Statsstøtte til FoU og innovasjon

Status

Utkastet til regelverk skal behandles i spesialutvalget for offentlig støtte 15. mai. Utkastet til regelverk skal også presenteres for referansegruppen for offentlig støtte 15. mai. Frist for eksterne innspill er 24. mai. Norske kommentarer vil søkes sendt til Kommisjonen innen 30. mai 2006. FAD og NHD skal delta på multilateralt møte i EU-kommisjonen 30. mai.

Statsstøtte til forskning, utvikling og innovasjon. Hovedtrekk i Kommisjonens utkast til nytt regelverk
 

1. Status

Kommisjonens første utkast til nytt regelverk for statsstøtte til forskning, utvikling og innovasjon av 20. april 2006 ble diskutert med medlemslandene på et multinasjonalt møte i Kommisjonen 30. mai 2006, der FAD og NHD deltok.
 
På bakgrunn av kommentarer fra medlemslandene, har Kommisjonen utformet et nytt utkast av 8. september 2006 som ble diskutert med medlemslandene på et nytt multilateralt møte i Kommisjonen 13. oktober 2006, der FAD og NHD deltok.
 
Norske myndigheter vil trolig sende skriftlige kommentarer til det nye utkastet innen ovennevnte møte skal avholdes.
 
De viktigste forskjeller/nyheter i Kommisjonens oppdaterte utkast av 08.09.06 til nytt statsstøtteregelverk for FoU og I, sammenliknet med opprinnelig utkast av 20.04.06, er som følger:
 
1.      Vurdering av insentiveffekt (se avsnitt 3 nedenfor):
·         Kvalitative og kvantitative indikatorer: Ved vurdering av om støtten innebærer tilstrekkelig insentiveffekt (dvs. fører til økt nivå på FoU og I-aktiviteten) har Kommisjonen nå likestilt kvalitative indikatorer (økning i ambisjonsnivå og gjennomføringshastighet) med kvantitative indikatorer (økning i omfang og investeringsbeløp).
 
2.      Tillatt støtteintensitet (se avsnitt 4 nedenfor):
·         Eksperimentell utvikling: Støtteintensiteten for det nye stadiet nærmest markedet opprettholdes på dagens nivå - 25 pst. (opprinnelig foreslått 20 pst.). Dette innebærer f.eks. at støtteintensiteten for store bedrifter i Skattefunnordningen likevel kan opprettholdes som i dag (20 pst.).
·         Forstudier til eksperimentell utvikling: Støtteintensiteten for store bedrifter er økt til 40 pst.(fra opprinnelig forslag på 35 pst.).
·         Lån som må tilbakebetales: Det åpnes nå for at de generelle bonusene kan legges til støtteintensiteten for tiltaket (dette var ikke tillatt i det opprinnelige forslaget).
 
3.      Støtteberettigede kostnader:
·         Fordeling mellom ulike kostnader: Den opprinnelig foreslåtte begrensingen i hvor stor andel av den samlede støtten som kan gis i forbindelse med den enkelte støtteberettigede kostnad er fjernet (opprinnelig forslag: maks. 20 pst. til ekstra administrasjonskostnader, maks. 10 pst. til andre driftsutgifter, og maks. 70 pst. til de øvrige former for støtteberettigede kostnader).
 
4.      Støttetiltak for innovasjonsaktiviteter (se metodologi, avsnitt 3):
·         Støtte til teknologisk overføring: Nytt innovasjonstiltak (i tillegg til de 7 opprinnelige foreslåtte) som omfatter støtte til offentlige forskningsorganisasjoner eller TTO'er som arbeider med kommersiell utnyttelse av forskningsresultater:
Støtte kan gis i forbindelse med personell og administrative kostnader direkte knyttet til teknologisk overføring. Støtten kan gis over 5 år, enten med lineært minskende støtteintensitet fra 100 pst. til 0 pst. ved utgangen av siste år, eller med jevn støtteintensitet på 50 pst. Netto inntekt fra slik teknologioverføring må trekkes fra de støtteberettigede kostnadene og mulig profitt må gjeninvesteres i FoU.
·         Lån av høyt kvalifisert personell: Definisjonen av "høyt kvalifisert personell" omfatter nå også designere. Doktorgradsutdanning kan nå benyttes for å oppfylle kravet om at personellet må ha minst 5 års relevant arbeidserfaring.
·         Driftsstøtte til utforming av næringsklynger: Foreslått tiltak er endret gjennom en mer presis definisjon av støtteberettigede kostnader og en utvidelse av tillatt støttebeløp:
Støtten kan fortsatt gis i 5 år, men er nå definert av en støtteintensitet som enten er lineært minskende fra 100 pst. til 0 pst. ved utgangen av siste år, eller fast på 50 pst. Støtteberettigede kostnader er personell- og administrative kostnader i forbindelse med: markedsføring i forbindelse med rekruttering av nye bedrifter, administrasjon av klyngens allment tilgjengelige fasiliteter, organisering av opplæringsprogrammer, workshops og konferanser for fremme av nettverksdannelse og     kunnskapsdeling mellom deltakerne i klyngen.
 
5.      Forskningsorganisasjoner og statsstøtte (se avsnitt 9 nedenfor):
·         Ikke-kommersielle forskningsorganisasjoner: Begrepet om "ikke-kommersielle" forskningsorganisasjoner som i det opprinnelige forslaget omfattet både offentlige og private organisasjoner, er nå konsekvent erstattet av begrepet "offentlige" forskningsorganisasjoner, og de private organisasjonene omtales nå som "ikke-kommersielle" innovasjonsformidlere (teknologisentre, inkubatorer, handelskamre).
Kommisjonen påpeker at medlemslandene i hvert enkelt tilfelle må vurdere om det er et klart skille mellom offentlige forskningsorganisasjoners økonomiske og ikke-økonomiske aktiviteter i vurderingen av statsstøtte. Kommisjonen understreker at hovedaktiviteten til offentlige forskningsorganisasjoner (uavhengig forskning og spredning av resultater) vurderes som å være av en ikke-økonomisk karakter. Kommisjonen påpeker videre at offentlig støtte til økonomisk aktivitet som uteie av infrastruktur, tilbud av tjenester til bedrifter eller kontraktforskning, kan vurderes som ikke å innebære statsstøtte dersom hele støtten beviselig videreføres til sluttmottaker.
 

2. Anvendelsesområde og innhold

De mest uproblematiske formene for FoU-støtte er tenkt dekket  av gruppeunntaket for FoU hvis anvendelsesområde skal utvides (utover dagens avgrensning til støtte til SMBer).
 
Det nye statsstøtteregelverket for forskning, utvikling og innovasjon vil anvendes for forsjellige typer støtteformer som er mer kompliserte å vurdere og derfor må notifiseres:
 
1.      støtteformer som ikke faller inn under gruppeunntaket
2.      støtte som må notifiseres individuelt ifølge gruppeunntaksreglene
3.      støtte som blir notifisert av medlemslandene selv om den i utgangspunkt ville vært omfattet av gruppeunntaksreglene
4.      ikke-notifisert støtte
 
Det nye FoU og I-regelverket innebærer en forbedret metodologi som Kommisjonen (og ESA) kan benytte for detaljert vurdering av støttetiltak som medfører ekstra høy risiko for konkurransevridning.
 
Det nye regelverket omfatter dessuten endringer i forhold til insentiveffekt og støtteintensitet.
 
Det nye regelverket introduserer også nye støttetiltak for visse innovasjonsaktiviteter som er forbundet med forskjellige typer markedssvikt.
 

3. Metodologi, insentiveffekt og nye støttetiltak

Det nye regelverket slik det presenteres i Kommisjonens utkast, legger opp til at lovligheten av statsstøtte vurderes gjennom en ”balansetest” i tre steg, der de to første stegene som adresserer de positive sidene ved statsstøtten[1] veies opp mot det siste steget som adresserer de negative konkurranse- og handelshemmende effektene. Hvor detaljert og grundig denne balansetesten tas i bruk, avhenger av type støttetiltak.
 
I kapittel 5 identifiseres det forskjellige støttetyper som generelt vil anses som å ha insentiveffekt og som a priori anses som å oppfylle balansetesten såfremt støtten er under et visst beløp og ikke gis etter at aktiviteten er påbegynt[2].
 
Dette omfatter følgende tiltak:
 
i)                    støtte til prosjekter og forstudier der støttemottaker er en SMB og der støttebeløpet er under € 5 mill. per SMB
 
ii)                  støtte til SMBers kostnader knyttet til industrielle rettigheter (i dag kun patenter), der støtteberettigede kostnader er
-  alle kostnader forut for tildeling av rettighet i første rettslige jurisdiksjon
-  påløpte oversettelses- og andre kostnader knyttet til validering av rettigheter i andre rettslige jurisdiksjoner
-  påløpte kostnader til beskyttelse av rettighetenes validitet, selv om slike kostnader inntreffer etter at rettigheten er tildelt
 
iii)                 støtte (også driftsstøtte) til unge innovative bedrifter (små bedrifter som har eksistert opptil 5 år) på opptil € 1 mill. over 3 år, samt opptil 50 pst skattelette over en 5 års periode dersom[3]
-  støttemottaker enten  kan bevise at produkter, tjenester eller produksjonsprosess er teknologisk nye eller vesentlig forbedret i forhold til nyeste teknologi innenfor relevant industri i EØS og innbærer en risiko for å mislykkes (teknologisk eller industrielt),  eller hvor FoU-utgiftene utgjør minst 15 pst. av støttemottakerens samlede utgifter
 
iv)                støtte til SMBers kostnader knyttet til rådgivende tjenester og støttetjenester for innovasjon, på opptil € 200.000 over tre år[4], og der
-  rådgivende tjenester omfatter rådgivning vedrørende ledelse, teknisk assistanse, teknologioverføring, opplæring, overtakelse, beskyttelse og handel med immaterielle rettigheter, lisensieringsavtaler, bruk av standarder
-  støttetjenester for innovasjon omfatter tjenester knyttet til kontorlokaler, databaser, tekniske bibliotek, markedsundersøkelser, kvalitetsmerking, testing og sertifisering 
 
v)                 støtte til SMBers lån av høyt kvalifisert personell (også markedspersonell) med høyere utdannelse og minst 5 års relevant arbeidspraksis[5], fra et universitet eller et stort foretak, med støtteintensitet på opptil 50 pst av de støtteberettigede kostnadene som omfatter rekrutterings- og ansettelseskostnader
 
vi)                støtte til teknologioverføring[6] omfatter støtte til offentlige forskningsorganisasjoner eller TTO'er (”technological transfer offices”) som arbeider med kommersiell utnyttelse av forskningsresultater. Støtte kan gis i forbindelse med personell og administrative kostnader direkte knyttet til teknologisk overføring. Støtten kan gis over 5 år, enten med lineært minskende støtteintensitet fra 100 pst. til 0 pst. ved utgangen av siste år, eller med jevn støtteintensitet på 50 pst. Netto inntekt fra slik teknologioverføring må trekkes fra de støtteberettigede kostnadene og mulig profitt må gjeninvesteres i FoU.
 
 
For alle andre tiltak krever Kommisjonen at insentiveffekten demonstreres. Nasjonale myndigheter må demonstrere dette gjennom å vurdere tiltakene opp mot fastsatte kvantitative[7] og kvalitative[8] kriterier for insentiveffekt, på bakgrunn av en sammenlikning av en situasjon med og uten støtte.
 
