Økodesignkrav til eksterne strømforsyninger

Status

Forordningen ble vedtatt i komitologiprosedyre. Kommisjonen har gjennom ekstern hjelp latt utarbeide en forberedende studie og en konsekvensanalyse. Forslag til forordning med konkrete øko-designkrav har deretter blitt utarbeidet av Kommisjonen. Forslag til forordning har blitt diskutert med medlemsland, bransje- og interesseorganisasjoner i et konsultasjonsforum den 22. februar 2008.

Forordningen ble behandlet i den regulatoriske komite for øko-design og energimerking av energibrukende produkter (EELEP) den 17. oktober 2008. Forordningen ble deretter oversendt til Europaparlamentet for gjennomgang og godkjenning. Kommisjonsforordningen ble endelig formelt vedtatt og publisert den 7. april 2009. Den trådte i kraft 27. april 2009.

Forordningen er merket som EØS-relevant. EFTA-landene har mottatt et standardskjema som Norge har returnert. Et utkast til EØS-vedtak ligger til behandling under EFTAs energiarbeidsgruppe.

EUs vedtak i denne type saker skjer i komitologi. Norge er observatører i denne komiteen. Norge inkorporerer forordningen gjennom et eget EØS-vedtak. EØS-vedtaket var 11.2.2011, og den trådte i kraft i EØS den 12.2.2011.

Sammendrag av innhold

Forordningen om fastsettelse av øko-designkrav til eksterne strømforsyninger er fastsatt med hjemmel i det overordnede rammedirektivet, Økodesigndirektivet (2005/32/EC). Forordningen trådte i kraft 27. april 2009.

Eksterne strømforsyninger omformer vekselstrømmen i vegguttaket til de former av elektrisitet som ulike apparater behøver. Bærbare PC-er, mobiltelefoner og MP3-spillere har som regel en ekstern strømforsyning som er montert på ledningen mellom vegguttaket og apparatet. Denne fungerer som regel som en batterilader for apparatets batteri.

Øko-designforordningen for eksterne strømforsyninger omfatter de fleste veksel- (AC/AC) og likestrøms (AC/DC)- forsyninger som er frittstående og som har en utgangseffekt ≤ 250 W. Dette omfatter mange produkter som for eksempel mobilladere og bærbare PC-er. Forordningen stiller krav til lave tap ved ubelastet tilstand samt minimumskrav til virkningsgraden i belastet tilstand. Det stilles også krav til at det skal foreligge en teknisk dokumentasjon for produktet. Produktkravene forventes å gi en årlig reduksjon i elforbruket i EU27-landene med 9 TWh innen 2020. Dette tilsvarer en reduksjon av CO2-utslipp på 3,6 mill tonn per år. Det forventes også at kravene vil bidra til mindre avfall og mindre råvarebehov siden strømforsyningsproduktene forventes å bli mindre i fremtiden.

Følgende produkter er unntatt fra forordningen:

a) spenningsomformere

b) UPS (Uninterruptible Power Supply)

c) batteriladere

d) halogentransformere

e) eksterne strømforsyninger til medisinsk utstyr

f) eksterne strømforsyninger som bringes på markedet senest den 30. juni 2015 som tilbehør eller reservedel til en identisk strømforsyning som ble bragt inn i markedet senest et år etter denne forordningens ikrafttredelse, under forutsetning at det på tilbehøret, reservedelen eller emballasjen, er klart angitt til hvilke primære produkter tilbehøret eller reservedelen er beregnet brukt sammen med.     

Forordningen stiller krav til elforbruk og produktinformasjon i den tekniske dokumentasjonen.

Kravene tar til å virke i to trinn, 2010 and 2011:

Virkningsdato	Krav
27. april 2010	Elforbruk i ubelastet tilstand må være ≤ 0,5 W I tillegg stilles det minimumskrav til gjennomsnittlig effektivitet som oppgitt i forordningens bilag I.
27. april 2011	Elforbruket i ubelastet tilstand må ikke overstige bestemte verdier oppgitt i forordningens bilag I. I tillegg stilles det minimumskrav til gjennomsnittlig effektivitet som oppgitt i forordningens bilag I.  Kravene fra 2011 er harmonisert med EUs "Code of Conduct for power supplies", og gjeldenede krav i Energy Star.

EU har målsetting om å redusere Europas energibruk med 20 prosent innen 2020. Energikrav til produkter er ett av flere virkemidler som blir benyttet i denne sammenheng. Bakgrunnen for EUs mål er miljøhensyn, konkurranseevne og forsyningssikkerhet. Øko-designdirektivet er et rammedirektiv som innfører et system for å sette minstekrav til energibruk og energimerking av ulike apparater og produkter. Konkrete krav innføres ved implementering av forordninger for hvert enkelt produkt. Ordningen er i utgangspunktet teknologinøytral, men vil medføre at visse teknologier som ikke når de nye kravene, fases ut. Produkter som allerede er på markedet når en forordning trer i kraft vil ikke falle inn under disse kravene.

Øko-designdirektivet (Framework directive on Eco-design of Energy using Products (2005/35/EC)) er en del av EØS-avtalen og ble forankret i norsk lov i juli 2008. Rammedirektivet er forankret i Produktkontrollovens § 4a.

Merknader

Et revidert øko-designdirektiv (direktiv 2009/125/EF) trådte i kraft 20. november 2009. Hovedendringen i den reviderte versjonen er at anvendelsesområdet utvides til å omfatte energirelaterte produkter. Dette direktivet erstatter økodesign-direktivet fra 2005(2005/32/EC). Hovedendringene i det omabeidede direktivet er at anvendelsesområdet utvides til å omfatte enegirelaterte produkter. Det er fremdeles slik at dette er et rammedirektiv som de øvrige gjennomføringsforordninger skal være forankret i fremover. Dette omarbeidede rammedirektiv vurderes også i en EØS-prosess frem mot EØS-vedtak.

Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1976-06-11 nr 79: Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) med underliggende forskrift 2011.02.23 nr 0190: Forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften).

Økodesigndirektiv II (direktiv 2009/125/EF) ble innlemmet i EØS-avtalen i 1.7.2011 ved EØS-komite-beslutning nr. 67/2011 og er gjennomført i norsk rett gjennom forskrift 23. februar nr 190 om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften) som trådte i kraft 1. mars 2011.

Gjennomføring av KOMMISJONENS FORORDNING (EU) Nr. 278 /2009 vil skje gjennom endringer i økodesignforskriften.

For offentlige myndigheter vil gjennomføringen av stadig flere forordninger under økodesigndirektivet på lenger sikt medføre behov for økte administrative ressurser grunnet nye forpliktelser forbundet med tilsyn og informasjon om regelverk (indirekte utgifter).

Rettsakten krever forskriftsendring som vurderes å ikke gripe vesentlig inn i norsk handlefrihet. Den tilhører gruppe 2.

Vurdering

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.:	278/2009
Basis rettsaktnr.:	0032/2005
Celexnr.:	32009R0278

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	07.04.2009
Frist returnering standardskjema:	19.05.2009
Dato returnert standardskjema:	16.06.2009
Dato innlemmet i EØS-avtalen:	11.02.2010
Nummer for EØS-komitebeslutning:	001/2011
Tekniske tilpasningstekster:	Nei
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:	15.09.2010
Høringsfrist:	15.11.2010
Frist for gjennomføring:	12.02.2011
Dato for faktisk gjennomføring:	01.03.2011
Dato varsling til ESA om gjennomføring: