Marcus Rosenkrantz

Førstestatsråd 1814 - 1815

Marcus Rosenkrantz

Marcus Gjøe Rosenkrantz var godseier, amtmann og politiker.
(Maleri: Christian August Lorentzen, foto: Eidsvoll1814).

Regjeringsråd 2. mars-19. mai 1814, sjef for Rigsbanken i Norge.

Statsråd 19. mai 1814-11. november 1814, sjef for Rigsbanken i Norge. Formann i Komitéen for opplysningsvesenet 4. juni 1814, førstestatsråd 20. august 1814, interimsregjeringens formann 10. oktober-11. november 1814.

Stadfestet i embetet 11. november 1814. Avskjed 12. januar 1815.

 

Født i Randesund ved Christianssand 25. januar 1762, sønn av major Otto Christian Rosenkrantz (1727-1785) og Karen Johanne Rønning (1719-1779).
Gift 19. februar 1791 med Amalia Tugendreich Barner (1768-1792), datter av generalmajor Helmuth Gotthard Barner (1714-1775) og Henriette Margrethe Lente-Adeler (1731-1786).
Gift 21. juni 1796 med Maren Juel (1749-1815), datter av justisråd Hans Juel (1702-1765) og Else Sophie Dorothea Rasch (1723-1807).
Yngre bror av Niels Rosenkrantz (1757-1824), Danmark-Norges/Danmarks utenriksminister 1810-1824. De to tilhørte en utarmet gren av en av Danmarks mest fornemme adelsfamilier.
Død i Christiania 11. mai 1838. Gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Christiania.

Etter et år på den militære skole i Christiania, førte dårlig syn i 1777 til at Rosenkrantz ble erklært uskikket for militærtjeneste. En faster kostet da på ham juridisk utdannelse i Danmark, der han avla embetseksamen i 1784. Samme år vendte han tilbake til Christiania og fikk ansettelse i Overhoffretten, fra 1787 som assessor (dommer).

En arv fra en fjern slektning gjorde at Rosenkrantz i 1790 forlot Overhoffretten og kjøpte herregården Lerbæk ved Frederikshavn på Jylland. Da hans første kone døde i barselseng året etter, solgte han eiendommen og bosatte seg i Christiania. Der ble han i 1794 magistratspresident.

I 1796 giftet Rosenkrantz seg med den rike enken Maren Juel, som hadde betydelig eiendommer både i Aker (Stubljan og Hvitebjørnbruket) og Smålenene (Borregård og Hafslund). Året etter tok Rosenkrantz avskjed som magistratspresident. Paret bosatte seg på Hafslund, der han fra nå av styrte fruens eiendommer og forretninger. Han ble etterhvert en av landets største sagbrukseiere og trelasteksportører.

I 1804 ble Rosenkrantz amtmann i Smålenene og kammerherre. Da napoleonskrigene i 1807 gjorde det nødvendig å opprette et eget styringsorgan i Norge, fordi den sjøveis forbindelsen mellom Danmark og Norge ble blokkert, kom Rosenkrantz med i denne regjeringskommisjonen. Da kommisjonen ble oppløst i 1810 ble han stiftsamtmann i Akershus. Han var også medlem av Overkriminalretten. I 1813 ble han sjef for den danske Rigsbankens nyopprettede norske avdeling, og gikk av som stiftsamtmann.

Rosenkrantz var blant de 21 som møtte i prins Christian Frederiks stormannsmøte på Eidsvold 16. februar 1814, for å drøfte Norges stilling etter at stormaktene på den vinnende siden i napoleonskrigene noen uker tidligere hadde overført landet fra dansk til svensk overhøyhet, ved fredstraktaten i Kiel. Rosenkrantz var blant dem som frarådet Christian Frederik å ta Norges trone i arv, i stedet for å sammenkalle en riksforsamling.

Da Christian Frederik utnevnte sitt regjeringsråd 2. mars 1814, ble Rosenkrantz medlem av dette – som sjef for Rigsbankens norske avdeling. 19. mai 1814 endret Regjeringsrådet betegnelse til Statsrådet. 4. juni ble Rosenkrantz formann i Komiteen for opplysningsvesenet, skolevesenet og geistlige embeter, forløperen for Kirke- og undervisningsdepartementet.

Fra statsråd Frederik von Haxthausens fratreden 20. august 1814, var Rosenkrantz fremste statsråd fram til 18. november 1814. Fra kong Christian Frederiks abdikasjon 10. oktober var Rosenkrantz også det norske Statsrådets formann – det vil si fungerende statsoverhode - fram til Stortinget aksepterte unionen med Sverige 4. november 1814. Han fortsatte som medlem av det første Wedel-ministeriet (1814-1836) fram til 12. januar 1815, som førstestatsråd i Christiania og sjef for Rigsbanken i Norge.

Etter Maren Juels død i 1815 ble Rosenkrantz’ økonomiske stilling vanskelig, i takt med nedgangen for det gamle trelastpatriarkatet. I 1825 bosatte han seg i Frederikshald (Halden). Dit fikk han ved sin bror Nils’ død overført familiens store arkiv fra Rosenholm i Danmark. Året etter forsvant det hele i en stor bybrann.

Marcus Gjøe Rosenkrantz levde sine siste år i Christiania, på statspensjon.

Kilde:
Norsk Biografisk Leksikon

Til toppen