EUs regionalstøtteretningslinjer

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver:

Rammenotat om EU-kommisjonens regionalstøtteretningslinjer 2007-2013...

EU-regional aid guidelines 2007-2013...

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 10.08.2005

Spesialutvalg: Offentlig støtte

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen:

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Rammenotat om nytt regelverk for regionalstøtte for 2007 - 2013

1. Bakgrunn og status
EU-kommisjonen (heretter omtalt som Kommisjonen) har nylig sendt ut et utkast (et såkalt ”Staff Working Dokument”) til nye retningslinjer for regionalstøtte for perioden 2007 – 2013. Utkastet bygger på Kommisjonens ”non paper” fra januar i år og skriftlige og muntlige kommentarer til dette fra EU og EFTA-landene, inkludert Norge, og en rekke regioner og organisasjoner.

 

Kommisjonen har invitert medlemsstatene og EFTA-landene til et multilateralt ekspertmøte om saken 15.-16. september 2005. Kommisjonen ber ikke særskilt om skriftlige kommentarer, men en naturlig prosess vil være at vi utarbeider skriftlige norske synspunkter som oversendes ESA og Kommisjonen.

 

Det foreliggende utkastet, samt kommentarer til dette, vil danne grunnlaget for et endelig regelverk som forventes vedtatt innen utgangen av 2005.

2. Formålet med regelverket
Retningslinjene setter rammer for hva landene kan gi av regionalt begrunnet statsstøtte til næringslivet.

3. Hovedinnhold
I forhold til det forrige utkastet som ble lagt fram i januar i år, og som norske myndigheter ga sine kommentarer til 8. mars, er det ikke foretatt vesentlige endringer av betydning for Norge.

 
3. 1 Investeringsstøtte

Kommisjonen peker på at regionalstøtte som en hovedregel skal gis under en støtteordning som utgjør en integrert del av en regional utviklingsstrategi med klart definerte mål. Kommisjonen legger som tidligere varslet opp til en betydelig innstramming av støtteberettigede områder, samt en reduksjon av den totale støtteintensiteten.

 

Regelverket som i dag gjelder for store investeringsprosjekter (Multisectoral Framework) integreres i det nye regelverket for regionalstøtte.

 

Følgende regioner vil få status som 87.3.a. regioner

  • NUTS II-regioner med BNP per capita mindre enn 75 pst. av EUs gjennomsnitt
  • ultraperifere områder (Kanariøyene mv.)

 

Følgende regioner vil få status som 87.3.c regioner:

  • statistisk effekt-regioner: NUTS II-regioner som i inneværende periode er 87.3.a regioner, men som har kommet over 75 pst. BNP av EU 25 gjennomsnitt, men mindre en 75 pst. av EU-15 gjennomsnitt (overgangsordning).
  • økonomiske vekstregioner – NUTS II-regioner som i dag har 87.3.a status, og som da forrige regelverk ble implementert hadde BNP mindre enn 75 pst. av EU 15, men som i dag ligger over dette
  • NUTS III-regioner med lav befolkningstetthet (mindre enn 12,5 innbyggere per km2)
  • visse andre 87.3.c regioner for å sikre at ingen lands støtteberettigede områder reduseres med mer enn 50 pst.

 

Ingen andre regioner vil være berettiget regionalstøtte.

 

Maksimale støtteintensiteter for investeringsstøtte i tynt befolkede områder foreslås satt til en bruttostøtteekvivalent på 15 pst. for store bedrifter, 25 pst. for mellomstore bedrifter (inntil 250 ansatte) og 35 pst. for små bedrifter (inntil 50 ansatte). Dette betyr at de maksimale støtteintensitetene er redusert med fem prosentpoeng i forhold til tidligere forslag.

