Grønnbok om kollektive tvisteløsningsordninger

EU-kommisjonens grønnbok om kollektive tvisteløsningsordninger for forbrukere...

Green paper on Consumer Collective Redress...

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 30.01.2009

Spesialutvalg: Forbrukerspørsmål

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg XIX. Forbrukervern

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Sammendrag av innhold

EU-kommisjonen fremla den 27. november 2008 en grønnbok om kollektive tvisteløsningsordninger for forbrukere (ref. KOM (2008) 794). Med kollektive tvisteløsningsordninger menes både rettslige og utenrettslige ordninger som gjør det mulig for flere forbrukere å slå seg sammen om å gå til sak mot en næringsdrivende.

Grønnboka er en del av Kommisjonens strategi om forbrukerpolitikk fra 2007 (ref. KOM (2007)99) hvor det settes som mål at forbrukere innen 2013 skal kunne handle like trygt over landegrensene innen EU/EØS som i eget hjemland.

Kommisjonen har gjennom flere undersøkelser kartlagt at forbrukernes muligheter for å gå til sak og få kompensert sine tap ved lovbrudd over landegrensene er svært begrensede. Som oftest gjelder forbrukersaker små tvistebeløp med den konsekvens at forbrukere heller ikke går til sak på individuelt grunnlag.

Formålet med grønnboka er å etablere ordninger som vil gjøre det lettere å anlegge sak i situasjoner hvor en større andel forbrukere er skadelidende som følge av en næringsdrivendes praksis som strider mot harmonisert forbrukerregelverk. Dette kan for eksempel være saker om skjulte gebyrer, overfakturering eller villedende reklame på nettet.

Kommisjonen lanserer fire forskjellige tilnærmingsmåter i grønnboka for å oppnå dette:

1) Ingen umiddelbare tiltak på EU-nivå. Det minst inngripende alternativet er å avvente virkningen av allerede eksisterende ordninger både nasjonalt og på EU-nivå, herunder nye reguleringer som Meglingsdirektivet (2008/52/EF) om visse aspekter av megling på det sivile og handelsrettslige området og Forordning (EF) nr. 861/2007 om innføring av en europeisk småkravsprosess. Kommisjonen peker på at denne løsningen ikke vil være optimal fordi den gir forbrukere forskjellige klagemuligheter alt etter hvor de har bosted og hvor lovbruddet fant sted.  

2) Økt samarbeid mellom medlemslandene om å legge til rette for kollektive saksanlegg. Denne løsningen kan gå ut på at det opprettes et nettverk mellom myndigheter og organer som har kompetanse til å gå til kollektive søksmål i de enkelte land, og at disse skal bistå forbrukere fra andre land med å anlegge sak. Nettverket kan for eksempel etableres gjennom utbygging av det allerede eksisterende ECC-Net eller ved opprettelse av et helt nytt nettverk for kollektive søksmål.  

3) Tilrettelegging av eksisterende ordninger, utenrettslige og rettslige, både på EU-nivå og nasjonalt, som samlet sett skal gi forbrukerne bedre muligheter for å gå til kollektive søksmål og få erstattet sine tap. Eksempler på tilrettelegginger er: 1) mulighet for å gjøre endringer i CPC- forordningen (EF. Nr 2006/2004) om samarbeid mellom nasjonale myndigheter som håndhever regelverk som verner om forbrukernes kollektive interesser, 2) utvidelse av utenrettslige tvisteløsningsmekanismer for innlemmelse av kollektive saksanlegg 3)utvidelse av de nasjonale småkravsprosesser, 4) å oppfordre næringsdrivende til å forbedre sine systemer for klagebehandling og 5)åøke forbrukernes bevissthet når det gjelder deres rettigheter og klagemuligheter.

4) Den mest inngripende tilnærmingsmåten er regulering på EU-nivå for å sikre at samtlige EU/EØS-land har systemer for behandling av kollektive saksanlegg over landegrensene. Det tas ikke stilling til om dette skal gjøres gjennom bindende vedtak (direktiv) eller ikke-bindende (rekommandasjon). Det påpekes i grønnboka at man under dette punkt må ta stilling til blant annet finansiering av slike saksanlegg, forebyggelse av urimelige krav, den enkelte forbrukers rolle i saksanlegget, opt-in eller opt- out og fordeling av erstatningsbeløp.

Merknader

Høringsfristen til Kommisjonen var 1. mars 2009.

Arbeidet følges opp og vurderes av Barne- og likestillingsdepartementet i samarbeid med Justisdepartementet.

Grønnboka var på høring i departementene med frist 18. februar. Øvrige berørte instanser var på grunn av kort høringsfrist oppfordret til å gi innspill direkte til Kommisjonen med kopi til BLD.

Arbeidet er kommet for kort til å kunne vurdere hvilken innvirkning det vil få for norsk regelverk. Den 6. mars 2009 ble det sendt innspill til EU-kommisjonen i saken på bakgrunn av den nasjonale høringen. Essensen i dette var at vi ser positivt på tiltak om å etablere samarbeid mellom land med adgang til gruppesøksmål, og anbefaler for øvrig løsninger som er i tråd med norsk prosessrett.

For øvrig, slik alternativene er presentert i grønnboka, vil det i første omgang være alternativ 2) og 3) som vil kunne få virkning for norske forhold gjennom vår deltakelse i CPC og ECC-net. Norsk holdning vil bli vurdert nærmerer etter hvert som forslagene i grønnboka følges opp i Kommisjonen.

Det framgår av grønnboka at Kommisjonen i løpet av 2009 vil komme med nye løsninger i saken som vil ta utgangspunkt i resultatene fra høringen.

Vurdering

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Type sak Annet
KOM-nr.: KOM(2008)794
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring: