Plantevernmiddel

Kommisjonsdirektiv 2005/48/EF av 23. august 2005 som endrer rådsdirektivene 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/642/EØF som omhandler maksimalgrenser for rester av visse pesticider i og på korn og i visse produkter av animalsk og vegetabilsk opprinnelse....

Commission Directive 2005/48/EC of 23 August 2005 amending Council Directives 86/362/EEC, 86/363/EEC and 90/642/EEC as regards maximum residue levels for certain pesticides in and on cereals and certain products of animal and plant origin....

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 19.10.2005

Spesialutvalg: Næringsmidler

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 10.02.2006

Hovedansvarlig(e) departement(er): Helse- og omsorgsdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg II. Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel i EØS-avtalen: XII. Næringsmidler

Status

Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen 07.07.2006. Medlemslandene skal tilpasse sitt nasjonale regelverk innen 24. februar 2006 og forholde seg til de nye grenseverdiene innen 26. februar 2007. 

Sammendrag av innhold:

Direktivet endrer eller setter nye grenseverdier for en rekke plantevernmidler. Disse stoffene er enten nye stoffer på markedet som er blitt godkjent til bruk i EU,  dvs. inkludert i Annex I til direktiv 91/414/EØF (mesotrotion, silthiofam, picoxystrobin, flufenacet, idosulfuronmetyl-natrium og forstiazat) eller stoffer som allerede var på markedet, men først nå har blitt inkludert i Annex I (iprodion, propiconazol og molinat). Grenseverdiene får status som midlertidige. De gjøres permanente 4 år etter at direktivet trer i kraft dersom det innen da ikke er framlagt dokumentasjon som berettiger fastsettelse av andre verdier.

Det finnes et begrenset antall Codex grenseverdier for iprodion og propiconazol. Det er også tidligere fastsatt EU – grenseverdier for disse stoffene. Med unntak av Codexverdier som vil bli anbefalt trukket tilbake i nær framtid, er det tatt hensyn til eksisterende verdier under vurderingen.

De fleste grenseverdiene er satt på deteksjonsgrensen.

Merknader:

Forskrift 21. desember 1993 nr. 1388 om rester av plantevernmidler mv i næringsmidler vil måtte endres. Grenseverdiene overskrider ikke ADI (akseptabelt daglig inntak) eller ARfD (akutt referansedose) og er vurdert til ikke å medføre noen helsemessig risiko.


Sakkyndige instansers merknader

Mattilsynet har vurdert rettsakten som relevant og akseptabel.

Rettsakten er behandlet i Spesialutvalget for næringsmidler, der Barne- og likestillingsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet er representert. 

Vurdering

Grenseverdiene overskrider ikke ADI (akseptabelt daglig inntak) eller ARfD (akutt referansedose) og er vurdert til ikke å medføre noen helsemessig risiko.

Gjeldende norsk grenseverdi for iprodion er harmonisert med EU,s. Når den blir satt ned medfører det lavere grenseverdier i en rekke kulturer som er godkjent bruksområde i Norge, bl.a kepaløk og sjalottløk. Det går ikke fram av direktivet hvorfor grenseverdiene for iprodion er satt ned. Det har heller ikke vært mulig å finne noe om dette ved å søke på CIRCA eller gå tilbake i gamle referater, bortsett fra at det har vært manglende dokumentasjon på enkelte områder. Det kan være årsaken til at grenseverdien er satt på deteksjonsgrensen i en del kulturer. Grenseverdien for løk som fortsatt er godkjent bruksområde i en del EU-land, er imidlertid høyere enn dette.  En årsak til at den settes ned for denne kulturen kan være at GAP (god agronomisk praksis) i disse landene ikke krever høyere verdier. Norge har ikke kommet med innspill i prosessen da vi ikke har gode nok data.  

Nedsettelse av grenseverdien for iprodion kan føre til at norske løkprodusenter mister et viktig middel ved bekjemping av løkgråskimmel i kepaløk og sjalottløk. Det er imidlertid vanskelig å vurdere risikoen for overskridelser av de nye grenseverdien pga at den dokumentasjonen vi har pr. idag ikke er god nok. Det tas derfor sikte på å utføre forsøk i 2006 for å få bekreftelse på om det vil finnes rester over ny grenseverdi ved norsk GAP. Eventuelt kan det være en mulighet å justere behandlingsfristen noe. Resultatet kan imidlertid bli at preparatet inneholdende iprodin (Rovral 75 WG) ikke kan tillates brukt i disse kulturene når de nye grenseverdiene trer i kraft fra 27. februar 2007.

Pr. idag er det to andre preparater som er godkjent som har noe effekt mot løkgråskimmel. Dessuten har et nytt preparat vært til utprøving som, hvis det blir godkjent, delvis kan erstatte Rovral 75 WG. 

Basert på det dokumentasjonsgrunnlaget vi har i dag, kan det også bli nødvendig å endre bruksbetingelsene i frukt (eple, pære, plomme, kirsebær), men dette vil ikke få noen store konsekvenser for dyrkerne.
 

De øvrige endringene direktivet medfører, vil ikke gi noen konsekvenser for bruken i Norge.

Mattilsynet anser rettsakten som relevant og akseptabel, selv om lavere grenseverdier kan medøre at norske løkprodusenter mister et viktig middel.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Kommisjonen
Type rettsakt: Direktiv
KOM-nr.:
Rettsaktnr.: 2005/48/EF
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.: 32005L0048

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 20.11.2005
Frist returnering standardskjema: 20.01.2006
Dato returnert standardskjema: 16.02.2006
Dato innlemmet i EØS-avtalen: 07.07.2006
Nummer for EØS-komitebeslutning: 079/2006
Tekniske tilpasningstekster: Nei
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring: 19.07.2006
Dato for faktisk gjennomføring:
Dato varsling til ESA om gjennomføring: 25.07.2006

Lenker