Bagatellmessig støtte (de minimis aid)

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver:

Kommisjonsforordning (EF) nr. 1998/2006 om bagatellmessig støtte...

Commission Regulation (EC) No 1998/2006 of 15.20.06 on the application of art 87-88 EC to deminimis aid...

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 22.03.2006

Spesialutvalg: Offentlig støtte

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 30.09.2007

Hovedansvarlig(e) departement(er): Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg XV. Statsstøtte

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Kommisjonsforordning nr. 1998/2006 ble vedtatt 15.12.06 og trådde i kraft i EU 1.1.07. Gjeldene forordning om bagatellmessig støtte (nr. 69/2001) utløp 31.12.06.

EØS-komiteen vedtok å ta kommisjonsforordningen inn i EØS-avtalen ved vedtak nr. 29/2007 27. april 2007. Forskriften om gjennomføring av EØS-regler om unntak fra notifikasjonsplikten for enkelte former for offentlig støtte av 5. desember 2003 nr. 1429 § 2 ble endret ved kongelig reoslusjon 4. mai 2007. 

Gjeldende forordning nr. 69/2001 kan benyttes i en tilpasningsperiode på 6 måneder, og norske myndigheter har dermed mulighet til å gi noe bagatellmessig støtte etter den gamle forordningen frem til 30.juni 2007.

Kommisjonens forslag ble diskutert på formelle møter i Rådgivende komité for statsstøtte 12. mai 2006 og 16. november 2006. Fornyings- og administrasjonsdepartementet deltok på møtene. Det opprinnelige forslaget om å inkludere transportsektoren i bagatellmessig støtteregelverket med unntak for innkjøp av kjøretøy, ble diskutert på møte i Rådgivende komité 12. april 2005, daværende Moderniseringsdepartement deltok på møtet. Norske myndigheter sendte brev til Kommisjonen med sine kommentarer til de to utkastene av regelverket, se vedlagte brev av 4.7.06 og 20.10.06.

1. Innledning:

EU-Kommisjonen vedtok 15. desember 2006 ny kommisjonsforordning nr. 1998/2006 om bagatellmessig støtte. Denne erstatter kommisjonsforordning nr. 69/2001 om samme tema som er implementert i norsk rett som forskrift. Den nye kommisjonsforordningen trådde i kraft i EU 1. januar 2007. De nye reglene trådde i kraft i Norge 4. mai 2007.

Kommisjonen publiserte et utkast til førsteutkast og to utkast til ny kommisjonsforordning før denne endelige versjonen ble vedtatt. Det er avholdt to møter i Rådgivende komité, 12. mai og 16. november 2006.

2. Sammendrag av innhold

Beløpsgrense

Endringene innebærer blant annet at beløpet for bagatellmessig støtte økes fra € 100.000 til € 200.000 over en periode på tre år. Kommisjonen begrunner hevingen av beløpsgrensen med å ta hensyn til utviklingen i inflasjonen og BNP-vekst i EU siden forrige justering av beløpet for bagatellmessig støtte.

Transportsektoren, med unntak for innkjøp av veifraktkjøretøy for virksomheter som driver veifrakt, skal nå kunne motta bagatellmessig støtte. Grensene for hvor mye bagatellmessig støtte som kan gis i transportsektoren er ikke like for alle typer transport; det kan gis opp til € 100.000 til veitransportsektoren, mens resten av transportsektoren kan få opp til € 200.000. Unntaket for innkjøp av veifraktkjøretøy og den lavere grensen på € 100.000 for veitransportsektoren er begrunnet i at veitransportselskaper ofte er små virksomheter der også mindre støttebeløp kan påvirke konkurransen, og at transportsektoren har overkapasitet.

Beregningsperiode

Beregningsperioden endres fra tre kalenderår (dvs. fra utbetalingsdato) til tre budsjettår.

Transparent støtte

Bagatellmessig støtte skal nå begrenses til såkalte transparente former for støtte. Det vil si at støtte kun kan tildeles som de minimis når det er mulig å beregne nøyaktig støtteelement (brutto tilskuddsekvivalent) i forkant av tildeling og uten at det er nødvendig å gjøre en risikovurdering. Dette innebærer en begrensing i forhold til dagens regler som åpner for de minimis i enhver form så lenge beløpet er under € 100.000 over en treårsperiode.

Det gis imidlertid konkret veiledning i forordningen på når lån, kapitaltilførsler, risikokapital og garanti kan anses å være transparent støtte. Bagatellmessig støtte i andre former enn dette kan også anses transparent og tillatt etter forordningen, f.eks. utifra beregninger etter markedsinvestorprinsippet. Medlemsland kan også notifisere bagatellmessig støtte til Kommisjonen/ESA hvis de f.eks. er usikre på om den aktuelle støtten anses som transparent.

Det innføres en terskelverdi for garantier; dersom det underliggende lånet ikke overstiger 1,5 millioner euro og garantien ikke overstiger 80 % av lånet kan støtten anses som transparent bagatellmessig støtte. Virksomheter i veitransportsektoren som ikke er i vanskeligheter kan få støtte under en garantiordning såfremt det underliggende lånet ikke overstiger € 750.000. En annen mulighet for medlemsland er å notifisere en beregningsmåte for beregning av støtteelement i en garantiordning. Dette er aktuelt dersom man ønsker å iverksette en garantiordning som ikke oppfyller de nevnte terskelverdiene.

Kontroll med anvendelse av forordningen

Som i de gjeldende reglene pålegger den nye kommisjonsforordningen medlemslandene å holde detaljerte oversikter over i hvilken grad forordningen anvendes, slik at medlemslandene er i stand til å besvare spørsmål fra Kommisjonen/ESA vedrørende enkelttildelinger under ordningen for å kontrollere om reglene om bagatellmessig støtte praktiseres i samsvar med bestemmelsene. Oversikter over individuelle tildelinger av bagatellmessig støtte skal beholdes i 10 år etter at støtten ble tildelt. På skriftlig forespørsel skal medlemsstaten innen 20 arbeidsdager gi Kommisjonen/ESA informasjon som setter dem i stand til å kunne vurdere om støtten er forenlig med forordningen. Pålegget vil i Norge bli oppfylt ved at hver enkelt støtteyter må holde oversikt over støtte gitt ti år tilbake i tid. Foreløpig er det ikke aktuelt å opprette et sentralt register over bagatellmessig støtte.

Det innføres en ny overvåkingsbestemmelse som pålegger støtteyter eksplisitt å skriftlig informere støttemottaker om hvilken støtte som ytes og hvilke vilkår som gjelder for slik støtte. Denne skriftlige informasjonen skal inneholde detaljerte referanser til forordningen. Støtteyter må også få skriftlig bekreftelse fra støttemottaker om evt annen bagatellmessig støtte det gjeldene foretak har mottatt i de tre foregående budsjettår, inkludert budsjettåret den bagatellmessige støtten tildeles i.

Det innføres en forenklet prosedyre for støtteordninger. I de fleste støtteordninger har støttegiver mulighet til å gi ulike beløp i støtte til ulike støttemottakere. Støttegiver skal nå kunne velge å si til støttemottakerne at det de mottar i bagatellmessig støtte under en garantiordning el. er lik det maksimale taket for hvor mye støtte som kan gis den enkelte under ordningen. Dette for å slippe å utforme individuelle brev til alle støttemottakere med de spesifikke støttebeløpene de forskjellige mottakerne faktisk mottar under en ordning.

For garantiordninger finansiert av EU-budsjettet under mandat fra European Investment Fund gjelder egne kontrollregler, se artikkel 3.2 andre og tredje avsnitt.

Kumulasjonsforbud

Kumulering av bagatellmessig støtte og annen offentlig støtte til de samme støtteberettigede kostnadene forbys så fremt slik kumulasjon vil resultere i at støtteintensiteten overstiger den maksimale støtteintensitet i et gruppeunntak eller i et konkret vedtak fra Kommisjonen/ESA. Dette innebærer at maksimal støtteintensitet i et vedtak eller i et gruppeunntak ikke kan uthules ved å gi bagatellmessig støtte på toppen. Men, dersom første støttegiver ikke gir maksimal tillatt støtte kan det gis bagatellmessig støtte til de samme kostnadene opp til det gitte maksimumbeløp. Samme virksomhet kan uavhengig av den gitte grensen i et regelverk/vedtak motta bagatellmessig støtte til andre kostnader.

Kommisjonen innfører også et nytt tilpasningsforbud av støttebeløp som medfører at der totalt støttebeløp overstiger grensen for bagatellmessig støtte kan ikke støtten deles opp slik at en del av støtten anses som bagatellmessig støtte.

Ikrafttredelse

Den nye forordningen trådde i kraft i EU 1.1.2007. Det er ventet at reglene trer i kraft i Norge i mai måned 2007. Reglene får tilbakevirkende kraft på støtte som er tildelt i transportsektoren og til bearbeiding og markedsføring av landbruksprodukter før ikrafttredelsen så lenge alle vilkår i den nye forordningen er oppfylt.

Anvendelsesområdet for den nye forordningen

Kommisjonsforordning 69/2001 gjelder i utgangspunktet for alle sektorer, men ikke for aktiviteter relatert til produkter referert i Annex I til Romatraktaten (dette samsvarer i stor grad med de produktene som er unntatt fra EØS-avtalens virkeområde jf EØS-avtalen artikkel 8). Det er heller ikke tillatt å gi bagatellmessig støtte til transportsektoren og eksportrelaterte aktiviteter etter forordning 69/2001.

Den nye kommisjonsforordningen innebærer at bagatellmessig støtte kan gis i transportsektoren, men ikke til innkjøp av veifraktkjøretøy for virksomheter som driver veifrakt. Kommisjonen har i flere omganger foreslått ulike regler for bagatellmessig støtte til transportsektoren. I første omgang ønsket de å kunne gi bagatellmessig støtte til transportsektoren, men ikke til innkjøp av kjøretøy i veitransportsektoren (forslag fra DG TREN 03.03.04). I neste omgang (andre utkast til denne nye forordningen av 20.09.06) ble hele veitransportsektoren foreslått utelatt fra bagatellmessig støtte-regelverket. Flere medlemsland var kritiske til denne utestengelsen av veitransportsektoren, og Kommisjonen har nå landet på et unntak (innkjøp av veifraktkjøretøy for veifraktvirksomheter) som innebærer at veitransportsektoren i større grad kan nyte godt av bagatellmessig støtte-regelverket.

Bagatellmessig støtte kan nå ikke gis til virksomheter "in difficulty" (i vanskeligheter) fordi det er vanskelig å fastslå brutto støtteekvivalent på støtte gitt til disse foretakene. Dette er nytt krav fra Kommisjonen i den endelige versjonen av forordningen. I forhold til hva som ligger i å være i vanskeligheter viser Kommisjonen til retningslinjene om krisestøtte og støtte til omstrukturering, se ESAs retningslinjer om offentlig støtte kapittel 16.

Bagatellmessig støtte kan heller ikke gis til eksport-relaterte aktiviteter eller til bruk av innenlandske varer i stedet for importerte varer. Det tas også inn i regelverket at bagatellmessig støtte ikke kan gis i kullsektoren. Dette er ikke en realitetsendring fordi dette allerede følger av at Kull- og Ståltraktaten (EKSF-Traktaten) utløp 22. juli 2002, og av Rådsdirektiv 1407/2002 om offentlig støtte til kullsektoren. Kull er en sensitiv sektor i strukturell nedgang som kun kan støttes i henhold til strenge vilkår beskrevet i det nevnte rådsdirektiv.

Bearbeiding og markedsføring av landbruksprodukter skal fremdeles inkluderes i reglene for bagatellmessig støtte, men med unntak for de typer som oppstilles i artikkel 1 litra c. Grensen for dette heves fra 3 000 euro til 200 000 euro, jf. gjeldende kommisjonsforordning (EF) nr. 1860/2004 om bagatellmessig støtte til landbruks- og fiskerisektoren. Fiskeri- og akvakultursektoren, samt produksjon av landbruksprodukter kan ikke motta bagatellmessig støtte.

Forordning 69/2001 sier ingen ting om bagatellmessig støtte til andre sensitive sektorer som for eksempel stål og syntetiske fibre. Forbud mot bagatellmessig støtte til disse sektorene er heller ikke nevnt i ny forordning, eller i egne sektorregelverk. Disse kan dermed fortsatt motta bagatellmessig støtte. 
 

3. Merknader

Vedtakelsen av kommisjonsforordningen får rettslige konsekvenser i Norge ved at forskrift om gjennomføring av EØS-regler om unntak fra notifikasjonsplikten for enkelte former for offentlig støtte av 5. desember 2003 nr. 1429 § 2 må endres.

Heving av beløpsgrensen kan få budsjettmessige og samfunnsøkonomiske virkninger i Norge. Økningen av den øvre beløpsgrensen til € 200.000 kan bidra til økning i den totale bruken av bagatellmessig støtte. Differensiert arbeidsgiveravgift ble fra 1.1.2007 også tillatt i store deler av området hvor det før 1.1.2004 var tillatt å gi slik støtte, jf aktuelle endringer i retningslinjene for regionalstøtte. Omleggingen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift åpner for mer skjønnsmessig bruk av bagatellmessig støtte til andre formål i disse områdene. (Som kjent har støtte til differensiert arbeidsgiveravgift i form av bagatellmessig støtte hatt forrang foran bagatellmessig støtte til andre formål siden 1.1.2004.) I de områdene som ikke har fått gjeninnført generell lav arbeidsgiversats, blir lav arbeidsgiveravgift i form av bagatellstøtte ført videre også etter 2007. I disse områda vil ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift utnytte den nye grensa for bagatellmessig støtte og ha forrang framfor bagatellmessig støtte til andre formål. Dette gjelder kommunene som ligger i den nye arbeidsgiversonen Ia. Den nye muligheten for å kunne gi bagatellmessig støtte til transportsektoren kan også få budsjettmessige virkninger.

Det er imidlertid vanskelig å si noe sikkert om hvilke økonomiske konsekvenser det nye regelverket i realiteten får i Norge. Rammene for hvor mye bagatellmessig støtte som kan gis av det offentlige til en virksomhet øker betraktelig, men hvorvidt handlingsrommet vil bli utnyttet vil avhenge av budsjettene og prioriteringene i staten og kommunene. Selv om støttemottaker må rapportere om annen bagatellmessig støtte til støttegiver, er det ingen krav om rapporteringsplikt til departementet når en støttegiver gir bagatellmessig støtte. FAD har derfor ingen oversikt over hvor mye som faktisk gis i bagatellmessig støtte i Norge hvert år. Spesielt hvor mye som gis av de enkelte kommuner og fylkeskommuner er vanskelig å vite. Det er derfor uvisst om grensen for bagatellmessig støtte generelt sett utnyttes maksimalt og det er vanskelig å skaffe oss presise antagelser om hva den nye beløpsgrensen vil bety.

Forslaget vil medføre en økt administrativ byrde for støttegivere ved at det før tildeling av midler må innhentes skriftlig bekreftelse fra støttemottaker om eventuell annen bagatellmessig støtte mottatt de to foregående årene og i det aktuelle året. Medlemslandene pålegges også å føre detaljerte oversikter over i hvilken grad Kommisjonsforordningen anvendes. Dette er imidlertid pålagt etter gjeldende forordning også uten at flertallet av medlemslandene, eller Norge, har opprettet et sentralt register.

Forbudet mot å tildele bagatellmessig støtte og annen offentlig støtte til de samme kostnadsberettigede kostnadene utover maksimal tillatt støtteintensitet kan medføre økte administrative byrder for støttegiver. Støttegiver må nå bestemme konkret hva bagatellmessig støtte skal gis til, og undersøke om disse kostnadene eventuelt er støttet av andre. Tidligere var det ikke et slikt kumulasjonsforbud eller andre bestemmelser knyttet til hva bagatellmessig støtte ble gitt til innad i virksomheten.

Kravet om at bagatellmessig støtte ikke kan gis til virksomheter i vanskeligheter kan også medføre økte administrative utfordringer for støttegiver i det støttegiver må kontrollere at støttemottaker ikke faller inn under definisjonen i ESAs retningslinjer kapittel 16.2.1. Dette kan f.eks. være særlig problematisk i forbindelse med automatiske støtteordninger. Automatiske støtteordninger kan for øvrig også være vanskelig å administrere grunnet det nye kravet om skriftlig korrespondanse med den enkelte støttemottaker før tildeling av bagatellmessig støtte.

4. Sakkyndige instansers merknader

Utkastene til Kommisjonsforordning har vært behandlet i spesialutvalget for offentlig støtte og referansegruppen for offentlig støtte i møte 15. mai 2006 og gjennom skriftlig behandling i juli og i september/oktober 2006. FAD har mottatt kommentarer fra flere medlemmer i spesialutvalget og dette er innarbeidet i de to brevene som er sendt Kommisjonen. FAD mottok ingen kommentarer fra den eksterne referansegruppen.

Vurdering

Hovedlinjene i det eksisterende regelverket videreføres slik at norsk praktisering ikke vil måtte omlegges vesentlig. Det kan tenkes at norske myndigheter (sentrale myndigheter, kommuner, fylkeskommuner) ønsker å utnytte et økt handlingsrom for bagatellmessig støtte siden beløpsgrensen økes til € 200.000 og transportsektoren nå kan motta bagatellmessig støtte. På den annen side kan handlingsrommet bli noe mindre i og med at det kreves at støtten skal være transparent. Det innføres bl.a. et tak for hvor mye garanti myndighetene kan gi, tidligere har det ikke vært en slik grense. Støttegivere pålegges også nye administrative krav. Se for øvrig under Merknader.

Den nye forordningen er vedtatt og det er ikke lenger mulig å påvirke innholdet eller anmode Kommisjonen om å foreta endringer. Norske kommentarer til regelverket er sendt Kommisjonen i to omganger. FAD har ikke mottatt innvendinger mot å gjennomføre regelverket i Norge. Kommisjonsteksten anses derfor som akseptabel og det er ikke behov for EØS-rettslig tilpasningstekst.

På møtet i Rådgivende komité 16. november 2006 uttrykte flere medlemsland misnøye med at veitransportsektoren ikke skulle få bagatellmessig støtte. Videre ble de konkrete reglene om hvordan lån og garantier kan tildeles for å oppfylle kravet om transparent støtte kritisert. Og flere medlemsland ønsket at også større bedrifter skal kunne få garanti for lån. Kommisjonen skulle se på disse forholdene før de vedtok forordningen. De aller fleste medlemslandene var fremdeles imot kumulasjonsforbudet. Kommisjonen har imidlertid bestemt seg for dette, men skal vurdere på hvilken måte forbudet skal praktiseres. Det vil si om de skal fortsette med det foreslåtte kumulasjonsforbudet til samme "prosjekt" eller ikke. Spørsmålet om hvordan den skisserte tilbakevirkende kraften i artikkel 5 skal forstås ble reist. Kommisjonen skulle se nærmere på dette før vedtakelsen av forordningen.

På møtet i Rådgivende komité 12.mai 2006 ga flertallet av medlemslandene uttrykk for at beløpsgrensen burde heves ytterligere enn de € 150.000 som i første omgang ble foreslått av Kommisjonen. Flere antydet € 200 000 som en passende grense. Dette er nå tatt til følge. Kommisjonen understreket at begrunnelsen for det første forslaget på € 150.000 er at det er en presumsjon for at mindre støttebeløp ikke anses å påvirke konkurransen, og de kan dermed unntas fra notifikasjonsplikten. Kommisjonen understreket videre at EF-domstolen når som helst kan underkjenne beløpsgrensen for hva som anses som bagatellmessig støtte. Flertallet av medlemslandene ønsket også at det skulle bli tillatt med kumulasjon av bagatellmessig støtte med andre former for støtte. Dette er ikke tatt til følge av Kommisjonen. Grensen mellom transparent og ikke-transparent støtte ble videre kritisert fordi dette vil begrense medlemslandenes handlingsrom, og Kommisjonen vil motta flere notifikasjoner. De administrative byrdene som pålegges ble også ansett som svært tyngende.

Andre opplysninger

Innholder informasjon unntatt offentligheten ihht. offentlighetsloven § 5.2.c

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Kommisjonen
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.: 1998/2006
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.: 32006R1998

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 08.01.2007
Frist returnering standardskjema: 15.01.2007
Dato returnert standardskjema: 10.01.2007
Dato innlemmet i EØS-avtalen: 27.04.2007
Nummer for EØS-komitebeslutning: 029/2007
Tekniske tilpasningstekster: Ja
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring: 04.05.2007
Dato for faktisk gjennomføring:
Dato varsling til ESA om gjennomføring:

Lenker