Dette gjelder blant annet følgende innovasjonsrettede tiltak som det nye regelverket åpner for:
 
i)                    drifts- og investeringsstøtte til (foretak som driver) innovative klynger[9], der
-  driftsstøtte omfatter personell- og administrative kostnader i forbindelse med: markedsføring i forbindelse med rekruttering av nye bedrifter, administrasjon av klyngens allment tilgjengelige fasiliteter, organisering av opplæringsprogrammer, workshops og konferanser for fremme av nettverksdannelse og kunnskapsdeling mellom deltakerne i klyngen. Støtten kan gis i 5 år med en støtteintensitet som enten er lineært minskende fra 100 pst. til 0 pst. ved utgangen av siste år, eller fast på 50 pst.
-  investeringsstøtte omfatter støtte til investeringer i grunn, bygninger, maskineri og utstyr (trenings- og forskningssenter, laboratorier, testlokaler, bredbåndsnettverk) med støtteintensitet på 15 pst, pluss bonus for støtte til små bedrifter på 15 pst og for støtte til mellomstore bedrifter 10 pst
 
ii)                  støtte til prosess- og organisasjonsinnovasjon i tjenester under visse kriterier[10] med inntil 25 pst støtteintensitet for SMBer og 15 pst for store bedrifter (kun støtte til store bedrifter dersom samarbeid med en SMB, hvis andel av de totale støtteberettigede kostnadene utgjør minst 30 pst), og der:
-  prosessinnovasjon omfatter implementering av ny eller signifikant forbedret produksjons- eller leveringsmetoder (inkludert endringer i teknikker, utstyr og/eller software)
-  organisasjonsinnovasjon omfatter implementering av en ny organisasjonsmetode for bedriftens forretningspraksis, organisering av arbeidsplassen eller eksterne relasjoner
 
 
Noen typer støtte vurderes som å medføre en spesielt stor risiko for konkurranse- og handelsvridning, og vil derfor gjøres gjenstand for en detaljert individuell økonomisk vurdering (kapittel 6):
 
1.      støtte som må notifiseres som følge av en notifiseringsforpliktelse i det planlagte gruppeunntaket for FoU og I
2.      støtte som overstiger et bestemt beløp (€ 5 mill.), dette gjelder
a.     prosjektstøtte og forstudier
b.     prosess- og organisasjonsinnovasjon i tjenester
c.     innovative klynger
3.      støtte til formål som faller inn under andre sektorregler som henviser til dette regelverket
 
I forhold til disse typer støtte vil balansetesten anvendes mye mer detaljert og grundig. Kommisjonen vil avveie de følgende aspektene mot hverandre:
 
1.      Positive støtteeffekter
a.     bestående markedssvikt
b.     egnet tiltak
c.     støttens insentiveffekt og nødvendighet
d.     støttens forholdsmessighet
2.      Analyse av konkurranse- og handelsvridning
a.     Vridning av dynamiske insentiver
b.     Dannelse av en sterk markedsstilling
c.     Opprettholdelse av ineffektive markedsstrukturer
 

4. Generelle regler for støtteintensitet

Kommisjonen vurderer det som hensiktsmessig å opprettholde atskilte faser av
FoU og I-aktiviteter, selv om en interaktiv innovasjonsmodell i praksis kan være mer dekkende for aktivitetene enn en lineær modell.
 
Fasene grunnforskning og industriell forskning opprettholdes i utkastet til nytt regelverk. Den nåværende fasen utvikling før konkurransestadiet erstattes av den nye fasen eksperimentell utvikling som også omfatter innovasjonsaktiviteter som er nærmere kommersialiseringsfasen[11].
 
Nytt er også at det i motsetning til i dagens regelverk legges opp til ulik støtteintensitet for små og mellomstore bedrifter.
 
I utgangspunktet er brutto støtteintensitet for de tre forskjellige fasene som følger:
 
1.      grunnforskning: 100 pst
2.      industriell forskning: 50 pst
3.      eksperimentell utvikling: 25 pst
 
Støtteintensiteten for fasen eksperimentell utviklinger på 25 pst (opprinnelig foreslått 20 pst) og tilsvarer således dagens støtteintensitet for forskning før konkurransestadiet. (Dette innebærer at støtteintensiteten for store bedrifter i Skattefunnordningen likevel vil kunne opprettholdes på 18 pst).
 
For fasene industriell forskning og eksperimentell utvikling kan støtteintensiteten økes ytterlige ved anvendelse av følgende ”top-ups”:
 
1.      Støtte til SMBer
a.     Små bedrifter (mindre enn 50 ansatte): 15 pst, dermed øker støtteintensiteten både i stadiet nærmest markedet og for industriell forskning med 5 prosentpoeng, til henholdsvis 40 pst og 65 pst for denne type bedrifter.
b.     Mellomstore bedrifter (mindre enn 250 ansatte): 10 pst, dermed opprettholdes støtteintensiteten både i stadiet nærmest markedet og for industriell forskning på henholdsvis 35 pst og 60 pst for denne type bedrifter.
 
 
2.      Andre vilkår, som medfører at støtteintensiteten kan økes ytterligere 15 pst:
a.     Den støtteberettigede aktiviteten innebærer effektivt samarbeid mellom foretak[12]. For store foretak må samarbeidet med andre foretak omfatte minst én SMB eller et foretak fra et annet medlemsland.
b.     Den støtteberettigede aktiviteten innebærer effektivt samarbeid med en offentlig forskningsinstitusjon[13].
c.     Kun for industriell forskning kan støtteintensiteten også  økes dersom aktiviteten innebærer spredning av forskningsresultater. Det nye regelverket gir således åpning for betydelig økt støtte også til industriell forskning.
 
Dersom disse betingelsene er oppfylt er tillat støtteintensitet for eksperimentell utvikling på henholdsvis 55 pst, 50 pst og 40 pst for små bedrifter, mellomstore bedrifter og store bedrifter. Tilsvarende er tillatt støtteintensitet for industriell utvikling under disse betingelsene på henholdsvis 80 pst, 75 pst og 65 pst, mens det i dagens regelverk ikke er tillatt å overstige 75 pst.
 
For tekniske forstudier som forberedelse til henholdsvis industriell forskning eller eksperimentell utvikling, er støtteintensiteten for SMBer 75 pst og 50 pst (i dag 85 pst og 60 pst) Tilsvarende støtteintensitet for store bedrifter er 65 pst og 40 pst (i dag 75 pst og 50 pst).
 
I tillegg åpnes det for å gi høyere støtte dersom tilsvarende prosjekter eller programmer i konkurrerende land utenfor EØS har mottatt (i løpet av de siste tre år)  eller vil motta, støtte av en sammenliknbar intensitet for den samme type forskning.
 
Det åpnes også for høyere støtte til prosjekter av allmenn europeisk interesse. 
 

5. Støtteform

Kommisjonen fastslår at prosjektstøtte kan gis i alle former.
 
Kommisjonen fastslår at ved tildeling av lån som skal tilbakebetales, kan støtten dekke opptil henholdsvis 40 pst og 60 pst av et prosjekts støtteberettigede kostnader i forbindelse med eksperimentell utvikling og industriell forskning. De fastsatte bonuser for små og mellomstore bedrifter og samarbeid etc. kommer i tillegg til disse grensene.
 
Kommisjonen vil normalt kreve at lånet tilbakebetales proporsjonelt med graden av suksess for prosjektet. For tilfeller der prosjektet mer enn oppfyller fastsatte kriterier for suksess (i et støttetiltak), åpnes det for at innbetalinger kan kreves selv etter at lånet med fastsatt rente er tilbakebetalt. 
 

6. Kumulasjon av forskjellige støttetyper

Støtte som gis under FoU og I regelverket kan ikke kumuleres med de minimis støtte for de samme støtteberettigede kostnadene.
 

7. Strengere årlige rapporteringskrav for etablert støtte

Generelt er det noe høyere krav til nasjonale myndigheters årlige rapporteringer om etablert støtte.
 
Årsrapporter for FoU og I-støttetiltak skal for hvert tiltak, inkludert tildeling av støtte under en godkjent ordning, inneholde følgende informasjon:
 
-          støttemottakers navn
-          navn på prosjektet/tiltaket som mottok støtte
-          støttebeløp per mottaker, eller ved støtte til innovasjonsklynger, per klynge
-          støtteintensiteten
 
I forbindelse med støtte til klynger må rapporten også inneholde en kort beskrivelse av aktiviteten i klyngen og dennes evne til å tiltrekke seg FoU og I-aktivitet.
 
For all støtte under en godkjent ordning som tildeles store bedrifter, må medlemslandene forklare i rapporteringen hvordan insentiveffekten er ivaretatt for støtte til slike bedrifter.
 
Kommisjonen vil publisere mottatte årsrapporter på sine Internettsider.
 

8. Regional støtte

Utkastet til nytt regelverk åpner ikke for en regional FoU og I-bonus.
 

9. Statsstøtte til og gjennom offentlige forskningsorganisasjoner

Aktivitet som utføres av offentlige forskningsorganisasjoner kan innebære både direkte og indirekte statsstøtte.
 
1. Direkte statsstøtte:
Offentlig støtte til en offentlig forskningsorganisasjon utgjør direkte statsstøtte i henhold til regelverket, dersom den offentlige forskningsorganisasjon kan klassifiseres som et foretak.
 
Hvorvidt den offentlige forskningsorganisasjonen kan klassifiseres som et foretak, avhenger ikke av dens rettslige status, dvs. om den er kommersiell eller ikke-kommersiell. Det som er avgjørende er hvorvidt den offentlige forskningsorganisasjonen utfører en økonomisk aktivitet, som består i å tilby varer og tjenester i et gitt marked. Den generelle regelen er således at offentlig støtte til økonomiske aktiviteter utgjør statsstøtte.
 
I tilfeller der samme offentlige forskningsorganisasjon utfører både økonomiske og ikke-økonomiske aktiviteter, så vil offentlig støtte til den ikke-økonomiske aktiviteten ikke utgjøre statsstøtte såfremt den økonomiske og ikke-økonomiske aktiviteten, samt finansieringen av disse aktivitetene, kan skilles klart fra hverandre. Den offentlige forskningsorganisasjonen må også være i stand til å fordele kostnader til hver av disse aktivitetene, slik at det ikke er noe kryssubsidiering av den økonomiske aktiviteten. Medlemslandene må vurdere dette i hvert enkelt tilfelle.
 
Hovedaktiviteten til offentlige forskningsorganisasjoner (uavhengig forskning og spredning av resultater) vurderes som å være av en ikke-økonomisk karakter. Utleie av infrastruktur, tilbud av tjenester til bedrifter eller kontraktsforskning vurderes generelt som økonomisk aktivitet og offentlig støtte til slik aktivitet utgjør dermed statsstøtte som er underlagt bestemmelsene i statsstøtteregelverket. Dersom støtte til slik økonomisk aktivitet beviselig og i sin helhet videreformidles til sluttmottaker, defineres imidlertid ikke støtten som statsstøtte til forskningsorganisasjonen.
 
2. Indirekte statsstøtte:
Oppdragsforskning som utføres av en offentlig forskningsorganisasjon på vegne av et foretak kan innebære indirekte statsstøtte til foretaket. Det samme gjelder for tilfeller der en offentlig forskningsorganisasjon deltar i et felles forskningsprosjekt med et foretak.
 
Oppdragsforskning innebærer ikke slik indirekte statsstøtte dersom: tjenestene utføres til en markedspris, eller dersom ingen markedspris, tjenestene tilbys til en pris som reflekterer alle kostnadene pluss en rimelig margin.
 
Felles samarbeidsprosjekter innebærer ikke indirekte statsstøtte til foretaket i tilfeller der:
-          foretaket bærer alle prosjektkostnadene, eller
-          det er bred spredning av resultatene som ikke gir opphav til immaterielle rettigheter og der eventuelle immaterielle rettigheter knyttet til resultater fra aktivitet utført av den offentlige forskningsorganisasjonen i sin helhet tilfaller denne, eller
-          den offentlige forskningsorganisasjonen mottar kompensasjon fra de deltakende foretak som tilsvarer markedsprisen for de immaterielle rettighetene som utgår fra resultater av aktivitet utført av den offentlige forskningsorganisasjonen og som overføres til de deltakende foretak, eller
-          det i kontrakten mellom partene fremgår at eventuelle immaterielle rettigheter fra resultatene samt tilgangsrett til resultatene fordeles til de ulike parter forholdsmessig i forhold til partenes respektive bidrag til prosjektet.
 
Det kan dessuten slås fast at slike aktiviteter ikke innebærer statsstøtte på grunnlag av en konkret vurdering av hvert tilfelle.
 
Dersom overnevnte forhold ikke er oppfylt, vil hele verdien av bidraget fra den offentlige forskningsinstitusjonen til prosjektet, klassifiseres som statsstøtte (til de deltakende foretakene) som er underlagt bestemmelsene i statsstøtteregelverket.
 

10. Ikrafttredelse av nytt regelverk

Det nye regelverket vil tre i kraft første dagen i den andre måneden etter publisering i unionens Official Journal, og vil være gjeldende frem til 31. desember 2013. Kommisjonen kan imidlertid foreta endringer før den tid.
 

11. Generelle konsekvenser for Norge

·         Utkastet til nytt regelverk vil innebære en noe større administrativ byrde for myndighetene samt for støttemottakere i forhold til dokumentasjon og rapportering av insentiveffekt i forbindelse med støtte til større bedrifter.
 
·         Utkastet åpner for muligheter til å gi støtte til nye innovasjonsaktiviteter utover det som tillates innenfor dagens regelverk. Utkastet åpner også for økt støtte til små bedrifter samt samarbeidsprosjekter innefor etablerte støtteordninger. Hvorvidt den enkelte etablerte støtteordning (for eksempel Skattefunnordningen) skal endres for å ta høyde for det utvidete mulighetsrommet, må gjøres gjenstand for en nærmere individuell vurdering.
 
·         Det kan ikke opereres med regionale bonuser i generelle støtteordninger for forskning, utvikling og innovasjon.
 
·         Kommisjonens vektlegging av et klart skille mellom offentlige forsknings-organisasjoners økonomiske og ikke-økonomiske aktiviteter for at offentlig støtte til slike organisasjoner ikke skal utgjøre statsstøtte, vil trolig innebære en økt administrativ byrde for myndighetene knyttet til kontroll og dokumentasjon av skillet mellom ulike aktiviteter innenfor forskningsinstituttene.
 
·         Kommisjonens betingelser for at samarbeidsprosjekt mellom forskningsorganisasjoner og bedrifter ikke skal omfatte statsstøtte vil få konsekvenser for utforming av støtteordninger som stimulerer til slikt samarbeid (for eksempel Sentre for forskningsdrevet innovasjon), blant annet i forhold til bestemmelser for fordeling av immaterielle rettigheter.
 
·         Tiltaket for driftsstøtte til næringsklynger med støttevarighet begrenset til 5 år vil kunne begrense etablerte tidsrammer for slik støtte (for eksempel i Norwegian Centres of Expertise der driftsstøtte kan gis i inntil 10 år). 
 
·         Dersom det nye støttetiltaket for teknologioverføring med støttevarighet begrenset til 5 år er ment å omfatte all støtte til TTO’er, vil tiltaket innebære en uheldig begrensning i forhold til etablert praksis for slik støtte (der selvfinansiering ikke forventes før etter 10-15 år). Norske myndigheter vil trolig påpeke dette i skriftlig innspill til Kommisjonen.
 
Norge plikter å utføre nødvendige tilpasninger til det nye regelverket i etablerte ordninger, i løpet av 12 måneder etter at det har trådd i kraft.

[1] Er støtten rettet mot en veldefinert målsetning av felles interesse (vekst, sysselsetting, felleskap, miljø)? Er støtten egnet til å oppnå den fastsatte målsetningen av felles interesse (adresserer den markedssvikt, oppfyller den krav til insentiveffekt og proporsjonalitet)?

[2] Kommisjonen understreker at statsstøtte vurderes som ikke å ha insentiveffekt dersom FoU og I-aktiviteten allerede har startet før støttemottakeren har sendt inn søknad om støtte til nasjonale myndigheter. (Dette prinsippet gjelder imidlertid ikke skatteinsentivordninger, og berører derfor ikke Skattefunn).

[3] Støtten kan kumuleres med annen støtte under statsstøtteregelverket for FoU og I, samt med støtte etter gruppeunntaksreglene for FoU samt statsstøtteregelverket for risikokapital. Støttemottaker kan kun motta annen offentlig støtte 3 år etter tildeling av denne støtten.

[4] Tilbyderens tjenester må være sertifisert på nasjonalt eller europeisk nivå. Dersom dette ikke er tilfelle, kan ikke støtten utgjøre mer enn 75 pst. av de støtteberettigede kostnadene.

[5] Doktorgradsutdanning likestilles med relevant arbeidserfaring.

[6] Dette støttetiltaket er nytt i forhold til Kommisjonens første utkast til nytt regelverk av 20.04.06, og skiller seg fra de øvrige tiltakene (der insentiveffekten tas for gitt og balansetesten således regnes som oppfylt) ved at det ikke omfatter støtte til SMBer.

[7] Kvalitative indikatorer for økt nivå på FoUoI-aktiviteten: økning i ambisjonsnivå (risiko) og gjennomføringshastighet.

[8] Kvantitative indikatorer for økt nivå på FoUoI-aktiviteten: økning i omfang og investeringsbeløp.

[9] ”Innovasjonsklynger” beskrives av Kommisjonen som grupper av uavhengige foretak – innovative start-ups, små, mellomstore og store foretak så vel som universiteter eller forskningsinstitusjoner – som  opererer i en bestemt sektor og region og som er utformet for å stimulere innovasjonsaktiviteter gjennom å fremme intensive samhandlinger, dele fasiliteter og utveksle kunnskap og ekspertise og gjennom å bidra effektivt til teknologioverføring, nettverksdannelse og spredning av informasjon mellom medlemmene i klyngen.

[10] Organisasjonsinnovasjon må alltid være relatert til utnyttelse av IKT; innovasjonen skal være formulert som et prosjekt med en identifisert og kvalifisert prosjektleder samt identifiserte prosjektkostnader; prosjektet som har mottatt støtte skal resultere i utviklingen av en standard, en forretningsmodell, metodologi eller konsept, som kan reproduseres systematisk og som muligens kan sertifiseres og patenteres.

[11] Eksperimentell utvikling omfatter det å skaffe til veie, kombinere, forme og bruke eksisterende vitenskapelig, teknologisk, forretningsmessig og annen relevant kunnskap og ferdigheter for å produsere planer og tiltak og design for nye, endrede eller forbedrede produkter, prosesser eller tjenester. Utvikling av kommersiell utnyttbar prototyp og andre pilotprosjekter , samt eksperimentell produksjon og testing av produkter, prosesser og tjenester er også inkludert.

[12] Her er det et kriterium at ikke ett foretak skal bære mer enn 70 pst av kostnadene i prosjektet.

[13] Her er det et kriterium at forskningsinstitusjonen bærer minst 10 pst av kostnadene og har rett til resultatene fra egenutført forskning (dvs. ikke alle resultatene som i dag).

Vurdering

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Type sak	Regelverk i utvikling/komiteer/arbeidsgrupper under kommisjonen
KOM-nr.:
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag