St.meld. nr. 17 (1999-2000)

Handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet

Til innholdsfortegnelse

8 Kunnskapsutvikling og forskning

8.1 Kompetanse- og fagutvikling

8.1.1 Bedre kompetanse blant fagfolk

Et viktig mål for all kunnskapsutvikling om vanskeligstilte barn og unge og deres familier er bedre kompetanse blant fagfolk og andre som kommer i kontakt med disse gruppene. Kompetanse deles ofte inn i tre atskilte, men samtidig sterkt sammenvevde deler: teoretisk og metodisk kunnskap, praktiske ferdigheter og yrkesutøvernes etiske innstilling til yrket. Med denne helheten i mente kan utfordringene framover særlig knyttes til det siste kompetanseelementet. Holdningene blant de profesjonelle som kommer i kontakt med vanskeligstilte barn og unge og deres familier vil ofte være avgjørende for hvordan kontakten forløper. For at barn og unge og deres familier skal kunne henvende seg og ha nytte av de profesjonelle, må de bli møtt på en åpen og respektfull måte. De må oppleve at fagfolkene - enten det er snakk om helsepersonell, barnehageansatte, lærere, fritidsledere, pedagogisk-psykologisk tjeneste, barnevernansatte eller politi - vil høre på deres versjon og bistå dem i deres problemer. Fagfolk må unngå å umyndiggjøre foreldrene eller svekke foreldreautoritene, og i stedet bistå og støtte foreldrene til selv å mestre sine funksjoner som foreldre. Dette krever oppdatert kunnskap blant alle yrkesgrupper som kommer i kontakt med barn og ungdom med behov for hjelp og støtte og deres familier. Personell som er i kontakt med foreldre med minoritetsbakgrunn bør ha kunnskaper i tverrkulturell kommunikasjon og kjennskap til hvordan for eksempel normer for barneoppdragelse kan variere.

8.1.2 Forskning og fagutvikling

Eksisterende erfaringer med forebygging av vold, mobbing, rus, kriminalitet og rasisme blant barn og ungdom må utnyttes bedre som grunnlag for det praktiske forebyggende arbeidet. Det er fortsatt behov for utvikling av metoder og strategier. Evaluering er nødvendig for å bedre effektiviteten og for å finne ut hvordan forskjellige tiltak virker i forhold til ulike grupper. Et bedret kunnskapsgrunnlag for det forebyggende arbeidet og en videreutvikling av metoder og strategier er en utfordring for forskningsmiljøer, som igjen må samarbeide med sentrale og lokale myndigheter og frivillige organisasjoner.

Gjennom ulike forsknings- og fagutviklingsprosjekter er det i den senere tid prøvd ut nye og alternative tilnærmingsmåter i arbeidet med vanskeligstilte barn og unge og deres familier, f. eks. i barneverntjenesten. På den ene siden skjer dette i regi av universiteter og høgskoler, utviklingssentrene i barnevernet og regionsentrene for barne- og ungdomspsykiatrien. På den andre siden foregår kompetanseutvikling som en del av internopplæringen innen kommunale og fylkeskommunale etater. Flere departementer bidrar til dette arbeidet. En fellesnevner for denne dreiningen er vektleggingen av økt deltakelse og medvirkning fra dem som har problemet.

Flere av tiltakene i planen dreier seg om kompetanseutvikling blant fagfolk som er i kontakt med barn og unge som begår kriminalitet eller har andre former for alvorlige atferdsproblemer. For å forebygge, dempe og stoppe kriminell atferd blant barn og unge i fremtiden er det svært viktig at kunnskapsutviklingen forsetter og videreutvikles. Regjeringen vil fortsatt stimulere til kunnskaps- og kompetanseoppbygging på området.

8.2 Innsats og tiltak

8.2.1 Forskning om vold og kriminalitet i barne- og ungdomsmiljøene

For å sikre et godt kunnskapsgrunnlag vil forskningen om vold og kriminalitet i barne- og ungdomsmiljøene bli styrket. Både Justisdepartementet og Barne- og familiedepartementet gir støtte til forskning på området, gjennom Norges forskningsråd og gjennom direkte støtte til forskningsmiljøer. Det vil og bli gitt støtte til kompetanseoppbygging i forskningsmiljøer og til forskningsformidling.

Norges forskningsråd utarbeidet i 1999 en kunnskapsanalyse om forskning om vold. Arbeidet ble finansiert av Justisdepartementet og Barne- og familiedepartementet. Med utgangspunkt i kunnskapsanalysen går departementene inn for at voldsforskning i et bredt anlagt perspektiv settes på dagsorden i Norges forskningsråd. Det er særlig viktig å få mer kunnskap om voldens sosiale kontekster og arenaer med særlig fokus på blant annet ungdom og gjenger i prosjektet «Ungdomsvold og gjengdannelser i storbyer». Det vil og bli bevilget midler til forskning om rasistisk motivert vold, ungdom og vold og ransproblematikk. Videre vil det bli lagt vekt på å utvikle kunnskap og kompetanse som også ivaretar forskjeller i jenter og gutters kriminalitet og annen problematferd.

Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) har gitt støtte til forskningprosjekter om ungdomsgjenger med innvandrerbakgrunn og med norsk bakgrunn. Målet har blant annet vært å se på likheter og ulikheter mellom disse ungdomsgruppene. Rådet vil også gi støtte til gjennomføring av et treårig forskningsprosjekt om gjenger og gjengdannelser utenom byer og tettbygde strøk.

Det fins en rekke forsknings- og fagmiljøer som er engasjert i forskning og utviklingsarbeid knyttet til vold og kriminalitet i barne- og ungdomsmiljøene. Departementene vil følge opp kontakt og samarbeid med aktuelle miljøer.

8.2.2 Universitetet i Oslo - Forskning om barn og unge med alvorlige atferdsproblemer

Arbeidet med atferdsvanskelige barn og unge krever en særlig spisskompetanse. En er nå i gang med å bygge opp slik kompetanse i fylkeskommunene, for å følge opp ungdommer som er i institusjoner og for å bistå kommunene med lokalbaserte tiltak samt oppfølging av ungdommene i ettertid. En slik faglig opprustning vil på sikt føre til at problemene kan fanges opp tidligere og gjøres noe med, dermed kan man unngå krav om ytterligere institusjonsplasser.

Det er igangsett et eget femårig forsknings og undervisningsprosjekt (1999-2003) om barn og unge med alvorlige atferdsproblemer ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo, finansiert av Barne- og familiedepartementet. Siktemålet er å etablere et nettverk mellom Universitetet i Oslo og høgskoler og utviklingsentre for å utvikle kunnskap, opplæringsprogrammer og forskning på området. Evaluering av «Parent management training» (PMT) og «Multisystemic Therapy» (MST) i Norge (jf. kapittel 6) står sentralt i dette arbeidet.

8.2.3 Universitetet i Bergen - Gruppe for forebygging av mobbing og antisosial atferd

Barne- og familiedepartementet har siden 1995 gitt økonomisk støtte til en forskningsgruppe for forebygging av mobbing og antisosial atferd ved HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen. Gruppen har blant annet gjennomført en større undersøkelse og utviklingsarbeid om mobbing blant elever i grunnskolen i Bergen, utarbeidet informasjonsmateriell til foreldre samt arbeidet med skolering av fagfolk i kommunene.

Tiltaksprogrammet mot mobbing og antisosial atferd i grunnskolen har vist svært gode resultater ved skoler som har tatt det i bruk. I løpet av kort tid har mobbingen blitt redusert med 30 prosent. Videre var det en klar nedgang i generell antisosial atferd som hærverk, tyveri, nasking, ungdomsfyll og skulk. Det har og blitt registrert forbedringer av forskjellige sider ved «det sosiale klimaet» i klassene; som bedre orden og disiplin, mer positiv kameratånd og en mer positiv innstilling til skolen og skolearbeidet. Elevenes trivsel i skolen har også økt.

Programmet bygger på innsats både fra lærere, elever og foreldre og er rettet inn mot grunnskolen. Samarbeid med hjelpetjenestene står sentralt. Høsten 1999 er tiltaksprogrammet tatt i bruk i grunnskolen i de tre kommunene som er med i skolesatsingen i «Utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljøet» (jf. kapittel 3).

8.2.4 Norges forskningsråd - Program for mental helse

Forskning om barn og unges psykiske helse er et prioritert område under dette programmet, som finansieres av Sosial- og helsedepartementet. Å få belyst behovet for ulike typer tilbud til barn og unge med omfattende og sammensatte atferdsproblemer er fremhevet som en særskilt utfordring ved tildeling av midler for 1998 og 1999. Dette omfatter tilbud som involverer både helsevesenet, barnevernet og rusmiddelomsorgen, samt virkningene av ulike samordnings- og samarbeidstiltak.

8.2.5 Norges forskningsråd - Rusmiddelforskningsprogrammet

Forskningsbehovet når det gjelder kunnskap om rusmiddelproblemene i samfunnet er betydelig, og Sosial- og helsedepartementet har derfor satset bevisst for å bygge opp kunnskap, bl.a. gjennom to avsluttede forskningsprogrammer under Norges forskningsråd, og et eksisterende. De to første programmene (1986-90 og 1990-95) har stimulert rusmiddelrelatert forskning i et vidt spekter av forskningsinstitusjoner, og begge programmene er vel dokumentert og oppsummert.

Det tredje - og pågående - Rusmiddelforskningsprogrammet, har en varighet fram til 2000. Programmet gir støtte til forskning om behandling, omsorg og skadereduksjon, forskning om rusmiddelpolitiske veivalg og til forskning om forebygging, kultur og samfunn. Gjennom programmet er det blant annet gitt støtte til forskning på barne- og ungdomsområdet når det gjelder rusproblematikk. Temaer har vært sammenheng mellom debutalder og senere rusmiddelkonsum, rusmiddelbruk blant innvandrere og flyktninger, rus og vold i ungdomsmiljøer og andre relaterte problemstillinger. Økt forståelse og innsikt i nye ungdomskulturelle strømninger og misbruksmønstre er viktige i det videre narkotikaforebyggende arbeidet.

Til forsiden