 

Den geografiske avgrensningen for områder med lav befolkningstetthet (mindre enn 12,5 innbyggere per km2) er opprettholdt. Avgrensningen foretas på NUTS III-nivå (fylker). Det kan synes som om vi har fått en åpning for en viss fleksibilitet for å kunne anvende såkalt ”swapping”, ved å bytte ut sterke regioner i fylker som tilfredsstiller befolkningskriteriet med svake regioner i fylker som ikke tilfredsstiller dette kriteriet, men foreløpig er vilkårene litt for uklare i utkastet til å si noe helt konkret. Kommisjonen åpner for en fleksibilitet, der medlemslandene kan utpeke mindre områder under NUTS III-nivå som ikke oppfyller de øvrige kriteriene, så fremt de har en befolking over 20 000. Medlemslandene må vise behov for økonomisk utvikling disse områdene i forhold til andre områder i samme NUTS III-region. Det vil ikke kunne gis støtte til store bedrifter eller investeringsstøtte som overgår 25 mill. euro i disse områdene. Dette er et nytt og viktig punkt for Norge som vi må jobbe videre med.

 
3.2 Driftsstøtte

Gjeldende regelverk åpner bare for driftsstøtte i form av transportstøtte. I det nye utkastet legges det til grunn at driftsstøtte i form av transportstøtte fortsatt skal tillates i områder med lav befolkningstetthet (mindre enn 12,5 innbyggere pr. km2 ). Selv om avgrensingen i hovedsak skal følge NUTS III-nivået (fylker), åpnes det for en viss fleksibilitet mht. å kunne inkludere områder på lavere nivå som oppfyller kriteriene, selv om fylket som helhet ikke gjør det. Vilkåret er bl.a. at disse områdene henger sammen med NUTS III-regioner som oppfyller befolkningskriteriet og at den totale befolkningen som inngår i virkeområdet ikke øker som følge av at disse inkluderes.

 

Differensiert arbeidsgiveravgift er også en form for driftstøtte. Kommisjonen foreslår nå at driftstøtte som ikke er begrenset i tid, kan tillates i de tynnest befolkede regioner for å hindre eller redusere kontinuerlig/vedvarende avfolking av disse regionene. Dette er et helt nytt element i forhold til gjeldende regelverk og åpner for gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift i deler av områdene som tidligere hadde generelt nedsatt avgift.

 

I følge utkastet må regionene representere eller tilhøre regioner på landsdelsnivå (NUTS II) med en befolkningstetthet under 8 innbyggere per kvadratkilometer, men kan også strekke seg til mindre, tilgrensende områder som oppfyller det samme befolkningstetthetskriteriet. Ukastet til regelverk introduserer ingen eksplisitte støttegrenser (dvs. grenser for reduksjon i avgiftsatser).

 

I forhold til tidligere utkast fra Kommisjonen, åpner forliggende utkast til regelverk for større skjønn/fleksibilitet med hensyn til avgrensningen av områdene ved at formuleringer som ”regioner som representerer eller tilhører ”og ”tilgrensende områder ”er inntatt. Tolkningen av dette kan ha stor betydning. Nord-Norge og Hedmark-Oppland representerer begge en NUTS II-region (etter EUROSTATs NUTS-definisjon) som tilfredsstiller befolkningstetthetskravet. Nord-Norge har samlet sett hatt en absolutt nedgang i befolkning. Det tilgrensende området i arbeidsgiveravgiftsone 4 i Midt-Norge har en befolkningstetthet under 8 og en absolutt nedgang i befolkningen. Hedmark- Oppland har som helhet ikke nedgang i befolkningen, men tilhørende kommuner i disse fylkene som i dag er en del av sone 3, har trolig samlet sett en negativ befolkningsutvikling. Det samme gjelder tilgrensende mindre området til disse kommunene i andre fylker.

 

Dersom formuleringene i utkastet til regelverk blir stående i det endelige regelverket, er det i dialog med ESA at skjønnet for avgrensning av området og reduksjon i satsnivå vil måtte prøves. Vilkåret er bl.a. at nasjonale myndigheter må kunne dokumentere at det aktuelle virkemidlet er nødvendig og hensiktsmessig for å motvirke befolkningsnedgang, og at støtten ikke vil påvirke konkurranseforholdene på en måte som er i strid med fellesskapsinteressene.

 
3.3 Etableringsstøtte

Det er kommet inn et helt nytt punkt om åpning for særskilt støtte til nyetableringer (business start-ups) i områder som er godkjent for regionalstøtte, for å stimulere til økt entreprenørskapsaktivitet i disse områdene. Det foreslås at det åpnes opp for at driftskostnader som lønnskostnader, renteutgifter på lån, utgifter til lån/leasing av produksjonsutstyr, strømutgifter mv. kan støttes ved etablering av et selskap i regioner som er berettiget regionalstøtte. I første omgang foreslår Kommisjonen at slik støtte bare skal kunne gis til små selskap. Støtteintensiteten må ikke overstige 25 pst. av kostnadene de tre første årene og 15 pst. etterfølgende år (gjelder alle c-regioner, a-regionene har høyere terskel) og at samlet støtte per selskap ikke må overstige et visst nivå. De antyder en støttegrense på 24 mill NOK per selskap i regioner med lav befolkningstetthet. Det åpnes for at det enkelte land kan notifisere egne ordninger i tråd med dette. I tillegg til slik etablererstøtte vil selskapene også kunne motta ordinær regional investeringsstøtte etter de satser som gjelder i det aktuelle området.


4. Videre prosess
Arbeidet har høy prioritet i tiden fremover. Det kan skisseres følgende foreløpige milepæler i arbeidet:

 

  1. Kommisjonen har invitert medlemsstatene og EFTA-landene til et multilateralt ekspertmøte om saken på administrativt nivå 15.-16. september.
  2. Kommisjonen ber ikke særskilt om skriftlige kommentarer, men en naturlig prosess vil være at vi utarbeider skriftlige norske synspunkter som oversendes ESA og Kommisjonen i forkant, ev. i etterkant av det multilaterale møtet. Fremdriften i avklaring av norske posisjoner tilpasses dette. KRD vil sammen med MOD og FIN utarbeide de norske kommentarene.
  3. Saken blir behandlet på spesialutvalgsmøte medio august
  4. I forkant av det multilaterale møtet tar vi sikte på å innkalle våre svenske og finske kolleger i den nordiske statsstøtteekspertgruppen for å samordne posisjonene på områder som lav befolkningstetthet, regioner med kontinuerlig befolkningsnedgang, fleksibilitet mv.
  5. Det legges opp til å presentere utkastet til nytt regelverk og til dialog med de regionale representantene på Europapolitisk forum 25. aug.

 

5. Gjeldende norsk praksis på området
Ingen spesielle merknader


6. Norske interesser
Forslaget fra Kommisjonen synes langt på vei å imøtekomme norske interesser, kfr. bl.a. norsk innspill til Kommisjonen fra 2003 i forkant av at prosessen med revisjon av regelverket startet opp, og norske kommentarer til tidligere utkast av juli i fjor og januar i år. Forslaget til maksimale støtteintensiteter for investeringsstøtte er tilfredsstillende, og at lav befolkningstetthet videreføres som eget kriterium det samme.

 

Kommisjonens antydning om en viss fleksibilitet ved å kunne innlemme også mindre områder som ikke tilfredsstiller de øvrige kriteriene i det distriktspolitiske virkeområdet, er nytt og meget positivt. Foreløpig er imidlertid vilkårene litt for uklare til å si noe helt sikkert og kriteriene krever ytterligere presisering.


Også forslaget om å tillate driftsstøtte i regioner for å redusere eller hindre avfolking er en imøtekommelse fra Kommisjonens side om at virkemidler som differensiert arbeidsgiveravgift kan være hensiktsmessig og nødvendig for å opprettholde sysselsettingen og bosetning i tynt befolkede regioner. Formuleringene i utkastet synes å åpne for en gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift i hele Nord-Norge og tilgrensende områder, det vil si det aller meste av arbeidsgiveravgiftssone 4. Det kan synes som formuleringene også kan åpne for gjeninnføring i deler av det som er arbeidsgiveravgiftssone 3 i Hedmark og Oppland og tilgrensende områder. Her knytter det seg imidlertid usikkerhet til både formuleringer og fortolkninger.


7. Forhandlingssituasjonen
Norge er invitert til å delta i prosessen med å utforme det nye regelverket for statsstøtte.

8. Andre synspunkter
På noen punkter må vi få mer klarhet i hvordan de skal tolkes og hva de innebærer for Norges del.

 

  1. Det vil fortsatt være et tak for hvor stor del av den norske befolkningen som vil kunne være omfattet av det godkjente støttekartet for regionalstøtte. Det er ikke grunn til å tro at dette taket vil bli mye lavere enn nå, men dette blir en del av prosessen mot Kommisjonen/ESA.
  2. Åpningen for fleksibilitet mht. avgrensing av støtteberettigede områder/prinsippet for ”swapping” må avklares nærmere. Relevante spørsmål er bl.a. hva slags type region som skal legges til grunn i forhold til å tilfredsstille kriteriet om minimum 20.000 innbyggere i ”mindre områder under NUTS III-nivå” som vi ønsker å inkludere i støttekartet. Vi må videre klargjøre hvilke andre kriterier som må oppfylles for å kunne inkludere de svake delene av ”sterke” NUTS III-regioner. 
  3. Muligheten for fortsatt transportstøtte videreføres. Vi må vurdere om vi også skal få inn spesifikke kriterier for øyer uten fastlandsforbindelse. Utgangspunktet må da i så fall være at øyene ikke nødvendigvis må tilhøre det regionalpolitiske virkeområdet eller et sammenhengende geografisk område, såfremt det kan dokumenteres ekstra transportkostnader.
  4. Med hensyn til muligheten for gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift bør det vurderes om det bør foreslås ytterligere formuleringsendringer, eller om fleksibiliteten og rommet for skjønn nå skal anses som tilstrekkelig. Fra norsk side bør vi uansett overfor Kommisjonen også gjenta at vårt primære ønske er mulighet for gjeninnføring i hele det tidligere virkeområdet.
  5. Et selvstendig spørsmål som må avklares på norsk side, er hvordan vi forholder oss formelt til eksisterende avgiftsordning i sone 5 (Finnmark og Nord-Troms) med hensyn til notifikasjon, jf. at Kommisjonen foreslår at eksisterende ordninger skal notifiseres på nytt.
  6. Støtte til nyetableringer innenfor virkeområdet er som nevnt et helt nytt element. Mulighetene for omfattende driftstøtte til etableringer kommer i tillegg til adgangen til investeringsstøtte. Norsk standpunkt til dette forslaget vurderes nærmere.


9. Administrative, økonomiske, budsjettmessige og rettslige konsekvenser
Endringene i regelverket vil kunne føre til at norske myndigheter

-          må godkjenne støtteområdet på nytt
-          må notifisere eksisterende ordninger på nytt
-          må utarbeide nye forskrifter for regionalpolitisk virkeområde og transportstøtte

 
Endringer i regelverket knyttet til driftsstøtte vil kunne ha både administrative, økonomiske og budsjettmessige konsekvenser. Norske myndigheter må videre avklare hvor omfattende prosedyrer som må til for å få godkjent eksisterende og nye ordninger jf. de pågående endringer i prosedyrene for notifisering.

10. Alternativt
Ingen spesielle merknader

11. Konklusjon

  • Norske myndigheter deltar i prosessen med utforming av nytt regionalstøtteregelverk.
  • Forslaget til endringer i det regionalpolitiske statsstøtteregelverket er langt på vei i samsvar med norske synspunkter. Det er imidlertid flere temaer norske myndigheter må drøftes og avklares som for eksempel
    • geografiske avgrensninger og muligheten for å få fleksible løsninger for virkeområder for både drifts- og investeringsstøtte som er tilpasset norske forhold.
    • om åpningen for differensiert arbeidsgiveravgift er tilstrekkelig fleksibel og robust. Dette kan bl.a. avhenge av hvordan formuleringen om kontinuerlig avfolkning skal tolkes.
    • eventuelle endringer ved videreføring av transportstøtte
På enkelte punkter er det nødvendig med et tett samarbeid med Sverige og Finland.

Vurdering

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Type sak Regelverk i utvikling/komiteer/arbeidsgrupper under kommisjonen
KOM-nr.:
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker