St.meld. nr. 23 (1999-2000)

Om gjennomføring av råfiskloven og fiskeeksportloven i 1997 og 1998

Til innholdsfortegnelse

3 Utdrag av årsmeldinger for Norges Råfisklag for 1997 og 1998

3.1 Styrets beretning for 1997

Styret har i beretningsåret avholdt 6 møter og det er behandlet 173 saker, hvorav 157 var vedtakssaker og 16 var referat-/orienteringssaker.

Møtene ble holdt i:Tromsø10. og 11.januar
Tromsø8.februar
Tromsø7. og 8.april
Tromsø2., 3. og 6. juni
Oslo29. og 30.august
Tromsø17. og 18.november

Arbeidsutvalget (AU) har avholdt 10 møter over til sammen 14 dager, i tillegg til 4 telefonmøter. AU behandlet 134 saker, hvorav 120 var vedtakssaker og 14 var referatsaker.

3.1.1 Strategi for omsetning og marked

Styret og administrasjon videreutviklet i 1996/97 lagets strategi for omsetning og marked. Denne ble presentert for representantskapet på årsmøtet i juni. Fire hovedlinjer ble trukket opp: Laget skal bli mer markeds- og serviceinnstilt, aktivt salg skal videreutvikles tilpasset de enkelte flåtegruppers behov, laget skal bidra til økt konkurranse om råstoffet og Norges Råfisklag skal engasjere seg i næringsvirksomhet innen fiskerisektoren.

Oppfølgingsarbeidet startet umiddelbart. Det må dog understrekes at det er tale om langsiktig, prosessrettet arbeid. Det heleide datterselskapet Marinvest AS vil etter styrets forutsetninger bli stiftet våren 1998 for å ivareta lagets engasjement i næringsvirksomhet. Marinvest AS er et investeringsselskap som skal investere i bedrifter innen eksport og markedsføring av fisk. Norges Råfisklag skal gjennom dette selskapet fremstå som minoritetseier. Eierandelene i det enkelte selskap skal ikke overstige 25 prosent. Marinvest AS vil imidlertid kunne søke samarbeid med andre investorer. Laget har deltatt i etablering av fryselagre som minoritetsaksjonær.

Markedsavdelingen er utvidet og driver kontinuerlig markedsovervåking med innhenting, vurdering og sammenstilling av markedsinformasjon. Informasjonen legges blant annet til grunn ved prisdrøftelser og de inngår som grunnlag for markedsnotater som distribueres til fiskernes organisasjoner m.fl. Det er lagt vekt på at lagets omsetningsavdelinger skal være tilgjengelige både for fiskere og kjøpere etter behov.

Systemet for elektronisk auksjon er under teknisk videreutvikling. Når systemet foreligger og kan settes i produksjon, vil det bli markedsført i hele lagets distrikt. FangstLink-prosjektet har hatt forventet framdrift og systemet fungerer godt. FangstLink er først og fremst et tilbud for kystflåten som en kommunikasjonskanal for aktivt salg og for å sende fangst- og markedsinformasjon til fartøyene. I tillegg til auksjonstilbudene i Kristiansund og Svolvær, som for det meste ivaretar omsetning av ombordfrosne fangster, er det opprettet en gruppe for aktivt salg av ferske fangster i Tromsø. Det arbeides med å etablere nøytrale landingssteder for ferskt råstoff, tilsvarende de som er etablert for frosset. Lagets omsetning av frosset råvare økte i 1997.

Det er nå godkjent til sammen 15 nøytrale fryselagre innenfor rammen av de nye regelverk (Rundskriv 38 og 39/1997). Dette har både ført til en ryddigere omsetning av slikt råstoff og har bidratt til økt konkurranse om råstoffet.

Kjøpefartøy ble i 1997 brukt med sikte å øke konkurransen om råstoffet, og slike tiltak er med i lagets beredskapsplaner. Laget har ikke gått videre med tanken om å etablere et eget mottaksfartøy.

Kontrollvirksomheten er under utvikling og har bidratt positivt til at omsetningen, særlig i sesongene i henhold til lov- og regelverk.

3.1.2 Høyesterettssaken om overføring av serviceavgift

Den 3. juli 1997 avsa Høyesterett dom i saken anlagt av fem enkeltfiskere med støtte av Norges Kystfiskarlag mot Norges Råfisklag. Norges Råfisklag ble kjent uberettiget til å foreta trekk i fangstoppgjøret til saksøkerne til fordel for Norges Fiskarlag, etter den ordning som var blitt praktisert. Domsavsigelsen var nok uventet av mange, da laget hadde vunnet fram både i Herredsrett og Lagmannsrett. Salgslaget måtte tilbakebetale serviceavgiften for de fem fiskerne for en periode fra 1. mars 1994. Saksøkerne ble tilkjent omkostninger for sakene i Herredsrett, Lagmannsrett og Høyesterett, tilsvarende kr 450.000.

Allerede den 8. juli ble det avholdt et møte mellom administrasjonen, deler av tillitsmannsapparatet og lagets prosessfullmektig, hvor følgende melding ble gitt til eierorganisasjonene i Norges Råfisklag:

«Høyesterettsdommen av 3. juli 1997 tas til etterretning.

Norges Råfisklag forutsetter at selve dommen er kjent og vil gi orientering om hvilke øyeblikkelige tiltak som vil bli gjort fra salgslagets side.

1. Overføringen av dagens serviceavgift er stoppet, i det overføringene i en slik form ikke er forenlig med dommen. Ytelser som eventuelt gis av faglag skal evt. betales etter regning.

2. Salgslaget vil tilbakebetale de fem fiskerne deres tilgodehavende overensstemmende med dommen.

3. De fiskerne som har underskrevet reservasjonserklæringer (i overkant av 100) vil kunne få tilbakebetalt serviceavgiften for tre år tilbake (på erklæringen står det at dette skal overføres til Norges Kystfiskarlag)

4. Salgslagsavgiften vil forbli uforandret inntil Norges Råfisklags styre tar denne opp til behandling i augustmøtet.

5. Salgslaget kan være villig til å foreta trekk (personlig kontingent) til fagorganisasjonene mot uttrykkelig villighetserklæring fra den enkelte fisker.»

Det ble i tiden som fulgte avholdt flere møter mellom salgslag, eierorganisasjoner og Norges Fiskarlag. Fiskeridepartementet ble orientert i saken.

De øyeblikkelige tiltak ble støttet av styret under sak 123/97 den 29. august, som fattet følgende vedtak:

«1. Utbetalingen av serviceavgift til faglagene opphører som følge av høyesterettsdommen. Inntil videre beholder Norges Råfisklag serviceavgiften for mai/juni 1997.

2. Frem til at faglagenes endelige finansiering er kommet i orden kan laget yte driftslån sikret gjennom gjeldsbrev med utarbeidet nedbetalingsplan. Lånet forrentes i samsvar med lagets ordinære utlånsrente. Administrasjonen får fullmakt til å forhandle med faglagene innenfor en maksimal ramme på 10 millioner kroner.

3. Laget anser seg ikke forpliktet til å tilbakebetale serviceavgift til andre fiskere enn de fem som dommen gjelder.»

Som ledd i en minnelig løsning vil likevel serviceavgift for oppgjørsmottakere som har innsendt reservasjonserklæringer kunne utbetales for inntil tre år. Før utbetaling av oppgjør, skal oppgjørsansvarlige kontaktes med forespørsel om kravet fastholdes om hvem som eventuelt skal motta beløpet.

Salgslagsavgiften ble under styresak 124/97 vedtatt redusert gjeldende fra og med 15.9.97, jfr. lagets vedtekter.

Norges Råfisklag har i ettertid forhandlet fram en avtale med Norges Kystfiskarlag i samsvar med siste avsnitt i styrets vedtak i sak 123/97. Forøvrig vises det til de premisser som er fastsatt i høyesterettsdommen.

3.1.3 Økonomi

Resultat 1997

Lagets resultat viser et overskudd etter skatt på 18,5 millioner kroner. Resultatet bidro til en forsvarlig styrking av det økonomiske fundament som er nødvendig for at laget skal kunne utføre sine oppgaver i takt med den verdimessige omsetningsøkningen. Opparbeidede kursreserver på 3,1 millioner er ikke tatt til inntekt i regnskapet.

Balanse pr. 31.12.97

Lagets eiendeler utgjorde ved årets slutt 540 millioner hvorav 471 millioner er knyttet til omløpsmidlene. Kortsiktig gjeld var på 250 millioner og lagets egenkapital etter disponering av årets resultat er økt til 289 millioner. Arbeidskapitalen er forbedret med 14,3 millioner og utgjorde ved årets slutt 221,6 millioner.

Likviditet

Kontantstrømanalysen viser at betalingsmidlene er redusert med 41,7 millioner. Dette har sammenheng med at større deler av likvide midler er plassert til aktiv forvaltning. Oppgjør gjennom laget forutsetter at det til en hver tid er tilstrekkelig med betalingsmidler for å kunne foreta utbetaling av oppgjør til fisker i henhold til fastsatt tidspunkt uavhengig av utestående hos fiskekjøper. Solid egenkapital er en forutsetning for å kunne gjennomføre oppgjørsordningen, og framover er det viktig at lagets resultater og forvaltning bidrar til en slik soliditet.

Garantiordningen

Utestående hos fiskekjøper er sikret gjennom lagets garantiordning. I 1997 innførte laget en ordning med kredittforsikring som et alternativ til de bankgarantier som kjøperne tidligere måtte stille. Gjennom kredittforsikringsordningen vil kjøperne frigjøre betalingsmidler, og ordningen har så langt fungert tilfredsstillende.

Kapitalforvaltning

Styret vedtok i 1997 en ny strategi for forvaltning av lagets overskuddslikviditet. Målsettingen er å plassere formue og overskuddslikviditet i henhold til en definert strategi for å oppnå så godt økonomisk resultat som mulig. Strategien gir retningslinjer til administrasjonen for hvordan lagets midler skal forvaltes, og spesielt har styret lagt vekt på moderat risiko. I 1997 oppnådde laget bedre resultat på denne forvaltning enn de avkastningsmål som var satt.

Eiendomsforvaltning

Drift av eiendommer gir et positivt resultatbidrag. Laget eier eiendommene Stortorget 2 og første etasje i Sjøgata 41/43 i sentrum av Tromsø og administrasjonsbygget i Svolvær. I tillegg eier lagets datterselskap Fiskernes Hus AS forretningsbygget Sjøgata 39 i Tromsø, samt at laget eier ca. 41 prosent av ANS Sjøgata 41/43 og 25 prosent av Samvirkegården AS. Utleiesituasjonen er god og samtlige bygninger er fullt utleid.

Disponering av årets resultat

Styret innstiller overfor representantskapet at overskuddet for 1997 kr 18.489.284 disponeres ved at kr 17.855.216 overføres til disposisjonsfondet og at det gis et konsernbidrag til Norges Råfisklag Salg AS (under avvikling) på kr 634.068.

3.1.4 Datterselskaper

Fiskernes Hus AS

Selskapet ble stiftet i 1996 og har som formål å kjøpe, selge og drive utleie av fast eiendom samt annen virksomhet som naturlig faller inn under dette ved aksjekjøp eller på annen måte. Norges Råfisklag eier samtlige aksjer. Selskapet eier forretningseiendommen Sjøgata 39 i Tromsø.

Overskuddet for 1997 utgjorde kr 8.494.

Selskapets styre har i 1997 vært:

Kjell Hastad - styreformann

Alf-Erik Veipe (daglig leder)

Jan A. Lerbukt

Selskapet inngår i konsernregnskapet.

Norges Råfisklag Salg AS (s.u.a.)

Selskapet ble besluttet avviklet i 1997, og har ikke vært i regulær drift. Under avviklingen har laget bidratt med et konsernbidrag på kr 634.068.

3.1.5 Styretur 1 - Japan

Råfisklagets styre gjennomførte høsten 1997 en studiereise til Japan. Hensikten med reisen var å få innsikt i det japanske markedet for sjømat og fiskerinæringen i Japan. Halve styret og tre ansatte deltok på reisen som gikk til Tokyo-området og Hakodate på øya Hokkaido. Reisen ble planlagt og gjennomført i nært samarbeid med den norske ambassaden og utsendingen for Eksportutvalget for fisk (EFF) i Japan. Ambassaden bidro sammen med Norges Eksportråd og EFF med blant annet en innledende generell orientering om japansk samfunn, kultur og marked.

På studiereisen besøkte delegasjonen flere større fiskemarkeder hvor det ble orientert om markedssituasjonen, omsetningssystemene, priser, aktuelle fiskeslag og kvanta.

Gjennom møter med det japanske fiskeridepartementet og Japan Fisheries Association fikk delegasjonen innblikk i den japanske fiskerinæringen generelt og mer spesielt innblikk i forvaltning, kvotesystemer, flåte- og industristruktur, sosiale ordninger, finansiering og utfordringene framover.

Japanernes forbruk av fisk pr. innbygger ligger på verdenstoppen, og delegasjonen brukte noe tid på å gjennomgå hvordan fiskeproduktene blir presentert ut til forbrukerne. Kvalitet og bredde i produktspekteret sitter igjen som hovedinntrykk i denne sammenheng.

I Hakodate besøkte delegasjonen flere produksjonsbedrifter med et bredt produktsortiment. Dette ga sterke inntrykk på områder som utnyttelse av biprodukter, produksjon av fiskeoljer og produktutvikling. Mulige råstoffbehov ble drøftet med bedriftene.

For å få innblikk i japansk forskning på fiskerisektoren, besøkte delegasjonen Hokkaido Institute of Mariculture. Her ble det spesielt orientert om deres aktiviteter innen oppdrett og utsetting av kunstig klekket yngel for å styrke de naturlige fiskebestandene.

Det ble gjennomført en mottakelse for representanter fra myndigheter, fiskere, fiskeindustri og forskning på Hokkaido.

3.1.6 Styretur 2 - USA og Canada

Styrets andre halvdel og tre fra administrasjonen la studiereisen høsten 1997 til USA og Canada. Første stopp på turen var Seattle. Programmet startet med besøk hos to store selskap med fiskerirelatert virksomhet innen fangst, produksjon/pakking, salg og distribusjon.

Det ble avholdt en konferanse i lokalene til Nordic Heritage Museum med representanter for det stedlige reguleringsråd og organisasjonene for krabbefiskere, linefiskere og båteiere. Blant de berørte tema var den føderale fiskeriforvaltning og krabbe-, line- og trålfisket utenfor Alaska. Etter konferansen ble det arrangert mottagelse, som var godt besøkt av nordmenn knyttet til det norsk-amerikanske fiskerimiljø i Seattle. Delegasjonen besøkte også det lokale fiskemarkedet med et bredt tilbud av lokale fiske- og skalldyrarter.

Fra Seattle gikk turen til Canada og Ottawa med følge av fiskeriråden ved den norske ambassade. Styret og administrasjonen møtte flere representanter for den norske ambassade og canadiske fiskerimyndigheter. Det ble utvekslet informasjon om våre lands fiskerier med det canadiske fiskeridepartementet. Situasjonen på New Foundland etter sammenbruddet i torskestammen der, var et eget tema.

St. Johns på New Foundland var neste stopp etter Ottawa, hvor delegasjonen ble orientert om situasjonen av representanter for fiskeindustri og fiskere. Sammenbruddet har ført til sterk reduksjon i fiske og landbasert virksomhet. Myndighetene har bidratt med økonomisk støtte, men alle var spent på konsekvensene når store hjelpeprogrammer nå står foran sin avslutning. Krabberessursene har økt kraftig og har bidratt til en viss aktivitet. Rekeressursene på kysten av New Foundland og Labrador er i sterk vekst og man er i ferd med å bygge opp pilleindustri på land. Det ble også tid til et møte med representanter for islandske og canadiske rognkjeksfiskere for å drøfte den meget vanskelige situasjonen i markedene for rognkjeksrogn.

Turen gikk så tilbake til USA og Boston hvor man møtte en stor norskeid distributør av fiskeprodukter og et større industriselskap. Siste stopp på turen var New York. Der møtte delegasjonen et reklamebyrå som er ekspert på markedsføring og profilering av næringsmidler. Byrået er blant annet engasjert av Eksportutvalget for fisk for å profilere norsk sjømat i USA. Det ble blant annet orientert om norsk sjømats anseelse i USA.

3.1.7 Markedsutvalget

Markedsutvalget i Norges Råfisklag er styrets fagorgan innen markedsføring. Utvalgets hovedoppgave er å fremme salg av lagets produkter, herunder bidra til markedsføring og produktutvikling. I tillegg skal utvalget bidra til kvalitetsfremmende tiltak, markedsføring og profilering av Norges Råfisklag.

Markedsutvalget har i beretningsåret bestått av:

Trygve Myrvang (formann)

Viseadm. direktør Norges Råfisklag

Åge Elvheim

Tidligere styremedlem Norges Råfisklag

Henrik Henriksen

Styremedlem Norges Råfisklag

Steinar Eliassen

Adm. direktør Norfra AS

Svein Ottar Olsen

Førsteamanuensis Norges fiskerihøgskole

Varamedlemmer;

Tor-Edgar Ripman

Salgssjef Norges Råfisklag

Gudmund Mikkelsen

Styremedlem Norges Råfisklag

Jan A. Lerbukt

Styremedlem Norges Råfisklag

Styrets rammebevilgning til Markedsutvalget var på 1,5 mill. kroner i 1997 og ble disponert til disse formålene;

Markedstiltak - utlandetkr 0,840mill.
Markedstiltak - Norgekr 0,390«
Kvalitetsarbeidkr 0,120«
Markedsforskningkr 0,090«
Produktutviklingkr 0,060«

I tillegg var det overført totalt kr 375.000,- fra året tidligere som i beretningsåret ble tildelt idrettslag og studenter med henholdsvis kr 300.000,- og kr 75.000,-

Fiskerinæringa er en sterkt eksportrettet næring. Det er derfor naturlig at majoriteten av midlene prioriteres for tiltak rettet mot utlandet. Det er imidlertid estimert et totalt marked for sjømat i Norge som i beregnet verdi rangeres som vårt 5. største marked. Det er derfor naturlig å satse en stor andel på markedstiltak også i Norge. Forskning på markedene ute og hjemme gir kunnskap om hvor tiltak og innsats mest effektivt kan settes inn. Kvalitetsarbeid og produktutvikling er sentrale stikkord for Markedsutvalgets prioritering av søknader. Kvalitet er ett viktig nøkkelord for å skape grunnlag for god avsetning og stabile priser på første hånd. Det samme kan sies om produktutvikling, hvor kontinuerlig tilpasning og justering av innsatsfaktorene er viktig for å være konkurransedyktig.

Noen aktiviteter i beretningsåret

Prosjektet «Omsetning og markedsføring av produkter basert på levende mellomlagret og annen superfersk fisk» har gått over flere år og ble avsluttet sommeren 1997. Prosjektet har vært såvidt omfattende at det er på sin plass å referere de viktigste konklusjoner og erfaringer som er gjort. Fersk fisk pakket i modifisert atmosfære og distribuert gjennom supermarkedenes selvbetjente disker er etablert i de fleste vest-europeiske land unntatt Norge.

Gjentatte forsøk har vært gjort for å søke å etablere modifisert atmosfærepakket fisk (MAP) i Norge, men hittil har ingen opplevd suksess. Norske aktører kan ha nytte av å studere de vest-europeiske landenes produksjonstekniske løsninger og logistikk. Undersøkelsene viser at forbrukere og handelsleddet i Norge er til dels svært interessert i denne måten å distribuere fersk fisk på. Den største bøygen synes å være «reklamestøyen» som moderne forbrukere utsettes for. Uten oppmerksomhets-skapende tiltak og langsiktig satsing, synes MAP-produkter å ha mindre muligheter til å bli etablert i Norge. Prosjektet har vist at det finnes positiv interesse blant norske detaljister og konsumenter for å etablere slike produkter.

Markedsutvalget har videre i beretningsåret valgt å støtte prosjekter i regi av en eksportør som i første rekke går på profilering av norsk frosset fisk i ulike varianter til spesielt catering-markedet i England. En «fersk skreikampanje» i Italia ble dessuten indirekte støttet ved at Markedsutvalget dekket deler av premien (en tur til Lofoten for italienske restauranteiere).

Direkte og indirekte markedsføring av Norges Råfisklag spesielt, og fisk generelt, er prioritert ved at blant annet messer og arrangementer har blitt støttet. Det samme gjelder kokker og kokkelaug. Det er dessuten bevilget midler til et aktivitetsprogram for barnehager for å bevisstgjøre ungene på fisk og fiskerinæringa. Brosjyren «Norsk saltfisk fra produksjon til marked» som viser erfaringene fra Prosjekt Saltfisk Spania (igangsatt i 1994 og avsluttet mars 1997, finansiert av Norges Råfisklag og Eksportutvalget for fisk) er også støttet. Av øvrige større prosjekter nevnes støtte til utvikling av en spesialkniv for manuell bløgging av fisk og støtte til kvalitetsarbeid i Norges Råfisklags regi.

Støtte til idrett i fiskeriavhengige områder ble prioritert også i 1997. Målsettingen med slike samarbeidsavtaler er å profilere Norges Råfisklag og fiskere overfor publikum, samt å bygge opp en positiv profil om fiskeriene blant barn og unge. Det samme kan sies om støtte til studenters gjennomføring av større eller mindre undersøkelser, samt studiereiser. Studentene er de kommende års arbeidskraft, og de som mottar støtte av Norges Råfisklag vil etter all sannsynlighet bli gode ambassadører for laget. Til gjengjeld mottar Markedsutvalget rapporter fra de ulike prosjektene som er til nytte i arbeidet for lagets ansatte og tillitsvalgte.

3.1.8 Informasjonsarbeidet

Informasjon er så mangt, sies det, og sannere har uttrykket blitt etter at den teknologiske utviklingen har gjort seg gjeldende i salgslaget. Kommunikasjonen mellom kontorene og i forhold til fiskere og kjøpere har blitt profesjonell ved hjelp av elektroniske verktøy. Også fangstrapporteringer foregår nå elektronisk, og man kan gjensidig utveksle informasjon og meldinger mellom salgslag og flåte (FangstLink). Norges Råfisklag har også lagt ut informasjon på internett, men her er en fortsatt bare i startgropa. Fortsatt er laget avhengig av en jordnær og direkte kontakt med fiskerne, media og andre interesserte grupper. Ved at informasjonsavdelingen fikk tilført ekstra arbeidskraft fikk en også større kapasitet og bedre tid til å ta vare på besøkende grupper, skoleelever og lærere, samt media. Store saker som blant annet høyesterettsdommen, hvor salgslaget tapte og måtte legge om sitt økonomiske forhold til faglagene, medførte et stort informasjonspress både fra eierne og omverdenen.

Diskusjonen om endrede medlemskapskriterier har også medført utvidet møteaktivitet. Fortsatt er salgslaget utsatt for en løpende kritikk fra FNL når det gjelder Råfiskloven og den praksis som er gjort gjeldende for minsteprisfastsettelse og omsetningsformer. Kritikk får man også fra egne rekker når det gjelder minsteprisfastsettelsen (for lave priser). Laget settes under dobbel ild i sitt forsøk på en rettferdig og korrekt praksis i henhold til lovverk og rammebetingelser. At mye av diskusjonene er framkommet gjennom åpen presse, har ikke gjort informasjonsarbeidet mot de forskjellige målgrupper enklere.

Det har vært viktig å opprettholde tilstedeværelsen ute i fiskermiljøet, noe som også er muliggjort gjennom et transport- og informasjonssamarbeid med Kystvakt-skvadron Nord. Slikt samarbeid ble også innledet med Redningsselskapet i Troms i 1997. Salgslaget har fortsatt lagt vekt på å legge forholdene til rette for en best mulig omsetningsprofil langs kysten, hvor norsk fiskeindustri er prioritert samtidig som både kyst- og havflåten gis alternative omsetningsmuligheter og anledning til merfortjeneste. Dette har også medført utvidet informasjonsbehov. Med informasjonsproblemene rundt E- og A-prissystemet i friskt minne, har en fått samlet seg erfaring i informasjonsbehovene rundt innføringer av nye omsetningssystemer og de holdningsendringene dette medfører.

Lagets anskaffelse av multivisjonsprogrammet «Livet ved et hav» har vært en suksess og har vært nyttig overfor såvel skoleelever som utenlandske grupper. I den grad kapasiteten har strukket til har en tatt i mot skoleelever og lærere, i det en på lang sikt vil oppnå forståelse for fiskerienes betydning i landsdelen. Presseklipp og internavisen «Råstoffet», har vært nyttige supplement i info-virksomheten.

Det er vanskelig å gi et fullstendig bilde av lagets totale informasjonsvirksomhet i det denne blir utført på forskjellige nivå og plan. For å gi et utsnitt av virksomheten listes derfor opp en del aktiviteter i informasjonsavdelingens regi:

  • Besøk fra den canadiske ambassade.

  • Møte med samvirkeorganisasjonene (vår og høst).

  • Profileringsprosjekt i samarbeide med Norges Fiskarlag.

  • Informasjonsopplegg med avisen Finnmarken.

  • Besøk av norske og amerikanske eksportører/importører.

  • Orientering for Fiskeriforskning/Eksportutvalget for fisk.

  • Orienteringsmøter for fiskere i Vesterålen og Lofoten, inklusive Træna, Værøy og Røst.

  • Deltakelse på årsmøter i Nord-Lenangen, i Tromsø og på Sommarøya (Værhindret fra å delta på Vannareid).

  • Orientering for Rotary.

  • Deltakelse på næringsseminar med foredrag i Stamsund.

  • Besøk av norsk fiskeriråd i Moskva.

  • Orientering for Fiskerinæringens Felles Kompetansestyre.

  • Deltakelse under KV-Nords 20-års jubileum.

  • Pressetreff under representantskapsmøtet.

  • Deltakelse på profileringsstand for småkvalkjøtt på Hellerudsletta.

  • Foredrag på Fiskerihøyskolen.

  • Orientering for ledelsen i Landsbanken.

  • Orientering for EU-kommisær og fylkesmannen i Troms.

  • Orientering og deltakelse under besøk av svenske journalister på tur med hurtigruta (Frionor).

  • Orientering og deltakelse under besøk av indiske fiskerirepresentanter (Naturvernforbundet).

  • Orientering for Utenriksdepartementets aspiranter.

  • Deltakelse i «Åpen båt»-arrangement i Tromsø.

  • Møte om kvalitet ved Fiskeriforskning.

  • Orienteringer, intervju og besøk i flere puljer av elever og lærere ved Grønnåsen, Skjervøy og Bjerkaker skole. Til sammen ca. 150 elever.

  • Orienteringsmøter for fiskere og eiere.

  • Interne informasjonsmøter etter prisdrøftinger/styremøter.

  • Orienteringsmøter for fiskere og skoleelever på Husøya og i Botnhamn (samarbeid med Redningsselskapet).

  • Foredrag under tillitsmannskurs i Norges Fiskarlag.

  • Orienteringsmøter for russiske fiskere i Tromsø. Et samarbeid med Bymisjonen og Tromsø kommune.

  • Fordeling av 28 draktsett/idrettsutstyr til yngres avdelinger i hele lagets distrikt.

  • Diverse arbeider i forbindelse med Hjelpefond, Fiskeribladet og Reklameutvalget for småkvalkjøtt.

3.1.9 Informasjonsteknologi (IT)

Det mest iøynefallende resultatet av IT-avdelingens arbeid i 1997, er kanskje det flotte akvariet ved sentralbordet på hovedkontoret. De fargerike Malawi-ciklidene som svømmer rundt, betraktes stadig av besøkende og ansatte.

Men IT-avdelingen har selvfølgelig gjennomført mange andre sentrale oppgaver i året:

Nettverkstjeneren ved hovedkontoret ble erstattet med en ny og kraftigere maskin ved inngangen til året. Dette ga mer fart og plass til den økende bruken av dataverktøy og datalagring. Den gamle nettverkstjeneren ble kraftig oppgradert og er flyttet til Vardø, slik at også de har fått den samme nettverksstrukturen som de øvrige kontorer.

Fangstlink-systemet for meldingsutveksling mellom laget og fartøyer, fikk sin ilddåp under seinotsesongen. IT-avdelingen la ned et stort arbeid i utvidelse av en løsning som skulle kunne behandle innmeldinger av fangster og administrere salgene fortløpende.

Saksbehandlingsverktøyet Kontor 2000 ble oppgradert til ny versjon på våren. Økonomisystemet Formula økonomi ble oppgradert til moderne grafisk versjon på høsten. Begge oppdateringene medførte hektisk reiseaktivitet til avdelingskontorene.

Utviklingen av en ny grafisk versjon av omsetningssystemet ble gjort i løpet av året, og systemet er nå i prøvedrift hos flere saksbehandlere ved hovedkontoret. Så langt lover det meget bra med hensyn til brukervennlighet og svartider, og i løpet av 1998 skal systemet tas i bruk ved alle kontorer.

Konsekvensanalyse for år 2000 problemstillingen ble igangsatt høsten 1997.

Elektronisk post ble tilgjengelig for alle brukerne i 1997. Den enkelte saksbehandler kan utveksle elektronisk post med hvem som helst i verden. Arbeidet med en såkalt «surfe-» tilgang til internett kom i gang mot slutten av året. Da hadde man på plass en sikring i form av en elektronisk brannmur mot uønsket tilgang og skade fra omverdenen.

Ved utgangen av året lå andelen av elektronisk innsamlede sluttsedler og tilsvarende kvantum på ca. 75 prosent. Dette meget gode resultatet kom til etter at Norges Råfisklag og Fiskeridepartementet bevilget midler til dekning av merutgiftene for elektronisk utveksling av sedler og returmeldinger til fiskekjøperne.

Norges Råfisklag vurderte IT-satsingen som så viktig at man ved slutten av året besluttet å utvide avdelingen med en person, som tidligere har arbeidet med lagets datasystemer på konsulentbasis.

3.1.10 Arbeidsmiljø

Arbeidsmiljøet karakteriseres som godt, og det er stor stabilitet i arbeidsstokken. Gjennom Arbeidsmiljøutvalget behandles forhold av betydning for arbeidsmiljøet, og tiltak for forbedringer iverksettes. Organisasjonen har etablert system for internkontroll (Helse - Miljø - Sikkerhet) i henhold til offentlige pålegg. Organisasjonen forurenser ikke det ytre miljø.

3.1.11 Ansatte

Ved utgangen av beretningsåret var det totalt 83 ansatte i Norges Råfisklag - 45 kvinner og 38 menn. Dette utgjorde 76,5 årsverk.

Kontrollvirkomheten ble styrket med en ekstra kontrollør i februar 1997.

3.1.12 Marked og omsetning

Under dette punktet er alle kvantumstall oppgitt i rund vekt, og oversikter over kvantum og verdi er basert på totale landinger (norske og utenlandske) i Norges Råfisklags distrikt fra og med Nordmøre til og med Finnmark, med mindre annet er spesifisert.

Praktisert omsetning

Omfanget av lovbeskyttelsen som Norges Råfisklag arbeider innenfor ble ikke endret i 1997.

Den største delen av fangstene landet i Norges Råfisklags distrikt (60 prosent i 1997) ble omsatt gjennom direkteavtaler mellom fisker og kjøper, med salgslagets omsetningsbestemmelser og minsteprissystem som rammebetingelser. Salgslaget tilbyr også tjenester innen aktivt salg. Dette skjer dels gjennom en felles auksjon av fangster med fiskesalgslagene på Sunnmøre og Vestlandet, med basis i vårt Kristiansund-kontor (heretter kalt «Auksjon på kjøl»), og gjennom en større auksjonsvirksomhet med basis i vårt Svolvær-kontor (heretter kalt «Auksjon fra lager»).

Auksjon på kjøl foregår elektronisk. Kjøperne er knyttet opp med datamaskiner og legger inn bud via disse. De ferske eller frosne fangstene er om bord i fiskefartøyene når de auksjoneres (herav auksjon på kjøl). Kjøpere i lagets distrikt konkurrerer med kjøpere i de andre salgslagene om den enkelte fangst. Fangsten landes ved anlegget til den kjøper som får tilslaget. Det finnes fortsatt kjøpere som laget kontakter manuelt via telefon/telefaks, og hvor lagets ansatte legger inn budene.

Auksjon fra lager foregår ved hjelp av telefaks og telefon. Dette er for det meste ombordfrosne partier av fisk som bys fram på vegne av fisker, men også ferske og sjøltilvirkede partier med fisk, reker og biprodukter. Store deler av denne virksomheten er knyttet til auksjon av fangster/partier som er landet ved nøytrale fryselagre.

Omsetningen av kval inngår i de senere talloppstillinger som del av «Auksjon fra lager» og den virksomhet som Svolvær-kontoret forestår. Men egentlig omsettes kval via auksjoner som foregår mens fangstene enda er ombord, blant de av kjøperne i lagets distrikt som har godkjenning for kjøp av kvalkjøtt og spekk.

Kontraktsalg er en omsetningsform hvor ombordfrosset fisk landes ved nøytrale fryselagre etter egne avtaler (kontrakter) om pris etc. mellom fartøy og kjøper. Laget forestår oppgjør til fartøyene. Det er hovedsaklig autolineflåten som benytter denne formen for omsetning.

Egenovertakelse er den siste omsetningsformen, hvor fisker/fartøy får dispensasjon til å overta sin egen fangst for videresalg i egen regi. Slik omsetning skjer for det meste i tilfeller hvor fangsten er videreforedlet ombord.

Verdien av fangstene som ble omsatt via de ulike omsetningsformene, fordelte seg slik i 1997 (verdi i 1000 kr):

1997%-andel1996%-andel
Direkteavtaler - fisker/kjøper2 885 000602 779 00066
Auksjon på kjøl65 000160 0001
Auksjon fra lager440 0009232 0006
Kontraktsalg100 000250 0001
Egenovertakelser323 0007285 0007
Sum omsetn. norske fiskere3 813 000793 406 00081
Utenlandske fangster1 037 00021788 00019
Sum omsetning4 850 0004 194 000

Kvantums- og verdiutvikling

I 1997 ble det i Norges Råfisklags distrikt omsatt fisk, skalldyr, bløtdyr, småkval og biprodukter av disse til en førstehåndsverdi på 4,85 milliarder kroner. I kvantum utgjorde dette 760.000 tonn. Omsetningen økte i verdi fra 1996 med 650 millioner kroner (16 prosent) og i kvantum med 75.000 tonn (11 prosent).

Det totale kvantum og den totale verdi fordeler seg slik på de ulike gruppene (1996-tall i parentes):

Totale kvantumTotale verdi
Fisk722 000 tonn(648 000)4 250 mill. kr(3 600)
Skalldyr/bløtdyr38 000 tonn(35 000)480 mill. kr(450)
Småkval700 tonn(500)20 mill. kr(14)

Omsetningen av biprodukter fra de tre fangstgruppene utgjorde 15.000 tonn i kvantum og 100 millioner kroner i verdi, mot 13.000 tonn og 90 millioner kroner i 1996.

Fra 1996 er det registrert en økning i kvantum for de fleste av artene som salgslaget har omsetningsretten til. Fangstene av torsk representerte isolert vel 60.000 tonn i kvantumsøkning og nærmere 500 millioner kroner i verdiøkning. Nedgang i kvantum og verdi ble registrert for viktige arter som sei, brosme, blåkveite og kvitlaks.

Det ble ikke utbetalt direkte statlige tilskudd til fiskere i 1997.

Anvendelser for fisk

Den positive kvantumsutviklingen har gitt utslag i økt kvantum til alle anvendelser for fisk i 1997, med unntak av til henging, der kvantumet er redusert med vel 10.000 tonn. I 1997 gikk 19 prosent av det totale kvantum fisk til fersk anvendelse, 41 prosent gikk til frysing, 4 prosent gikk til henging og 36 prosent gikk til salting.

Førstehåndspriser/minstepriser

En nærmere gjennomgang av minsteprisene i sone 1-7 (fra og med Nord-Trøndelag til og med Finnmark) for viktige fiskearter, gir følgende oppsett av minstepriser:

Fra januar 1996 til januar 1997 har det for de fleste av kategoriene vært en nedgang i minsteprisene. Snørefanget hyse over 8 hg og sei mellom 1,4 og 2,5 kg er unntak som oppnådde økning på henholdsvis 15 og 5 øre. Brosme-, blåkveite- og uer-prisene ble videreført.

Fra januar 1997 til desember i 1997 ble det økning eller videreføring i minsteprisene for alle kategoriene i tabellen foran. Til tross for økningene i løpet av 1997, kom ikke minsteprisene for torsk over 2,5 kg, hyse over og under 8 hg, kvitlange og flekksteinbit opp på samme nivå som i januar 1996.

Kvalitetsgraderte minstepriser

I 1990 ble det innført kvalitetsgraderte minstepriser for torsk/skrei, hyse/bleike, og fra 1991 også for sei, lyr og uer. Systemet ble innført for å premiere ekstra god kvalitet og kvalitetsbehandling av råstoff. I praksis viste det seg at systemet ofte ble brukt som en prisjusteringsmekanisme uavhengig av kvaliteten på råstoffet (kvalitet E og A).

Ved inngangen til 1997 fant laget det lite ønskelig å opprettholde et system som ikke tjente sin hensikt. De kvalitetsgraderte minsteprisene ble i praksis opphevet, men postene for ekstra god kvalitet ble stående åpne i prislista. Det var opp til fisker og kjøper å avtale prisen for det ekstra kvalitets råstoff som var ønsket brakt på land. Av lagets omsetningsstatistikker for 1997 framgår det at ca. 7 prosent av de artene som hadde åpne poster for kvalitet E i prislista (torsk/skrei, hyse/bleike, sei, lyr og uer), ble registrert som ekstra kvalitet ved innrapportering til salgslaget. Nevnte arter utgjør 95 prosent av det totale kvantum fisk som ble landet i lagets distrikt.

Utenlandske landinger av fisk og reker

Etter en reduksjon i landingene av utenlandsk fisk i 1996 i lagets distrikt, representerte 1997 igjen økte landinger til et rekordkvantum på totalt 168 700 tonn rundvekt, hvorav torsk utgjorde 144 300 tonn. Førstehåndsverdien nådde opp i totalt 1 037 mill kroner og tilsvarende 865 mill kroner for torsk. De nevnte kvanta gjelder kun direktelandinger førstehåndsomsatt fra utenlandske fartøy. Import av fisk og reker (annenhåndsomsetning) kommer i tillegg.

Også antallet landinger fra utenlandske fartøyer målt i antall sluttsedler var rekordhøyt i 1997. Totalt 2.833 landinger ble registrert, hvorav 2.745 fra russiske fartøyer. Tilsvarende totaltall i 1996 var 2.349 landinger og i 1995 2.768 landinger. Kvantumsmessig utgjorde torskelandingene fra russiske fartøyer 95,1 prosent av totalt omsatt torsk fra utenlandske båter. Av øvrige lands landinger av torsk utgjorde fangster fra grønlandske båter 2,9 prosent i 1997 og fra irske båter 1,1 prosent.

Til tross for rekordkvantum torsk fra utenlandske fartøyer i 1997, representerte de første 5 månedene av året en annen tendens. Men utover sommermånedene skjøt landingene fra russiske fartøyer fart, og enkeltuker i juni/juli var omsetningen oppe i 6.500-7.000 tonn rundvekt fra utenlandske båter. Den noe lave omsetningstakten først på året gjorde sitt til at vi i svært liten grad opplevde den etterhvert tradisjonelle konfrontasjonen mellom norsk kystflåte og leveranser fra russisk trålerflåte om leveranser under vårtorskefisket i Finnmark.

Det framgår at det først og fremst var Finnmark og Vesterålen som fikk de største økningene av levert kvantum fisk, mens Troms fikk sitt totalkvantum både av fisk og reker redusert fra 1996 til 1997.

Til tross for økte torskelandinger fra russiske trålere i Øst-Finnmark, ble andelen av denne kategori redusert fra 48 prosent til 42 prosent fra 1996 til 1997. Øst-Finnmarks avhengighet av russeråstoff er kraftig redusert fra 1993 til 1997. Den motsatte utvikling kan registreres for Vest-Finnmark, som over tilsvarende periode har økt sin avhengighet av russisk torskeråstoff. Også i Troms holdt landingene av russetorsk seg på et høyt nivå, selv om landingene der ble redusert med 10 prosent fra 50.800 tonn i 1996 til 45.900 tonn i 1997. Den største relative økningen av utenlandsk torskeråstoff kom i Vesterålen, der kvantumet økte med 124 prosent fra 12.000 tonn i 1996 til 27.000 tonn i 1997.

3.1.13 Statlig støtte stilt til Norges Råfisklags disposisjon

Offentlige tilskuddsmidler utbetalt av laget var i 1997 begrenset til føringstilskudd. Av totalt 40 mill kroner avsatt til føring over fiskeriavtalen ble 26,5 mill kroner stilt til Norges Råfisklags disposisjon. I tillegg disponerte laget 4 mill kroner av reservebeløpet på fiskeriavtalen. Dette sammen med gjenværende midler overført fra 1996, gjorde at lagets tilgjengelige rammebeløp til føringstilskudd i 1997 kom opp i 32,6 mill kroner, som ble disponert slik:

  1. Til føring av diverse fisk fra rene mottaksstasjoner til produksjonsanlegg, eventuelt såkalt kryssføring for best mulig anvendelsesmessig utnyttelse av råstoffet, medgikk 14,0 mill kroner.

  2. Til føring av fisk fra områder som av laget var definert som pressområder med overskudd av råstoff, var forbruket 7,3 mill kroner.

  3. Til føring av biprodukter og ensilerte produkter var det avsatt en ramme på 1 mill kroner som i sin helhet medgikk.

  4. For kystreke ført fra landingssted til produksjonsbedrift medgikk 0,2 mill kroner.

  5. Til føring av notfanget sei medgikk 8,9 mill kroner, hvorav 5 mill kroner ble finansiert av midler fra fiskeriavtalen. Resterende ble finansiert av fiskers egenandel inntrukket av kvanta som ble avhentet fra fiskers lås/not.

  6. Kjøpers innsamling av sjøltilvirket tørrfisk ble tilgodesett med et tilskudd som utgjorde 0,2 mill kroner.

  7. Det ble ikke innvilget føringstilskudd for krabbe til fiskere i 1997. Til kjøpernes innsamling av krabbe medgikk nærmere 0,6 mill kroner, hvorav kr 30.000,- medgikk som innfrysingstilskudd.

  8. Erstatning til fiskere for garnskader forårsaket av sel ble utbetalt med vel 0,3 mill kroner.

Av rammen på 32,6 mill kroner til føringstilskudd medgikk 28,6 mill kroner. Resterende 4,0 mill kroner ble overført til samme formål i 1998.

3.1.14 Kontrollordninger

Salgslagets kontrollplikt er nedfelt i råfisklovens §7 b og saltvannsfiskelovens § 45 a jfr. §§ 7 og 11, som omfatter henholdsvis innkjøps-/salgskontroll hos lagets godkjente kjøpere og kvote-/bifangstkontroll.

Pr. 1. januar 1997 var det ansatt en rådgiver og to kontrollører ved Tromsøkontoret. Kontrollavdelingen ble utvidet med en ekstra kontrollør i februar samme år. Kontrollørenes hovedoppgaver:

  • Påse at bryggeseddel utfylles i samsvar med gjeldende regelverk:

    • Korrekt vekt og størrelsesfordeling av fangsten.

    • Underskrift av begge parter.

  • Bistå ved formidlingssalg:

    • Kontrollveie fangst for fisker ved salg fra lager.

  • Være behjelpelig overfor fisker i eventuelle tvister med kjøper.

  • Kontrollere at utenlandske fartøy overholder samme regelverk som norske fartøy, det vil si å følge opp likhetsprinsippet.

  • Være lydhør overfor fiskers og kjøpers problemer og synspunkter vedrørende omsetning, samt være budbringer fra salgslaget til kundene.

  • Være et ansikt utad og gi tilbakemelding til ledelsen i Norges Råfisklag.

I perioden februar til april ble det foretatt mottakskontroller under lofotfisket. Fra april til juni ble det foretatt mottakskontroller av utenlandske landinger i Troms og Finnmark.

Lagets kontrollører foretok 114 kontroller ved bedrifter fra Lofoten til Finnmark i 1997. Dette kommer i tillegg til kontroller utført av ansatte ved de enkelte avdelingskontorer. Det ble gjennomført 58 tineprøve-kontroller av frosne fangster i Tromsø.

Kontrollen med at norske kvotebestemmelser blir overholdt er gjennomført som for tidligere år, men denne kontrollvirksomheten var sterkt redusert i 1997 på grunn av store kvoter, tilleggskvoter og fritt fiske for konvensjonelle fartøyer under 28 meter.

Salgslaget hadde også i 1997 et et godt samarbeide med Fiskeridirektoratets Kontrollverk og Kystvakta.

3.1.15 Kjøpere

Antall kjøpere i lagets distrikt ble redusert fra 355 ved utgangen av 1996 til 336 ved utgangen av 1997. Det bare var bare Øst-Finnmark av lagets distrikter som i løpet av året hadde en økning i antall kjøpere. Det er verdt å merke seg at Nordmøre i 1997 i likhet med foregående år hadde størst nedgang i antall kjøpere, nærmere bestemt med syv kjøpere begge årene.

3.1.16 Fiskernes Ulykkeskasse

Fiskernes Ulykkeskasse hadde følgende styre ved utgangen av 1997:

Jan Skjærvø, Trondheim - formann

Hilmar Blikø, Måneset - nestformann

Otto Benjaminson, Halsnøy

Olav Bjørklund, Drammen

Utligningssummen som er innbetalt av salgslagene var kr. 700.000 i 1997.

Stønadssummene var kr 25.000 ved ulykkesdød og kr 30.000 ved 100 prosent invaliditet som følge av ulykkeshendinger. Samlede utbetalinger i 1997 var kr 267.050.

Valg og oppnevninger til tillitsverv

I henhold til gitte fullmakter har styret i beretningsåret foretatt valg og oppnevninger til tillitsverv i selskaper og utvalg hvor laget har representasjonsrett.

Godtgjørelse og honorar

Når det gjelder godtgjørelse og honorar til representantskapet, styret, kontrollnemnda og administrerende direktør i Norges Råfisklag.

Tabell 1.1 Antall kjøpere fordelt distriktsvis etter kategori

SoneKjøpergod-Kategori:Kategori:Kategori:Kjøpergod-
kjenning pr.Konven-Fryse-Andrekjenning
31.12.1997sjonelt kjøpindustri31.12.1996
Øst-Finnmark281014425
Vest-Finnmark251112227
Troms512621454
Vesterålen29187431
Lofoten12210411725
Nordland20141521
Nord-Trøndelag1155112
Sør-Trøndelag28221531
Nordmøre22192129
Totalt3362297433355
Endringer fra 1996
Øst-Finnmark+3
Vest-Finnmark-2
Troms-3
Vesterålen-2
Lofoten-3
Nordland-1
Nord-Trøndelag-1
Sør-Trøndelag-3
Nordmøre-7
Totalt19

Tabell 1.2 Andel av kjøpere fordelt etter omsetning

Mottatt kvantum% andel bedrifter% andel omsetn.
1996199719961997
0 - 600 tonn6257810
601 - 1.500 tonn16171313
1.501 - 2.500 tonn771110
2.501 - 3.500 tonn561312
3.501 - 4.500 tonn451314
over 4.500 tonn684241
Totalt100100100100

3.2 Styrets beretning for 1998

3.2.1 Nøkkeltall

Omsetning i kvantum: 683 000 tonn fangst (rund vekt)

Omsetning i verdi: 6 065 millioner kroner

Nøkkeltall fra regnskapet(tall i millioner kroner):
KonsernNorges Råfisklag
1998199719981997
Avgiftsinntekter69636963
Driftsresultat15111410
Finansresultat20212122
Årsresultat27183818

3.2.2 Styrets aktiviteter

Styret har i beretningsåret avholdt 6 møter og det er behandlet 156 saker, hvorav 145 var saker hvor vedtak ble fattet og 11 var referat-/orienteringssaker.

Møtene ble holdt i:Tromsø8. og 9. januar
Tromsø27. - 29. april
Tromsø15. og 16. juni
Tromsø19. juni
Kirkenes/Vardø.24 og 26. august
Tromsø19. og 20. november

Arbeidsutvalget (AU) har avholdt 10 møter, herav 2 telefonmøter. AU behandlet til sammen 82 saker hvorav 67 var vedtakssaker og 15 var referatsaker.

Styretur Øst-Finnmark

Råfisklagets styre gjennomførte høsten 1998 en orienteringstur i Øst-Finnmark. Turen ble innledet med et ordinært styremøte i Kirkenes. Deretter fulgte et bedriftsbesøk i Kirkenes før turen gikk videre med buss til besøk og fellesmøter med lokale myndigheter, fiskerisjef, fiskarlag, fiskere, fiskekjøpere og fiskerirelatert industri i Bugøynes, Vardø, Båtsfjord og Berlevåg. Styret ble delt i grupper for å få gjennomført flere besøk.

Styret er meget takknemlig for den mottakelse man fikk underveis, og ser det som svært viktig å utveksle erfaringer og holde kontakten med de mange sentrale og livskraftige fiskerisamfunn i salgslagets distrikt. Reisen ble avsluttet i Berlevåg.

3.2.3 Årets omsetning

Beretningsåret ble et rekordår hva gjelder total verdi på omsatt fangst. Det ble omsatt fangster i lagets distrikt for en samlet førstehåndsverdi på ca. 6,1 milliarder kroner. Kvantumsmessig var omsetningen i toppåret 1997 ca 10 prosent høyere, men 683.000 tonn i 1998 er det nest største kvantum som er landet i lagets distrikt noen sinne. Det var stor kjøperinteresse og avtaket var upåklagelig for de fleste og viktigste arter gjennom hele året.

Ordinær omsetning

Den største delen av fangstene som landes i Norges Råfisklags distrikt ble også i 1998 omsatt gjennom direkteavtaler mellom fiskere og fiskekjøpere med salgslagets omsetningsbestemmelser og minsteprissystem som rammebetingelser.

Aktiv omsetning

Laget tilbyr fiskerne å formidle salg av fangster gjennom ulike former for auksjon. Tilbudet er frivillig. Fangstenes sammensetning og tilstand ved landing, fartøyenes posisjon og aksjonsradius, kjøperengasjement og lager-/transportfasiliteter er av stor betydning for hvilken aktiv omsetningsform man velger, og om det i det hele tatt er aktuelt å foreta en auksjon.

Foruten gjennomføring av manuelle auksjoner blant fiskekjøpere ved hjelp av telefax og telefon, foretar laget også elektroniske auksjoner blant kjøpere som er knyttet opp med datamaskiner, og som legger inn bud via disse. I 1998 ble det elektroniske systemet videreutviklet og det vil etterhvert tilbys fiskekjøpere i hele lagets distrikt.

Som et tilbud primært til kystflåten, har laget utviklet en toveis mobiltelefonbasert informasjonskanal - FangstLink. Systemet ble i 1998 utvidet med en utbuds- og salgsdel. Denne gjør det mulig for lagets selgere via en datamaskin å legge fangster ut for salg blant aktuelle kjøpere, alt i henhold til fiskers ønske og spesifikasjoner som er meldt inn via fartøyets FangstLink-terminal.

Laget har stor tro på en økning i andelen av omsetningen via de ulike former for auksjon. I 1998 merket man en klar økning i såvel fiskers som kjøpers interesse for å ta del i auksjoner og aktiv omsetning.

Kontraktsalg og egenovertakelser

Deler av fangstene i lagets distrikt ble også i 1998 omsatt i henhold til kontrakter mellom fartøyer og fiskekjøpere, og ved at fartøyer selv kjøper sin egen fangst og forestår videre omsetning i markedet.

Dirigering og regulering

Det er viktig å understreke at all omsetning av fangst i Norges Råfisklags distrikt kan underlegges dirigering og regulering når hensynet til avtaket tilsier dette. Dersom en slik situasjon skulle oppstå, hvilket det ikke gjorde i 1998, er det av stor betydning at man kan etablere et rettferdig system hvor alle fartøyer stiller likt, og at den fangst som tas opp av havet har avtak i markedet.

Kvantums- og verdiutvikling

Omsetningen økte i verdi fra 1997 med 1,25 milliarder kroner (25 prosent), mens det var en nedgang i kvantum med 77.000 tonn (- 10 prosent). Fra 1997 er det registrert en nedgang i kvantum for blant annet torsk, skrei, hyse og steinbit. Fangstene av torsk/skrei representerte isolert en kvantumsnedgang på 100.000 tonn, mens verdien økte med 560 millioner kroner. Økning i kvantum og verdi ble registrert for blant annet sei, uer, lange, brosme, flyndre og kvitlaks.

Førstehåndspriser

Det legges stor vekt på utarbeidelse av markedsrapporter og annet underlagsmateriell til minsteprisdrøftelsene. Det ble oppnådd enighet med kjøpersiden om alle minstepriser for de enkelte arter/størrelser under drøftelsene i 1998. I første periode ble det avholdt en ekstraordinær prisdrøftelse for fisk i februar.

Førstehåndsmarked

Norges Råfisklag ønsker å etablere og videreutvikle gode markedsplasser for kjøp og salg av råstoff i lagets distrikt. Frosset råstoff har gjennom nye anvendelser og ny teknologi blitt en populær råvare. Tiltak som kan bevare råstoff på et høyt kvalitetsnivå og som også kan bidra til utjevning av utbud i fiskerier med store sesongsvingninger, er positive. Gjennom etablering av nøytrale fryseterminaler langs kysten fra Kirkenes til Kristiansund, hvor råstoff håndteres under betryggende kontroll, har næringen fått nye bufferlagre og markedsplasser.

Norges Råfisklag har gjennom minoritetsandeler på eiersiden, fram til og med 1998, gått inn i seks av disse terminalene. Hensikten er å holde seg oppdatert og kunne ta del i og påvirke positivt utviklingen av disse nye og viktige salgsarenaene, som med eller uten salgslagets medvirkning ville blitt realisert. Det var ved utløpet av 1998 totalt 15 nøytrale fryseterminaler i lagets distrikt.

Fiskeriavtalen - føringsmidler

Det ble for 1998 avsatt 38 millioner kroner til føring av fangst over fiskeriavtalen. Av dette ble 24 millioner kroner stilt til Norges Råfisklags disposisjon. I tillegg ble gjenværende midler fra 1997 - 3,9 millioner kroner, overført til bruk i 1998. Lagets tilgjengelige rammebeløp til føringstilskudd i 1998 var totalt 27,9 millioner kroner, og ble disponert slik:

  • Fisk fra mottaksstasjoner til produksjonsanlegg og kryssføring som følge av uønsket størrelsessammensetning15,3 mill kr

  • Føring av fisk fra definerte pressområder med overskudd av fisk 2,2 mill kr

  • Biprodukter og ensilerte produkter 1,0 mill kr

  • Kystreker fra landingssted til produksjonssted 0,2 mill kr

  • Notfanget sei 3,8 mill kr

  • Notfanget sei med bil 0,5 mill kr

  • Sjøltilvirket tørrfisk 0,2 mill kr

  • Innsamling av krabbe 0,7 mill kr (hvorav kr 60.000 gikk til innfrysing av krabbe)

  • Lever til trandamperi 0,5 mill kr

Av rammen på 27,9 millioner kroner ble 24,4 millioner kroner utbetalt. Restmidlene på 3,5 millioner kroner ble overført til bruk i 1999.

For 1998 inngikk Fiskeridepartementet en ekstraordinær avtale for hvalspekk som Norges Råfisklag administrerte slik:

  • Føring av spekk (tilskuddsramme 240 000 kroner)forbruk kr 48 301

  • Tilskudd til mottak, frakt og foredling av spekk eldre enn fra 1997 (tilsk.ramme 1 260 000 kroner) forbruk kr 46 131

Det vises forøvrig til utfyllende detaljer om omsetningen i 1998 i virksomhetsrapporten senere i beretningen.

3.2.4 Økonomi

Resultat 1998

Driftsresultatet viser et overskudd på 13,8 millioner, mens lagets resultat etter skatt ga et overskudd på 38,0 millioner kroner. Ekstraordinære inntekter i form av salg av aksjene i Refa AS og Norfra AS til det heleide datterselskapet Marinvest AS, eiendomssalg og tilbakeføring av tidligere skattekostnad, utgjør nærmere halvparten av årsresultatet.

Den rekordstore omsetningen ga solid økning i avgiftsinntektene sammenlignet med 1997. Samtidig har kostnadsutviklingen vært positiv slik at driftsresultatet i 1998 ble godt.

Uroen på finansmarkedet i 1998 rammet også lagets plasseringer med sterkt fall i verdien på aksjeporteføljen. I regnskapet for 1998 er porteføljen nedskrevet i samsvar med markedsverdien ved årsskiftet. Noe av tapet på aksjene ble kompensert gjennom høyere markedsrenter, slik at det samlede finansresultatet ble akseptabelt.

Lagets økonomiske fundament er solid, noe som er nødvendig for at laget skal kunne utføre sine oppgaver i takt med den verdimessige omsetningsøkningen.

Konsernets resultat viser et overskudd på 27,5 millioner etter skatt.

Balansen pr. 31/12-1998

Lagets eiendeler utgjorde ved årets slutt 582 millioner hvorav 492 millioner er knyttet til omløpsmidlene. Kortsiktig gjeld var på 255 millioner og lagets egenkapital etter disponering av årets resultat er økt til 327 millioner. Arbeidskapitalen er forbedret med 15 millioner og utgjorde ved årets slutt 237 millioner.

Likviditet

Kontantstrømanalysen viser at betalingsmidlene er økt med 39,6 millioner. Et godt drifts- og finansresultat sammen med lite utbetalinger av midler knyttet til investeringer, er årsaken til økningen. Oppgjør gjennom laget forutsetter at det til en hver tid er tilstrekkelig med betalingsmidler for å kunne foreta utbetaling av oppgjør til fisker i henhold til fastsatt tidspunkt uavhengig av utestående hos fiskekjøper. Solid egenkapital og likviditet er en forutsetning for å kunne gjennomføre oppgjørsordningen, og framover er det viktig at lagets resultater og forvaltning bidrar til en slik soliditet.

Garantiordningen

Utestående hos fiskekjøper er sikret gjennom lagets garantiordning som er spesifisert i regnskapets note 11. Ordningen med kredittforsikring som ble innført i 1997, er tilbudt flere kjøpere og er et godt alternativ til bankgaranti. Gjennom kredittforsikring vil kjøperne frigjøre betydelige likvide midler, og ordningen har så langt fungert tilfredsstillende.

Oppgjør gjennom laget

Med innsendte sluttsedler som grunnlag, garanterer Norges Råfisklag oppgjør til fiskere. Det foretas oppgjør med en gjennomsnittlig oppgjørstid på 17-18 dager fra leveringstidspunktet. I følge forretningsreglene har fisker krav på å motta oppgjør innen 21 dager etter levering av fangst. Det blir foretatt renteberegning hvert halvår som avdekker de utbetalinger som er foretatt for sent. Rentene blir utbetalt til fiskerne.

Det har i 1998 vært utbetalt omlag 4,4 milliarder til fiskere som har levert fangst i Norges Råfisklags distrikt. Totalt ble det foretatt 112.000 utbetalinger. Det blir utbetalt 2-3 ganger pr. uke med bakgrunn i innsendte sluttsedler. Det største antall oppgjør ble foretatt i slutten av april måned med 4.000 utbetalinger på en dag til en samlet verdi av 180 millioner kroner.

Det blir foretatt utbetalinger av oppgjør til både post- og bankkonti samt utbetaling gjennom utbetalingsanvisninger som kan heves i bank. Fiskerne anbefales overføring til bank eller post både med bakgrunn i sikkerhet og at oppgjøret mottas hurtigere.

I lagets strategiplan er det foreslått at tiltak skal settes i verk for å forbedre tilbudene knyttet til oppgjørssystemet.

Kapitalforvaltning

Styrets strategi for forvaltning av lagets overskuddslikviditet fungerer etter forventningene. Målsetningen er å plassere formue og overskuddslikviditet i henhold til en definert strategi for å oppnå så godt økonomisk resultat som mulig. Strategien gir retningslinjer til administrasjonen for hvordan lagets midler skal forvaltes, og spesielt har styret lagt vekt på moderat risiko med stor spredning i investeringene.

Eiendomsforvaltning

Drift av eiendommer gir et positivt resultatbidrag. Laget eier eiendommene Stortorget 2 og 1. etasje i Sjøgata 41/43 i sentrum av Tromsø og administrasjonsbygget i Svolvær. I tillegg eier lagets datterselskap Fiskernes Hus AS forretningsbygget Sjøgata 39 i Tromsø, samt at laget eier 45,6 prosent av ANS Sjøgata 41/43 og 25 prosent av Samvirkegården AS i Tromsø. Utleiesituasjonen er god og samtlige bygninger er fullt utleid.

Disponering av årets resultat

Styret innstiller overfor representantskapet at overskuddet for 1998 kr 38.010.595 overføres til disposisjonsfondet.

3.2.5 Datterselskaper

Fiskernes Hus AS

Selskapet ble stiftet i 1996 og har som formål å kjøpe, selge og drive utleie av fast eiendom samt annen virksomhet som naturlig faller inn under dette ved aksjekjøp eller på annen måte. Norges Råfisklag eier samtlige aksjer. Selskapets aksjekapital er på 2,5 millioner kroner. Selskapet eier forretningseiendommen Sjøgata 39 i Tromsø. Regnskapet for 1998 viser et underskudd på kr 410.816. Dette resultatet er svakere enn forventet, og skyldes gjennomføring av nødvendig vedlikehold.

Selskapet inngår i konsernregnskapet. Selskapets eiendom forvaltes av eksternt eiendomsselskap.

Marinvest AS

Selskapet ble stiftet i 1998 og har til formål å eie andeler eller aksjer i selskaper som driver forretningsvirksomhet innen fiskerisektoren og tilknyttet virksomhet til denne, for eksempel virksomhet innen eksport, markedsføring og rådgivning. Norges Råfisklag eier samtlige aksjer i selskapet som har en egenkapital på 21,6 millioner kroner. Selskapet har overtatt lagets aksjer i Norfra AS og Refa AS, men har foreløpig ikke foretatt øvrige investeringer. Selskapets regnskap for 1998 viser et overskudd på kr 284.384.

Viseadministrerende direktør Wiktor Sørensen er daglig leder i Marinvest AS. Selskapet inngår i konsernregnskapet. Selskapet har inngått administrasjonsavtale med Norges Råfisklag.

3.2.6 Direkte medlemskap

Under representantskapsmøtet i 1998 ble det fattet et prinsippvedtak om å åpne for direkte medlemskap i Norges Råfisklag. Ordningen skal være et supplement til medlemskap via de organisasjoner som velger Råfisklagets representantskap. Direktemedlemskapet og åpningen for dette ble annonsert mot slutten av året, men interessen var liten. Ved utløpet av året var det ikke tilstrekkelig oppslutning av direktemedlemmer for å kunne foreta valg i henhold til vedtatte retningslinjer.

3.2.7 År 2000

Norges Råfisklag har siden høsten 1997 analysert, planlagt og gjennomført tiltak for å minimere risikoen for systemfeil som følge av årtusenskiftet. For tiden er man i et tett samarbeid med en leverandør for ytterligere testing av hovedsystemet - behandling av sluttsedler.

3.2.8 Ansatte

Ved utgangen av beretningsåret var det totalt 82 ansatte i Norges Råfisklag - 41 kvinner og 41 menn. Dette utgjorde 77 årsverk.

Kompetanseheving er nedfelt i strategiplanen for laget som en kontinuerlig prosess som alle ansatte skal ta del i. Retningslinjer for utdanningspermisjon er etablert og samtlige ansatte er tilbudt fordelaktig ordning med hjemme-PC som verktøy og hjelpemiddel til egenutvikling.

Lagets 60-års jubileum i 1998 ble blant annet markert med faglige seminarer og hygge for alle ansatte ombord i Hurtigruta «M/S Richard With» fra Trondheim til Tromsø.

3.2.9 Arbeidsmiljø

Arbeidsmiljøet karakteriseres som godt, og det er stor stabilitet i arbeidsstokken. Gjennom Arbeidsmiljøutvalget behandles forhold av betydning for arbeidsmiljøet, og tiltak for forbedringer iverksettes. Organisasjonen har etablert system for internkontroll (Helse - Miljø - Sikkerhet) i henhold til offentlige pålegg. Organisasjonen forurenser ikke det ytre miljø.

3.2.10 Strategiarbeid

Norges Råfisklag har i 1998 foretatt en omfattende gjennomgang av lagets strategi. Status i organisasjonen såvel som i omgivelsene er beskrevet, og overordnede målsetninger er reformulert. Som oppfølging til strategiarbeidet og som konsekvens av vedtaket om direkte medlemskap, er det nedsatt et eget vedtektsutvalg som framlegger forslag til endrede vedtekter på representantskapsmøtet i 1999.

Strategiplanens tiltaksdel har fokus på tre hovedområder: Råfisklagets produkter og tjenester, rammebetingelser og organisasjon. Det er formulert delmål på disse områdene.

De praktiske tiltakene kommer gjennom tiltaksplaner innenfor marked/omsetning, økonomi/oppgjør, informasjon/profilering/ samfunnskontakt og ledelse/organisasjon/personal. Disse tiltaksplanene skal følges opp og fornyes løpende hvert år.

3.2.11 Utsikter for 1999

Kvotene for de viktigste fiskeslagene laget har omsetningsretten til viser følgende utvikling fra 1998 til 1999 (tonn rund vekt):

Fiskeslag:19981999Endring i %
Torsk313 000236 500- 24 %
Sei137 500137 5000 %
Hyse71 00046 000- 35 %

Fisket etter reker har økt hittil i 1999 og det samme gjelder gruppen «andre fiskeslag».

Prisene i første kvartal 1999 har vært meget høye. Dette er hovedårsaken til at den totale verdi for landet kvantum pr. uke 12 ligger 53 prosent over omsetningen til samme tid i fjor. For norske fartøy separat er verdiøkningen på 45 prosent. En annen årsak til omsetningsøkningen er at man har fisket en større andel av totalkvotene enn til samme tid i 1998. Bortsett fra reker og andre fiskeslag er således gjenstående kvanta å fiske, vesentlig mindre enn i fjor.

Prisene er imidlertid på et høyere nivå, og dersom prisene på hovedfiskeartene og reker i rimelig grad holder seg, vil den samlede omsetning for norske fartøy kunne bli omtrent på 1998-nivå.

Utenlandske fartøy har pr. uke 12 landet 34.800 tonn råstoff mot 25.000 tonn i fjor. Det er knyttet usikkerhet til hvorvidt russiske fartøyer vil lande mer i hjemlandet. Tilsvarende usikkerhet er knyttet til hvor stor andel som vil landes i norske havner av det som omlastes ute i havet. Utviklingen hittil i år tyder på at utenlandske landinger i lagets distrikt i 1999 vil holde seg, justert for kvotenedgangen på torsk og hyse. Det som er nevnt foran under dette punkt om priser, gjelder også her.

Ut fra ovennevnte er det grunn til å anta at verdien på den totale omsetning i lagets distrikt i 1999 vil kunne nå omtrent samme nivå som i 1998.

Til dokumentets forside