4 Gjennomføring av fiskeeksporten

4.1 Innledning

Lov av 27. april 1990 nr. 9 om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer (fiskeeksportloven) regulerer visse spørsmål i tilknytning til eksporten av fisk og fiskevarer. Fiskeridepartementet har opprettet Eksportutvalget for fisk som forvalter myndighetsoppgavene som følger av eksportloven og avledet regelverk. Utvalget er et fellesorgan for næringen og er sammensatt av representanter for eksportører, produsenter, oppdrettere, fiskere og arbeidstakere. Utvalget er underlagt Fiskeridepartementet og er rådgivende organ i spørsmål som angår eksport eller omsetning og produksjon i sammenheng med eksport. Administrasjonen har sitt kontor i Tromsø og har i tillegg eksportutsendinger som er plassert i de sentrale markedene for norsk fisk og fiskevarer. Virksomheten finansieres ved en årsavgift og en avgift på all eksport av fisk og fiskevarer. Eksportutvalgets samlede budsjett for 1999 er på 316 mill kr. Av Eksportutvalgets midler går 85 % til markedsføringstiltak og profilering av norsk sjømat i inn- og utland. 5% går til utrednings- og analysearbeid, mens de resterende 10% går til drift. Markedstiltakene gjennomføres etter tilrådninger fra egne markedsgrupper, hvor nærmere femti næringsaktører deltar aktivt.

Markedsutfordringen industri- og eksportleddet står overfor gjør at markedsarbeidet Eksportutvalget gjennomfører har svært stor betydning. Markedsføring av produkter overfor kunder er eksportørenes ansvar. Å knytte markedsarbeidet hver enkelt aktør utfører opp mot det grunnleggende arbeidet Eksportutvalget gjennomfører, vil bidra til å sikre en bedre samlet effekt i markedene. Den enkelte bedrift kan dra nytte av kampanjene ved å markedsføre sine produkter parallelt med Eksportutvalgets generiske markedsføring. Denne virksomheten kommer også andre næringer i Norge til gode, ettersom det her fokuseres på Norge som opphavsland.

4.2 Oversikt over eksporten

4.3 Eksport av laks til USA

Norsk laks hadde en ledende markedsposisjon på USA-markedet for atlantisk laks før International Trade Commission (ITC) i 1991 vedtok å pålegge hel norsk atlantisk laks en gjennomsnittlig dumpingavgift på 23,8 % og en subsidieavgift på 2,27 %. Fileter av laks fra Norge ble ikke omfattet av avgiftene. Eksporten fra Norge ble betydelig redusert etter 1991 og andre utenlandske leverandører som Chile og Canada overtok Norges markedsandeler for atlantisk laks i USA. I løpet av det siste året har imidlertid eksporten av laksefileter fra Norge økt merkbart, noe som har sammenheng med bl.a. en høy dollarkurs, og en etterspørselsvekst i USA samt at andre land ikke har klart å øke tilbudet av oppdrettet atlantisk laks nevneverdig. Norsk laks har fremdeles en beskjeden posisjon på USA-markedet, men målt i kvantum har eksporten kommet opp på samme nivå som før avgiftene ble innført. USA-markedet er fremdeles beskjedent for norsk oppdrettsnæring og mottar om lag 5 % av den totale eksporten av norsk laks.

I henhold til det nye WTO-regelverket er USA forpliktet til å gjennomgå alle dumping- og subsidiesakene etter fem år i en såkalt sunset review. Sunset review for norsk laks ble derfor åpnet i juli 1999. Utenriksdepartementet og Fiskeridepartementet startet i forbindelse med sunset review kontaktmøter med næringsorganisasjonene i 1998, herunder Fiskeri- og havbruksnæringens Landsforening, for å vurdere om det ville være hensiktsmessig å sette av ressurser til denne saken og engasjere juridisk ekspertise for videre oppfølging.

