Fornybardirektivet

Direktiv 2001/77/EC av 27.9.2001 om fremme av elektrisitet produsert fra fornybar energi i det indre elektrisitetsmarkedet...

Directive 2001/77/EC of the European Parliament and of the Council of 27 September 2001 on the promotion of electricity produced from renewable energy sources in the internal electricity market ...

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 29.11.2005

Spesialutvalg: Energi

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 12.11.2003

Hovedansvarlig(e) departement(er): Olje- og energidepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg IV. Energi

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

EUs direktiv 2001/77/EC om å fremme fornybare energi i det indre elektrisitetsmarked ble vedtatt av EU 27. september 2001. Direktivet er hjemlet i EU-traktatens art. 175 (miljø). EØS-komiteen besluttet 8. juli 2005 å innlemme direktivet i EØS-avtalen. Direktivet har nå trådt i kraft i EØS.

Direktivets formål er at andelen fornybar elektrisitet av EU-landenes totale elkonsum skal øke og utgjøre 22,1 %  i 2010, mot 13,9 % i referanseåret 1997. Dette målet er utledet fra EUs overordnede mål om at 12 % av totalt energiforbruk i 2010 skal komme fra fornybare energikilder. Målet er også knyttet opp til EUs klimapolitikkstrategi siden en overgang til fornybar energi reduserer klimagassutslippene. I tillegg er direktivet ment å styrke energiforsyningssikkerheten, øke spekteret av energibærere, beskytte miljøet samt skape arbeidsplasser og økonomisk aktivitet.

Det er gjennom direktivet skapt en forventning til en generelt styrket politikk for å fremme kraftproduksjon fra fornybar energi. Dette kan skje gjennom ulike virkemidler, og det er ikke gitt føringer for valg av virkemiddel. Kommisjonen vil vurdere erfaringene med nasjonale støtteordninger som kommer frem i forbindelse med gjennomføringen av dette direktivet (2001/77/EC). På bakgrunn av dette kan Kommisjonen foreslå felles retningslinjer eller et felles støttesystem for elektrisitet fra fornybare energikilder. 2 evalueringsrapporter fra Kommisjonen i mai 2004 og desember 2005 konkluderer med at EU ikke vil nå sitt mål om 22,1% fornybar energi med mindre det iverksettes bedre incentiver for produksjon av fornybar el både med henblikk på bedre støtteordninger samt reduksjon av administrative barrierer. 

Hovedelementene i direktivet er som følger;

  • I henhold til definisjonen er alle fornybare energikilder omfattet av direktivet som vind, sol, bølger, tidevann, biogasser og vannkraft uavhengig av størrelsen på produksjonsanlegget(artikkel 2).
  • I direktivet er det bestemmelser for etablering, kontroll og oppfølging av nasjonale indikative mål for forbruk av fornybar elektrisitet. Hovedinnholdet i artikkelen er at hvert enkelt medlemsland skal sette nasjonale mål for anvendelse av fornybar elektrisitet frem mot 2010. I et anneks til direktivet er det satt referanseverdier for senere innrapportering av indikative andelsmål for hvert enkelt medlemsland. Kommisjonen skal, basert på innrapporteringer fra medlemslandene, følge opp medlemslandenes planer og tiltak. Kommisjonen kan komme med forslag om mer bindende mål for medlemslandene hvis det viser seg at økningen i bruken av elektrisitet fra fornybare energikilder ikke samsvarer med EUs samlede mål. Medlemslandene hadde frist til 27. oktober 2003 for å rapportere om sin måloppnåelse i forhold til nasjonale indikative mål. Slike rapporter skal deretter offentliggjøres hvert andre år (artikkel 3).
  • De enkelte land kan opprettholde sine individuelle støtteordninger så sant de er i tråd med retningslinjene for statsstøtte til miljøtiltak. Innen høsten 2005 skal imidlertid Kommisjonen komme med en rapport som evaluerer erfaringene med hvordan ulike virkemidler sameksisterer. Om nødvendig vil Kommisjonen komme med forslag om en ny ramme for hvordan virkemidler kan innrettes for alle EU-landene(artikkel 4). 
  • Direktivet legger opp til at produsenter av fornybar elektrisitet kan få tildelt en opprinnelsesgaranti for elektrisiteten de produserer. Opprinnelsesgarantien skal angi hvilken kilde som er tatt i bruk, samt dato for produksjon og produksjonssted. Når det gjelder vannkraft skal også anleggets effektkapasitet angis. Et system med opprinnelsesgarantier skal være operativt fra 27. oktober 2003. Medlemslandene kan etablere et eget organ, uavhengig av produksjon og distribusjonsaktiviteter, til å overvåke utstedelsen av slike opprinnelsesgarantier. Garantiene i hvert enkelt medlemsland skal aksepteres og være gyldige i alle medlemslandene(artikkel 5).
  • I direktivets fortekst pkt. 11 heter det at opprinnelsesgarantiene ikke må forveksles med grønne sertifikater (grønne sertifikater er en vanlig betegnelse på omsettbare sertifikater).  I henhold til direktivet skal medlemslandene gå gjennom eksisterende administrative prosedyrer med det mål å redusere barrierer mot økt produksjon fra fornybare energikilder. Målet er en mest mulig strømlinjeformet koordinering mellom ulike administrative organer vedrørende tidsfrister, mottagelse samt behandling av søknader om konsesjoner(artikkel 6).
  • Det fastslås at operatørene av transmisjons- og distribusjonsnettene skal garantere for at produsenter av fornybar elektrisitet får adgang til nettet på ikke-diskriminerende vilkår. Slike produsenter kan også gis prioritert adgang dersom det er i tråd med systemdriften i landet(artikkel 7).

Merknader

Det er allerede etablert et system med opprinnelsesgarantier. Statnett SF innehar et ansvar for å utstede disse med grunnlag i Energiloven § 4-3. En bestemmelse om opprinnelsesgarantier for fornybar elektrisitet må sees i sammenheng med en tilsvarende bestemmelse om opprinnelsesgarantier i CHPdirektivet (2004/8/EC) artikkel 5. Bestemmelsen i artikkel 7 vedrørende tilgangen til nettet er av en slik art at den krever gjennomføring i lov eller forskrift. Olje- og energidepartementets vurdering er imidlertid at Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer av 11. mars 1999 nr. 302 oppfyller direktivets krav i artikkel 7. Direktiv 2001/77/EF vil kreve visse administrative oppgaver som forsterkede rapporterings forpliktelser overfor ESA. Dette kan medføre noen budsjettmessige og økonomiske konsekvenser.

Forskrifter om opprinnelsesgarantier vil bli sendt på høring på et senere tidspunkt.

Sakkyndige instansers merknader

Direktivforslaget har gjennom hele prosessen vært på høringer hos relevante aktører. Høringsinstansene var av den klare oppfatning at direktivet bør innlemmes i EØS-avtalen.

Vurdering

Norge har den høyeste andelen fornybar elproduksjon i Europa ved siden av Island. I basisåret 1997, som var nær et gjennomsnittsår når det gjelder produksjon og forbruk, var andelen fornybar el av total elektrisitetskonsum 96 prosent. Dette er langt høyere enn i EU-landene. Norge har etter forhandlinger med Kommisjonen fått et indikativt mål på 90 prosent for 2010 (fornybar elproduksjon delt på brutto elkonsum). I tråd med Regjeringens politikk på området vil det innebære at en betydelig del av ny elproduksjon må være fornybar. Ved gjennomføring av direktiv 2001/77/EC vil Norge sammen med EU-landene, så godt det er mulig innen rammen av EØS, delta i den videre drøfting av rammene og virkemiddelbruken i det indre elmarkedet som er etablert i EØS. EØS-komiteen besluttet 8. juli 2005 at direktiv 2001/77/EF skulle innlemmes i EØS-avtalen.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Direktiv
KOM-nr.: KOM(2000)279
Rettsaktnr.: 2001/77/EF
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.: 32001L0077

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 30.10.2001
Frist returnering standardskjema: 07.01.2002
Dato returnert standardskjema: 03.01.2002
Dato innlemmet i EØS-avtalen: 08.07.2005
Nummer for EØS-komitebeslutning: 102/2005
Tekniske tilpasningstekster: Nei
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Nei
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring: 01.09.2006
Dato for faktisk gjennomføring:
Dato varsling til ESA om gjennomføring:

Lenker