Bygningsdirektivet

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver:

Direktiv om bygningers energibruk 2002/91/EC, av 16.12.2002, ...

Directive 2002/91/EC of the European Parliament and of the Council of 16 December 2002 on the energy performance of buildings ...

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 29.11.2005

Spesialutvalg: Ingen spesialutvalg

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 18.02.2003

Hovedansvarlig(e) departement(er): Olje- og energidepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg IV. Energi

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Direktiv 2002/91/EC om bygningers energibruk ble vedtatt av EUs råd og

Europaparlamentet den 16.12.2002. Direktivet ble vedtatt i EØS-komiteen med

forbehold om Stortingets samtykke den 23.04.2004. Stortinget vedtok å slutte seg

til EØS-komiteens beslutning den 30.11.2004, jf, Innst. S. nr 45. (2004-2005), St.

prp. nr. 79 (2003-2004).

Olje- og energidepartementet er nå midt i en implementeringsprosess etter

vedtaket i EØS-komiteen.

Direktivet er hjemlet i artikkel 175 i EU-traktaten om miljøtiltak og har som

formål å forbedre bygningers energibruk. Direktivet er vurdert som EØS-relevant.

Bakgrunnen for direktivet er at det finnes et betydelig potensiale for

energieffektivisering i bygningssektoren som kan bidra til reduserte utslipp av

klimagasser og økt forsyningssikkerhet.

Direktivet gir et felles rammeverk for å fremme mer energieffektive bygninger

innen EU/EØS, og tar høyde for klimatiske og nasjonale (lokale) variasjoner.

Direktivet består av følgende fire hovedelementer:

  • Felles metode for kalkulasjon av bygningers energibruk (artikkel 3).
  • Definerte nasjonale energikrav for nye bygg og bygninger som renoveres, gitt visse unntak (artikkel 4-6)
  • Innføring av energisertifikat for nye og eksisterende bygg som viser hvor energieffektive bygg er, sett i forhold til energikravene nevnt over. Energisertifikatet skal inneholde anbefalte tiltak. For offentlige bygninger og bygg i offentlig bruk skal energisertifikatene synliggjøres (artikkel 7).
  • Periodisk inspeksjon av klimaanlegg (kjøle- og ventilasjonsanlegg) over 12 kW og fyringsanlegg over 20 kW med hensyn på energieffektivitet. Forfyringsanlegg kan det innføres alternative tiltak med tilsvarende effekt(artikkel 8 og 9).

Merknader

For gjennomføringen av direktivets krav til metoden for beregning av energibruk

og energikrav vil det kunne kreves endringer i Plan- og bygningsloven med

tilhørende forskrifter.

I dag stilles det ikke krav om energisertifikat i norsk bygningslovgivning eller

annet lovverk. Det samme gjelder for energiinspeksjon av klima- og

fyringsanlegg. Her må det derfor påberegnes et betydelig lovarbeid ved

implementering av direktivet i norsk rett.

Når det gjelder krav til uavhengige eksperter finnes ingen slike bestemmelser i

norsk rett pr. i dag. Plan- og bygningslovens forskrift om godkjenning av foretak

for ansvarsrett (GOF) omfatter imidlertid krav om at foretak som er

prosjekterende, utførende, samordner eller kontrollerende, har tilstrekkelige

kvalifikasjoner til å ivareta kravene i plan- og bygningslovgivningen.

Å tilpasse Plan- og bygningsloven i tråd med kraven til felles metode for

beregning av energibruk og nye energikrav antas ikke å ha vesentlige

økonomiske, budsjettmessige og rettslige konsekvenser.

Bestemmelsene knyttet til sertifisering og inspeksjoner vil innebære at det må

utformes et regelverk som plasserer plikten til å foreta sertifisering og inspeksjon.

Videre må det utformes egne regler for selve gjennomføringen av de nødvendige

sertifiserings- og inspeksjonsordningene. Ordningen vil kreve en viss

administrasjon og vil medføre visse krav til godkjenning og kontroll. Byggeiere

og -utleiere vil måtte dekke selve sertifiserings- og inspeksjonskostnadene. Hvor

stor kostnadene vil bli avhenger av en rekke faktorer, blant hvilke formål en

ønsker at selve sertifiseringen og inspeksjonene skal tjene og hvor omfattende en

ønsker at de skal være.

Sakkyndige instansers merknader

Alle høringsuttalelsene er positive til direktivet. Særlig støttes innføringen av

energisertifikater for bygg. Det tas for øvrig reservasjon mot detaljeringsgraden og

omfanget av opplysninger som skal inngå i energisertifikatene, samt

ressursbruken knyttet til inspeksjonsordningene for klima- og fyringsanlegg.

Vurdering

Når det gjelder felles metode for beregning av energibruk og energikrav innebærer

direktivet en mulighet for forbedring av allerede eksisterende bestemmelser om

energibruk i Plan- og bygningsloven. En felles metode for beregning av

energibruk og fastsettelse av nye energikrav er tråd med norske interesser på

området. Det samme gjelder bestemmelsen om å premiere av bruk av fornybare

energikilder og energifleksible anlegg. Dette vil understøtte dagens regelverk om

økt miljøeffektivitet i bygningsmassen.

Direktivets krav til energisertifisering vil gi effekt ved salg og utleie av bygg. En

synliggjøring av energibruken og mulige utbedringer i et energisertifikat vil

verdsettes som nyttig informasjon av både kjøpere og leietakere, noe som igjen

kan gi økt motivasjon for eierne av byggene til å foreta utbedringer. Å bidra til økt

bevissthet og nyttig informasjon om energibruk i forbindelse med omsetting og

utleie av bygg er i tråd med norske interesser.

Direktivets krav til inspeksjon av fyringsanlegg eller alternative tiltak skal føre til

utbedring eller utskiftning av eksisterende anlegg med lav energieffektivitet. Det

er allerede etablert en frivillig ordning for effektiv oljefyring (EO-ordningen) som

omfatter et stort antall fyringsanlegg. I tillegg er det innført

energioppfølgingssystemer i en del bygg. Et fortsatt fokus på økt energieffektivitet

i norske fyringsanlegg er i tråd med norske interesser.

Direktivets krav til inspeksjon av klimaanlegg skal føre til utbedring eller

utskiftning av eksisterende anlegg med lav energieffektivitet. Kjøling tas i bruk i

økende grad i Norge og det er derfor viktig å sikre at de anleggende som

installeres og brukes er energieffektive.

Direktivet stiller krav om uavhengige eksperter for gjennomføringen av

energisertifiseringen og inspeksjonsordningene. Det er i tråd med norske

interesser å stille krav til utførende personell for å sikrer kvaliteten på

sertifiseringen og inspeksjonene.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Direktiv
KOM-nr.: KOM(2002)226
Rettsaktnr.: 2002/91/EF
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.: 32002L0091

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:
Frist returnering standardskjema:
Dato returnert standardskjema:
Dato innlemmet i EØS-avtalen:
Nummer for EØS-komitebeslutning:
Tekniske tilpasningstekster: Nei
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:
Dato for faktisk gjennomføring:
Dato varsling til ESA om gjennomføring:

Lenker