St.meld. nr. 17 (1999-2000)

Handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet

Til innholdsfortegnelse

5 Innsats rettet mot fritid og nærmiljø

5.1 Et trygt og inkluderende fritidsmiljø

5.1.1 Gode møteplasser

Gode og trygge nærmiljøer og møteplasser står sentralt i arbeidet med å forebygge vold og kriminalitet. Barn og ungdom er mer enn andre avhengig av det fysiske og sosiale nærmiljøet for lek, utfoldelse og samvær med jevnaldrende. Nærmiljøet er gjerne den viktigste rammen for aktiviteter og samvær - og for tilhørighet til et større fellesskap utenfor familien. Tilgangen på og utformingen av møtesteder i nærmiljøet og i lokalsamfunnet har betydning for hvordan barn og ungdom kan møtes, og for hva de kan gjøre. Både barnehager, skoler, fritidsklubber, idrettsanlegg, frivillige organisasjoner og andre offentlige og private arenaer er viktig.

Barn og ungdom er aktive utøvere, skapere og brukere i kultur- og fritidsvirksomhet. Kultur- og fritidspolitikken må utformes slik at barn og ungdoms behov og interesser blir tatt på alvor, og at det gis rom for engasjement og deltakelse på de unges egne premisser. De frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene spiller en sentral rolle her. Det er viktig å sikre alle barn og ungdommer, både jenter og gutter, muligheter til deltakelse i et aktivt og mangfoldig fritidsmiljø.

5.1.2 Bymiljøet gir særlige utfordringer

Barn og ungdom i de større byene møter ofte andre utfordringer og problemer enn barn og ungdom i andre deler av landet, og oppvekstkårene kan for mange være vanskelige. Bymiljøet gir rom for mange fritidsaktiviteter, men har også negative miljøer med vold, kriminalitet og rus som kan skape utrygghet og dårlige oppvekst- og levekår. Det er derfor viktig at byene støtter opp om trygge og meningsfylte fritidsaktiviteter hvor barn og unge kan få benytte sine ressurser på en positiv måte. Negative utviklingstrekk i ungdomsmiljøene må bekjempes gjennom målrettet arbeid og godt samspill mellom etater og tjenester lokalt og med frivillige krefter. Også innsats fra barn og ungdom selv må stå sentralt i arbeidet med å tilrettelegge for trygge og inkluderende bysamfunn.

Levekårsundersøkelser viser at dårlige levekår er mer utbredt blant innvandrere fra ikke-vestlige land enn nordmenn. Nesten halvparten av innvandrerne med ikke-vestlig bakgrunn bor i Oslo indre øst - og i noen drabantbyer nord-øst og sør i byen - hvor man kan finne en hopning av dårlige levekår. Personer fra ikke-vestlige land har på landsbasis en gjennomsnittlig husstandsinntekt på 70 prosent av gjennomsnittsinntekten i Norge. En undersøkelse av barn med ikke-vestlig bakgrunn i Oslo viser at 43 prosent av disse vokser opp i hushold som er helt eller delvis avhengig av sosialhjelp. Tilsvarende del for norske barn var ett av ti. Ifølge en undersøkelse av ungdom i Oslo i 1992 melder flere unge med innvandrerbakgrunn om psykiske problemer og ensomhet. Mange har lite kjennskap til, og deltar mindre i organiserte fritidsaktiviteter enn andre unge.

Barn og unge med innvandrerbakgrunn er en sammensatt gruppe. De fleste klarer seg bra på skolen og i samfunnet for øvrig. En mindre gruppe befinner seg imidlertid i en situasjon som gir grunn til bekymring. For at alle barn og ungdommer med innvandrerbakgrunn skal ha samme muligheter, rettigheter og plikter som andre barn og unge i det norske samfunnet, må det på en del områder settes inn en særlig innsats. Unge som har en uheldig livsførsel eller som er på vei til å bryte med familie, skole eller jobb trenger oppfølging. For å bidra til at unge ikke blir diskriminert, utstøtt og marginalisert er det behov for innsats både fra offentlige etater og instanser, og samspill med foreldre, ungdomsmiljøet og frivillige organisasjoner.

5.1.3 Innsats fra offentlig sektor

Ungdom med problematferd er blant de mest hyppige brukerne av fritidsklubber i Oslo. Fritidsklubber kan bli en arena for konflikt, men ungdom med problematferd vil her kunne finne en sammenheng hvor de kan vise frem andre sider ved seg selv. Spesielt gjelder dette i forhold til klubbarbeidere og ledere i fritidsklubbene, som i mange tilfeller kan bygge opp sterke og tillitsfulle relasjoner til ungdommer som ellers har lite tillit til voksne. Dermed kan klubbarbeidere og ledere i fritidsklubber også fungere som bindeledd til andre etater (f.eks. barnevern, politi eller skole), og som nøytral støtteperson.

