CHP-direktivet

Direktiv 2004/8/EF av 11.2.2004 om fremme av kogenenering av kraft og varme basert på nyttig varmeetterspørsel i det indre energimarked og om endring av direktiv 92/42/EEC...

Directive 2004/8/EC of the European Parliament and of the Council of 11 February 2004 on the promotion of cogeneration based on a useful heat demand in the internal energy market and amending Directive 92/42/EEC...

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 25.11.2005

Spesialutvalg: Energi

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 20.05.2005

Hovedansvarlig(e) departement(er): Olje- og energidepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg IV. Energi

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Drøftelsen av direktivet i de interne EU-forhandlinger gikk relativt raskt i og med at en hadde

unngått mulige kontroversielle spørsmål knyttet til nasjonale mål i rådet. Kravet i direktivet er

kun at det skal utredes hva potensialet er i de enkelte land. Det var likevel drøftelser mellom

råd og Europaparlamentet på dette punkt hvor EP ønsket å gå lengre med hensyn til

nasjonsvise mål. Ulikheter i de nasjonale forutsetninger for nasjonale mål gjorde imidlertid at

ikke ønsket målsettinger inn i direktivet.

Etter EU-vedtaket den 11.2. 2004 kommuniserte Norge gjennom EØS-rammen til

Kommisjonen og våre EFTA-partnere at vi fra norsk side aksepterte direktivet.

Direktivet ble vedtatt av EØS-komiteen den 08.12.2006. Lichtenstein har art 103 forbehold (lovendringsbehov), og direktivet trer derfor i kraft i EFTA statene 09.06.2007. Forskrift om opprinnelsesgarantier som også regulerer utstedelse av opprinnelsesgarantier for CHP ble sendt på høring fra departementet 30.03.07. Høringsfristen er satt til 08.06.07.

Sammendrag av innhold

Direktivet om å fremme av kogenerering av kraft varme basert på nyttig varmeetterspørsel i

det indre energimarked (2004/8/EC) ble vedtatt av råd og Europaparlament den 11.2 2004 og

er hjemlet i artikkel 175 (miljø) i EU-traktaten. Direktivet har som formål å forbedre

energieffektivitet og forsyningssikkerhet ved å fremme høyeffektiv kombinert kraft og

varmeproduksjon (kogenerering) der det er en nyttbar varmeetterspørsel.

Direktivet inneholder også endringer i direktiv 92/42/EEC om effektivitetskrav for nye

varmtvannskjeler, fyrt med flytende eller gassformig brensel, "Boilers Directive".

I bakgrunnen for direktivet pekes det på at det finnes et betydelig potensial for økt bruk av

effektive kogenereringsenheter der det eksisterer et varme- eller kjølebehov. Realisering av

dette potensialet kan føre til økt energieffektivitet, redusert utslipp av klimagasser, reduserte

nettap og økt forsyningssikkerhet. Økt kraft/varme produksjon representerer et politisk svar

på denne utfordring. Direktivet stiller seg nøytralt i forhold til valg av primærenergikilde for

kombinerte kraft/varmeverk. Det vil si at kombinert kraft/varme fra både gass, kull og

fornybar energi kan være fornuftige alternativer i miljø og forsyningssikkerhetssammenheng.

Direktivet utfyller de direktiv som allerede er vedtatt på tilgrensende områder, som

fornybardirektivet (2001/177/EC), elmarkedsdirektiv II (2003/54/EC), direktivet om

bygningers energibruk(2002/91/EC) og 92/42/EEC om effektivitetskrav for nye

varmtvannskjeler, fyrt med flytende eller gassformig brensel (92/42/EEC).

Utformingen av direktivet har flere likheter med bestemmelser i direktivet om fremme av

fornybar energi i det indre elektrisitetsmarked, som for eksempel utstedelse av

opprinnelsessertifikater. Det er imidlertid ikke utarbeidet noen indikative andelsmål for

medlemslandene slik det er gjort i fornybardirektivet. Direktivet fastsetter et rammeverk for

fremme av høy-effektiv kogenerering, men tar nasjonale økonomiske og klimatiske forhold i

betraktning. Høy-effektive kogenereringsanlegg defineres i direktivet som anlegg som

innebærer en sparing av tilført brensel (primærenergi) på minst 10 % i forhold til separat kraft

og varmeproduksjon basert på samme brensel.

Hovedbestemmelsene i direktivet som stiller krav til medlemslandene er som følger;

  • De enkelte land skal utstede opprinnelsesgarantier for elektrisitetsproduksjon fra høyeffektive kogenereringsanlegg. Opprinnelsesgarantiene skal bl.a. inneholde informasjon om brenselet, utnyttelse av varmen og energieffektiviseringsgevinsten (Artikkel 5).
  • Hvert land skal kartlegge det nasjonale potensialet for høy-effektive kraftvarmeanlegg, samt hvilke barrierer som eksisterer for økt bruk av slike anlegg. I tillegg skal medlemslandene rapportere om utviklingen i bruken av kogenereringsanlegg i henhold til det nasjonale potensial hvert fjerde år. (artikkel 6)
  •  Landene skal påse at eventuelle støttesystemer for kogenerering legger til grunn at støtteberettigede anlegg leverer varme der det er en reell etterspørsel, samt at det fører til energieffektivisering. Støttesystemene for kogenerering vil bli evaluert av Kommisjonen for å sikre samsvar med regelverket for statsstøtte. (artikkel 7)
  • Medlemslandene skal påse at systemoperatører av transmisjons og distribusjonsnett garanterer inntak av elektrisitet produsert i kraftvarmeverk, og at det stilles juridiskekrav til systemoperatørene om publisering av alle gjeldende regler, kostnader etc. for drift av nettet, og at disse er objektive transparente og ikke-diskriminerende. Forøvrig vises det til relevante bestemmelser elmarkedsdirektiv II (2003/54/EC). (artikkel 8)
  • Det tas sikte på å evaluere eksisterende lover og forskrifter for etablering og drift av  kogenereringsanlegg med henblikk på å forenkle disse prosedyrene. (artikkel 9)
  • Landene skal rapportere til Kommisjonen resultater og analyser av tiltak utført i henhold til artikkel 5 (opprinnelsesgarantier), artikkel 6 (nasjonalt potensial) og artikkel 9 (administrative prosedyrer). Rapporten skal oppdateres hvert fjerde år og offentliggjøres. Medlemslandene skal også årlig sende oppdatert statistikk om produksjon av el og varme fra kogenereringsanlegg. (artikkel 5, 6, 9 og 10)
  • Kommisjonen skal rapportere til Europaparlamentet og Rådet om status og gjennomføring av direktivet. Rapporten vil bygge på medlemslandenes rapporter jf. artikkel 10. Rapporten skal omhandle; utnyttelsen av de nasjonale potensial, gjennomgang av medlemslandenes lover og forskrifter på området, erfaringer med forskjellige støttesystemer samt vurdere referanseverdiene for beregning av effektiviseringsgevinsten. (artikkel 11).
  • Referanseverdier for fastsettelse av elektrisitetsmengden og effektiviseringsgevinsten ved kogenereringsanlegg skal oppdateres i samsvar med den teknologiske utviklingen på området. (artikkel 13).
  • Direktivet inkluderer en endring i direktiv 92/42/EEC om effektivitetskrav for nye varmtvannskjeler, fyrt med flytende eller gassformig brensel som vil bety at de kraftvarmeenhetene som er omfattet av direktiv 2004/8/EC ikke er omfattet av direktiv92/42/EEC. (artikkel 16)

Merknader

Olje- og energidepartementet vurderer direktivet slik at bare deler av det berører Norge på en

slik måte at det kreves gjennomføring i lov eller forskrift.

Det gjelder for det første artikkel 5 om utstedelse av opprinnelsesgarantier for

elektrisitetsproduksjon fra høyeffektive kogenereringsanlegg. Det finnes ikke en rettslig

regulering av dette i dag. Bestemmelsen må imidlertid sees i sammenheng med en tilsvarende

bestemmelse om opprinnelsesgarantier i fornybardirektivet artikkel 5. Artikkel 5 i direktiv om

fremme av kogenerering av kraft og varme, vil kunne gjennomføres gjennomføres i forskriften som

skal utarbeides for å gjennomføre artikkel 5 i fornybardirektivet.

Bestemmelsen i artikkel 8 vedrørende tilgangen til nettet er foreløpig vurdert slik at det ikke kreves 

endring i lov eller forskrift.

Direktivet har små budsjettmessige konsekvenser. Det vil kunne påløpe kostnader i

forbindelse med å utstede opprinnelsesgarantier, utarbeidelse av statistikk, gjennomføre

analyser og utarbeidelse av rapporter til Kommisjonen. Olje- og energidepartementet er i ferd

med å vurdere de økonomiske og administrative konsekvenser av CHP-direktivet.

Arbeidene knyttet til vurdering av lovendringer og utstedelse opprinnelsesgarantier koordineres med tilsvarende oppfølging av fornybardirektivet.

Sakkyndige instansers merknader

Direktivets førsteutkast (forslaget fra Kommisjonen) av 22.8. 2002 ble sendt på en begrenset

høringsrunde 14. mars 2003. De fleste høringsuttalelsene var da positive til direktivet, men

det var kommentarer til bl.a. muligheten for økte kostnader for nettselskaper ved tilknytning

av CHP-anlegg.

Det endelige direktivet av 11. februar 2005 ble sendt på høring. Det fremkom ikke innsigelser

mot at direktivet ble tatt inn i EØS-avtalen

Vurdering

Kogenerering av kraft og varme benyttes i liten grad i Norge i dag, og er ikke nødvendigvis

den mest effektive måten å møte Norges kraft/varmebehov på. Bruk av kogenereringsanlegg

forutsetter blant annet en avtager for varmen, med tilhørende infrastruktur. Infrastruktur for

fjernvarme er i liten grad bygd ut i Norge, men dette er et av Regjeringens satsingsområder,

gjennom Enovas tildelinger av midler fra Energifondet. Økt utbygging av

fjernvarmeinfrastruktur, økt bruk av naturgass, biobrensel og biogass/avfallsgass, kan legge til

rette for økt bruk av kogenereringsanlegg.

Kogenerering og desentral produksjon, basert på miljøvennlige brensler, er ellers i tråd med

intensjonene bak energiomleggingen og St. prp. nr. 18 (2003 - 2004) Om

forsyningssikkerheten for strøm mv.

Direktivet pålegger ikke Norge å opprette omfattende økonomiske incentiver for økt bruk av

kogenereringsanlegg, og det legger heller ingen begrensninger på norsk politikk og

virkemidler rettet mot andre typer energiproduksjonsanlegg.

Direktivet ble vurdert som akseptabelt og relevant for Norge gjennom EØS-avtalen. Direktivet er

hjemlet i art. 175 (miljø) og samtidig knyttet opp til reglene for det indre energimarked.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Direktiv
KOM-nr.: KOM(2002)415
Rettsaktnr.: 2004/8/EF
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.: 32004L0008

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 26.02.2004
Frist returnering standardskjema: 08.04.2004
Dato returnert standardskjema: 18.03.2004
Dato innlemmet i EØS-avtalen: 09.12.2006
Nummer for EØS-komitebeslutning: 151/2006
Tekniske tilpasningstekster: Nei
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Ja

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring: 09.06.2007
Dato for faktisk gjennomføring:
Dato varsling til ESA om gjennomføring:

Lenker