EUs handlingsplan for miljøteknologi

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver:

Rapport om implementeringen av EUs handlingsplan for miljøteknologi i 2004...

Report on the implementation of the Environmental Technologies Action Plan in 2004...

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 16.02.2005

Spesialutvalg: Miljø

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 10.03.2004

Hovedansvarlig(e) departement(er): Miljøverndepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen:

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

·        ·        Prosessen i EU

Det er etablert en arbeidsgruppe (High Level Working Group) under Kommisjonen som skal arbeide i forhold til oppfølgingen av handlingsplanen. Norge deltar i denne gruppen, og er representert ved Miljøverndepartementet og SFT.

 

EU-kommisjonen la i januar 2005 frem en kommunikasjon med rapport om status og fremdrift for implementering av Handlingsplanen (COM (2005) 16 final Report on the implementation of the Environmental Technologies Action Plan in 2004).  

Rapporten peker på at implementeringen av Handlingsplanen er i godt gjenge. Blant annet er miljøteknologiprosjekter blitt prioritert i tilknytning til Rammeprogrammet for forskning. Videre er det etablert en rekke teknologiplattformer, og det er etablert nettverk for testsentra og verifikasjon. Det er dessuten iverksatt flere prosesser for å styrke finansiering av miljøteknologiprosjekter. Rapporten peker i tillegg på betydningen av grønne innkjøp, og at Kommisjonen i 2004 utga en håndbok for dette. Rapporten gir også anbefalinger i forhold til videre utvikling og oppfølging. Det legges der vekt på videre vurderinger av finansiering, miljøprestasjonsmål og utvikling av indikatorer for måling av fremgang knyttet til utvikling av markedet for miljøteknologi. 


Endelig anbefales det at alle medlemslandene bør utarbeide nasjonale veikart for miljøteknologi. Veikartene kan fungere som en praktisk synliggjøring av eksisterende og planlagt politikk. Norge sendte inn sitt veikart i sommer, som også kan gjenfinnes på ETAPs hjemmesider. 
 
·        Prosessen i Norge

Norge ved Miljøverndepartementet avleverte en rapport til EU-kommisjonen i september 2004 om miljøteknologi i Norge og norske synspunkter på videre utvikling av Handlingsplanen. I denne rapporten beskrives norske erfaringer og mulige norske bidrag - blant annet knyttet til samarbeidsprosjekter med andre medlemsland, og derigjennom mulighetene som ligger i de nye finansieringsmekanismene.

 
SFT har i 2005, 2006 og 2007 fått tildelt ekstra midler over statsbudsjettet for å styrke sitt arbeid med miljøteknologi. På denne bakgrunn ble SFTs miljøteknologiprosjekt opprettet i januar i fjor. Prosjektet skal bidra til utvikling og økt bruk av miljøvennlig teknologi. En sentral oppgave i den forbindelse er å legge til rette for dialog og samarbeid med offentlige, private og frivillige virksomheter. Oppfølging av EUs handlingsplan er ett av områdene SFT forholder seg til. SFT er også bedt om å tilrettelegge for at norske aktører kan benytte de muligheter som ligger i de nye EØS-finansieringsmekanismene. Miljøteknologiprosjekter vil være et naturlig satsingsområde fra norsk side i samarbeid med de nye medlemslandene. 
 

Kommisjonen la 28. januar 2004 fram en melding om handlingsplan for miljøteknologi (Stimulating Technologies for Sustainable Development: An Environmental Technologies Action Plan for the European Union, COM (2004) 38 final). Planen ble godkjent av Det europeiske råd på vårtoppmøtet i mars 2004. Videre understreket Miljørådet i oktober 2004 at det er viktig med en rask implementering av handlingsplanen for å sikre miljøvennlig innovasjon.

 

Handlingsplanen ses i lys av Lisboa-strategien. Planen ses også i nær sammenheng med EUs rammeprogram for forskning og Miljøhandlingsprogrammet. Aktiviteter knyttet til oppfølging av handlingsplanen representerer gode muligheter for å bidra til styrket samarbeid mellom norske og europeiske aktører på miljøteknologiområdet. Norske aktører har kommet langt i et internasjonalt perspektiv, og norske deltakere vil kunne gi verdifulle bidrag til EUs videre arbeid med miljøteknologi.

 

Storbritannia, Nederland og Sverige har utmerket seg med en aktiv oppfølging av Handlingsplanen.

 

Handlingsplanen skisserer sentrale virkemidler for en styrket satsing på miljøteknologi, samt mulige barrierer mot utvikling, introduksjon og implementering. Den beskriver 11 prioriterte tiltaksområder som skal følges opp av Kommisjonen og nasjonale og regionale myndigheter, i samarbeid med næringsliv og forskningsmiljøer. Disse omfatter blant annet:

·        etablering av teknologiplattformer som skal samle forskere, industri, finansieringsinstitusjoner, beslutningsaktører og andre berørte. Formålet er å finne frem til langsiktige visjoner og virkemidler for å realisere markedspotensialet for  aktuelle teknologiområder. Det er blant annet etablert teknologiplattformer for hydrogen og brenselsceller, solenergi og vannforsynings- og sanitærteknologi, kjemikaler, samt miljøteknologi for stålindustrien. 

·        fastsetting av ambisiøse miljøprestasjonsmål i tilknytning til nye produkter, prosesser og tjenester (for eksempel gjennom miljømerking).

·        grønne innkjøp. EU-kommisjonen har blant annet utgitt en veileder for å stimulere til at innkjøpsordninger bidrar til å fremme miljøteknologi.

 
Videre arbeider Kommisjonen med å styrke finansieringsordninger gjennom etablerte finansieringsinstitusjoner og ordninger. Kommisjonen vil også styrke forskning på miljøteknologi, og satse på tiltak for demonstrasjon, testing og spredning av teknologiske løsninger.

Vurdering

Handlingsplanen for miljøteknologi har relevans for Norge blant annet gjennom det forskningsmessige og miljøpolitiske samarbeidet med EU, og gjennom Norges tilknytning til relevante EU-programmer. I tillegg ser EU satsing på miljøteknologi i nær sammenheng med energi- og klimapolitiske virkemidler, og oppfyllelsen av målsettinger på disse områdene. Dermed er handlingsplanen interessant for Norge gjennom eventuell innvirkning på framtidige virkemidler innenfor disse feltene.
 
Det kan videre vises til at miljøteknologi er et satsingsområde i forhold til de nye medlemslandene i Øst- og Sentral-Europa.
 
Handlingsplanen som sådan er formelt vurdert som ikke EØS-relevant, men det tas forbehold om at videre oppfølging av planen kan resultere i nye eller endringer i eksisterende virkemidler som vil berøre EØS-avtalen. Dette gjelder også EU-programmer som Norge deltar i.  Miljøverndepartementet vil i samråd med andre berørte departementer løpende vurdere en best mulig norsk oppfølging av handlingsplanen, herunder forholdet til  EØS-avtalen.

Andre opplysninger

Kommisjonen definerer 'miljøteknologi' som "all teknologi som ved bruk gir mindre miljøskade enn relevante alternativer". Dette er en meget vid definisjon som omfatter både teknologi for utslippsreduksjoner, og mindre forurensende og ressursintensive produkter og tjenester.

Nøkkelinformasjon

Type sak Annet
KOM-nr.: KOM(2005)016
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker