St.meld. nr. 23 (1999-2000)

Om gjennomføring av råfiskloven og fiskeeksportloven i 1997 og 1998

Til innholdsfortegnelse

2 Gjennomføring av førstehåndsomsetningen

2.1 Salgslagsstrukturen

I meldingsperioden har det ikke skjedd noen endringer i salgslagsstrukturen.

Det eksisterer i dag fem salgslag i hvitfisksektoren og ett i pelagisk sektor: Skagerakfisk, Rogaland Fiskesalgslag, Vest-Norges Fiskesalslag, Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag, Norges Råfisklag og Norges Sildesalgslag.

2.2 Aktuelle saker

2.2.1 Utenlandske direktelandinger i Norge, import, m.v.

Utenlandske landinger utgjorde i 1998 ca 19 % av alle direktelandinger av fisk i Norge målt i verdi (2,4 milliarder kr mot 12,8 milliarder kr totalt). Disse landingene er viktige for fiskeindustrien og arbeidsplasser langs hele kysten, særlig i de nordligste fylkene. Råfiskloven fastsetter forbud mot tilvirkning, omsetning og utførsel av fisk, dersom den ikke først er omsatt gjennom eller med godkjenning av et salgslag. Dette forbudet kan også gjøres gjeldende for import, men da bare for fersk og levende fisk. For utenlandske fangster som landes direkte kan forbudet gjøres gjeldende også for tilvirket fisk. I forskrift av 29. juni 1990 nr. 485 om førstehåndsomsetning av råfisk (råfiskforskriften), er forbudet avgrenset til å gjelde fisk som landes direkte. Fisk som importeres faller således utenfor den regulerte førstehåndsomsetningen. Etter hvert som det er blitt en økt omsetning av fisk på havet har det medført at den tradisjonelle avgrensningen i regelverket mellom import og direktelandinger i mindre grad synes å dekke de praktiske realiteter. Dette medfører usikkerhet med hensyn til hvor godt egnet reglene er til å ivareta lovens formål. Se også omtale under 2.2.10.2.

2.2.2 Omsetning via fryselager (Landingsseddel)

De siste årene er det etablert flere nøytrale fryselagre, særlig i Norges Råfisklags distrikt. Betegnelsen nøytral brukes fordi anlegget ikke drives av en registrert kjøper, da det kun skjer en utleie av lagerplass. Ordningen innebærer et tilbud fra lagerfører om å oppbevare fisken i påvente av auksjonering. Dette representerer en tilvekst til eksisterende omsetningsformer.

Anleggskravene i henhold til kvalitetsregelverket for fisk og fiskevarer er de samme som for registrerte kjøpere. Fartøyene lander fisken direkte ved fryselageret, men uten at det skjer en omsetning. I motsetning til ved tradisjonell omsetning av fisk, som skjer ved landing, så innebærer fryselagerordningen at tidspunktet for landing og tidspunktet for omsetning ikke lenger er det samme. For å drive omsetnings- og ressurskontroll anvendes i dag dokumentet «sluttseddel». I henhold til gjeldende regelverk skal seddelen underskrives i det fangsten blir omsatt, og fisker og kjøper skal signere samtidig. Ettersom fryselagerordningen innebærer at det kan gå lang tid fra fisken fanges til uttaket faktisk blir registrert gjennom omsetningskontrollen, er det behov for å etablere et system som i større grad sikrer at myndighetene er oppdatert i overvåkingen av ressursuttaket. Dette er i dag langt på vei ivaretatt ved at lagene på eget initiativ har innført et system med landingssedler. Problemet med lange tidsrom mellom uttak og registrering er imidlertid ikke begrenset til omsetning over fryselager. Det vises til 2.2.10.3 for nærmere omtale av dette problemet.

2.2.3 Langsiktige avtaler

Den forrige meldingen om gjennomføringen av råfiskloven inneholdt en evaluering av enkelte langsiktige kontrakter på Norges Sildesalgslags område. Kontraktene representerte prøveordninger og evalueringen konkluderte med at de erfaringer som var gjort var av begrenset verdi. Det var således behov for å utvikle avtalene videre og avhjelpe svake sider. Det ble uttrykt at Fiskeridepartementet senere ville komme tilbake til Stortinget med en nærmere drøfting av langsiktige kontrakter.