Feltarbeidere/utekontakt arbeider ofte på kveldstid og i helger, og ser derfor sider av ungdomsmiljøet som få andre ser. Kommuner som har aktive feltarbeidere, bør dermed ha muligheter til å oppdage voldelige eller ekstreme ungdomsgjenger på et tidligere tidspunkt enn andre kommuner. Dette bør gjøre det enklere å sette inn tiltak for å løse opp gjengen. Utekontakten har mulighet til å arbeide både med generelle ungdomstiltak og mer individrettet overfor den enkelte ungdom, noe som kan bidra til å splitte opp uønskede gjengdannelser. For kommuner som ønsker å være føre var, er derfor en utekontakt eller feltarbeidertjeneste et virkemiddel som bør vurderes.

I arbeidet med å sikre et godt fritidsmiljø lokalt er det av betydning at ansatte i kultur- og fritidssektoren samarbeider med andre offentlige etater og tjenester lokalt, som f.eks. skole, politi og barnevern, gjennom forpliktende rutiner for samarbeid. Det er og viktig med et godt samspill mellom det offentlige arbeidet og innsats i regi av frivillige organisasjoner og ungdomsmiljøer.

5.1.4 Engasjement fra frivillige organisasjoner og ungdomsmiljøer

Både frivillige organisasjoner og enkeltpersoner kan spille viktige roller i forebygging og bekjempelse av ungdomskriminalitet. Det sivile engasjement - folk i nærmiljøet som bryr seg - er avgjørende for å styrke den uformelle sosiale kontroll som utgjør den viktigste barrieren mot antisosial atferd. Det motsatte - et passivt og likegyldig nærmiljø - gir grobunn for fremvekst av vold, trakassering, kriminalitet og gjengdannelser. Organisasjoner og enkeltpersoner kan utøve en rekke viktige funksjoner, blant annet ved å gi klare meldinger overfor voldsutøvere/gjengmiljøer om at visse former for atferd ikke er akseptabel, ved å beskytte og støtte ofre, ved å bidra til å reintegrere ungdom som har kommet inn i negative miljøer ved å tilby positive alternativer for å oppfylle behovet for spenning, identitet, trygghet og tilhørighet. Det er gjort en rekke gode erfaringer med lokal mobilisering av sivilsamfunnet mot gjengproblemer, vold og kriminalitet.

Ungdom kan også spille sentrale roller i å forebygge og bekjempe negative ungdomsmiljøer, ikke minst gjennom klar avstandstaken til vold, mobbing, rasisme og kriminalitet. Ved å inkludere i vennekretsen ungdommer som er ensomme, annerledes eller utsatte for mobbing og trakassering kan en bidra til å hindre at disse søker inn i negative miljøer for å finne beskyttelse og aksept. Det aller viktigste er kanskje at ungdommer selv slår ring om jevnaldrende som er ofre for mobbing, vold eller ran. Nettopp fordi ungdommer er de som tidligst oppdager slike tendenser i ungdomsmiljøet, kan de fungere som pådrivere overfor foreldre, skole, politi og andre myndigheter. Men samtidig er det viktig at voksensamfunnet markerer vilje til å ivareta og følge opp slike tilbakemeldinger fra ungdomsmiljøet.

Erfaringer viser at barn og ungdoms egne aktiviteter og engasjement i det forebyggende arbeidet virker positivt i ungdomsmiljøene. Ansvarliggjøring av barn og ungdom er et positivt signal om at de tas på alvor. Det er en utfordring å involvere alle grupper av barn og ungdom i arbeidet med å skape et godt fritidsmiljø lokalt.

5.1.5 Rus og vold

Det er nær sammenheng mellom alkoholbruk og vold, og mellom narkotikamisbruk og vinningskriminalitet. En rekke ulike atferdsproblemer er knyttet til bruk av rusmidler, hos enkelte går rusmidler sammen med aggresjon, vold og kriminalitet. For eksempel er det regnet med at 70 prosent av alle voldsforbrytelser har med alkohol å gjøre.

Vold forekommer hyppigere enn det går fram av offentlig statistikk. Undersøkelser viser at en stor andel av voldshandlingene ikke anmeldes til politiet. Mye underrapportering gjelder først og fremst den volden som foregår i hjemmene. Det finnes ikke klare tall på alkoholrelatert vold som barn og ungdom utsettes for innen familien.

Volden i det offentlige rom er for stor del et «ungdomsfenomen» i den forstand at både blant de som siktes for voldshandlinger, og de som utsettes for vold, er den største andelen under 25 år. Vold i ungdomsmiljøene rammer ikke tilfeldig, og rus har nær sammenheng både med egen voldsutøvelse og risiko for å bli utsatt for vold blant ungdom.

Rusmiddelmisbruket blant ungdom har endret seg de senere år. Spredningen av heroin og amfetamin, det økende antall unge som har erfaring med misbruk av hasj og ecstasy, samt en glidning i retning av mer liberale holdninger til narkotika, gir særskilt grunn til bekymring. Ulike ungdomskulturelle aktiviteter med stor tiltrekningskraft synes å ha en mer liberal holdning til narkotika enn det man har sett tidligere, noe som fører til rekruttering blant nye brukergrupper. Narkotikamisbruket blant ungdom er økende både i landet som helhet og i Oslo. Når det gjelder narkotiske stoffer viser tall fra Oslo at omtrent en fjerdedel av ungdommen noen gang har brukt slike stoffer (cannabis, ecstasy, heroin, kokain, LSD). For resten av landet er tallet omtrent en femtedel. Det foregår en gradvis tilnærming mellom by og bygd når det gjelder rusmiddelbruk blant ungdom, forskjellene er ikke lenger like markante. Cannabis er det stoffet som er mest brukt og samtidig det stoffet de unge har minst negative holdninger til når det gjelder bruk. Også bruk av alkohol har vist en markant økning blant ungdom. Omtrent 80 prosent av all ungdom har brukt eller bruker alkohol.

Forskning har vist at jo tidligere man debuterer i forhold til sigaretter og alkohol, jo mer utsatt er man for å ta i bruk andre rusmidler som cannabis og sterkere stoffer. Enkelte ungdommer i gruppen som debuterer tidlig, har høyere risiko for å utvikle alvorlige rusproblemer enn andre. Kombinasjonen atferdsproblemer og rusmiddelbruk har vist seg å ha svært uheldige konsekvenser. Dette bildet, en markert økning når det gjelder alkoholbruk generelt blant ungdom, og sammenhengen mellom atferdsproblemer blant barn og unge og rusmiddelbruk, gir grunn til bekymring og gjør det viktig med en bred satsing, spesielt når det gjelder forebygging.

I arbeidet med å forebygge rusmiddelmisbruk blant ungdom må hele samfunnet, og ikke bare myndighetene, engasjere seg. Det er blant venner, i familien eller sammen med skole- og arbeidskamerater holdninger formes og endres. Det er derfor viktig at disse miljøene mobiliserer mot rusmiddelmisbruk, samtidig som myndighetene gjennom lovverket og kontrolltiltak signaliserer klare holdninger mot rusmiddelmisbruk.

5.2 Innsats og tiltak

5.2.1 Engasjement og innsats fra ungdomsgrupper og ungdomsmiljøer

I arbeidet med å bekjempe vold og kriminalitet blant barn og ungdom er det en rekke ungdomsgrupper og ungdomsmiljøer som har engasjert seg aktivt, som f.eks. Ungdom mot vold, Non Fighting Generation og Ugress. Innsats og engasjement fra ungdom selv er vesentlig for å bekjempe negative utviklingstrekk i barne- og ungdomsmiljøene. Både statlige og lokale myndigheter er jevnlig i dialog med ungdomsgrupper, ungdomsmiljøer og frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner gjennom arrangementer, konferanser og høringer. Myndighetene vil fortsatt støtte opp om ungdoms egen innsats og videreføre dialogen og samarbeidet med ungdom i arbeidet med å bekjempe negative utviklingstrekk i barne- og ungdomsmiljøene.

5.2.2 Ungdomssatsing i større bysamfunn

Barne- og familiedepartementet forvalter tilskuddsordningen «Ungdomstiltak i større bysamfunn» hvor en rekke bykommuner årlig kan søke om midler til gjennomføring av tiltak, forsøksprosjekter og investeringer for å bedre oppvekst og levekår for ungdom i alderen 12 til 25 år. Satsingen retter seg mot de største bykommunene, og det gjennomføres en særlig satsing i Oslo, Bergen og Trondheim. I 2000 omfattes bykommunene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Drammen, Fredrikstad, Tromsø, Skien og Sandnes av tilskuddsordningen.

Innsatsen mot vold, mobbing, rus, kriminalitet og rasisme i ungdomsmiljøene har stått sentralt i departementets tilskuddsordning i de senere år, og det er gitt støtte til innsats både i regi av lokale myndigheter og i regi av ungdomsgrupper og organisasjoner som særlig arbeider for å motvirke vold, rus og kriminalitet blant ungdom. Det er også blitt gitt støtte til strakstiltak for å møte akutte problemer i enkelte ungdomsmiljøer samt til konflikthåndtering. Ved bekjempelse av negative trekk i ungdomsmiljøene har departementet særlig lagt vekt på initiativ og innsats fra ungdom selv. Antall ungdomsgrupper og ungdomsmiljøer som selv ønsker å bidra i det kriminalitetsforebyggende og holdningsskapende arbeidet er merkbart økende, ikke minst blant ungdom med innvandrerbakgrunn.

Barne- og familiedepartementet vil videreføre og styrke innsatsen på området i samarbeid med bykommuner og andre aktuelle departementer. Innen det kriminalitetsforebyggende og holdningsskapende arbeidet er det særlig tre områder innenfor storbysatsingen som skal styrkes og videreutvikles:

Ungdoms deltakelse, medvirkning og innflytelse og «ung til ung formidling» som metode

Initiativ, innsats og deltakelse fra ungdom selv representerer en stor og viktig ressurs i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Barne- og familiedepartementet ser det som svært viktig å stimulere til at storbyene legger til rette for at ungdom kan bli hørt og at de får anledning til å benytte sine ressurser på en positiv måte.

Erfarings- og kunnskapsformidling samt kompetanseheving

Barne- og familiedepartementet ser det som viktig at gode erfaringer innen det kriminalitetsforebyggende arbeidet videreformidles og ønsker å stimulere til en faglig vitalisering og kompetanseheving på ungdomsområdet.

Helhetlig og samordnet innsats

Erfaringer viser at samordning mellom ulike kommunale etater, politi og frivillige øker kvaliteten på det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Regjeringen ser det som svært viktig å stimulere til et mer målrettet arbeid gjennom et bredt og formalisert tverretatlig og tverrfaglig samarbeid.

5.2.3 Konflikthåndtering blant barn og ungdom

Konfliktrådet i Oslo startet i 1998 opp prosjektet «Konflikter, fra problem til dialog og ansvar». Målet er å forebygge vold, ran, overfall og annen kriminalitet blant barn og ungdom gjennom konflikthåndteringsmetoder. Det er utarbeidet to delprosjekter; «Ungdom, vold og identitet» og «Skole, foreldre og nettverk». En modell for mobile team med spisskompetanse i konfliktløsning er under utvikling. Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom private og offentlige instanser, og støttes økonomisk av Barne- og familiedepartementet.

5.2.4 Ungdomssatsing i distriktene

Ungdom er en viktig målgruppe i distrikts- og regionalpolitikken. Både Kommunal- og regionaldepartementet og Barne- og familiedepartementet gir støtte til innsats og arbeid for å skape et bedre ungdomsmiljø og sikre ungdomsbosettingen i distriktskommuner.

Utvikling av attraktive lokalsamfunn står sentralt i Kommunal- og regionaldepartementet sin satsingen på ungdom. Gjennom departementets utkantsatsing legges det blant annet vekt på å skape bomiljøer som ungdom kan trives i. Det jobbes også med å trekke ungdom aktivt med i utviklingsarbeid. Departementet startet i 1999 opplæring av «positivitetsagenter» i et femtitalls utkantkommuner. Disse skal få mulighet til å jobbe med utviklingsarbeid på egne premisser, og på lengre sikt vil de kunne fungere som et bindeledd mellom ungdom og det kommunale forvaltningsapparat.

Barne- og familiedepartementet forvalter tilskuddsordningen «Ungdomssatsing i distriktene». Gjennom tilskuddsordningen gies det støtte til lokalt arbeid og innsats som kan bidra til å sikre ungdomsbosettingen og styrke ungdoms tilhørighet til hjemkommunen. Ved tildeling av midler er departementet opptatt av å sikre at kommunene legger opp til et planmessig arbeid for å styrke ungdomsmiljøet gjennom et samspill mellom ungdom og kommunale myndigheter. Det er viktig at midlene blir brukt på en måte som de unge selv ønsker, og støtte til ungdomsstyrte aktiviteter på fritidsområdet står sentralt. Målet er at ungdom får en positiv holdning til en framtid lokalt, og at de ser verdien av å engasjere seg.

