segmenter AI

Kommisjonsforordning (EF) nr. 616/2009 av 13. juli 2009 om frivillig etablering av tilleggstiltak for forebyggende smittebeskyttelse for segmenter med hensyn til aviær influensa samt beskrivelse av krav ved godkjenning av slike segmenter for fjørfe og andre fugler i fangenskap...

Commision regulation (EC) No 616/2009 of 13 July 2009 concerning the voluntary establishment of additional preventive biosecurity measures for compartments with respect to avian influenza and laying down conditions for the approval of such compartments of poultry and other captive birds...

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 12.02.2009

Spesialutvalg: Matproduksjon

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 18.09.2009

Hovedansvarlig(e) departement(er): Landbruks- og matdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg I. Veterinære og plantesanitære forhold

Kapittel i EØS-avtalen: I. Veterinære forhold

Status

Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.

Sammendrag av innhold

Forordningen beskriver kriterier for godkjenning av segmenter mht aviær influensa. Prinsippet ved segmentering er beskrevet av OIE i Terrestrial Animal Health Code. I direktiv 2005/94/EF er segmenter definert som "en eller flere besetning(er) med et felles system for smittebeskyttelse, med en subpopulasjon med en spesiell helsestatus med hensyn til aviær influensa basert på overvåkning, kontroll og tiltak for smittebeskyttelse". Hensikten med rettsakten er å heve statusen på dyrehelsen samt å kunne opprettholde handel med fjørfe, også i en AI-utbruddssituasjon. Hvorvidt det er ønskelig å søke om godkjenning som kompartment, er basert på frivillighet.                                             Rettsakten gir krav til godkjenning av segmenter, krav til opprettholdelse av segmenter, kriterier for midlertidig eller permanent tilbaketrekking av godkjenningen samt beskrivelse av krav til en internettbasert informasjonsside om status mht segmenter. Rettsakten har også et vedlegg som gir mer detaljerte kriterier og krav til segmenter. Det er blant annet krav om at det utnevnes en "compartment manager" som er ansvarlig for hele segmentet. Denne er blant annet ansvarlig for smittebeskyttelse og overvåkning, vaksinasjonsplaner, utvidet smittebeskyttelse, et system for tidlig varsling av sykdom samt internrevisjoner. Rettsakten pålegger også Mattilsynet betydelige oppgaver dersom noen søker om godkjenning som segment. Ved motstrid vil bestemmelsene i AI-direktivet gå foran bestemmelsene i denne rettsakten.

Merknader EF-hjemmel er direktiv 2005/94/EF art 3, art 34(4) og art 63(1). Rettsakten krever ny forskrift om krav til segmenter.

Rettsakten vil ikke gi store fordeler for virksomhetene som ønsker å bli godkjent som segment, med mindre man driver eksportvirksomhet til tredjeland. Slik aktivitet foregår ikke i Norge i dag og Mattilsynet (MT) antar at antall virksomheter som vil søke om godkjenning vil være svært lite. Hvis prinsippet om segmentering utvides og gjøres mer attraktivt i forbindelse med EU sin dyrehelsestrategi, kan situasjonen endres.Dersom deler av fjørfenæringen ønsker å gjennomføre de omfattende tiltakene dette innebærer, vil det være en ressursmessig utfordring for MT å følge dette opp.  Distriktskontorene i fjørfetette områder kan få problemer med å avse nok ressurser til å forvalte fjørferegelverket. Saksbehandling og oppfølging av segmenter vil på kort sikt kreve ekstra ressurser eller budsjett og personellmessige omprioriteringer. MT har den nødvendige faglige kompetanse til å forvalte en slik organisering i segmenter av næringen. En slik ordning forutsetter, slik vi forstår det, en forskyvning av overvåkings-og kontrollansvaret og kostnadene fra det offentlige til privat sektor. Et annet viktig forhold er at det vil tvinge fram kompetanseheving og økt smittebeskyttelse generelt i næringen.  

Denne forordningen introduserer altså et helt nytt prinsipp i dyrehelseforvaltningen, men per i dag ser det ut til at forordningen vil ha begrensede konsekvenser.                                                                                                                                   Sakkyndige instansers merknader Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for matproduksjon, som har representanter for Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert.Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel. Faktanotat er behandlet i SUMP tidligere - 24.03.2009.

Vurdering

Mattilsynet initierte en dialog med næringen og med kunnskapsinstitusjonene for å avklare norske synspunkter på temaet i henhold til det opprinnelige forslaget til rettsakt. Så langt er synspunktene at Norge også bør være positiv til konseptet, men ser at det kan by på atskillige utfordringer å utvide dette til å gjelde langt mer smittsomme sykdommer som svinepest eller munn- og klauvsyke. Det er et overordnet mål for Mattilsynet å legge til rette for at den gode helsestatus i fjørfeproduksjonen opprettholdes og forbedres. Segmentering vil være et strategisk riktig bidrag i så måte. At næringen får et mer selvstendig ansvar for dyrehelsa vil mer effektivt bidra til gjennomføring av smittehygieniske tiltak.  Dette vil gi positive ringvirkninger når det gjelder omfang og kontroll med andre lidelser og miljørelaterte produksjonstap. Dette er i så fall en utvikling i tråd med prinsippene som er nedfelt i forslag til ny dyrehelseforvaltning i Norge. På sikt vil de økte ressurser som næringen må legge inn i egen virksomhet redusere Mattilsynets ressursbruk tilsvarende. Vårt forvaltningsansvar blir mer overordnet enn i dag og tilsynet mer kostnadseffektivt. Samlet vil en slik utvikling redusere risiko for utbrudd av alvorlig smittsom sjukdom og dermed redusere offentlige utgifter til erstatning. Områdevis regionalisering vil også gjøre næringen mer robust, konkurransedyktig både hjemme og ute med positiv næringsutvikling som spin off effekt. Mattilsynet er positive til prinsippet om segmentering. Samtidig er det alltid en risiko forbundet med å ta inn dyr eller produkter fra et smittet område. Mattilsynet ser ikke behovet for en større risikovurdering fra VKM på grunnlag av denne forordningen. Det kan derimot være behov på lengre sikt om å be om en risikovurdering som tar for seg mulighetene og utfordringene som ligger til grunn for OIE-koden om segmenter.

Andre opplysninger

Definisjonen i OIE er " prosedyrer som er innført av et land med tanke på å definere en subpopulasjon med en spesiell helsestatus med hensyn til sykdomskontroll og/eller internasjonal handel".

I forkant av arbeidsgruppemøtet hvor rettsakten ble behandlet, spilte Mattilsynet inn følgende spørsmål til Kommisjonen med bakgrunn i uklarhet om forholdet mellom den nye forordningen og AI-direktivet, og at en ikke kunne se hvilke fordeler det er for en virksomhet å få status som segment:

  1. How does the Regulation relate to Directive 2005/94/EC on the control of avian influenza? The directive defines the word “compartments”, but there are no further descriptions on how to treat compartments in an outbreak situation. Article 22 of the directive prohibits any movement of poultry from the protection zones, whereas article 24 allows the competent authorities to derogate from this and to allow the transportation of day-old chicks under certain conditions. Day-old chicks can not be moved outside of the Member State, and the holding of destination must be placed under official surveillance. The new regulation on compartmentalisation allows for a compartment to consist of holdings from several Member States. Also, movement should be allowed between these holdings even in an outbreak situation.  As the regulation and the Directive seem to be conflicting, the question is how such a situation should be handled? Will the conditions listed in the directive also apply to a compartment and will the compartments automatically be allowed to derogate from the measures described in the Directive? Will other holdings be allowed to derogate from the directive as well?  
  2. The Regulation does not mention trade between different compartments. Will it be possible to continue trade between different compartments with different biosecurity systems in an outbreak situation?
  3. Can an exit holding placed within a restricted zone keep delivering animals to holdings outside of the zone unconditionally? 
  4. Arbeidsgruppemøtet ga følgende oppklaring (referat vedlagt):

