St.meld. nr. 23 (1999-2000)

Om gjennomføring av råfiskloven og fiskeeksportloven i 1997 og 1998

Til innholdsfortegnelse

4 Gjennomføring av fiskeeksporten

4.1 Innledning

Lov av 27. april 1990 nr. 9 om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer (fiskeeksportloven) regulerer visse spørsmål i tilknytning til eksporten av fisk og fiskevarer. Fiskeridepartementet har opprettet Eksportutvalget for fisk som forvalter myndighetsoppgavene som følger av eksportloven og avledet regelverk. Utvalget er et fellesorgan for næringen og er sammensatt av representanter for eksportører, produsenter, oppdrettere, fiskere og arbeidstakere. Utvalget er underlagt Fiskeridepartementet og er rådgivende organ i spørsmål som angår eksport eller omsetning og produksjon i sammenheng med eksport. Administrasjonen har sitt kontor i Tromsø og har i tillegg eksportutsendinger som er plassert i de sentrale markedene for norsk fisk og fiskevarer. Virksomheten finansieres ved en årsavgift og en avgift på all eksport av fisk og fiskevarer. Eksportutvalgets samlede budsjett for 1999 er på 316 mill kr. Av Eksportutvalgets midler går 85 % til markedsføringstiltak og profilering av norsk sjømat i inn- og utland. 5% går til utrednings- og analysearbeid, mens de resterende 10% går til drift. Markedstiltakene gjennomføres etter tilrådninger fra egne markedsgrupper, hvor nærmere femti næringsaktører deltar aktivt.

Markedsutfordringen industri- og eksportleddet står overfor gjør at markedsarbeidet Eksportutvalget gjennomfører har svært stor betydning. Markedsføring av produkter overfor kunder er eksportørenes ansvar. Å knytte markedsarbeidet hver enkelt aktør utfører opp mot det grunnleggende arbeidet Eksportutvalget gjennomfører, vil bidra til å sikre en bedre samlet effekt i markedene. Den enkelte bedrift kan dra nytte av kampanjene ved å markedsføre sine produkter parallelt med Eksportutvalgets generiske markedsføring. Denne virksomheten kommer også andre næringer i Norge til gode, ettersom det her fokuseres på Norge som opphavsland.

4.2 Oversikt over eksporten

Tabell 4.1 Norsk eksport av fisk totalt per produktgruppe. Mengde i tonn, verdi i 1000 NOK.

Mengde 1998Verdi 1998Mengde 1997Verdi 1997
Fersk fisk357 5147 464 930294 8926 325 745
-fersk laks222 6946 241 080205 2255 388 042
-fersk ørret3 75491 14293721 920
-annen fersk131 0661 132 70888 731915 783
Fryst fisk387 6344 794 180387 7364 464 840
-fryst makrell245 7231 940 876223 1452 063 667
-annen fryst141 9112 853 303164 5912 401 173
Fersk filet21 589818 02720 352721 851
Fryst filet104 5113 751 295122 1053 251 656
Klippfisk79 5592 971 89070 4082 166 185
Tørrfisk10 281556 1388 022450 007
Saltfisk68 4371 936 38067 8891 467 525
Ikke tilb. reker og skalldyr/bløtdyr11 047289 11710 888311 019
Tilb. reker og skalldyr/ bløtdyr19 737984 35716 728743 562
Fersk/fryst sild378 3531 135 190546 1501 734 928
Andre silde produkter125 881744 769112 957645 958
Tilberedt fisk16 031671 44419 878717 229
Lever/rogn6 572152 4435 847156 287
Mel/olje196 7641 175 290121 729664 141
Andre fiskevarer164 183712 197211 980814 240
TOTALT1 948 09128 157 6462 017 56224 635 173

Tabell 4.2 Norsk eksport av fisk totalt per marked. Mengde i tonn, verdi i 1000 nok.

Mengde 1998Verdi 1998Mengde 1997Verdi 1997
TOTALT1 948 09128 157 6462 017 56224 635 173
Herav til EU929 97416 455 875956 74514 522 872
Land:
Danmark302 6293 112 373275 3642 640 794
Storbritannia174 1782 818 810151 4672 023 070
Japan194 9952 797 776170 8842 752 233
Frankrike115 1562 540 164104 4612 274 626
Portugal61 3511 953 05655 8151 291 508
Tyskland113 3031 947 71388 6141 530 413
Sverige66 1501 456 02474 7081 366 355
Brasil35 6711 348 27630 2811 016 886
Italia33 2071 336 13530 9301 079 924
Russland167 3221 146 096231 0941 274 532
USA32 240998 97539 776961 271
Spania38 968937 16234 135780 807
Polen128 282694 651123 328615 931
Nederland49 699689 15851 523607 732
Finland50 982453 13961 785398 486
Belgia11 575329 34812 226302 272
Taiwan6 747164 6027 571185 239
Singapore2 32675 8002 13066 593
Sveits7 006267 7606 107208 801
Andre land356 3053 090 629465 3623 257 702

4.3 Eksport av laks til USA

Norsk laks hadde en ledende markedsposisjon på USA-markedet for atlantisk laks før International Trade Commission (ITC) i 1991 vedtok å pålegge hel norsk atlantisk laks en gjennomsnittlig dumpingavgift på 23,8 % og en subsidieavgift på 2,27 %. Fileter av laks fra Norge ble ikke omfattet av avgiftene. Eksporten fra Norge ble betydelig redusert etter 1991 og andre utenlandske leverandører som Chile og Canada overtok Norges markedsandeler for atlantisk laks i USA. I løpet av det siste året har imidlertid eksporten av laksefileter fra Norge økt merkbart, noe som har sammenheng med bl.a. en høy dollarkurs, og en etterspørselsvekst i USA samt at andre land ikke har klart å øke tilbudet av oppdrettet atlantisk laks nevneverdig. Norsk laks har fremdeles en beskjeden posisjon på USA-markedet, men målt i kvantum har eksporten kommet opp på samme nivå som før avgiftene ble innført. USA-markedet er fremdeles beskjedent for norsk oppdrettsnæring og mottar om lag 5 % av den totale eksporten av norsk laks.

I henhold til det nye WTO-regelverket er USA forpliktet til å gjennomgå alle dumping- og subsidiesakene etter fem år i en såkalt sunset review. Sunset review for norsk laks ble derfor åpnet i juli 1999. Utenriksdepartementet og Fiskeridepartementet startet i forbindelse med sunset review kontaktmøter med næringsorganisasjonene i 1998, herunder Fiskeri- og havbruksnæringens Landsforening, for å vurdere om det ville være hensiktsmessig å sette av ressurser til denne saken og engasjere juridisk ekspertise for videre oppfølging.

Konklusjonen fra disse møtene var at næringen i prinsippet var i mot dumpingavgiftene, men ikke ønsket å prioritere denne saken med sikte på å få fjernet avgiftene. Bakgrunnen for dette var uttalelser fra juridisk ekspertise i USA som anså det som svært lite sannsynlig å få fjernet avgiftene. Videre har markedet for laks i USA endret seg, ved at hel laks i økende grad er blitt erstattet med fileter av laks.

Department of Commerce som har ansvaret for å vurdere om dumping og subsidiering fortsatt vil finne sted dersom avgiftene oppheves, vil i henhold til oppsatte prosedyrer avslutte saken før 27. januar 1999. ITC som skal vurdere skadespørsmålet og fatte endelig vedtak i saken vil gjøre dette innen 24. februar 2000.

4.4 Lakseavtalen med EU

Etter klager fra oppdrettsorganisasjonene i Skottland og Shetland i 1996gjennomførte EU-Kommisjonen anti-dumping- og antisubsidieundersøkelser mot Norge. Undersøkelsene resulterte i at EU-Kommisjonen beregnet dumpingtoll og utjevningsavgift. Det ble imidlertid fremforhandlet en avtale mellom EU-Kommisjonen og Norge som alternativ til «straffetollen». Avtalen trådte i kraft 1. juli 1997 og har en varighet på 5 år. Den innebærer bl.a. bestemmelser om minstepriser for ulike produkter, en økning av eksportavgiften og indikative tak for den norske lakseeksporten. I tillegg til avtalen har hver enkelt eksportør inngått en egen avtale («undertaking») med EU-kommisjonen om å overholde minsteprisene. Dersom eksportørene ikke overholder avtalen, vil de bli pålagt straffetoll. For å lette gjennomføringen av avtalen er det lagt opp til kvartalsvise konsultasjoner mellom EU og norske myndigheter

Avtalen foranlediget endring av fiskeeksportloven. Ved lovendring av 19. juni 1997 ble § 5 endret spesielt med sikte på å etablere hjemmel til å fastsette forskrift om økt eksportavgift dersom lakseeksporten overskrider de avtalte indikative tak. Slik forskrift ble fastsatt 27. juni 1997 og trådte i kraft 1. juli s.å.. Forskriften gir Fiskeridepartementet myndighet til å bestemme at det skal svares en eksportavgift på 6 % dersom slik overskridelse finner sted, eller faren for det er nærliggende. Håndheving av forskriften har per dags dato ikke blitt aktualisert.

På grunn av markedsutviklingen i EU høsten 1998 falt gjennomsnittsprisen på laks ned mot den fastsatte minsteprisen i avtalen. Et stadig økende volum ble registrert solgt til under den fastsatte minsteprisen i lakseavtalen. Dette skyldtes i stor grad omgåelser av intensjonene i lakseavtalen. Situasjonen truet så vel lakseavtalen som de eksportørene som handlet i samsvar med intensjonene i avtalen. Etter konsultasjoner med EU-kommisjon og i dialog med næringsorganisasjonene fastsatte Fiskeridepartementet 1. desember 1998 midlertidig forskrift om særskilte vilkår knyttet til eksport av lakseprodukter. Formålet med forskriften er å bidra til å sikre at lakseavtalen overholdes ved å begrense antallet omsetningskanaler, samt å innføre en egnet innsyns- og kontrollordning.

Lakseavtalen med EU innebærer en økt eksportavgift på norsk laks til EU på 2,25 %. I 1999 vil dette utgjøre om lag 175 millioner kroner. Det er knyttet betingelser til bruken av denne avgiften. 50 millioner skal hver hvert år brukes til markedsføring av generisk atlantisk laks, dvs. at markedsføringen ikke skal knyttes opp mot opprinnelsesland. Videre kan 50 millioner brukes til markedsføring av norsk laks. Brukes et beløp som er større en denne totalsummen på 100 millioner, skal henholdsvis norsk laks og generisk atlantisk laks tilgodeses i forholdet 1:1,5. Det er oppsatt en egen gruppe med representanter fra Norge, Skottland og Irland som skal bestemme bruken og fordelingen av de midlene som går til generisk atlantisk laks.

Til dokumentets forside