Merking og omsetning av fôrvarer

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver:

Europaparlaments-og rådsforordning (EF) nr. 767/2009 av 13. juli 2009 om omsetning og bruk av fôrvarer som endrer europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1831/2003 og opphever rådsdirektiv 79/373/EØF, kommisjonsdirektiv 80/511/EØF, rådsdirektivene 82/471/EØF, 83/228/EØF, 93/74/EØF, 93/113/EF...

Regulation (EC) No 767/2009 of the European Parliament and of the council of 13 July 2009 on the placing on the market and use of feed amending European Parliament and Council Regulation (EC) No 1831/2003 and repealing Council Directive 79/373/EEC, Commission Directive 80/511/EEC, Council Directi...

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 25.09.2008

Spesialutvalg: Matproduksjon

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 04.10.2010

Hovedansvarlig(e) departement(er): Fiskeri- og kystdepartementet / Helse- og omsorgsdepartementet / Landbruks- og matdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg I. Veterinære og plantesanitære forhold

Kapittel i EØS-avtalen: II. Fôrvarer

Status

Rettsakten ble publisert på Official Journal den 1. september 2009. Deler av rettsakten (artikkel 31 om sanksjoner og artikkel 32 om overgangsbestemmelser) trådte i kraft 21. september 2009. Fra 1. september 2010 skal rettsakten i sin helhet gjøres gjeldende i EU. 

Rettsakten er tidligere vurdert av Spesialutvalget 15.4.2010, men EØS-notatet ble ikke godkjent.

Rettsakten har vært på skriftlig klarering.

Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.

Sammendrag av innhold

Rettsakten samler alle bestemmelser om merking av fôrmidler, fôrblandinger (fullfôr, tilskuddsfôr og diettfôr), bioprotein og merking av tilsetningsstoffer som inngår i fôrblandinger. 

Vann dekkes ikke av definisjonen av fôrvare. 

Når forordningen om merking og omsetning av fôrvarer trer ikraft, vil forordning (EF) nr. 178/2002 (matlovsforordningen) artiklene 15,16,18 og 20 få anvendelse på fôr til ikke-matproduserende dyr.    

De generelle kravene er at fôrvarer skal være sunne, friske og være av hygienisk tilfredstillende kvalitet. Alt fôr som omsettes og brukes skal være trygt og ikke ha negativ virkning på miljøet eller dyrehelsen. Enkelte produkter er forbudt til fôring av dyr eller kan ha restriksjoner på bruken. De forbudte produktene er listet opp i vedlegg III til forordningen, og den tilsvarer stort sett dagens liste over forbudte fôrmidler. Listen vil være dynamisk. Endringer drøftes nå i SCFCAH. Nytt ved dette regelverket er at det i vedlegg III åpner for at det kan listes opp fôrmidler hvor det bestemmes at det skal være begrensning i bruken av fôrmiddelet. Foreløpig er ingen produkter med restriksjoner opplistet.

  • Det er satt en maksimumsgrense for innhold av tilsetningsstoffer i tilskuddsfôr. Grensen for tilskuddsfôr er betydelig lavere enn for premikser. Dette medfører at premikser ikke kan brukes som tilskuddsfôr og fôres til dyr direkte.
  • Det stilles krav i forordningen om å deklarere visse tilsetningsstoff som totalinnhold i tillegg til tilsatt mengde. 
  • Det er å bemerke at så lenge innholdet av et enkelt tilsetningsstoff ikke overskrider øvre tillatte innhold, kan deklarert mengde være opp til 3 ganger høyere enn toleransegrensen i fôrmiddelet eller fôrvaren som sådan. 
  • Krav til godkjenning av bioprotein i henhold til direktiv 82/471/EØF oppheves. Dette innebærer blant annet at bioprotein, som er fremstilt av gass, ikke trenger forhåndsgodkjenning.  
  • De obligatoriske kravene til angivelse av prosentvis innhold av råvarer i fôrblandinger er opphevet. Dette har sammenheng med at andre tiltak blant annet i forordning (EF) nr. 183/2005 om fôrhygiene, sikrer at fôret er trygt å bruke.
  • Lokal omsetning av mindre kvanta fôrvarer er unntatt fra merkekravene.
  • I forordningen er det åpnet for at det kan opprettes en fellesskapsliste ("Community catalogue") over fôrmidler. Den vil erstatte den nåværende liste over fôrmidler og bioprotein. Kommisjonen har delegert ansvaret for utforming av katalogen til fôrbransjen, og det er en ny praksis. Opplysninger fortegnelsen skal innholde går frem av forordningen og omfatter navn på fôrmiddelet, fremstillingsmåten og hvilke obligatoriske opplysninger merkingen skal inneholde for hvert enkelt fôrmiddel. Det er frivillig å  benytte fortegnelsen, men benytter en for eksempel et fôrmiddelnavn fra katalogen ved merkingen, skal fôrmiddelet tilfredsstille alle krav som fremgår av fortegnelsen.
  • Det skilles mellom obligatoriske og frivillige krav til merking. For frivillig merking skal det lages standarder ("Codes") for fôrvarer og bruk av påstander (Community Codes). Den ene standarden gjelder for fôr til matproduserende dyr og pelsdyr, den andre standarden gjelder kjæledyrfôr. Å følge standardene vil være frivillig. Disse standardene er på nåværende tidspunkt ikke ferdig utarbeidet. Fortegnelsen over fôrmidler skal publiseres i Official Journal, L-serien, mens standardene for frivillig merking publiseres i C-serien. 
  • Ved merking av fôrmidler og fôrblandinger til ikke-matproduserende dyr, er det obligatorisk å angi noen tilsetningsstoffer mens andre tilsetningsstoffer er det frivillig å ta med ved merkingen.
  • Merking av fôrblandinger skal blant annet omfatte en liste over fôrmidlene som inngår i blandingen, nevnt med navn og i rekkefølge etter fallende vekt, og vektprosent av det enkelte fôrmidlet kan angis. Er ikke vektprosent oppgitt, skal sammensetningen av fôrblandingen oppgis etter forespørsel fra forbruker. Sammensetningen av fôrblandingen oppgis da med et intervall på +/- 15% for hvert fôrmiddel.
  • Under visse omstendigheter vil den mengdemessige sammensetningen av fôrblandinger kunne betraktes som fortrolige opplysninger for produsenten. I de tilfellene hvor den mengdemessige sammensetningen av fôrblandinger er å anse som en immateriell rett, vil konsekvensen kunne være et krav om beskyttelse / hemmelighold fra produsenten. Hemmeligholdet gjelder ikke for vedkommende tilsynsmyndighet. Tilsynsmyndighetenyndigheten har krav på å få oppgitt alle opplysninger om den mengdemessige sammensetningen av fôret. I særskilte tilfeller, hvor det av hensyn til dyrs og mennerskers helse samt av hensyn til miljøet er nødvendig, kan myndigheten på oppfordring fra kjøperen gi denne samme adgang til opplysninger om mengdemessig sammensetning som myndighetene har adgang til. Denne vurderingen er streng og veies opp mot hensynet til produsentenes interesser. I disse tilfellene kreves det at kjøperen underskriver en taushetserklæring om ikke å viderebringe disse opplysningene.
  • Merking omfatter også annonsering på internett.
  • Fullfôr skal dekke dagsrasjon/det daglige behovet for næringsstoffer. For fôrmidler er det gjort en tilføyelse om at de i prinsippet skal gis for å dekke dyrenes næringsbehov.
  • Det stilles egne krav til søknader om, og godkjenning av diettfôr. Kommisjonen vil ved behov oppdatere/endre listen over diettfôr, som er fastsatt i direktiv 2008/38/EF. 
  • Påstander om virkning av fôrvarer skal være objektive og forståelige for forbruker og kontrollerbare for tilsynsmyndigheten. Vitenskapelige begrunnelser for påstandene skal kunne legges frem ved omsetning av fôr. Likeledes skal påstandene være rettet mot optimal ernæring og understøttelse av fysiologiske funksjoner. Påstander om farmakologisk effekt og immunologisk virkning vil ikke være tillatt.
  • Fôrvarer med for høyt innhold av uønskede stoffer, men som har vært gjenstand for detoksifisering, skal merkes med opplysninger om dette.
  • Tilskuddsfôr kan inneholde maksimum 100 ganger den mengde tilsetningsstoff som er tillatt i fullfôr, med unntak av koksidiostatika og histomonostatika, hvor grensen er satt til 5 ganger tillatt mengde. For diettfôr kan innholdet overstige maksimumsgrensen på 100 ganger mengden tillatt tilsetningsstoff, dersom det er utslagsgivende for det spesielle formålet diettfôret har.
  • Det er satt maksimumsinnhold på 2,2% for aske uløselig i saltsyre, HCL, med visse unntak. Tilsvarende er det satt krav til angivelse av vanninnhold dersom det overstiger visse grenser, for eksempel 14% i råvarer og fôrblandinger. 
  • Bestemmelser om merking og omsetning av fôrvarer i følgende rettsakter gjelder i sin helhet: direktiv 90/167/EF om veterinære legemidler, direktiv 2002/32/EF om uønskede stoffer i fôrvarer, forordning (EF) nr. 999/2001 om TSE, forordning (EF) nr. 1774/2002 om animalske biprodukter, forordning (EF) nr.1829/2003 om GMO,forordning (EF) nr. 1830/2003 om sporbarhet og merking for GMO, forordning (EF) nr. 1831/2003 om tilsetningsstoffer til fôrvarer og forordning (EF) nr. 834/2007 om merking av økologiske produkter.  

    Direktiver som oppheves som følge av merkeforodningen:

    Direktivene 79/373/EØF (fôrblandinger), 80/511/EØF (bulkvare/små kvanta), 82/471/EØF og 83/228/EØF (bioprotein), 93/74/EØF (diettfôr), 93/113/EØF (enzymer og mikroorganismer), 96/25/EF (fôrmidler), 70/524/EØF artikkel 16 (merking av tilsetningsstoff i blandinger) og vedtak 2004/217/EF("negativlisten") blir opphevet. Overgangsordninger åpner for at fôrvarer produsert og merket før forordningen for merking og omsetning trer i kraft kan omsettes inntil lagrene er tømt. 

    Merknader:

    Merke- og omsetningsforordningen krever at det lages en henvisningsforskrift, hvor rettsakten blir implementert i norsk rett.

    Det har blitt avholdt tre orienteringsmøter om merke- og omsetningsforordningen for bransjen.  

    Sakkyndige instansers merknader

    Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse-og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Barne, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vurdering

Merkeregelverket har hittil bestått av mange direktiver med kryssreferanser til hverandre. Med en forordning vil regelverket være mer brukervennlig og enklere å forholde seg til. En konsekvens av denne forenklingen er at det vil gi en mer enhetlig anvendelse av regelverket innenfor EØS-området. Dessuten foreligger det en forventing om at merke-og omsetningsforordningen gir et mer konsist regelverk. Dermed vil dette gi større klarhet i hva som er gjeldende på dette området. 

Ved at sentrale bestemmelser i matlovsforordningen får anvendelse for fôr til ikke-matproduserende dyr medfører dette skjerpende krav, og dermed en større ansvarlighet for produsentene/næringen. Dette igjen sikrer en større grad av fôrtrygghet også for denne kategorien dyr. For Mattilsynet betyr dette økt tilsyn på et område som ikke har vært gjenstand for like streng regulering som for fôr til matproduserende dyr. Mattilsynet bør blant annet ha mer fokus på områder som sporbarhet, merking og omsetning.

På den annen side vil den nye merkings- og omsetningsforordningen for fôrvarer generelt medføre en mindre detaljerte krav merking av produktene sammenlignet med kravene som gjelder i dag. Dette illustreres ved at det ikke lenger skal være obliatorisk å oppgi prosentvis sammensetning av fôrmidler. Det er grunn til å anta at den nye forordningen vil medføre økt innovasjon i næringen, noe som må anses å være positivt. Samtidig vil det nye regelverket ha som konsekvens økte kostnader til investeringer i bransjemerke, patent etc. 

Noe av grunnen til at det i EU er vedtatt regler, hvor det i utgangspunktet skal være hemmelighold av den mengdemessige sammensetningen av fôrblandingene, er at den spesifikke resepten på en fôrblanding er å anse som en forretningshemmelighet. Ved en helt åpen deklarasjon vil det bety at konkurrenter vil kunne utnytte dette til egen fordel, slik at produsenten, som utvikler et nytt produkt får belastningen med investeringene produktutvikling medfører, mens konkurrentene uten kostnader kan nyte fordelen av dette. Åpen deklarasjon blir derfor av næringen ansett for å være en ulempe med tanke på å foreta investeringer i forskning og utvikling av nye forbedrede produkter. Det er derfor ønskelig at forretningshemmeligheter skal kunne skjermes av hensynet til innovasjon og konkurransesituasjonen på markedet.

Avskaffelse av det nåværende systemet med obligatorisk krav til prosentmessig deklarasjon av innholdet i fôrblandinger vil også kunne forenkle handelen med tredjeland, idet land utenfor EØS-området ikke opererer med et lignende system.  

Hensynet til dyrehelse, folkehelsen og miljøet er ivaretatt ved at myndighetene til enhver tid har tilgang til alle opplysninger om sammensetningen. I utgangspunktet har man ansett forbrukerbehovet for å være tilstrekkelig ivaretatt ved at kjøper får tilgang til å få opplyst sammensetningen av fôrblandingen innenfor et intervall på +/- 15% for hvert fôrmiddel i fôrblandingen.

En ekstra sikkerhetsventil finnes ved at kjøperen under helt spesielle situasjoner kan kreve å få opplyst eksakt mengdesammensetning. 

Utfra en totalvurdering anses bestemmelsene om beskyttelse for produsentene å være balanserte på en slik måte at viktige hensyn ikke blir tilsidesatt ved at viktig informasjon blir gitt kjøper (og forbruker) og at fôrtryggheten opprettholdes.

Med den nye merke- og omsetningsforordningen er det ikke lenger nødvendig med forhåndsgodkjenning av bioprotein. Dette baserer seg blant annet på at det ikke er forholdsmessighet i et potenisielt trygghetshensyn, i forhold til merarbeidet det er å innhente forhåndsgodkjenning. Dette innebærer administrative besparelser.

Forordningen åpner for at produsentene kan komme med helsepåstander. Dette gjelder all form for kommunikasjon. Det er nytt og har stor betydning for næringen. Det er viktig med verifiseringer av helsepåstander, slik at forskningsdokumentasjon foreligger på det tidspunkt fôrvaren plasseres på markedet. Dette medfører at Europen Food Safety Authority (EFSA) vil inneha en enda større rolle som beslutningsutformer.

Viktige positive konsekvenser av innføringen av merke- og omsetningsforordningen er blant annet er at det oppnås en klarere lovregulering av fôrområdet, og en mer harmonisert implementering av regelverket sammenlignet med dagens situasjon. Det nye regelverket vil kunne medvirke til bedre flyt av fôrvarene på det indre marked, fjerne unødvendige administrative byrder, gi økt konkurransedyktighet i fôrindustrien og landbrukssektoren. En annen positiv konsekvens er en bedret merking av kjæledyrfôr, noe som gjør merkingen mer forståelig for brukerne. Dessuten er det positivt at brukerne generelt kan gjøre gode informerte valg.  

Regelverket i dag er fragmentert. Eksisterende regelverk er til en viss grad til hinder for fri flyt i EØS-området på grunn av at markedsbetingelsene ikke er harmonisert på en god nok måte. Implementeringen av merkings- og omsetningsforordningen, som samler alle bestemmelser om merking i en rettsakt, vil derfor være et godt verktøy for å bedre samhandelen i EØS-området.

Ved at de nye bestemmelsene tas inn i en forordning, og ikke i et direktiv, sikrer det en mer enhetlig etterlevelse, fordi forordninger tas direkte inn i regelverket uten transformasjon og gjelder dermed som sådan. På grunn av manglende harmonisering er det mange ulike varianter av merkebestemmelsene i EØS-området idag.

I EU foreligger det et forslag om overgangsordninger for merke- og omsetningsforordningen. Dette forslaget er under behandling, og er ikke endelig vedtatt. Forslaget går ut på at det er ønskelig å få til en ordning slik at merkingen av fôrvarer i tråd med det nye regelverket kan skje allerede før 1. september 2010, som er den datoen som er satt for iverksettelse av det nye regelverket. Likeledes foreslås det at det kan være en overgangsperiode for merking av kjæledyrfôr på ett år. Denne type fleksibilitet gjør det lettere for næringen å tilpasse seg nye krav som merke- og omsetningsforordningen stiller.

Hva økonomiske/administrative konsekvenser for Mattilsynet angår, vil det være behov for tilrettelegging av det nye regelverket i form av informasjon og eventuelt opplæring av tilsynspersonell.

For næringen vil de økonomiske/administrative kostnadene bestå i å tilpasse merkingen av fôrvarene til de nye kravene i regelverket.

Konsekvensene ved å innføre den nye merke- og omsetningsforordningen er overveiende positive. For næringen betyr det nye regelverket en forenkling, og det letter konkurransesituasjonen. Hensynet til både brukerne og forbrukerne er ivaretatt, samtidig som folkehelsen og dyrehelsen vil være på et betryggende beskyttelsesnivå.

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger

Var til behandling i spesialutvalget 14.01.2010

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.: KOM(2008)124
Rettsaktnr.: 767/2009
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.: 32009R0767

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 11.09.2009
Frist returnering standardskjema: 23.10.2009
Dato returnert standardskjema: 25.10.2010
Dato innlemmet i EØS-avtalen: 01.04.2011
Nummer for EØS-komitebeslutning: 009/2011
Tekniske tilpasningstekster: Nei
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart: 15.05.2010
Høringsfrist: 15.08.2010
Frist for gjennomføring: 01.05.2011
Dato for faktisk gjennomføring:
Dato varsling til ESA om gjennomføring:

Lenker