Konklusjonen fra disse møtene var at næringen i prinsippet var i mot dumpingavgiftene, men ikke ønsket å prioritere denne saken med sikte på å få fjernet avgiftene. Bakgrunnen for dette var uttalelser fra juridisk ekspertise i USA som anså det som svært lite sannsynlig å få fjernet avgiftene. Videre har markedet for laks i USA endret seg, ved at hel laks i økende grad er blitt erstattet med fileter av laks.

Department of Commerce som har ansvaret for å vurdere om dumping og subsidiering fortsatt vil finne sted dersom avgiftene oppheves, vil i henhold til oppsatte prosedyrer avslutte saken før 27. januar 1999. ITC som skal vurdere skadespørsmålet og fatte endelig vedtak i saken vil gjøre dette innen 24. februar 2000.

4.4 Lakseavtalen med EU

Etter klager fra oppdrettsorganisasjonene i Skottland og Shetland i 1996gjennomførte EU-Kommisjonen anti-dumping- og antisubsidieundersøkelser mot Norge. Undersøkelsene resulterte i at EU-Kommisjonen beregnet dumpingtoll og utjevningsavgift. Det ble imidlertid fremforhandlet en avtale mellom EU-Kommisjonen og Norge som alternativ til «straffetollen». Avtalen trådte i kraft 1. juli 1997 og har en varighet på 5 år. Den innebærer bl.a. bestemmelser om minstepriser for ulike produkter, en økning av eksportavgiften og indikative tak for den norske lakseeksporten. I tillegg til avtalen har hver enkelt eksportør inngått en egen avtale («undertaking») med EU-kommisjonen om å overholde minsteprisene. Dersom eksportørene ikke overholder avtalen, vil de bli pålagt straffetoll. For å lette gjennomføringen av avtalen er det lagt opp til kvartalsvise konsultasjoner mellom EU og norske myndigheter

Avtalen foranlediget endring av fiskeeksportloven. Ved lovendring av 19. juni 1997 ble § 5 endret spesielt med sikte på å etablere hjemmel til å fastsette forskrift om økt eksportavgift dersom lakseeksporten overskrider de avtalte indikative tak. Slik forskrift ble fastsatt 27. juni 1997 og trådte i kraft 1. juli s.å.. Forskriften gir Fiskeridepartementet myndighet til å bestemme at det skal svares en eksportavgift på 6 % dersom slik overskridelse finner sted, eller faren for det er nærliggende. Håndheving av forskriften har per dags dato ikke blitt aktualisert.

På grunn av markedsutviklingen i EU høsten 1998 falt gjennomsnittsprisen på laks ned mot den fastsatte minsteprisen i avtalen. Et stadig økende volum ble registrert solgt til under den fastsatte minsteprisen i lakseavtalen. Dette skyldtes i stor grad omgåelser av intensjonene i lakseavtalen. Situasjonen truet så vel lakseavtalen som de eksportørene som handlet i samsvar med intensjonene i avtalen. Etter konsultasjoner med EU-kommisjon og i dialog med næringsorganisasjonene fastsatte Fiskeridepartementet 1. desember 1998 midlertidig forskrift om særskilte vilkår knyttet til eksport av lakseprodukter. Formålet med forskriften er å bidra til å sikre at lakseavtalen overholdes ved å begrense antallet omsetningskanaler, samt å innføre en egnet innsyns- og kontrollordning.

Lakseavtalen med EU innebærer en økt eksportavgift på norsk laks til EU på 2,25 %. I 1999 vil dette utgjøre om lag 175 millioner kroner. Det er knyttet betingelser til bruken av denne avgiften. 50 millioner skal hver hvert år brukes til markedsføring av generisk atlantisk laks, dvs. at markedsføringen ikke skal knyttes opp mot opprinnelsesland. Videre kan 50 millioner brukes til markedsføring av norsk laks. Brukes et beløp som er større en denne totalsummen på 100 millioner, skal henholdsvis norsk laks og generisk atlantisk laks tilgodeses i forholdet 1:1,5. Det er oppsatt en egen gruppe med representanter fra Norge, Skottland og Irland som skal bestemme bruken og fordelingen av de midlene som går til generisk atlantisk laks.