St.meld. nr. 20 (2004-2005)

Vilje til forskning

Til innholdsfortegnelse

11 Norges forskningsråd

11.1 Norges forskningsråd har ulike roller i forskningssystemet

Norges forskningsråd har en sentral rolle i det norske forskningssystemet. Konstruksjonen med ett forskningsråd gjør at mange oppgaver er samlet i én organisasjon. Norges forskningsråd har i hovedsak tre viktige roller. For det første er rådet en viktig forskningspolitisk rådgiver for myndighetene. Dette innebærer blant annet at Forskningsrådet skal formidle forskningsbehov til Regjeringen og departementene og gi råd om nivå og innretning på forskningsbevilgningene. Forskningsrådet skal være en drivkraft for å fremme forskning på områder som har særlig betydning for kunnskapsutvikling og verdiskaping. For det andre har Forskningsrådet en operatørrolle. Operatørrollen innebærer at rådet finansierer forskning, utvikler virkemidler, driver forskningsprogrammer, fremmer internasjonalt forskningssamarbeid, evaluerer forskning, formidler forskningsresultater, med mer. Forskningsrådet er både en nasjonal konkurransearena og en strategisk endringsagent. Forskningsrådet har et viktig ansvar for at overordnete prioriteringer i forskningspolitikken følges opp. For det tredje er Forskningsrådet en viktig møteplass. Gjennom åpen dialog med forskningssystemet, forvaltningen, næringslivet og allmennheten skal Forskningsrådet identifisere fremtidsrettede satsingsfelt, og hvilke muligheter og eventuelle dilemmaer som er knyttet til disse.

I 2004 ble omtrent 4,5 mrd. kroner kanalisert gjennom Norges forskningsråd. Dette utgjør ca. 32 prosent av de statlige bevilgningene til forskning, og omfatter mesteparten av de forskningsmidlene som benyttes til å følge opp overordnete forskningspolitiske prioriteringer. Alle departementer så nær som Forsvarsdepartementet og Moderniseringsdepartementet kanaliserer forskningsmidler gjennom Forskningsrådet. Som omtalt i kap. 3, bygger offentlig finansiering av forskning på det såkalte sektorprinsippet. Dette prinsippet innebærer at hvert enkelt departement har et overordnet ansvar for forskning på og for sin sektor / sine ansvarsområder. Departementene har både et langsiktig ansvar for forskning for sektoren – det brede sektoransvaret – og et ansvar for forskning for å dekke departementets eget behov for kunnskapsgrunnlag for politikkutvikling og forvaltning.

Departementenes rolle innenfor forskning vil avhenge av om de opptrer på vegne av sektoren, eller om de opptrer som brukere av forskningsresultatene. Når departementene finansierer forskning på vegne av sektoren (det brede sektoransvaret), har departementene en overordnet rolle, og midlene bør i hovedsak kanaliseres gjennom Norges forskningsråd. Når departementene selv er brukere av forskningsresultater, vil de ha behov for å ha en mer aktiv rolle. Det er da større grunn til å finansiere forskningen direkte. Forskningsrådet bør ikke forvalte små bevilgninger med sterke budsjettmessige føringer, siden dette trekker uforholdsmessig store administrative ressurser.

De fleste land kanaliserer en andel av sine forskningsmidler gjennom et nivå, på en armlengdes avstand fra departementene, der midlene utsettes for konkurranse. Forskningsråd er den vanligste formen å organisere dette på. En typisk organisering er at man har ett eller flere grunnforskningsråd og et varierende antall tematiske/anvendte råd, for eksempel innrettet mot temaer som helse, miljø, landbruk etc. Ikke alle land organiserer forskningsfinansieringen på denne måten. Frankrike og Italia er eksempler på land der forskningsprosjekter i høy grad finansieres direkte fra departementene.

Den norske forskningsrådsmodellen er unik. Norges forskningsråd finansierer alle fagområder og alle typer forskning i spekteret fra grunnforskning til innovasjon. Forskningsrådet er i tillegg en viktig forskningspolitisk rådgiver for Regjeringen. Hensynet til koordinering og helhetstenkning i forsknings- og innovasjonspolitikken gjør at utviklingen går i retning av at antall forskningsråd reduseres også i andre land, jf. for eksempel Sverige og Danmark.

En struktur med ett forskningsråd gjør at koordinering og håndtering av tverrgående problemstillinger i høy grad kan gjøres på forskningsrådsnivå. Dette fritar ikke departementene, og særlig ikke Utdannings- og forskningsdepartementet, for det overordnete koordineringsansvaret. For at Forskningsrådet skal kunne ivareta sin rolle på en god måte, må departementenes bevilgninger kunne sees i sammenheng. Dette innebærer generelt sett at departementene ikke bør knytte for sterke føringer til bevilgninger gjennom Forskningsrådet, som omtalt i boks 3.1 Styring og koordinering av forskningspolitikken i Norge sammenliknet med andre land. Det er også viktig at departementene tar hensyn til at forskning er en aktivitet med langsiktig tidsperspektiv, slik at større svingninger i budsjettene unngås.

11.2 Et nytt forskningsråd

I den forrige forskningsmeldingen ble det presentert et opplegg for en evaluering av Norges forskningsråd. Technopolis-evalueringen ble lagt frem i desember 2001. Evalueringen og høringsrunden i etterkant viste at det var behov for endringer i organisering, styring og arbeidsform. Regjeringen gikk inn for å videreføre ordningen med ett forskningsråd i tråd med anbefalingen i evalueringen, men rådet ble omorganisert. Evalueringen har blitt fulgt opp av Regjeringen og Forskningsrådet selv. Regjeringen la frem sine overordnete føringer for organiseringen av et nytt forskningsråd i St.prp. nr. 1 (2002–2003).

Til tross for at over 1000 forskere og brukere er representert i Forskningsrådets styrer, komitéer og utvalg, kritiserte evalueringen Forskningsrådet for å være for lukket. Regjeringen forutsatte at Forskningsrådet legger opp til en mer åpen arbeidsform og en mer aktiv dialog med brukerne i arbeidet med å utvikle strategier og forskningspolitiske prioriteringer.

Evalueringen var kritisk til måten de styrende organene i Forskningsrådet fungerte på. Det ble blant annet pekt på at det var lite kommunikasjon og uklare ansvarslinjer mellom styrene og styrenivåene. I føringene for det nye forskningsrådet la Regjeringen opp til at hovedstyret skal ha en tydeligere rolle enn før. Hovedstyret og de tre divisjonsstyrene har gjennomgående representasjon, det vil si at tre av medlemmene i hovedstyret er ledere av hvert sitt divisjonsstyre. Dette har forbedret sammenhengen mellom styrenivåene.

Regjeringen la vekt på at rådet må ha tillit i ulike brukergrupper, og at rådet må ha virkemidler og prosedyrer som er tilpasset de ulike brukergruppene. Regjeringen mente derfor at grunnforskningen og den innovasjonsrettede forskningen skulle bli synliggjort i organisasjonen. Regjeringen ønsket også en struktur som la til rette for samarbeid på tvers av fag og disipliner.

Forskningsrådets nåværende organisasjon er vist i figur 11.1§. Rådet er organisert etter funksjon i tre divisjoner: vitenskap, store satsinger og innovasjon. Divisjon for vitenskap skal bidra til faglig utvikling og kvalitet i den grunnleggende forskningen, blant annet gjennom å fremme forskerinitiert forskning. Divisjonen skal arbeide for å styrke de faglige miljøene ved institusjonene og for å fremme tettere samarbeid mellom miljøene. Divisjonen skal ivareta den klassiske grunnforskningsfunksjonen som er en oppgave for forskningsråd i alle land.

Divisjon for innovasjon skal fremme forskning, utvikling og innovasjon. Divisjonen skal være en strategisk og operativ aktør og en viktig partner for næringsliv og offentlig sektor. Innovasjonsdivisjonen skal utvikle innovasjonsaktiviteten i norsk næringsliv og bidra til å omsette forskningsresultater til kommersiell forretningsvirksomhet. I tillegg til direkte virkemidler har divisjonen ansvar for oppfølging av Skattefunn, og for Forskningsrådets samarbeid med andre aktører i det offentlige virkemiddelapparatet, som Innovasjon Norge.

Divisjon for store satsinger skal identifisere og utrede nasjonale strategiske forskningsbehov, og arbeide for å bygge opp kunnskap og forskningskapasitet på prioriterte områder, og på tvers av grunnforskning og anvendelse. Denne divisjonen har ansvar for de store programmene, som er et viktig virkemiddel i Forskningsrådet for å realisere sentrale forskningspolitiske prioriteringer. De store programmene skal gi et kunnskapsmessig løft av langsiktig nasjonal betydning med sikte på å stimulere til innovasjon og økt verdiskaping eller frembringe kunnskap som bidrar til å løse prioriterte samfunnsutfordringer. Store programmer skal gjennom strategisk bruk av ulike finansieringsformer koble sammen grunnforskning, anvendt forskning og innovasjon, og gå på tvers av fag- og sektorgrenser.

Evalueringen viste også at det var mye som fungerte godt i Forskningsrådet. Det ble blant annet trukket frem at Forskningsrådet er en effektiv organisasjon som i forhold til kompleksiteten i oppgavene ikke har store administrative kostnader, heller ikke sammenliknet med forskningsråd i andre land.

Norges forskningsråd har arbeidet aktivt med oppfølgingen av evalueringen og omorganiseringen av rådet. Forbedringer knyttet til eksterne funksjoner, kontakt med omverdenen og økt legitimitet i søknadsbehandlingen er gitt prioritet i omorganiseringsprosessen. Det er hovedstyrets ansvar å vurdere om organiseringen av rådet er hensiktsmessig, og foreslå eventuelle tiltak.

Figur 11.1 Norges forskningsråd.

Figur 11.1 Norges forskningsråd.

11.3 Forventninger til Norges forskningsråd

Det er avgjørende at Forskningsrådet har tillit blant ulike brukergrupper. Forskningsrådet er en sentral finansieringsaktør med et bredt ansvarsområde, og et stort antall brukere. Rådet må derfor ha arbeidsmåter, virkemidler og prosedyrer som er tilpasset de ulike brukergruppene. Det bør være lett å orientere seg om og finne frem blant Forskningsrådets ulike virkemidler.

Den brede representasjonen av forsker- og brukerinteresser i Forskningsrådet gir organisasjonen en unik mulighet til å identifisere og følge opp forskningssatsinger på viktige områder for samfunnet. Om lag 1000 representanter for forsknings- og utdanningsinstitusjoner, næringsliv, organisasjoner og offentlig forvaltning har styre- eller komitéverv i Norges forskningsråd. Forskningsrådet må arbeide for å skape en god og åpen dialog med forskere, næringsliv, universiteter og høyskoler, forskningsinstituttene og forvaltningen.

Forskningsrådet må arbeide videre for å styrke samarbeidet og kunnskapsflyten mellom kunnskapsinstitusjoner og næringsliv. Oppmerksomhet må fortsatt være rettet mot tverrgående koordinering, og mot kobling mellom grunnforskning og anvendt forskning.

Forskningsrådet har et viktig ansvar for å ivareta den forskerinitierte grunnleggende forskningen. Forskningsrådet må ha virkemidler som bidrar til utvikling av fagmiljøene, og som støtter de beste forskerne og hever kvaliteten på norsk forskning.

Forskningsrådet skal både være en forskningspolitisk rådgiver for myndighetene og en god operatør som utvikler treffsikre virkemidler. Begge disse rollene krever et godt kunnskapsgrunnlag. Rådgivningsfunksjonen innebærer blant annet at Rådet kan bidra med gode analyser av forskningsbehov i alle sektorer. Evalueringsvirksomheten av norsk forskning bør videreføres. Forskningsrådet må også videreutvikle metodikken for å identifisere fremtidsrettede forskningsfelt og satsinger. Det internasjonale engasjementet er viktig i denne sammenheng.

Forskningsrådet har et vedtektsfestet ansvar for formidling av forskningsresultater. Dette er først og fremst et ansvar for å informere om den forskningen som finansieres, legge til rette for god formidling gjennom særskilte tiltak, og gi de prosjektene som støttes, tydelige forventninger om at det skal formidles fra forskningsaktiviteten. Det er viktig at formidlingen er tilpasset ulike målgrupper. Når de ulike departementene finansierer forskning på vegne av sin sektor gjennom programmer i Forskningsrådet, må Forskningsrådet legge til rette for at sektoren får kjennskap til forskningen.

Forskningsrådet har et hovedansvar for å følge opp overordnede nasjonale prioriteringer, og vil derfor ha en viktig rolle i å følge opp prioriteringene i denne meldingen.

11.3.1 Habilitet og legitimitet i søknadsbehandlingen

Det er helt sentralt at rådet har gode saksbehandlingsrutiner. Forskningsrådet har foretatt en bred gjennomgang av kvalitet og rutiner i behandlingen av søknader.

På bakgrunn av en klagesak oppnevnte Forskningsrådets hovedstyre et utvalg, ledet av professor Eivind Smith, sommeren 2003. Utvalget fikk i oppdrag å vurdere kvalitet, habilitet og effektivitet i søknadsbehandlingen, med særlig vekt på legitimitet. Arbeidet ble avsluttet i februar 2004. I sin rapport pekte utvalget på at habilitet er viktig, men utvalget la også vekt på at Forskningsrådets legitimitet ville undergraves dersom ikke hensynet til faglig kvalitet blir ivaretatt. Utvalget anbefalte at unntakene fra forvaltningsloven angående klagerett og begrunnelse burde opprettholdes. Utvalget anbefalte videre at det burde brukes en større grad av skjønn enn tidligere, og at Forskningsrådets interne regler om automatisk inhabilitet, som går lenger enn nødvendig etter forvaltningsloven, bør begrenses eller unngås.

Norges forskningsråd har fulgt opp utvalgets forslag blant annet ved å vedta nye bestemmelser om habilitet og tillit. De nye bestemmelsene skal sikre at ansatte i Forskningsrådet og medlemmer av styrende og rådgivende organer i Forskningsrådet er habile, og at de oppfattes som habile. Forskningsrådet har også vedtatt nye retningslinjer for søknadsbehandling. Prosedyrene for søknadsbehandling internt i rådet er harmonisert, samtidig som det er lagt vekt på å informere bedre om kriterier for søknadsvurdering.

Forskningsrådet har siden 1996 hatt et habilitetsutvalg for å gi råd i habilitetssaker. Fra 1. juli 1998 fikk utvalget også i oppgave å behandle klager. Det er saksbehandlingsfeil og misbruk av myndighet som kan påklages, og ikke Forskningsrådets skjønn og faglige vurderinger. På bakgrunn av forslag fra utvalget som vurderte kvalitet, habilitet og effektivitet i søknadsbehandlingen, jf. ovenfor, har Forskningsrådet vedtatt å legge rådgivning og klagesaksbehandling til to separate organer. Fra juni 2004 er det etablert et eksternt klageutvalg som har fullmakt til å opptre som endelig klageinstans i Forskningsrådet. Videre er det etablert et rådgivende habilitetsutvalg som består av ansatte i Forskningsrådet. Det er også foretatt en gjennomgang og vurdering av sammensetningen av alle bevilgende organer på tredje styringsnivå (programstyrer og fagkomitéer).

Utdannings- og forskningsdepartementet mener at Norges forskningsråd har fulgt opp denne saken på en grundig måte, og forventer at Forskningsrådet fortsatt holder oppmerksomhet på habilitets- og legitimitetsspørsmål for å sikre åpen, forsvarlig og effektiv saksbehandling.

Boks 11.43 Norges forskningsråd: prosedyrer fra utlysing via søknad, prosjektstøtte og rapportering til prosjektslutt

Norges forskningsråd forvalter tilskudd til forskning på vegne av departementene. I 2003 behandlet rådet 5518 søknader, hvorav 34 prosent ble innvilget. Alle utlysinger og disponible forskningsmidler gjøres tilgjengelige på Forskningsrådets nettsider. Fra og med 2004 skal alle søknader sendes elektronisk via eSøknad. Søkerne oppretter sin søknad som svar på en utlysing. Informasjon om søknadsfristreglene blir gitt til alle som oppretter eSøknad.

Søknadene sendes til minst to fageksperter for vurdering. Uttalelsene fra fagekspertene blir lagt til grunn for søknadsbehandlingen. For andre utlysinger enn de som gjelder frie prosjekter, blir også relevans og programspesifikke føringer vektlagt. Vedtak om hvorvidt et prosjekt skal støttes eller ikke, tas av programstyrer eller fagkomitéer.

Søkere som ikke får tilslag, mottar et avslagsbrev der de anonymiserte uttalelsene fra ekspertene er vedlagt. Dersom det er andre forhold som søker også bør vite om, er dette beskrevet i avslagsbrevet. I henhold til Norges forskningsråds vedtekter gjelder ikke forvaltningslovens regler om begrunnelsesplikt for Forskningsrådets vedtak, og vedtak kan ikke påklages. Det vil si at det ikke er adgang til å klage på Forskningsrådets faglige skjønn. Søkere kan klage på feil i saksbehandlingen og på myndighetsmisbruk. Søkerne informeres om denne muligheten i avslagsbrevet.

Med mindre annet er avtalt med Forskningsrådet, blir prosjektansvarlig eier av prosjektresultatene og har enerett til å utnytte disse. Dersom det ikke er særlige grunner som taler mot, skal prosjektansvarlig sørge for at prosjektresultatene blir kjent. Herunder skal prosjektansvarlig gjennomføre de formidlingsplaner som er angitt i søknaden og vilkårene for tilskudd. Forskningsgenererte data skal anses for allment tilgjengelige såfremt ikke særlige grunner taler mot det.

11.3.2 Samarbeid med det øvrige virkemiddelapparatet

Norges forskningsråd er sammen med Innovasjon Norge og SIVA (Selskapet for industrivekst) de sentrale institusjonene i det næringsrettede virkemiddelapparatet. Det er viktig at virkemiddelaktørene samarbeider. Institusjonene har inngått en samarbeidsavtale som gjelder frem til 2008. Institusjonene skal ha felles brukerfront både regionalt og internasjonalt. Institusjonene skal hver for seg og sammen bidra effektivt til fornyelse og økt verdiskaping i næringslivet. Det er viktig for brukerne av institusjonene at det samarbeides nært om utvikling og drift av tiltak som ligger i skjæringsfeltet mellom institusjonenes ansvarsområder. Regjeringen forventer at institusjonene i sitt videre samarbeid forenkler og forbedrer sine tjenester og virkemidler slik at de fremstår som mer enhetlige for kunder og brukere.

11.3.3 Oppsummering av forventninger om oppfølging fra Norges forskningsråd

Under følger en oppsummering av konkrete forventninger knyttet til Forskningsrådets oppfølging av meldingen. Oppsummeringen er gruppert etter de foregående kapitlene.

Internasjonalt forskningssamarbeid

Alle større satsinger gjennom Forskningsrådet skal ha mål for internasjonalisering. Forskningsrådet har en viktig oppgave i å skaffe til veie et godt kunnskapsgrunnlag. Analyser av den internasjonale utviklingen på området bør ligge til grunn for nasjonale satsinger og programmer. Arbeidet med å få økt deltakelse fra utenlandske forskningsmiljøer og samarbeid med tilsvarende satsinger i andre land skal videreføres og styrkes.

Forskningsrådet skal fortsette det strategiske arbeidet med å få til bedre samspill mellom nasjonale og europeiske forskningssatsinger, og åpne utvalgte forskningsprogrammer for internasjonal deltakelse. I en del tilfeller kan det være relevant ikke å etablere egne separate nasjonale satsinger, men gjøre dette i samarbeid med flere land. Norske forskningsprogrammer skal sees som sentrale virkemidler for å få til mer systematisk samspill med andre land.

Det norske EU-kontoret for forskning i Brussel opprettes for å sikre et godt samarbeid og nær dialog med relevante aktører samt for å bidra til å styrke den norske deltakelsen i rammeprogrammet. Forskningsrådet skal i samarbeid med Innovasjon Norge ha det administrative ansvaret for kontoret.

Norges forskningsråd må arbeide aktivt for å utnytte norsk medlemskap i de europeiske forskningsorganisasjonene, både ved å rekruttere flere nordmenn til organisasjonene, og gjennom å bidra til å øke norsk næringslivs utstyrs- og tjenesteleveranser til dem.

De nordiske landene har lange tradisjoner for å samarbeide om forskning, og norske forskere samarbeider stadig mer med nordiske kolleger. Det nordiske samarbeidet har i de senere årene gjenomgått betydelige omstruktureringer, der forskningsrådsnivået er tillagt økt vekt. De nordiske forskningsrådene må aktivt utnytte de muligheter som det nordiske samarbeidet gir. Regjeringen forventer at Norges forskningsråd aktivt bidrar til å styrke det nordiske forskningssamarbeidet.

Norges forskningsråd har en viktig rolle i å bidra til at forskningsavtaler som Norge har inngått med andre land, får et konkret innhold. Forskningsrådet har et særlig ansvar for å iverksette strategien for norsk forsknings- og teknologisamarbeid med Nord-Amerika og vil i dette arbeidet samarbeide med Innovasjon Norge.

Kvalitet i forskning

Fagevalueringer som vurderingsform skal videreføres og styrkes. Evalueringene skal fremskaffe et informasjonsgrunnlag om kvaliteten på forskningsmiljøer og gi grunnlag for å forbedre kvaliteten. Evalueringene skal tillegges større vekt ved tildeling av midler, både i Forskningsrådets og institusjonenes arbeid. Norges forskningsråd må videreutvikle fagevalueringene slik at de kan brukes til fordeling av midler.

Forskningsrådet skal følge opp evalueringer og stimulere forskningsinstitusjonene til oppfølging, også innenfor samfunnsfag og humaniora.

Regjeringen ser på ordningene med yngre, fremragende forskere (YFF) og sentre for fremragende forskning (SFF) som viktige kvalitetstiltak og ønsker at Forskningsrådet skal utvide begge ordningene, fra henholdsvis 2006 og 2007.

Forskningsrådet skal fremforhandle en ny og utvidet avtale med Europauniversitetet i Firenze. Et utvidet samarbeid vil bidra til økt internasjonalisering og kvalitet innenfor fagene statsvitenskap, rettsvitenskap, økonomi og historie.

Forskningsbasert nyskaping

Regjeringen ønsker at Forskningsrådet oppretter en ny ordning for sentre for forskningsdrevet innovasjon etter mønster av SFF-ordningen. Målet er å stimulere innovasjonsevnen i næringslivet gjennom satsing på langsiktig, grunnleggende forskning. Det vil bli stilt høye krav til vitenskapelig kvalitet og nærings- og samfunnsmessig relevans. Ordningen skal finansieres av Fondet for forskning og nyskaping og administreres av Forskningsrådet.

Med grunnlag i det omfattende evalueringsmaterialet som etter hvert foreligger av brukerstyrt forskning, mener Regjeringen at en styrket innsats på brukerstyrt forskning vil være et av de mest effektive virkemidler for å stimulere næringslivet til å øke sin egen forskningsfinansiering. Regjeringen vil gå inn for å øke de årlige rammene til brukerstyrt forskning vesentlig. Forskningsrådets støtte til brukerstyrte innovasjonsprosjekter har tradisjonelt vært organisert i en rekke bransjerettede eller verdikjederettede programmer som har bidratt til fokuserte innsatser på områder der det foreligger særlige behov eller stort næringsmessig potensial. Regjeringen mener at det vil være riktig å gjøre konkurransearenaen bredere for en større del av rammen for brukerstyrt forskning. Prosjektene bør i større grad vurderes ut fra sin egen verdi med hensyn til verdiskapingspotensial og kvalitet.

Regjeringen ønsker at Forskningsrådet og Innovasjon Norge skal utrede mulige tiltak som kan gjøre det attraktivt for internasjonale bedrifter å investere i forsknings- og utviklingsvirksomhet i Norge.

Forskning og samfunn

Forskningsrådet skal iverksette en evaluering av de nasjonale forskningsetiske komitéenes virksomhet i 2005. Det er behov for å evaluere hvordan de nasjonale komitéene har fulgt opp sitt mandat og hvilken effekt virksomheten har hatt, særlig i forskningsmiljøene, men også utenfor disse.

Forskningsrådet skal utnytte sine arenaer til å drøfte profesjonsetiske spørsmål.

Forskningsrådet bør bidra til den offentlige forskningsdebatten og integrere føre var-prinsippet i arbeidet med forskningssatsinger.

Forskningsrådet, i samarbeid med andre aktører, skal bidra til videreutvikling av og samordning mellom nettsteder som formidler naturvitenskapelig og matematisk kunnskap.

Forskningsrådet skal utvikle en nasjonal forsker- og ekspertportal for journalister og redaksjoner.

Forskningsrådet skal inngå samarbeid med flere av de nasjonale journalistutdanningene for å øke interessen for forskning blant studentene, og da i særlig grad naturvitenskap og teknologi.

Rekruttering og karriere

Regjeringen vil opprette en ordning med nasjonale forskerskoler. Norges forskningsråd bes, i samarbeid med Universitets- og høgskolerådet, om å utarbeide et forslag til en slik ordning.

Universiteter og høyskoler skal ha et hovedansvar for finansiering av rekrutteringsstillinger på doktorgradsnivå. Norges forskningsråd skal særlig finansiere stipendiater i utlandet og stipendiatstillinger knyttet til større satsinger. Forskningsrådet skal iverksette en egen ordning for toppfinansiering av norske stipendiater som reiser til utlandet gjennom EUs stipender. Forskningsrådet har et hovedansvar for å finansiere postdoktorstillinger, og skal styrke sin innsats på dette området.

Spørsmål om likestilling skal integreres på alle nivåer i forskningsadministrasjon, søknadsbehandling og rapportering.

Forskning ved universiteter og høyskoler

Grunnforskningsfinansieringen skal styrkes både direkte til institusjonene og gjennom Norges forskningsråd. I begge finansieringskanalene skal fremtidig vekst i grunnforskningsmidlene fordeles gjennom konkurransebaserte ordninger. Forskningsrådet er en nasjonal konkurransearena med kvalitet som fremste kriterium for tildeling av midler. En hovedbegrunnelse for finansiering av grunnforskning gjennom Forskningsrådet er å fremme kvalitet slik det internasjonale forskersamfunnet selv definerer begrepet.

Fremtidig økning i bevilgningene til grunnforskning gjennom Norges forskningsråd skal særlig være innrettet mot å styrke forskning i matematikk, naturvitenskap og teknologi.

Forskningsprogrammer og prosjekter rettet mot høyskolene skal videreføres. Strategiske høyskoleprosjekter skal styrke kvaliteten på og omfanget av forskningsvirksomheten ved de statlige høyskolene, mens næringsrettet høyskolesatsing skal øke samspillet og gjensidig kompetanseutvikling mellom statlige høyskoler og små og mellomstore bedrifter.

Norges forskningsråd skal som hovedregel konsentrere sine tildelinger i større prosjekter. Størrelsen på prosjektene vil kunne variere fra fag til fag. Forskningsrådsfinansierte prosjekter over en viss størrelse bør ha en forankring ved institusjonen. Kvalitetsreformens mål om strategisk utvikling og faglig ledelse ved institusjonene bør understøttes. En forutsetning for styrket dialog mellom institusjonene og Forskningsrådet er klare kriterier i utlysingene, og at kravet til vitenskapelig kvalitet opprettholdes.

Institusjonene har ansvaret for å finansiere mindre prosjekter utført av egne ansatte. For å stimulere institusjonene til å prioritere driftsmidler til forskning vil Regjeringen innføre en tidsavgrenset ordning der forskere og forskergrupper kan søke om å få dekket mindre finansieringsbehov relatert til drift av pågående forskningsprosjekter. Ordningen er avgrenset til perioden 2006–10 og skal administreres av Forskningsrådet. Forskningsrådet skal, sammen med Universitets- og høgskolerådet, avklare prinsipper og betingelser for ordningen.

Dagens ordning med utstyrsmidler både via Norges forskningsråd og direkte til institusjonene gjennom den strategiske forskningsbevilgningen skal opprettholdes. Forskningsrådet skal ta ansvar for større innkjøp som krever nasjonal koordinering, mens institusjonene har et generelt ansvar for å anskaffe og vedlikeholde det utstyret de trenger for å drive og videreutvikle forskningsvirksomheten ved institusjonene.

Innkjøp og bruk av tungt vitenskapelig utstyr må koordineres nasjonalt. Norges forskningsråd skal kartlegge og vurdere nasjonale behov og skal i samarbeid med institusjonene utvikle realistiske strategier for prioritering av investeringer.

Norges forskningsråd skal ta initiativ til en felles nordisk utredning som skal vurdere etablering av et samisk forskningsutvalg for Norge, Sverige og Finland.

Instituttsektoren

Regjeringen legger opp til at Forskningsrådets strategiske rolle i instituttpolitikken skal tydeliggjøres og styrkes. Det vil være viktig at Forskningsrådet gis handlingsrom til å ivareta sitt strategiske ansvar overfor instituttsektoren.

Som hovedprinsipp skal basisbevilgninger til forskningsinstitutter kanaliseres gjennom Forskningsrådet. Unntaket er bevilgninger til forskningsinstitutter som utfører forvaltningsrettet forskning, og der sektordepartementet av ulike grunner har et styringsbehov overfor vedkommende institutt. Basisbevilgningen til NUPI og NOVA vil bli kanalisert via Norges forskningsråd med virkning fra 1. januar 2006.

Norges forskningsråd vil få i oppdrag å utarbeide forslag til nytt finansieringssystem og tildelingsregime for basisbevilgninger til instituttene. Grunnbevilgningene bør være resultatbasert, og det skal spesielt vurderes om ordningen med strategiske programmer skal opprettholdes eller midlene omfordeles. Det bør tilstrebes å etablere et system der midlene fra ulike departementer inngår i en felles ordning for finansiering av forskningsinstituttene. Forskningsrådet skal i dette arbeidet ha en dialog både med instituttene og med finansierende departementer. Hensynet til samarbeid mellom instituttsektoren og universitets- og høyskolesektoren må være sentralt i arbeidet med å utforme ny finansieringsmodell.

Norges forskningsråd vil få i oppdrag å utarbeide et forslag til nye retningslinjer for Forskningsrådets strategiske rolle og ansvar, herunder ny modell for tildeling av statlig basisbevilgning til instituttene. Retningslinjene vil bli fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet i samråd med øvrige departementer.

Forskningsrådet vil bli bedt om å foreta en gjennomgang av de instituttene som arbeider innenfor det arbeids- og sosialpolitiske området samt området for utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Til dokumentets forside