I St.meld. nr. 51 (1997-98) om Perspektiver på utvikling av norsk fiskerinæring, redegjøres det nærmer for denne type omsetning. Det konkluderes med at det som et element i en prosess for å bedre dialog og samarbeid mellom salgslagene og fiskeindustrien, vil partene bli invitert til å delta i et prosjekt om konkretisering av kriterier og rammevilkår for langsiktige kontrakter.

Det er i ettertid avholdt et såkalt startmøte hvor næringen og forskere har deltatt i en bred meningsutveksling. En prosjektgruppe bestående av deltagere fra fisker- og kjøpersiden vil starte arbeidet med selve prosjektet primo år 2000. Gruppen vil bli ledet av Fiskeridepartementet som også vil finansiere utgifter forbundet med å innhente eventuelle tjenester/utredninger fra forskningsmiljøer. Det er intensjonen at gruppen bør ferdigstille sitt arbeide i løpet av år 2000.

2.2.4 Prisfastsettelse, dirigering og regulering

2.2.4.1 Prisfastsettelse

Den myndighet salgslagene i medhold av råfiskloven har til å fastsette minstepriser forutsetter forutgående forhandlinger med kjøperne. Når slike forhandlinger ikke fører frem fastsetter imidlertid lagene minsteprisene ensidig. Vest-Norges Fiskesalslag og Skagerakfisk har i meldingsperioden ikke gjennomført slik ensidig prisfastsettelse. I øvrige salgslag har denne adgangen blitt benyttet i enkelte tilfeller. Dette har ikke bare vært en følge av reell uenighet om hva eksportmarkedet gir grunnlag for med hensyn til pris, men har til dels også sin årsak i uenighet om hvilke konsekvenser endringer av beregningsgrunnlaget bør gi. Eksempel på dette er reduksjon av størrelsen på det vanntrekket som kan trekkes fra ved veiing av pelagiske fangster, samt overgang fra lengde til vekt på fisken som kriterium for prisfastsettelsen. I noen få tilfeller har minsteprisvedtakene også utløst kjøpestopp for kortere perioder.

2.2.4.2 Regulering

Når hensynet til avtaket krever det, eller for å oppnå en hensiktsmessig utnyttelse av fangstene, kan salgslagene innføre midlertidige forbud mot fangst eller påby innskrenkninger i fisket. Bruken av slike reguleringer varierer mellom salgslagene avhengig av hvilke fiskerier lagene har ansvar for. Således vil det i noen fiskerier erfaringsmessig være perioder hvor presset på avtaket blir så stort at reguleringer er nødvendig. Gjennom planlegging basert på tidligere års erfaringer sammenholdt med eventuelle avvikende forventninger for angjeldende sesong, kan salgslagene i ganske stor utstrekning forberede reguleringene i forkant for denne type fiskerier. I meldingsperioden er det ikke anvendt reguleringer utover det som er normalt. Derimot ble det for Norges Råfisklag ikke nødvendig å regulere seinotfisket i 1998. Dette er et avvik fra det som har vært vanlig.

2.2.4.3 Dirigering

Salgslagene kan på nærmere vilkår dirigere fangster til bestemte kjøpere og til bestemt anvendelse. Dette virkemidlet har i meldingsperioden kun vært anvendt av Norges Råfisklag og Vest-Norges Fiskesalslag. Særlig for Vest-Norges Fiskesalslag har omfanget vært beskjedent, mens Norges Råfisklag på samme måte som foregående år, har benyttet virkemidlet i forbindelse med seinotfisket.

2.2.5 Kjøperregistrering

Lov av 24. juni 1994 nr. 34 om registrering som kjøper i første hånd av råfisk m.v. og forskrift om registrering som kjøper i første hånd av råfisk m.v., trådte i kraft 1. januar 1998. Fra dette tidspunktet er det forbudt å kjøpe råfisk som er omfattet av råfiskloven, uten å være registrert i Fiskeridirektoratets register over førstehåndskjøpere.

Ordningen innebærer at alle som oppfyller de nærmere fastsatte objektive vilkår og som søker om det, har rett til å bli registrert. Dette skiller seg fra den tidligere ordningen hvor salgslagene godkjente kjøperne, blant annet ved at det ikke lenger er anledning til skjønnsmessig å begrense antall kjøpere. Fiskeridepartementet uttrykte i St.meld. nr. 51 (1997-98) om Perspektiver på utvikling av norsk fiskerinæring, at den nye ordningen muligens ville føre til en økning av omsetningen på sjøen. Begrunnelsen for dette var en antagelse om at norske fartøy i større grad enn før ville sikre seg tillatelse for kjøp i første hånd. Videre ble det sagt at utviklingen ville bli fulgt og at det ikke kunne utelukkes at det ville bli nødvendig å innføre begrensninger. En slik utvikling har for så vidt funnet sted, men økningen er moderat og Fiskeridepartementet har så langt ikke sett det nødvendig å vurdere eventuelle tiltak.

Det er registrert ca 470 kjøpere i registeret. Dette utgjør ca halvparten av det som ifølge salgslagenes lister var godkjente kjøpere per 1. januar 1998. Differansen forklares ved at Fiskeridirektoratets registrering har medført en opprydding hvor ikke-aktive kjøpere er fjernet. Registeret uttrykker således en mer representativ oversikt over kjøpermassen enn hva som var tilfellet under den gamle ordningen.

Det gjenstår noe arbeid med å avklare hvordan enkelte særtilfeller skal håndteres. Fiskeridirektoratet vil i medhold av sin myndighet til å gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av forskriften, utarbeide nødvendige presiseringer og justeringer av eksisterende forskrift. Fiskeridepartementet legger til grunn at innføringen av et nytt system nødvendigvis vil måtte medføre tilpasninger i regelverket etterhvert som erfaring vinnes.

2.2.6 Medlemskapsordningen

I perioden har det pågått en debatt om medlemskapsordningen i Norges Råfisklag. Debatten har blitt utløst av at Norges Kystfiskarlag har ønsket å bli representert i Norges Råfisklags styrende organer. Per i dag er det kun adgang til indirekte medlemskap i Norges Råfisklag. Dette skjer gjennom medlemskap i enten et av fylkesfiskarlagene av Norges Fiskarlag, Fiskebåtredernes Forbund eller Norsk Sjømannsforbund. Norges Råfisklag vedtok i 1999 en vedtektsendring som åpner for direkte medlemskap ved siden av ordningen med indirekte medlemskap. Ordningen gir direktemedlemmene adgang til å velge egne representanter til representantskapet, men gir ikke mulighet for representasjon i styret. Fiskeridepartementet har godkjent vedtektsendringen under forutsetning av at Norges Råfisklag i løpet av år 2000 vedtar en ordning som legger til rette for direkte medlemskap med en forholdsmessig lik representasjon mellom direkte og indirekte medlemmer i representantskapet, styret og øvrige organer.

2.2.7 Utvidet omsetningsrett

Fiskesalgslagenes Samarbeidsråd har på vegne av salgslagene søkt om omsetningsenerett for orange roughy, rød beryx, havabbor, stripet havabbor og vrakfisk, samt leppefisk. Fiskeridepartementet har foreløpig ikke tatt stilling til denne søknaden. Skagerakfisk SL hadde ved en prøveordning i perioden 1994-96 enerett for omsetning av leppefisk. Etter å ha evaluert ordningen kom Fiskeridepartementet til at den ikke burde videreføres. En søknad fra Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag i 1996 om enerett til førstehåndsomsetning av orange roughy, rød beryx og havabbor ble avslått.

2.2.8 Fritidsfiskernes omsetningsrett

I klagesak mellom en fritidsfisker og Norges Råfisklag angående fritidsfiskeres rett til å omsette sine fangster har Fiskeridepartementet fastslått at fritidsfiskere, definert som ikke-manntallsførte fiskere, som hovedregel skal ha rett til å omsette fisk på samme vilkår som yrkesfiskere. Avgjørelsen er i samsvar med Stortingets forutsetninger i forarbeidene til den nye bestemmelsen om redskapsbegrensninger for fritidsfiskere i saltvannsfiskeloven § 4a. Retten gjelder både ordinær omsetning til registrerte kjøpere og omsetning på grunnlag av dispensasjon, f. eks. ved kaisalg. Den lovbestemte retten setter skranker for salgslagenes dispensasjonskompetanse etter råfiskforskriften § 4. I den konkrete saken kom Fiskeridepartementet til at vilkårene i Norges Råfisklags dispensasjonsbestemmelser var i strid med forutsetningene i saltvannsfiskeloven § 4a. Begrunnelsen var at lagets krav om at fiskeren er innført i fiskermanntallet og at fartøyet er registrert i merkeregisteret, i praksis innebar et absolutt hinder for at fritidsfiskere kunne få innvilget dispensasjon for direktesalg av fisk.

På denne bakgrunn ba Fiskeridepartementet Norges Råfisklag om å omgjøre sitt opprinnelige vedtak i saken samt å revidere vilkårene for dispensasjon fra omsetningsbestemmelsene slik at de kom i samsvar med de overordnete reglene som følger av saltvannsfiskeloven § 4a.

2.2.9 «Et enklere Norge»

2.2.9.1 Prosjekt elektronisk kommunikasjon

Regjeringen har igangssatt et prosjekt med sikte på å gjøre alt regelverk teknologinøytralt. I den forbindelse pågår det nå et arbeid i fiskeriforvaltningen for å avdekke behovet for revisjon av regelverket rundt ressurs- og omsetningskontroll med hjemmel i råfiskloven og fiskeeksportloven. Prosjektet tar sikte på å bedre rammebetingelsene for å bruke informasjonsteknologi som et redskap i næringsutviklingen.

2.2.9.2 Prosjekt for opprydding i forskriftsregelverket

Etter forslag fra Næringslovutvalget har regjeringen igangsatt et prosjekt for opprydding i forskriftsverket. I fiskeriforvaltningen pågår det nå et arbeid for å kartlegge det totale forskriftsverket. Når dette arbeidet er gjennomført vil man gjennomgå strukturen i forskriftsverket, samt søke å avdekke behovet for innholdsmessige forenklinger/forbedringer. Dette arbeidet omfatter også regelverket for omsetning og eksport.

2.2.10 Behov for endringer i regelverket

2.2.10.1 Skjellomsetning

Omfanget av skjelloppdrett er i hurtig utvikling. I den sammenheng har Fiskeridepartementet hatt til vurdering spørsmål om råfiskforskriftens anvendelse på skjellomsetning. Vurderingen konkluderte med at omsetning av oppdrettede skjell til konsum ikke er omfattet av salgslagenes omsetningsrett. Dersom anvendelsen derimot er videre oppdrett blir løsningen motsatt. Det gir den konsekvens at kunstig klekket skjell som omsettes til videre oppdrett må omsettes gjennom salgslagene. Fangede skjell som omsettes, uansett anvendelse, er på samme måte som fanget fisk, underlagt salgslagenes omsetningsrett. Den konklusjon som fremkom for kunstig klekket skjell, tilsier etter Fiskeridepartementets oppfatning at det bør vurderes å justere råfiskforskriften. Målet er at regelverket på dette området skal være hensiktsmessig, logisk og oversiktlig.

2.2.10.2 Omsetning av fisk på havet

Fiskeridepartementet arbeider også med å avklare rettsstillingen i relasjon til råfiskloven, for tilfeller hvor norske kjøpere kjøper fisk fra utenlandske fiskefartøyer på havet. En del av denne fisken fraktes til Norge etter at omsetning på havet har funnet sted. Den rettslige statusen for slike leveranser er ikke alltid åpenbar. Det utelukkes ikke at utfallet av den rettslige gjennomgangen kan medføre behov for endringer i råfiskloven.

2.2.10.3 Registrering av landinger

I 2.2.2 fremgår det at ordningen med omsetning via fryselager medfører behov for å bygge ut eksisterende system for registrering av ressursuttaket. Ordningen illustrerer hvordan fisk settes på lager uten at den samtidig omsettes. Slik lagerføring er imidlertid ikke begrenset til omsetning over fryselager. Fisk settes på lager av ulike årsaker. Eksempelvis vil et lavt prisnivå kunne motivere fiskere til å avvente et salg til prisene bedrer seg. En annen årsak kan være at fisker ønsker å tilvirke egen fangst i land, før den omsettes.

Under enhver omstendighet har myndighetene behov for kunnskap om hvilke kvanta fisk som er tatt ut av havet. I dag føres det sluttsedler for all fisk som landes og omsettes. Salgslagene overfører sedlene til Fiskeridirektoratet som anvender disse for statistikkføring og overvåking av kvotene. Når fisk fanges uten at det skjer en etterfølgende omsetning stiller ikke regelverket krav om føring av slik sluttseddel, noe som vanskeliggjør tilegnelsen av oppdaterte kunnskaper om hva som er fanget. Fiskeridepartementet vurderer på denne bakgrunn å endre råfiskloven og lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. med formål å etablere et hjemmelsgrunnlag for å kreve seddelføring også av fangster som landes uten at omsetning finner sted.

Til dokumentets forside