St.meld. nr. 20 (2004-2005)

Vilje til forskning

Til innholdsfortegnelse

12 Økonomiske og administrative konsekvenser

Regjeringen går inn for å styrke forskningsinnsatsen i Norge, slik at samlet forskningsinnsats i Norge heves til 3 prosent av BNP i 2010. I tråd med EUs målsettinger skal den offentlige finansieringen utgjøre 1 prosent av BNP, mens næringslivet, utlandet og andre kilder skal stå for de øvrige 2 prosent. Basert på nåværende BNP-anslag for 2005 og fremskrivninger til 2010 vil denne målsettingen innebære et behov for realvekst i bevilgningene over statsbudsjettet på om lag 5,8 mrd. kroner.

Veksten over statsbudsjettet skal dels komme gjennom økte ordinære bevilgninger, dels gjennom avkastningen fra Fondet for forskning og nyskaping. For å bidra til vekstmålet, vil Regjeringen gå inn for å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 14 mrd. kroner i St. prp. nr. 1 for 2006. Dette vil gi en samlet fondskapital på 50 mrd. kroner. Den økte avkastningen vil bidra til en betydelig styrking i de offentlige bevilgningene til forskning i 2007. Regjeringen vil komme tilbake med konkrete bevilgningsforslag i de årlige budsjettene.

Økte statlige bevilgninger skal realisere en rekke forskningspolitiske prioriteringer, jf. kap. 2. Internasjonalisering vil være en gjennomgående strukturell prioritering i forskningspolitikken. Forskningssamarbeidet med EU har stor betydning for Norge. Spørsmålet om norsk deltakelse i det 7. rammeprogrammet vil bli lagt frem for Stortinget i 2006. EU tar sikte på en betydelig vekst i forskningssamarbeidet, men det er foreløpig uklart hva budsjettet for 7. rammeprogram vil bli. Foreløpige forslag tyder på at det kan dreie seg om en dobling i forhold til dagens nivå. Norsk kontingent til 6. rammeprogram i 2005 er ca. 525 mill. kroner. For å sikre og styrke utbyttet av deltakelsen i 6. rammeprogram ønsker Regjeringen å videreføre og styrke incentivordninger for økt norsk deltakelse i rammeprogrammene.

Det bilaterale forskningssamarbeidet skal styrkes, særlig i forhold til Nord-Amerika, Japan og Kina. I tillegg til Japan, vil det bli inngått bilaterale forskningsavtaler med USA og Kina. Slike avtaler skal følges opp med konkrete strategier og bevilgninger.

Kvalitet skal fortsatt fremmes og verdsettes. Faglig ledelse skal fremmes, bl.a. ved å gi ledere incentiver og fullmakter. Ressursene til forskning skal økes med sikte på å styrke grunnforskningen på bred front og samtidig gi bedre vilkår til de gode og lovende. Fremtidig vekst i grunnforskningsmidlene skal fordeles gjennom konkurransebaserte ordninger. Ordningene Yngre, fremragende forskere (YFF) og Sentre for fremragende forskning (SFF) skal utvides, fra henholdsvis 2006 og 2007. Det skal opprettes en ny ordning kalt Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) etter mønster av SFF-ordningen. SFI-ordningen og utvidelsen av SFF-ordningen vil bli utlyst i 2005 og iverksatt i 2007, og skal finansieres innenfor avkastningen fra Fondet for forskning og nyskaping.

En betydelig del av den offentlige finansieringen vil bli innrettet mot å stimulere og utløse privat innsats. Dette vil dels skje gjennom en generell prioritering av realfaglig forskning og tematiske prioriteringer som kan bidra til økt verdiskaping, dels gjennom målrettede tiltak mot næringslivet. Forskningen i næringslivet skal styrkes ved at bevilgningene til brukerstyrt forskning økes, gjennom etablering av en ordning med sentre for forskningsdrevet innovasjon og en økning i bevilgningene til industrielle forsknings- og utviklingskontrakter. Samspillet mellom bedrifter og forskningsinstitusjoner skal styrkes gjennom etableringen av en ordning med nærings-ph.d., og gjennom opprettelse av en ordning med regionale innovasjonssentre. Skattefunn-ordningen, som har fått et betydelig omfang, vil bli videreført.

Arbeidet med kommersialisering av forskningsresultater skal styrkes, ved at bevilgningene til FORNY-programmet økes, og gjennom en ordning med etablererstipend for forskere som vil kommersialisere idéer.

Også innsatsen rettet mot innovasjon og fornyelse i offentlig sektor skal styrkes, særlig på områdene velferd, rett og demokrati og migrasjon og integrering, og gjennom økte bevilgninger til offentlige utviklingskontrakter.

Innsatsen innenfor forskningsetisk arbeid skal styrkes. Virksomheten til de nasjonale forskningsetiske komiteene skal evalueres. Regjeringen tar sikte på å legge frem for Stortinget et forslag om lovfesting av et helhetlig forskningsetisk komitésystem, inkludert et system for behandling av uredelighet i forskning.

Det er en betydelig utfordring å sikre tilstrekkelig rekruttering til fagene matematikk, naturvitenskap og teknologi. Utdannings- og forskningsdepartementet har tidligere varslet en rekke tiltak for å styrke realfagene. I tillegg vil departementet øke antall realfagspoeng for elever som tar studieretningsfag i realfag i videregående skole og vurdere mulige tiltak innen studiefinansieringen, bl.a. med sikte på ettergivelse av studielån for studenter som gjennomfører lærerutdanning som inkluderer høyere grads nivå i visse realfag.

Regjeringen vil prioritere en fortsatt vekst i stipendiatstillinger i tråd med tidligere målsettinger. Antall postdoktorstillinger vil også bli økt. For å forbedre og effektivisere forskerutdanningen, vil Regjeringen etablere en ordning med nasjonale forskerskoler. Norges forskningsråd skal, i samarbeid med Universitets- og høgskolerådet, utarbeide et forslag til en slik ordning. Regjeringen vil også innføre en ordning med nærings-ph.d. i Norge, for å gjøre doktorgradsordningen mer næringsrelevant. Dette skal utredes i forbindelse med en nasjonal ordning for forskerskoler.

Utdannings- og forskningsdepartementet vil vurdere å opprette en ny undervisnings- og forskningsstilling med varighet fra 4–6 år, der den som innehar stillingen vurderes for fast ansettelse som professor etter periodens utløp. Opprettelse av den nye stillingen vil kreve ny hjemmel for åremålstilsetting i lov om universiteter og høyskoler.

Departementet vil videre utrede mulig lovregulering av akademisk frihet for den enkelte vitenskapelige tilsatte ved universiteter og høyskoler, slik Stortinget er blitt varslet om.

Det skal innføres en felles finansieringsmodell for universiteter og høyskoler. Den konkrete utformingen av modellen vil bli presentert i St.prp. nr. 1 (2005–2006).

Fremtidig vekst i grunnforskningsmidlene skal fordeles gjennom konkurransebaserte ordninger. En budsjettvekst til forskning i universitetenes og høyskolenes grunnbudsjetter bør knyttes til at institusjonene konkurrerer om midler på bakgrunn av oppnådde resultater. Økte forskningsmidler skal særlig benyttes innenfor matematikk, naturvitenskap og teknologi.

For å stimulere institusjonene til å prioritere driftsmidler til forskning, vil Regjeringen innføre en tidsavgrenset ordning der forskere og forskergrupper kan søke om å få dekket mindre finansieringsbehov til drift av pågående forskningsprosjekter. Forskningsrådet skal i samarbeid med Universitets- og høgskolerådet utrede prinsipper og betingelser for ordningen, som vil være avgrenset til perioden 2006–2010.

For å stimulere til økt privat finansiering av grunnforskning, vil Regjeringen etablere en ordning hvor gaver til forskning på minst 5 mill. kroner utløser et offentlig bidrag tilsvarende 25 prosent av gavebeløpet. Gaven må gis av privatpersoner eller bedrifter og gå til et av universitetene, Det Norske Videnskaps-Akademi eller Norges forskningsråd. Det offentlige bidraget vil bli dekket av avkastningen av økt kapitalinnskudd i Fondet for forskning og nyskaping i 2005.

Meldingen inneholder en gjennomgang av den norske instituttsektoren. Basisbevilgningene til de teknisk-industrielle instituttene og miljøinstituttene skal økes for å styrke instituttenes internasjonale konkurranseevne og langsiktige kompetanseoppbygging.

De finansielle virkemidlene rettet mot de regionale instituttene og høyskolene vil bli styrket, og utformet slik at de stimulerer til samarbeid og regional utvikling.

Forskningsrådets strategiske rolle og ansvar overfor instituttsektoren skal tydeliggjøres og styrkes. Forskningsrådet skal få større handlingsrom til å ivareta sitt strategiske ansvar. Som hovedprinsipp skal alle basisbevilgninger til forskningsinstitutter kanaliseres gjennom Forskningsrådet. Basisbevilgningene til NUPI (Norsk utenrikspolitisk institutt) og NOVA (Norsk institutt for forskning om velferd, oppvekst og aldring) vil bli kanalisert via Norges forskningsråd med virkning fra 1. januar 2006. Norges forskningsråd skal utarbeide forslag til nytt finansieringssystem for basisbevilgninger til instituttene, med sikte på at basisbevilgningene i større grad skal være resultatbaserte. Videre skal Forskningsrådet utarbeide forslag til nye retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter, som også klargjør Forskningsrådets strategiske rolle og ansvar. Retningslinjene vil bli fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet i samråd med øvrige departementer.

Forskningsrådet skal foreta en gjennomgang av instituttene som arbeider innenfor det arbeids- og sosialpolitiske området samt området for utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Til dokumentets forside