inn med tanke på å forebygge psykososiale problemer. Det vil være viktig at stillingene forankres innenfor kommunen på en måte som gjør det mulig å dra nytte av eksisterende kompetanse og at tjenestetilbudet er integrert i det ordinære tilbudet i kommunen. Samtidig må det sikres at man når de som har særlig behov for psykososiale tjenester.

3.2.11 Strategier og tiltak mot rasisme og diskriminering

Arbeidet mot rasisme og diskriminering forutsetter et samarbeid mellom stat, kommuner og frivillige organisasjoner, og en samordnet, offensiv innsats fra flere statlige instanser.

Regjeringen la i 1998 fram Handlingsplanen mot rasisme og diskriminering for perioden 1998-2001. Planen inneholder tiltak mot diskriminering på bolig- og arbeidsmarkedet, tiltak rettet mot politiet og rettsapparatet, og tiltak for å styrke den flerkulturelle forståelsen i nøkkelsektorer gjennom opplæring og kompetanseheving av offentlig ansatte. Planen inneholder også tiltak som retter seg mot barn og unge i skolen og i lokalmiljøet for å forebygge og bekjempe rasisme og diskriminering. Arbeidet med å iverksette tiltakene i handlingsplanen er godt i gang.

I arbeidet med å bekjempe rasisme står innsats fra barn og ungdom selv sentralt, både gjennom skolen og gjennom frivillige organisasjoner og ungdomsgrupper. Blant annet har Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner fått midler til prosjektet «Idèbanken». Formålet er å styrke det flerkulturelle barne- og ungdomsarbeidet gjennom å gi støtte til lokalt arbeid. Informasjon og kunnskapsformidling inngår som en viktig del av prosjektet, som er finansiert av Utlendingsdirektoratet og Barne- og familiedepartementet.

Senter mot etnisk diskriminering ble offisielt åpnet 10. februar 1999. Senteret ble opprettet for en prøveperiode fram til utgangen av 2002, og ledes av et regjeringsoppnevnt styre. Formålet med virksomheten er å sikre vernet av personer som utsettes for diskriminering på grunnlag av trosbekjennelse, rase, hudfarge, eller nasjonal eller etnisk opprinnelse. Senteret skal vederlagsfritt yte rettshjelp til personer som utsettes for slik diskriminering. Senteret skal videre utarbeide årlige rapporter som dokumenterer art og omfang av diskrimineringssaker som senteret har registerert gjennom sin virksomhet. I tillegg skal senteret overvåke situasjonen med hensyn til art og omfang av denne typen diskriminering.

Kunnskapsutvikling og frivillig virksomhet. Blant virkemidlene i arbeidet mot rasisme og diskriminering er også kunnskapsutvikling og tilskudd til frivillig virksomhet. Utlendingsdirektoratet samarbeider med frivillige organisasjoner og fagbevegelsen om holdningsskapende tiltak, som f.eks. Fellesaksjonen mot rasisme. Utlendingsdirektoratet har siden 1996 drevet Rådgivnings- og veiledningstjenesten i lokalt arbeid mot rasisme og fremmedfiendtlighet. Kommunal- og regionaldepartementet har blant annet satt i gang prosjektet «Likestilling i rettssystemet - om rettssikkerheten til personer som ikke behersker norsk.» Alle disse tiltakene har relevans i forhold til kriminalitet begått av barn og unge.

På oppdrag fra Justisdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet er Statistisk sentralbyrå i gang med å utvikle et bedre statistikkgrunnlag som kan gi et mer dekkende bilde både av kriminalitet begått av innvandrere og kriminalitet begått mot innvandrere. Et spesielt fokus rettes mot ungdomskriminalitet. De første data kom i juni 1999. Prosjektet er ettårig.

For øvrig gir Kommunal- og regionaldepartementet støtte til et treårig program for flerkulturelle bomiljø i regi av Norges byggforskningsinstitutt, der barn og unge er en av målgruppene. Videre gis det støtte til programmet «Godt bomiljø for alle».

3.2.12 Handlingsplan for barn og ungdom med innvandrerbakgrunn

Barne- og familiedepartementet la i 1996 fram en handlingsplan for bedre deltakelse, likestilling og integrering i det norske samfunnet for barn og ungdom med innvandrerbakgrunn. Planen omfatter viktige levekårsområder og er utarbeidet i samarbeid med Justisdepartementet, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Kulturdepartementet og Sosial- og helsedepartementet. I tillegg til konkrete tiltak for å bedre mulighetene for barn og ungdom, er planens målsetting å være et verktøy for informasjon og økt toleranse i arbeidet mot rasisme og diskriminering.

Barne- og familiedepartementet koordinerer oppfølgingen av planen. En oppsummering av arbeidet med tiltakene i planen er gjennomført to ganger. Barne- og familiedepartementet vil gjøre opp status for planen i 2000 med tanke på å avklare hvilke satsinger som bør videreføres og hvilke nye utfordringer som bør prioriteres framover.

3.2.13 Barn og ungdom med krigsopplevelser

Norge tar i mot barn og ungdom fra krigsområder. Dette er både flyktninger som kommer sammen med sine foreldre, og det er enslige mindreårige flyktninger som kommer alene eller sammen med slektninger. Barn og ungdom i krigsområder blir utsatt for store påkjenninger, både som vitne til voldelige handlinger og gjennom egen deltakelse i slike handlinger.

Det å være i stand til å møte et ungt menneske som har opplevd krig med forståelse og innlevelse er en stor utfordring for både lærere, ansatte i barnevernet og helse- og sosialpersonell. Denne gruppen barn og unge har ofte mistet tilliten til voksne, både til nære omsorgspersoner og til autoritetspersoner i lokalsamfunnet og samfunnet for øvrig. Arbeidet med å gjenoppbygge de unges tro og tillit til voksenverdenen etter krigsopplevelser er svært viktig.

Regjeringen vil styrke innsatsen for den gruppen av barn og unge gjennom følgende:

• Utarbeiding av en plan for hjelpeapparatets og asylmottakenes behandling av barn og unge med krigsopplevelser.

• Tilbud om foreldreveiledning i asylmottakene.

• Utarbeiding av informasjons- og veiledningsmateriell for ansatte i helse- og sosialtjeneste, barnevern, barnehager og skoler om barn og unge med krigsopplevelser.

• Tilbud om opplæring av lærere i grunnskolen og førskolelærere for å styrke kunnskapen, og bedre det pedagogiske og sosiale tilbudet til barn og unge med krigsopplevelser.

3.2.14 Handlingsprogrammet for Oslo indre øst

Staten og Oslo kommune samarbeider om handlingsprogrammet for bedre levekår i Oslo indre øst. Samarbeid mellom stat og kommune om utvikling av bedre samordnede tjenester og tiltak for grupper med levekårsproblemer er sentralt for regjeringens engasjement i programmet. Programmet startet i 1997 og skal vare frem til og med 2007.

Programmet skal legge vekt på å utvikle gode, områderettede tiltak i nærmiljøer med opphopning av levekårsproblemer, og bedre samarbeidet mellom aktuelle virksomheter og etater, både statlige, kommunale og private. Sentrale tiltak er bedring av oppvekstvilkår, bedre tilpasning av tjenester til svake grupper, lokale samlingssteder og bedre fysisk miljø. Handlingsprogrammet ser det som særlig viktig å satse på tiltak som er rettet mot å bedre skole- og oppvekstkårene for barn og ungdom.

Innsatsområder under programmet som kan virke kriminalitetsforebyggende i forhold til barn og unge:

• Bedre sosial integrering, herunder virkemidler knyttet til aktivitets- og fritidstilbud, samt møtesteder (her er det blant annet gitt støtte til skolefritidsordningene i bydelene og gratis pedagogisk tilbud til 5-åringer)

• Se på virkemidler for å øke gjennomføringsevnen i grunn- og videregående skole

• Mer variert boligmasse, med spesiell vekt på boliger som er egnet for barnefamilier

• Sikre gode og stabile bomiljøer ( f.eks. rådgivning og hjelp i forhold til finansiering av boligopprusting)

• Sikre attraktive fysiske nærmiljøer for barnefamilier (dvs. virkemidler innenfor oppvekstforhold, barnehage, skole og fritidstilbud, utvikling av trygge lekeområder og grøntanlegg)

• Tilrettelegge for næringsvirksomhet med varierte arbeidsplasser - særlig med tanke på ungdom

Programmet ledes av en styringsgruppe som består av representanter fra Kommunal- og regionaldepartementet, Barne- og familiedepartementet, Justisdepartementet, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet og Miljøverndepartementet og Oslo kommune.