    Hvis det er utbrudd av aviær influensa i et segment eller hvis et segment blir innlemmet i en restriksjonssone grunnet aviær influensa, gjelder EU sitt regelverk om bekjempelse av AI. AI-direktivet gir mulighet til å dispensere fra bl.a. forflytningsforbudet på visse vilkår, men det er ikke åpning for at segmentene skal få noen særlige fordeler med hensyn til forflytning. Det er altså vilkårene i AI- direktivet som gjelder i slike tilfeller. Hvis et segment ønsker å flytte eksempelvis daggamle kyllinger fra en restriksjonssone for AI til en annen medlemsstat, er det ikke åpning for dette i AI-direktivet. Et slikt unntak må derfor til EUs faste komité (SCFCAH) til avstemning før det eventuelt kan gjennomføres. En handelsmessig fordel ved segmentering vil altså i denne omgang først og fremst gjøre seg gjeldende ved eksport til tredjeland. AI-direktivet vil ikke endres på det nåværende tidspunkt. (Direktivet er implementert i norsk forskrift om bekjempelse av aviær influensa hos fjørfe og andre fugler i fangenskap).  I det siste forordningsutkastet er det ikke åpning for å danne segmenter som går over flere medlemsstater - per i dag ble dette for komplisert.Når det gjelder handel mellom segmenter, er ikke dette regulert annerledes enn handel for øvrig, men fugler som forflyttes til et segment skal komme fra en driftsenhet som har minst like god helsestatus med hensyn til aviær influensa. 

      I forkant av SCFCAH-møtet 2.-3. februar hadde Mattilsynet et møte hvor også Veterinærinstituttet og næringen ved Animalia Fjørfe var representert. Vi ba om tilbakemelding fra disse. Tilbakemeldingene nedenfor gjelder derfor første utkast til forordning. Vi har ikke mottatt tilbakemelding etter at forordningen ble vedtatt. Oppsummering av deres tilbakemeding følger nedenfor:
      Veterinærinstituttet mener at dette er en prinsipiell sak som burde diskuteres og vurderes nærmere hvis flere sykdommer/dyrearter skal inkluderes. EU refererer til at OIE har beskrevet prinsippene bak soneinndeling og segmentering i sin ”Terrestrial Animal Health Code”. OIE har derimot ikke presiserte om disse prinsippene skal gjelde alle typer sjukdom, inkluderte de alvorlig smittsomme, eller om det finnes noen sjukdommer som disse prinsippene ikke skal anvendes mot. Vi stilte også spørsmål om hvordan prinsippet om segmenter forholder seg til direktiv 2005/94/EF (AI-direktivet). De mener også at de beskrevne tiltak for smittebeskyttelse relatert til fugleinfluensa, hvis fulgt, burde kunne hindre at et segment blir smittet eller at smitte sprer seg fra segmenter hvis den først blir infisert. De er likevel skeptiske til om tiltakene er bra nok til å sikre trygg innførsel av fjørfe fra slike segmenter som befinner seg i en restriksjonssone for AI. Utfordringen med forflytning og transport er ikke godt nok beskrevet.
      Veterinærinstituttet stiller seg mer tvilende til prinsippet hvis det blir utvidet til å gjelde mer smittsomme sykdommer som munn- og klauvsjuke og klassisk svinepest.

      Animalia Fjørfe påpeker det samme som Veterinærinstituttet. De er ikke i mot at man får gjennomføre normal handel i en restriksjonssone fra virksomheter med svært gode hygienerutiner, men påpeker at beskrevne rutiner ikke alltid følges i praksis (uansett hvor god kvalitetssikringen er). Så lenge det fortsatt er krav om isolat i 14 uker ved kommersiell innførsel av fjørfe,  kan de ikke se at segmentering i EU vil kunne ha negative konsekvenser.

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Kommisjonen
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.: 616/2009
Basis rettsaktnr.: 94/2004
Celexnr.: 32009R0616

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 16.07.2009
Frist returnering standardskjema: 27.08.2009
Dato returnert standardskjema: 21.09.2009
Dato innlemmet i EØS-avtalen: 10.11.2010
Nummer for EØS-komitebeslutning: 115/2010
Tekniske tilpasningstekster: Nei
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart: 01.10.2009
Høringsfrist: 01.01.2010
Frist for gjennomføring: 11.11.2010
Dato for faktisk gjennomføring:
Dato varsling til ESA om gjennomføring:

Lenker