Innsatsen med å sikre et godt ungdomsmiljø i distriktskommuner vil bli videreutviklet i samarbeid med aktuelle kommuner og ungdomsmiljø.

5.2.5 EXIT - prosjekt for å motvirke ekstreme ungdomsmiljøer

I samarbeid med organisasjonen Voksne for barn har blant annet politiet deltatt i utviklingen av prosjektet «Exit» med formål å utvikle tiltak som kan hjelpe unge i ekstreme ungdomsmiljøer til å komme ut av miljøene så raskt som mulig. Innsats for å hindre rekruttering til slike miljø har også en viktig plass i prosjektet. Prosjektet er rettet mot de unge selv, foreldre og fagpersoner som arbeider i forhold til de unge, blant annet politi, skole og barnevern. Erfaringene fra prosjektet skal dokumenteres i 2000. Det foreligger planer fra organisasjonen Voksne for barn om å videreføre metodikken som er utviklet gjennom prosjektet. Prosjektet er finansiert med midler fra blant annet Utlendingsdirektoratet, Justisdepartementet og Barne- og familiedepartementet.

5.2.6 Sivile vernepliktige i voldsforebyggende arbeid

Som et ledd i justissektorens samlede innsats mot vold benyttes sivile vernepliktige til voldsforebyggende arbeid i kommunal sektor. De sivile vernepliktige avgis til innsats som kameratstøtte i grunnskolen, arbeid i ungdomsklubber og i andre egnede tjenesteformer. For 1999 er det avgitt inntil 230 mannskapsårsverk til forsøksvirksomhet med voldsforebyggende arbeid. Arbeidet evalueres og forbedres fortløpende på bakgrunn av de erfaringer man gjør underveis.

Ved Hustad leir er det etablert særskilt undervisning om voldsforebyggende tjeneste for sivile vernepliktige. Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) har evaluert den voldsforebyggende sivilarbeidertjenesten knyttet til Hustad leir. Evalueringen viser at denne tjenesten i all hovedsak er et verdifullt tiltak for å forebygge vold i ungdomsmiljøet. Justisdepartementet har i 1999 startet prosjekt for videre utvikling av voldsforebyggende tjenesteformer innen siviltjenesten.

5.2.7 Forebyggende tiltak i nærmiljøet

Ved å bidra til tilstedeværelse av voksne ansvarlige mennesker i det lokale utemiljøet, vil man øke tryggheten og redusere arenaene for uønsket problematferd. I sentrumsområder kan dette skje gjennom ulike former for nattevandringer som natteravner og annet. I boligområder anbefales ordninger med nabohjelp. Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) har tatt initiativ til å spre ideen med nabohjelpsområder.

Politiet fortsetter utviklingen av nærpolitiarbeidet, der tett kontakt med publikum og politiets service settes i fokus. Særlig i forhold til barn og unge er dette en sentral del av politiets løpende forebyggende virksomhet. Gjennom oppsøkende virksomhet, etterretning, samtaler og ulike former for aktiviteter søker man å hindre at barn og unge i risikosonen begynner med kriminalitet. I tillegg er samarbeid med barnevern, sosialetaten, skolene, og frivillig sektor viktige elementer i arbeidet. Ordningen forutsetter et bevisst problemorientert politiarbeid med kartlegging av utviklingen i lokalmiljøet for å forebygge og sette inn tiltak i lokalmiljøet før det oppstår kriminelle miljøer.

5.2.8 Områdeplanlegging

Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) har med faglig bistand fra Norges Byggforskningsinstitutt utarbeidet en sjekkliste til bruk ved fysisk planlegging av tettbygde strøk i kommunene. Heftet «Bedre planlegging, færre farer» peker på momenter som kan ha sammenheng med kriminalitet og kriminalitetsutvikling. Det er sendt alle landets kommuner. All erfaring tilsier at de fysiske omgivelsene har mye å si for følelsen av trivsel og trygghet. Forskning fra flere steder i verden viser at kriminalitet og særlig skadeverk unngås ved en bevisst gjennomtenkt utforming. Det gjelder ikke minst ungdomskriminalitet.

Det bør derfor være like selvfølgelig for en planlegger å påse at de kriminalitetsforebyggende aspekter sjekkes under saksutredningen, som å påse at brannforskriftene følges. Det kan bety økt trivsel og store økonomiske besparelser. En slik utfylt sjekkliste bør følge alle plansaker som kommer til behandling i planutvalgene. På den måten kan politikerne sikre seg at kriminalitetsforebyggende arbeid blir en rutine i det kommunale planarbeidet.

Til dokumentets forside