St.meld. nr. 17 (1999-2000)

Handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet

Til innholdsfortegnelse

4 Innsats i skolen

4.1 Et godt skolemiljø

4.1.1 Skolens rolle i det forebyggende arbeidet

Forebyggende arbeid i skolen representerer den beste muligheten til å nå alle barn og unge og deres foreldre. Skolen er en av de viktigste arenaene for barn og ungdom og en sentral institusjon i lokalsamfunnene. Derfor er skolen i en særstilling når det gjelder å nå barn og ungdom med ulike former for informasjon og opplæring med forebyggende siktemål. Evalueringer viser at forebyggende tiltak som er gjennomført med basis i skolen ofte gir gode resultater. Dette gjelder det generelle forebyggende arbeidet så vel som innsats for spesielt utsatte grupper. Derfor må aldri skolen bli seg selv nok, men inngå i et nært samspill og samarbeid både med lokalsamfunnet og med tjenesteapparatet i kommuner og fylkeskommuner.

Skolen er spesielt viktig fordi den når praktisk talt alle barn og unge i den livsfasen hvor de er mest påvirkbare, og hvor de fleste av deres grunnleggende holdninger og verdier dannes. Tenårene er også den perioden hvor flest er utsatt for å bli innblandet i kriminalitet og vold - enten som utøvere eller ofre. I mange tilfeller vil lærere kunne være blant de første i voksensamfunnet til å fange opp faresignalene når ungdom er i ferd med å utvikle negativ atferd. Selv om ressursene ofte er knappe, rår skolen over en del virkemidler som kan rettes inn mot ungdom i risikosonen.

Opplæring og utdanning er en enkeltfaktor som kan bidra til å forebygge uønsket atferd blant barn og unge. Utdanning kan styrke følelsen av å ha styring over eget liv og tro på framtiden. Mange negative og destruktive miljøer der ungdom «i drift» ferdes, preges ofte av manglende tro på framtiden og muligheter for arbeid. Kriminalitet kan framstå for noen som et alternativ til et liv preget av savn og fattigdom. Flere i disse miljøene har opplevd skolen som et nederlag. Spesielt kan dette gjelde en del ungdom med innvandrer- eller flyktningbakgrunn som har svake ferdigheter i norsk, og derfor har problemer med å henge med faglig. For mange av disse kan opplevelsen av å komme til kort i skolen bli et nederlag.

Det er en stor utfordring for både skole og andre aktører i nærmiljøet å utvikle en inkluderende og tilpasset opplæring for alle elever. Det er viktig at positive erfaringer blir spredd fra tiltak som kommuner og fylkeskommuner har gjennomført i form av leksehjelpprosjekter, fadderskapsordninger og lignende. Dette vil både være ledd i å forebygge kriminalitet og annen uønsket adferd og styrke de unges muligheter seinere i livet.

4.1.2 Uønsket atferd i skolen

Skolen kan også noen ganger være en arena for uønsket adferd. Mobbing, vold, rasisme og bruk av rusmidler og det at ungdommer bærer våpen, kan være symptomer på utrygghet, manglende skolemotivasjon, sviktende selvtillit og andre problemer som det er en stor utfordring for skolen å fange opp. Det holdningsskapende og forebyggende arbeidet i grunnskolen og i videregående opplæring må være en integrert del av arbeidet i skolen. En har erfart at det er viktig med systematisk satsing over tid; at det forebyggende og holdningsskapende arbeidet blir satt i system gjennom satsinger rettet mot elever, lærere og foreldre. Det er også viktig at skolen oppmuntrer og motiverer barn og ungdom til å delta i fritidsaktiviteter utenfor skoletiden, som kan bidra til positive opplevelser.

Mobbing i skolen er et alvorlig problem, som det er viktig at skolen jobber systematisk med å forebygge og bekjempe. Forskning viser at omfanget av mobbere og ofre på landsbasis kan anslås til rundt 15 prosent av elevmassen i grunnskolen, eller i overkant av 80 000 elever. Av disse er omtrent halvparten innblandet i mer alvorlig mobbing; de har mobbet eller blitt utsatt for mobbing en gang i uken eller oftere. Totalomfanget har endret seg lite de siste 15 år, men andelen elever som er innblandet i mer alvorlig mobbing har økt. Gutter er mer utsatt for mobbing enn jenter, og gutter har i langt høyere grad enn jenter vært med på å mobbe andre elever. Erfaringer fra utviklingsarbeid i grunnskolen viser at det er mulig å få til en sterk reduksjon i mobbingen gjennom systematisk arbeid rettet inn mot elever, lærer og foreldre.

Ungdommer som selv driver mobbing, har en forhøyet risiko for å utvikle en kriminell atferd senere. Ungdom som føler seg truet i skolegården eller på skoleveien, vil også i enkelte tilfeller prøve å beskytte seg gjennom å søke inn i gjenger eller å bevæpne seg. Satsing på tiltak mot mobbing i skolen er derfor viktig også i forhold til å forebygge gjengdannelser og eskalering av vold. Det er avgjørende at lærerstaben har god innsikt i det som skjer i skolegård og korridorer, slik at de kan gripe inn mot trusler, vold og bevæpning. I noen tilfeller kan det være aktuelt at skolen trekker inn politiet for å bryte voldsspiraler. For å bryte opp et gjengmiljø kan det også være aktuelt å flytte enkelte elever til andre skoler. Det er viktig at skolens inngripen overfor overtredelser oppleves som likt og rettferdig av elevene.

Regjeringen ser det som viktig at innsatsen med å forebygge og bekjempe vold og mobbing i skolen styrkes, både nasjonalt og gjennom samarbeid med andre land. Forslag om hvordan innsatsen på området kan styrkes i nordisk sammenheng ble vedtatt av Nordisk Råd høsten 1999.

4.1.3 Samspill mellom skole og nærmiljø

En utfordringen for det forebyggende arbeidet i skolen ligger i utviklingen av et nærmere samspill mellom skole og lokalmiljø. Skolen må tilrettelegge for et trygt og stimulerende oppvekstmiljø, og stimulere samarbeidet med hjem og instanser i nærmiljøet. Den enkelte skole skal være et knutepunkt i lokale aktiviteter og bidra til å danne bånd og bruer mellom grupper og generasjoner. Gjennom skolen er det og viktig å legge til rette for at elever kan engasjere seg i utviklingen av lokalmiljøet, og stimulere til samspill mellom skolen og foreldre, frivillige organisasjoner, lokalt næringsliv og offentlige instanser i nærmiljøet. Målet er å bedre skolemiljøet og styrke skolens rolle i lokalsamfunnet.

4.1.4 Elevenes engasjement

I arbeidet med å skape et godt skolemiljø er det viktig å bygge på elevenes egen innsats og engasjement. Styrking og videreutvikling av elevenes deltakelse og ansvar i skolemiljøet og i nærmiljøet må stå sentralt - i tråd med de intensjonene som ligger til grunn for reformene i grunnskolen og videregående opplæring. Å få til en styrket innsats for å skape et godt skolemiljø gjennom de demokratiske strukturene som alt fins, som klasseråd, elevråd, allmøte og styringsorganene i grunnskole og videregående opplæring, er viktig. For å få til en god satsing er det viktig å styrke arbeidet i disse organene, slik at elevene får reell innflytelse. Det kan og være interessant å få etablert nye strukturer, som f.eks. en skolemiljøgruppe. Videre er det viktig å stimulere til økt elevengasjement gjennom tilrettelegging av tema- og prosjektarbeid på området.

I skolen lærer elevene mer enn fag i snever forstand. De kommer inn i en skolekultur, forstått som det sett av regler, ideer, idealer og forestillinger som danner basis for et skolesamfunn. Vold og mobbing eller ikke vold og mobbing på en skole handler mye om hva slags uformelle forestillinger som er dominerende blant elevene. I enkelte skolekulturer er positiv atferd det dominerende. I andre skolekulturer kan negativ atferd imidlertid medvirke til å gi sosial status. Mange norske skoler har gjennom ulike tiltak endret normer for oppførsel i klassen eller i skolen, og etter diskusjon og aktivisering av elever og foreldre har innført nye regler og ordninger for skolen, arbeidet målrettet for å endre en negativ skolekultur.

Innføring av regler for oppførsel i klasserommet, fadderordninger for de yngste o.l., er ikke bare praktiske ordninger, men også noe som bidrar til til en økende sosial integrasjon. På enkelte skoler bruker læreren lang tid på å få ro i klassen, på andre ser det ut som det skjer en ubevisst forandring med elevene når de går inn døra; de er rolige og setter seg. Dette handler ikke nødvendigvis om ulike elever, men om ulik skolekultur og tradisjon. En god skolekultur regulerer ikke bare elevenes og lærernes oppførsel og handlinger på en positiv måte. Den bidrar også til elevenes selvtillit, selvstendighet og støtte til hverandre. En elevkantine gjelder ikke bare salg av mat og drikke, men er også en arena for sosial inkludering. Det samme gjelder elevenes kreative utfoldelse gjennom teater, revy, musikkgrupper og andre felles aktiviteter. Arbeid med felles oppgaver, som gruppe- og prosjektarbeid kan også styrke fellesskapet mellom elevene og fungere som positive møteplasser.

4.1.5 Foreldrene som ressurs

Foreldrene er en viktig ressurs for skolen og hele oppvekstmiljøet som skolen er en del av. Betydningen av et godt samarbeid mellom hjem og skole er understreket i Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Her sies det blant annet at skolen plikter å legge forholdene til rett slik at samarbeidet med hjemmet kommer i gang, og at samarbeidet skal gi gjensidig støtte, motivasjon og rettledning. Samarbeidet skal baseres på gjensidig respekt og vilje til å sette eleven i sentrum. Videre pekes det på at personalet i skolen, elevene og foreldrene må samarbeide om å utvikle et miljø fritt for mobbing og krenkende atferd.

St.meld. nr. 14 (1997-98): Om foreldremedverkand i grunnskolen gir en samlet oversikt og analyse av samarbeidet mellom hjem og skole, og hvordan samarbeidet og foreldreengasjementet i skolen kan styrkes og videreutvikles. Analysene av forholdene i Norge sammenlignet med andre land viser at samarbeidssystemene som er gitt gjennom lov og føringer gir gode rammer for dialogen mellom hjem og skole. Utfordringene er å få systemet til å fungere i praksis i det daglige og for alle.

Det er av betydning å stimulere til videreutvikling av skole-hjem samarbeidet gjennom de samarbeids- og styringsorgan som alt er etablert (som klassekontakter, foreldreutvalg og samarbeidsutvalg i grunnskolen samt kommunale foreldreutvalg mv.) - og gjennom utprøving av nye samarbeidsmodeller. Det er og viktig å styrke samarbeidet mellom skolen og enkeltgrupper av foreldre, som f.eks. foreldre til barn og ungdom med atferdsproblemer og foreldre fra språklige minoriteter. I mange tilfeller kan foreldreveiledning være nøkkelen til bedre samspill i skolen og mellom foreldre og elever (se Foreldreveiledningsprogrammet under kap. 3).

4.1.6 Styrket samarbeid mellom skolen og hjelpetjenestene

I arbeidet med å skape et godt lærings- og oppvekstmiljø i skolen må det legges vekt på å forebygge og bekjempe uønsket adferd i skolen gjennom et godt samarbeid mellom skolen, foreldre/foresatte, pedagogisk-psykologisk tjeneste, skolehelsetjenesten, barnevernet og andre etater, og med nærmiljøet, i tråd med intensjonen som ligger til grunn for denne stortingsmeldingen. Det er en utfordring å gjøre de kommunale og fylkeskommunale hjelpetjenestene bedre i stand til, gjennom et samarbeid med skolene, å løse ulike former for uheldig og skadelig adferd blant elever i grunnskolen og i videregående opplæring. Tjenester som administrativt er splittet opp på forskjellige forvaltningsnivå må samordne seg og fremstå som et helhetlig tilbud til elever som trenger hjelp, blant annet for å følge opp elevene når de går fra grunnskole til videregående opplæring. Det er og behov for å få ned ventetiden for barn og unge som trenger hjelp fra det offentlige hjelpeapparatet. Samlet sett er det en utfordring å knytte hjelpetjenestene som helhet nærmere til den praktiske og fysiske skolehverdagen. Systemet må videreutvikles slik at støttetiltakene blir bedre integrert i skolehverdagen.

4.2 Innsats og tiltak

4.2.1 Kompetanseutvikling og praktiske tiltak i skolens arbeid mot mobbing, vold, rasisme og bruk av rusmidler

Regjeringen har i St.meld. nr. 28 (1998-99): Mot rikare mål prioritert arbeid for å forebygge og mestre negativ adferd som ett av fire satsingsområder i grunnskole og videregående opplæring (jf. Samtak-programmet omtalt under neste punkt i planen). Det er behov for å øke kompetansen hos skolens personale når det gjelder organisering og tilnærming til arbeidet med problematferd. På dette området er det også viktig å sette inn informasjons- og opplæringstiltak rettet mot elever og foreldre, for å engasjere og ansvarliggjøre dem i skolens forebyggende arbeid, og å styrke samarbeidet opp mot hjelpeapparatet i kommunene.

Lokalt utviklings- og tiltaksprogram vil kunne gi kunnskapsspredning med stor overføringsverdi. Det er av interesse å få gjennomført og evaluert lokale tiltak knyttet opp mot tema og innhold i Samtak-programmet, med forskjellige tilnærminger og tilknytningspunkter.

Alle skoler skal arbeide systematisk for å redusere negativ og antisosial adferd. Mange kommuner og fylkeskommuner har allerede laget handlingsplaner på dette feltet, ofte med utgangspunkt i forskjellige program eller undervisningspakker. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, i samarbeid med Barne- og familiedepartementet, vil sette ned en faggruppe som på forskningsbasert grunnlag skal gå gjennom og vurdere ulike program. Med utgangspunkt i en slik gjennomgang foreslås avsatt egne stimuleringsmidler til kommunene med sikte på kompetanseutvikling, utprøving og spredning av programmer/opplegg som viser positive og lovende resultater.

4.2.2 Kompetanseutvikling for pedagogisk-psykologisk tjeneste og skoleledere (Samtak)

I forbindelse med oppfølgingen av St. meld. nr. 23 (1997-98) Om opplæring for barn unge og vaksne med særskilde behover det utviklet et treårig kompetanseutviklingsprogram for pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og skoleledere. Programmet skal gjennomføres i perioden 2000-2002. Målet er å styrke handlingskompetansen i grunnskolen og i videregående opplæring for å utvikle gode og stimulerende lærings- og oppvekstmiljøer.

Programmet omfatter fire temaområder; lese- og skrivevansker, sosio-emosjonelle vansker, sammensatte lærevansker og systemrettet arbeid. Det foreligger temaplaner for hvert av de fire områdene, som skal danne grunnlag for planlegging og gjennomføring i kommuner og fylkeskommuner.

Primærmålgruppene for programmet er PPT og skoleledere. Kompetanseutviklingen skal ha fokus på den enkelte eleven. Samtidig skal programmet være et særlig krafttak for samhandling mellom PPT og opplæring som et kvalitetsfremmende tiltak og for systemrettet arbeid knyttet opp mot de andre temaområdene. Læringsaktivitetene skal forankres i og føre til praktisk handling, og knytte sammen teori og praksis i lokale utviklingsprosjekter.

Samtak er et nasjonalt program som skal gjennomføres i alle fylker og forankres i og tilpasses lokale forhold i den enkelte kommune og fylkeskommune. Statens utdanningskontorer har ansvar for planlegging og koordinering av programmet i samarbeid med sine respektive kommuner og fylkeskommuner. I hvert fylke etableres det fagteam som skal bistå i planlegging og gjennomføring av programmet.

Senter for atferdsforskning (SAF) har det faglige koordinerende ansvaret og den daglige ledelsen av programmet. Senter for leseforskning, de statlige spesialpedagogiske kompetansesentra og faglig enhet for PPT har faglig ansvar innenfor sine respektive fagområder.

4.2.3 «LEV VEL» - kriminalitetsforebyggende undervisning i skolen

LEV VEL er et omfattende undervisningsopplegg om god oppvekst og forebygging i grunnskolen, tilpasset Læreplan 97. Undervisningsopplegget består av planer og materiell for undervisningen fra 1. til 10. klasse, og er sendt gratis til alle skoler. Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) har utarbeidet LEV VEL. Opplegget er utgitt gjennom en samfinansiering mellom Justisdepartementet, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Kulturdepartementet.

På grunnlag av Læreplan 97 har KRÅD utviklet en tverrfaglig totalplan for kriminalitetsforebyggende arbeid i skolen. Til småskoletrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet er det utviklet prosjektpakker med undervisningsmateriell. Pakkene består av materiell både til elever, lærere og skolens administrasjon, og tar for seg tema som mobbing, samarbeid, toleranse, rusmidler, nasking, vold, rasisme mv. LEV VEL skal skape et kriminalitetsforebyggende engasjement hos elevene, men den tar også sikte på å involvere foreldre, politi og nærmiljø i arbeidet. Det er derfor laget materiell for å koordinere disse aktørenes engasjement i kriminalitetsforebyggende arbeid i skolen. Møreforskning er engasjert for å evaluere LEV VEL. Evalueringen sluttføres i 2000.

Det arbeides med videreutvikling av materiellet, bl.a. med en interaktiv CD-rom og målrettet arbeid mot særskilte grupper. KRÅD har også planer om innsats på området i forhold til elever i videregående opplæring.

4.2.4 Skolemegling i alle landets grunn- og videregående skoler

Som en videreføring av prøveprosjektet med skolemegling i grunnskolen (1995-97) ble det etablert et nasjonalt program for skolemegling høsten 1998. Koordineringsarbeidet er lagt til Statens utdanningskontor i Oslo og Akershus. Hensikten med skolemegling er å gi skolene et redskap til å håndtere ulike konflikter som kan oppstå mellom elever i løpet av skoledagen. Erfaringene med skolemegling er positive. Programmet tilbyr hjelp til å etablere kompetanse regionalt, slik at de skolene som ønsker det kan få hjelp til å komme i gang. Etterspørselen fra skolene for å komme i gang med skolemegling er stor. Det nasjonale programmet for grunnskolen skal etter planen avsluttes høsten 2000, men det foreligger planer om å forlenge arbeidet med et år.

Høsten 1999 ble det utarbeidet en plan for innføring av skolemegling i videregående opplæring. Arbeidet vil skje i løpet av perioden 1999-2002. Det er et mål at skolemeglingen skal inngå som en del av den daglige virksomheten i alle skoler. Det sentrale arbeidet skjer i et samarbeid mellom Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Justisdepartementet.

4.2.5 Verdi- og samlivsopplæring i videregående opplæring

Hovedmålet for prosjektet er å bistå de unge med informasjon og kunnskaper om hva det innebærer å være en del av et sosialt fellesskap slik at de lettere kan utvikle verdier og holdninger som gjør dem rustet til å fungere i samliv og andre mellommenneskelige relasjoner. Prosjektet startet opp våren 1999 og vil gå fram til sommeren 2001. Skoler fra fire fylker deltar i prosjektet som finansieres av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Prosjektet koordineres av Statens utdanningskontor i Aust-Agder.

4.2.6 Samarbeid mellom skole, politi og kriminalomsorg

Politiets forebyggende arbeid rettet mot skolen er i stor grad problemorientert og tilpasset de aktuelle lokale forholdene. Arbeidet tar særlig sikte på å nå unge i risikosonen for å hjelpe dem til å unngå kriminalitet. Politiet deltar også mange steder i et bredere forebyggende arbeid gjennom undervisning og skolebesøk. Samarbeidet mellom skole, politi og kriminalomsorg er konsentrert rundt følgende satsinger:

Faste politikontakter i grunnskoler og videregående skoler

Det er et mål at samtlige grunnskoler og videregående skoler skal ha sine faste politikontakter, som benyttes når situasjonen tilsier det. Dersom det oppstår spesielle vanskeligheter i barne- og ungdomsmiljøene, er politiet naturlige samarbeidspartnere for å løse problemene. I arbeidet legges det vekt på oppsøkende virksomhet og samtaler med elever, lærere og foreldre.

Politiets undervisning i skolen

En rekke steder i landet er det etablert et nært og godt samarbeid mellom det lokale politi og skolene. Det er opparbeidet faste rutiner for skolebesøk og emner for undervisning på ulike klassetrinn. Et utviklingsmål er skolenes egen deltakelse i arbeidet med de forebyggende emnene, slik at politiet kommer inn som en del av et større undervisningsopplegg om kriminalitet.

I samsvar med LEV VEL-planene har Justisdepartementet utviklet Politiets skoleperm. Politiets skoleperm bygger på emner i skolens læreplaner og består av forslag til årlige leksjoner fra 1. til 10. skoleår. Emnene har en klar progresjon fra 6-åringens første møte med det trygghetsskapende politiet til ungdomstrinnet der emnene har en klar problemorientert profil. Politiet bruker i tillegg en rekke mer målrettede skoleopplegg som allerede er godt innarbeidet. Slike opplegg er blant annet «Toleranseprogrammet» mot rasisme og diskriminering, «Bare bagateller» og «Samtale i stedet for vold» mot vold; «Fra bagatell til helvete» mot hærverk og narkotikamisbruk samt «På feil sted til gal tid» mot vold og rus.

Bak murene

Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) og Justisdepartementet har utarbeidet et undervisningsopplegg om soning i og utenfor anstalt, beregnet på elever i ungdomsskolen og videregående opplæring. Målsettingen er å gi kunnskap om kriminalomsorgen og å skape holdninger mot å begå kriminelle handlinger. Opplegget er utarbeidet til bruk for fengselsbetjenter når de skal på skolebesøk, eller får elevgrupper på studiebesøk til anstalten. Materiellet består av en perm med veiledning, materiell til elevene og en video. Det vil bli tatt i bruk fra 2000.

Til forsiden