Bakgrunn - offentlig støtte til innovasjon

Status

Norske kommentarer ble sendt til Kommisjonen 10. januar 2006.

Statsstøtte til innovasjon. Hovedtrekk i Kommisjonens konsultasjonsdokument

Beskrivelse

Notatet er et høringsdokument fra EU-kommisjonen ifbm forarbeidet med de vedtatte retningslinjene for støtte til forskning, utvikling og innovasjon. Dokumentet er ikke et utkast til regler eller et policydokument. Dokumentet presenterer likevel ulike synspunkter på offentlig støtte til FoUoI som det er stor egenverdi for fremtidige konsultasjoner med Kommisjonen og ESA om saken.

1.      En ny støttemulighet for støtte til nyopprettede, ”innovative” selskap 

Det spesielle med denne foreslåtte støttemuligheten er at det åpnes for at alle aktiviteter i en oppstartbedrift kan støttes, også kostnader av ren driftsmessig karakter. Driftsstøtte er ellers forbudt. Etablererstøtte i form av driftsstøtte kan i dag gis innenfor regelverket for bagatellmessig støtte. Støttegrensen er € 100.000, dvs. ca kr. 800.000 per selskap over en treårs periode (men det må tas hensyn til ev. annen bagatellmessig støtte den samme bedriften har fått).
 

Kommisjonen foreslår nå at det åpnes for utvidet støtte til innovative, nyopprettede bedrifter. Disse bedriftene forslås definert som:

• selskap som har eksistert i under 5 år, og
• faller innenfor definisjonen av små bedrifter (se over)
• hvor støttemottaker enten kan bevise at produkter eller produksjonsprosess er teknologisk nye eller vesentlig forbedret i forhold til nyeste teknologi i EU og innbærer en risiko for å mislykkes (teknologisk eller industrielt), eller hvor FoU-utgiftene utgjør minst 15 pst. av støttemottakerens samlede utgifter. 

 

For slike virksomheter foreslår Kommisjonen følgende:

• Det skal kunne gis i fritak på 50 pst. for skatt og avgifter som ikke er overskuddsrelatert, inntil 5 år etter etablering og i opptil fem år, forutsatt at overskuddet gjeninvesteres i virksomheten eller i lån.
• I tillegg skal det være mulighet for å yte støtte på opptil € 1 million, dvs. NOK 8 mill., over en treårsperiode, til en innovativ, nyopprettet bedrift forutsatt at det ikke kumuleres med annen statsstøtte (og at virksomheten bare mottar denne støtten én gang).

 

2.      Mer fleksibelt regleverk med hensyn til tilførsel av risikokapital i form av egenkapital

Retningslinjene for risikokapital regulerer tilførsel av risikokapital (egenkapital) fra subsidierte kapitalfond (dvs. fond som de norske såkornfondene). Gjeldende EØS-retningslinjer tillater at et foretak kan få tilførsel av risikokapital på opptil
€ 500.000 (€ 750 000 i det regionale virkemiddelområdet) fra slike fond uten at markedssvikt eksplisitt påvises. Såkornfond er godkjent etter dette regelverket. Retningslinjene tillater ikke at den statlige eierandelen i slike risikokapitalfond overstiger 50 pst. (70 pst. i fond rettet mot det regionale virkemiddelområdet). Tilført støtte fra slike egenkapitalfond må regnes med dersom samme bedrift skal få støtte etter andre regelverk, for eksempel SMB-støtte eller FoU-støtte.

 

Kommisjonen signaliserer at det skal innføres regler som er mer fleksible enn dagens regler bl.a. mht. investeringsbeløp. Kommisjonen vil videre vurdere å tillate høyere statlige eierandeler i slike kapitalfond enn i dag i tilfeller hvor det dreier seg om startkapital. Kommisjonen vil også vurdere bestemmelser for fasen etter såkornfasen som kan lette bedriftenes ekspansjonsmuligheter ved å tillate at for eksempel investeringsstøtte etter SMB-regelverket kan gis samtidig med støtte i form av risikokapital eller med garanterte lån eller forskudd som tilbakebetales på gunstige betingelser.

 

3.      Mulighet til å gi støtte til forskning og utvikling, også etter utvikling av første prototyp. 

Dagens retningslinjer for FoU tillater støtte t.o.m. første prototyp. På dette stadiet tillates store selskap støtte på opptil 25 pst. av FoU-kostnadene, og SMB-bedrifter (selskap med under 250 ansatte og hvor større selskap ikke eier mer enn 25 pst. av eierkapitalen) opptil 35 pst. av kostnadene. (Skattefunn er godkjent etter dette regelverket.) Kommisjonen overveier nå om det til SMB skal kunne gis opptil 15 pst. støtte i form av tilskudd eller subsidierte lån til aktiviteter som er enda nærmere kommersialiseringsfasen:

• Teknologisk og markedmessig testing av kommersielt anvendelig prototyp.
• Utgifter for tilpasning av teknologier til bestemte produktspesifikasjoner og forbedring av produksjonsprosessen inntil første prøveproduksjon
• Markedsføringsomkostninger ved teknologisk utforming

Kommisjonen foreslår at det forutsettes av støtten er knyttet til et bestemt FoU-prosjekt hvor produkter og prosjekter er vesentlig forbedret i forhold til nyeste teknologi i EU og innebærer en risiko for å mislykkes (teknologisk og industrielt).

 
4.      Begrensninger i hvilke typer innovasjon som kan støttes

Kommisjonen foreslår at kun teknologisk innovasjon slik som definert i den såkalte ”Oslomanualen” i OECD kan støttes. Årsaken er at man ønsker en begrensning slik at ikke ”alle” aktiviteter støttes.

 
5.      Andre tiltak

Andre forslag er bl.a.

• SMB skal kunne gis et slags ”gavekort” for kjøp av tjenester fra et sett med spesifiserte innovasjonsformidlere/veiledere (”innovation intermediaries”) for opp til € 200.000.
• Åpning for støtte til SMB (bedrifter med under 250 ansatte) med opptil 35 pst. av kostnadene knyttet til ansettelse av ”høyt kvalifiserte” forskere og ingeniører over en tre-års periode i forbindelse med gjennomføringen av et prosjekt
• Bedre muligheter til å gi støtte til klynger. (Her er det svært uklart hva som menes.)

Vurdering

Hovedpunkter i Norges svar

• Vi er opptatt av at det må bli forenklinger, slik at det kan ta kortere tid å iverksette ønskede tiltak.
  
• Vi mener det må være rom for å støtte store bedrifter i enkelte tilfeller.
  
• Vi påpeker at et regelverk som bare støtter teknologisk innovasjon, kan føre til at mindre lønnsomme teknologi- og forskningsbaserte prosjekter gjennomføres på bekostning av mer lønnsomme prosjekter innen tjenestesektoren. 
  
• Vi anbefaler at det gis mulighet til å gi høyere støtteintensitet for bedrifter i distriktene.
  
• Reglene bør ikke oppstille hvilken form for støtte som kan tillates, slik det er foreslått med skatt og sosiale avgifter for enkelte tiltak. Dette kan vri konkurransen mellom land på en uheldig måte.
  
• Vi ønsker mer fleksible kriterier for støtte til innovative oppstartsbedrifter.
  
• Vi ønsker at regelstyrte støtteordninger som SkatteFUNN og en fremtidig differensiert arbeidsgiveravgift kan gis uten avkorting sammen med tiltak for innovative oppstartsbedrifter.
  
• På bakgrunn av erfaring med såkornordningen og at tilgangen på risikokapital er sterkt varierende ønsker vi at det innenfor risikokapitaltiltak gis anledning til å opprette helstatlige fond. Ønsket er at disse fondene får med annen kapital inn i enkeltprosjekter, men at den offentlige kapitalen ikke nødvendigvis likebehandles med private kapital mht risiko og avkastning. Videre støtter vi forslaget om mer fleksibilitet.
  
• Vi støtter forslaget om å gi støtte til FoU også etter utvikling av første prototyp under forutsetning av at de knyttes opp mot spesifikke FoU-prosjekter. Vi foreslår videre at aktivitetene som skal kvalifisere for støtte, må innebære vesentlige teknologiske forbedringer eller nyskapninger.
  
• Vi ønsker ikke at markedsaktiviteter skal kunne støttes innenfor FoU-reglene. Slike aktiviteter generer ikke eksterne effekter som for eksempel forskning gjør. Det er kun enkeltbedrifter som nyter godt av egne markedsaktiviteter.
  
• Forslag til tak for ”gavekort” til kjøp av innovasjonstjenester på € 200.000 er svært høyt i forhold til norsk virkelighet. Vi foreslår at taket settes til € 20 000.
  
• Vi støtter ikke en generell åpning for støtte til ansettelser av høyt kvalifisert arbeidskraft. Vi ønsker i stedet at dette blir en mulighet innenfor tiltak til innovative oppstartsbedrifter, ettersom det er disse bedriftene som har størst utfordringer med å tiltrekke seg denne type arbeidskraft.
  
• Vi mener det ikke er behov for egne klyngetiltak, utover de mulighetene som gis til å støtte FoU, SMB generelt og infrastruktur. Vi støtter istedenfor tiltak som bygger opp under en organisk utvikling av næringsklynger som for eksempel støtte til infrastruktur, mer fleksible regler for risikokapital og utvidet adgang til FoU-støtte.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Type sak	Annet
KOM-nr.:
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring: