NPA 2008-17b: Høringsutkast Part-FCL

NPA 2008-17b: Utkast fra EASA til Implementing Rules for sertifikater til piloter (Part-FCL)...

NOTICE OF PROPOSED AMENDMENT (NPA) NO 2008-17...

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 10.03.2010

Spesialutvalg: Ingen spesialutvalg

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 09.04.2010

Hovedansvarlig(e) departement(er): Samferdselsdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg XIII. Transport

Kapittel i EØS-avtalen: VI. Sivil luftfart

Status

Bakgrunn

EASA (European Aviation Safety Agency) har gjennom forordning nr. 216/2008 (basisforordningen) fått utvidet sitt myndighetsområde til å omfatte luftfartsoperasjoner, sertifisering av flygebesetninger og tilsyn med tredjelands luftfartsoperatører. Basisforordningen forutsetter at det utarbeides detaljerte felleseuropeiske bestemmelser, såkalte "Implementing Rules" (IR), innenfor disse nye myndighetsområdene. Disse IR-ene skal fastsettes i egne forordninger som sorterer under basisforordningen 216/2008. Underforordningene benevnes ofte som "Part"-etc. EASA har i perioden fra høsten 2008 til sommeren 2009 gjennomført høring av utkast til de nye IR-ene. Høringene ble publisert i form av Notice of Proposed Amendments (NPA). Dette EØS- notat omtaler NPA 2008-17b: ”Implementing Rule for Pilot Licensing”. Det kan opplyses at NPA 2008-17 i utgangspunktet består av tre deler, del a er forklarende tekst, del b inneholder forslag til bestemmelser om Part-FCL og del c består avforslag til bestemmelser om Part-Medical. Det er bare del b vedrørende Part-FCL som behandles i det følgende.

I Norge er gjeldende regelverk vedrørende krav til sertifikater og rettigheter til piloter fastsatt i BSL JAR-FCL 1 og 2 samt visse bestemmelser i BSL C-serien.

De vesentligste endringer i NPA 2008-17b, sett i forhold til gjeldende regelverk, er at kravene til treningsorganisasjoner og myndigheter er flyttet fra JAR-FCL til EASA Part-OR og EASA Part-AR, som gjelder for organisasjoner og myndigheter. Dessuten er virkeområdet utvidet med krav til sertifikater for seilfly, ballonger og luftskip. I øvrig, bygger regelverksstrukturen på dagens JAR-FCL og ICAO Annex 1.

 Regulatory Impact Assessment (RIA) i tilknytting til Part-FCL – “Regulatory Impact Assessment on Flight Crew Licensing (FCL)”, ble publisert 30. oktober 2008 i NPA 2008-22f.  

Innledning

Formålet med NPA 2008-17 er å utvikle bindende regler for sertifikater og medisinske sertifikater til blant annet piloter, forslag til veiledende materiale (Acceptable Means of Compliance (AMC) and Guidance Material (GM)) samt sertifiseringsstandarder (Certification Specifications) (CS).Anvendelsesområdet for dette regelverk er presisert i Terms of Reference (ToR) FCL.001 og er forklart i det nedenstående. Virkeområdet er sivil luftfart i Europa innenfor medlemsstatene til EASA.  

En NPA består av to deler; en draft opinion og en draft decision. Draft Opinion behandles i Kommisjonen og draft decision som omhandler Acceptable Means of Compliance (AMC) og Guidance Material (GM) utarbeids av EASA.   

EASA er direkte involvert i regelverkprosessen. EASA assisterer Kommissionen med forberedelse av utkast til regelverket og endringer jf. Basisforordning 216 Article 19(1). Dette omfatter også Certification Specifications, Airworthiness Codes and Acceptable Means of Compliance and Guidance Material som anvendes i sertifiseringsprosessen (Article 19(2)). 

 I forbindelse med regelverksutviklingen er EASA bundet til å følge prosessen jf. Article 52(1) i Basisforordning 216.  

Om høringen

NPA 2008-17 har vært publisert på nettsiden til EASA og har vært på høring til alle interesserte parter i samsvar med Article 52 i Basisforordningen. Høringsfristen var 28. februar 2009. Kommentarene er fortsatt under behandling av EASA. Det forventes at EASA vil gi ut et Comment Response Document (CRD) mars 2010 og at Opinion vil fremlegges for Kommisjonen i august 2010.

Merknader

Part-FCL (flight crew licensing)

Om NPA 2008-17b:  Forslaget til Part-FCL er hjemlet i EF-traktatens artikkel 80 nr 2, jf EASA basisforordning (EC) nr 216/2008 (Forordning 216/2008 er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen eller gjennomført i norsk rett. Gjennomføring antas å skje i løpet av 2010).  

Gjeldende norsk regelverk som berøres av forslaget er forskrift som gjennomfører JAR-FCL 1 og 2 samt visse bestemmelser i BSL C-serien (forskrifter som omhandler luftfartssertifikater og –beviser).   

 Basisforordningen 216/2008 og de kommende Implementing Rules skal etter sitt formål bl.a. sikre et høyt flysikkerhetsnivå og en "level playingfield" for alle aktører i luftfartsindustrien. Regelverket vil medføre at det ikke kan beholdes nasjonale særregler på områder som reguleres av de felleseuropeiske bestemmelsene. Norske myndigheter vil dermed ikke kunne vedta strengere bestemmelser, eller gi lettelser fra regelverket. Det bemerkes dog at basisforordningens artikkel 14 har noen få og snevre hjemler for nasjonale unntak.  Videre vil den foreslåtte ordningen med Certification Specifications for flygetid og begrensinger (CS) jf. basisforordningens artikkel 22, samt muligheten for å få godkjent alternativt AMC-materiale (Acceptable Means of Compliance) gi mulighet for enkelte variasjoner innenfor regelverket. 

Gjeldende norsk regelverk vil måtte gjennomgås med tanke på endring eller opphevelse.

Luftfartstilsynets aktiviteter vil måtte gjenspeile det nye regelverket. Det er foreløpig vanskelig å si hvorvidt dette vil få nevneverdige økonomiske konsekvenser på lang sikt. Regelverket antas ikke å få administrative eller økonomiske konsekvenser for andre offentlige myndigheter enn Luftfartstilsynet.

For Luftfartstilsynet vil utstedelse av sertifikater til fritidsflygere, seilfly, ballong og luftskip medføre et ganske stort ekstraarbeide for sertifikatenheten. Dessuten vil tilsynsaktiviteten nødvendigvis bli større når de nye utdanningstypene blir implementert. Omfanget vil foreløpig bero på et skjønn, men antakeligvis vil to til tre personer ekstra være realistisk i Luftfartstilsynets seksjonen for Operativ Utdanning som behandler sertifikater.

For norske flyselskaper vil det foreslåtte regelverket ikke innebære store endringer i forhold til dagens regelverk. Videre blir alle ikke-kommersielle aktører, herunder luftsportssegmentet, omfattet av Part-FCL. Fordelen er at alle innenfor luftsporten vil få europeiske sertifikater som gjelder over hele Europa.

Når det gjelder konsekvenser for innehavere av sertifikat vil overgangen fra dagens regelverk til Part-FCL ikke bli problematisk, da alle med JAR-FCL sertifikater og rettigheter er å anse som likestilt med Part-FCL sertifikater jf. forslag til Part-FCL A.

Generelt er det for tidlig i regelverksprosessen til å angi ytterligere konkrete konsekvenser. Dette fordi det på grunnlag av høringskommentarene forventes å bli utarbeidet endringer av det opprinnelige høringsutkastet (NPA 2008-17).

Sakkyndige instansers merknader

Siden det foreslåtte regelverket fremdeles er på utviklingsstadiet i EASA, som underordnet organ for Kommisjonen, avventer Luftfartstilsynet fortsatt endringer og tilpasninger. Det er heller ikke gjennomført noen norsk høring. Høringen som EASA har gjennomført gjennom NPA 2008-17 har vært åpen for kommentarer fra enhver offentlig eller privat part. Luftfartstilsynet har i flere sammenhenger oppfordret de berørte aktørene i markedet til å besvare høringen fra EASA. Til orientering har EASA opplyst å ha mottatt ca. 11.000 høringskommentarer i forbindelse med Part-FCL og Part-Medical.  

Status

Generelt:

Arbeidet med regelverket er i en tidlig fase av prosessen.

Høringen ble avsluttet 28. februar 2009. Luftfartstilsynet har besvart høringen på vegne av norske myndigheter. 

I henhold til EASAs prosedyrer for regelverksarbeid vil EASA utarbeide et såkalt "Comment Response Document", som vurderer og kommenterer de innkomne høringssvar, samt gjør rede for hvilke endringer i det opprinnelige forslaget som de tar sikte på å foreta i lys av mottatte kommentarer. "Comment Response Document" forventes publisert i mars 2010. Det er også anledning til å sende inn kommentarer til dette dokumentet. EASA vil deretter utarbeide sin endelige anbefaling til regelverk ("Opinion") som formelt oversendes til Kommisjonen for videre behandling. Etter planen vil "Opinion" foreligge i august 2010. Kommisjonen legger frem sitt forslag til regelverk for EASA-komiteen, og på grunnlag av behandlingen i komiteen vedtas regelverket formelt av Kommisjonen (som en Kommisjonsforordning).  

Frist for ikrafttredelse i EU av regelverket er i basisforordningen 216/2008, artikkel 70 satt til 8. april 2012. Denne datoen gjelder også for Part-FCL.

Luftfartstilsynet har på sin hjemmeside på internett publisert informasjon om dette regelverksarbeidet.

Siste utvikling

EASA har i senere tid signalisert store problemer med å overholde tidsplanen for utarbeidelsen av nytt regelverk, slik den er fastsatt i EASAs rulemaking programme og i basisforordningen 216/2008, artikkel 70. Det pågår derfor et arbeid hvor EASA, medlemsstatene og EU-Kommisjonen forsøker finne måter å bedre fremdriften i arbeidet. Saken ble sist drøftet under EASAs Management Board møte 03/2009. På neste EASAs Management Board møte 04/2009 som avholdes 15. desember 2009 må EASA rapportere tilbake om status på fremdriften. Så langt er det enighet om at tidsfristen som er vedtatt i basisforordningen 216/2008, artikkel 70 står fast. Likeledes ønsker man å fastholde hovedtrekkene i den foreslåtte regelverksstrukturen samt at regelverkene skal følge allerede aksepterte regelverksstandarder (JAR-FCL, EU-OPS, JAR-OPS og ICAO-anneksene) så langt det lar seg gjøre. Det er også enighet om at EASA skal prioritere arbeidet med de ulike regelverkene klarere. Det må derfor i tiden fremover påregnes enkelte større endringer i de foreslåtte regelverkene. Dette vil igjen medføre økt innsats og resursbruk fra medlemslandenes side. I forbindelse med Part-FCL forventes det at EASA vil komme med CRD (Comment Response Documents) mars 2010 og Opinion august 2010.  

Vurdering

Det foreslåtte regelverket, som er publisert i NPA 2008-17b omtales som Part-FCL.

I dag finnes kravene i BSL JAR-FCL 1, og 2 samt visse bestemmelser i BSL C-serien. Nytt i NPA 2008-17b er imidlertid at man ønsker å samle kravene i ett regelverk, samt at anvendelsesområdet utvides til å omfatte fritidsflygere, seilfly, ballong og luftskip. Den vesentligste endringen fra dagens regelverk består i at kravene til treningsorganisasjoner og myndigheter er flyttet til andre deler av regelverket, nemlig Part-OR og Part-AR. Luftfartstilsynet mener at innføringen av Part-FCL vil gi en økt grad av standardisering blant medlemslandene i EASA. Dette vil være positivt for flysikkerheten. 

a) Generelt om regelverkets oppbygging og utforming

 I likhet med de øvrige høringsutkastene som er kommet i kjølvannet til den nye basisforordningen 216/2008, følger det foreslåtte regelverket i NPA 2008-17b en ny tilnærming som EASA har valgt å kalle Total System Approach. Dette er en tilnærming som ser den sivile luftfarten som bestående av mange elementer, som til sammen utgjør et helhetlig, effektivt og sikkert system. EASAs ambisjon med dette regelverksarbeidet er å etablere et konsistent felleseuropeisk regelverk som regulerer alle disse elementene.

Utkastet til nytt regelverk er som tidligere nevnt i stor grad basert på eksisterende regelverkstandarder (JAR-FCL og ICAOs annekser). Den nye tilnærmingen har imidlertid resultert i en regelverkstruktur som avviker fra de eksisterende regelsettene.

Luftfartstilsynet har i høringen kommentert at implementeringen av regelverket må planlegges nøye og at det muligvis må foretas tilpassinger for å unngå risikoen for misforståelser som følge av at oppbyggingen av reglene er endret. Det skal i denne sammenheng bemerkes at EASA har utviklet et elektronisk søkeverktøy som skal gjøre det lettere for brukere å orientere seg i regelverket.  

Part-FCL

Part-FCL er oppdelt i 11 Subparts, som med unntak av Subpart A, er videre oppdelt i Sections, inneholdende generelle regler og siden spesifikke regler knyttet opp til luftfartøystype eller rettighet: 

Supart A, inneholder generelle regler;

Subpart B, krav til fritidsflygersertifikat (LPL);

Subpart C, krav til privatflygersertifikat (PPL), seilflygersertifikat (SPL) og ballongflygersertifikat (BPL);

Subpart D, krav til trafikkflygersertifikat (CPL) 

Subpart E, krav til flerpilotsertifikat;

Subpart F, krav til trafikkflygersertifikat (ATPL) 

Subpart G, krav til instrumentrettighet;

Subpart H, krav til klasse og typerettigheter;

Subpart I, krav til særskilte typerettigheter;

Subpart J, krav til instruktørsertifisering;

og Subpart K, krav til kontrollantsertifisering. 

b) Omtale av hovedfunn i NPA 2008-17b (PartFCL).

Subpart A – General Requirements / Generelle krav 

Inneholder generelle krav som gjelder alle sertifikater, rettigheter, autorisasjoner, og for alle kategorier, klasser og typer luftfartøy.  Her defineres ”Competent Authority” og virkeområdet for Part FCL (FCL.001 resp. FCL.005).  Her finnes også definisjoner (FCL.010), med basis i definisjonene i JAR-FCL 1 og 2.  Da virkeområdet til Part FCL omfatter flere kategorier luftfartøy enn JAR-FCL har det vært nødvendig å ta med noen flere definisjoner, for eksempel ”Powered Lift”, seilfly, m.fl.

I Subpart A finnes også de generelle krav til f. eks. søknader, utstedelser, praktiske og teoretiske prøver, føring av flygetidsbok, språkkrav, aldersgrenser for flygere i kommersiell lufttrafikk (Commercial Air Transport operations), samt inndragning, suspensjon og begrensning av sertifikater og rettigheter.  Hovedtrekkene følger det vi i dag har i JAR-FCL.  

Subpart B – LPL Leisure Pilot License / ”Fritidsflygersertifikat” 

Dette er krav i forbindelse med det foreslåtte nye sertifikat ”Leisure Pilot License” (LPL).  Kravene til LPL er satt lavere enn det ICAO i Annex 1 angir som standard for PPL.  Dette er også til dels vesentlig lavere enn det JAR-FCL beskriver som krav til PPL. Til gjengjeld er rettighetene man får med et LPL noe mer begrenset enn de rettigheter som følger med et ”fullverdig” PPL Privatflygersertifikat.  EASA introduserer også et ”Basic LPL”, med ytterligere reduksjon i kravene for å få et slikt, samt tilhørende ytterligere restriksjoner i rettighetene.  LPL omfatter luftfartøy i kategoriene fly, helikopter, seilfly og ballong.  Basic LPL omfatter kun fly og helikopter. 

En rekke medlemsstater inkludert Norge har kommentert det prinsipielt uheldige ved å underskride de standarder som er trukket opp av ICAO.  Dog er LPL spesifikt nevnt i Basisforordning 216/08, noe som levner EASA lite valg. Imidlertid nevner 216/08 intet om noe ”Basic LPL”, og en rekke land har derfor stilt spørsmål ved selve hjemmelsgrunnlaget for å innføre dette sertifikatet. 

Subpart C – PPL Private Pilot License / Privatflygersertifikat

 Denne delen gjelder krav til PPL – privatflygersertifikat.  Først finnes en generell seksjon, etterfulgt av fire sertifikatspesifikke seksjoner.  Kravene er stort sett basert på JAR-FCL-kravene for PPL på fly og helikopter, men igjen er Part FCL utvidet med kategoriene seilfly, ballong og luftskip.  I stedet for å lage et PPL (Seilfly) og et PPL (Ballong) introduserer EASA SPL, ”Sailplane Pilot License” og BPL, ”Ballon Pilot License”.  Disse to sistnevnte sertifikat er unike i den forstand at de kan - på visse vilkår - utvides fra å omfatte rettighet til privatflygning til også å omfatte rettigheter til ervervsmessig flyging med seilfly resp. ballong.  Dette ble gjort slik i følge EASA fordi man ønsket å unngå å måtte innføre et eget ”CPL (Seilfly)” og tilsvarende et ”CPL (Ballong)”, i tillegg til et ”PPL (Seilfly)” og et ”PPL (Ballong)”.  En seksjon er reservert for ”Powered lift” (”Powered lift” er luftfartøyer som ikke er helikopter og som kan ta av og lande vertikalt), men de konkrete kravene blir ikke utarbeidet før denne kategorien luftfartøy nærmer seg operasjonell status.  

Subpart D – CPL Commercial Pilot License 

Denne delen omhandler krav til Trafikkflygersertifikat CPL. Innledningsvis finnes en generell seksjon etterfulgt av fire sertifikatspesifikke seksjoner. Kravene er i stor grad basert på kravene i JAR-FCL for fly og helikopter, men utvidet med kategorien luftskip, samt en reservert seksjon for ”Powered lift” (de konkrete kravene blir ikke utarbeidet før denne kategorien luftfartøy nærmer seg operasjonell status).  

Subpart E – MPL Multicrew Pilot License 

Denne delen gjelder krav til MPL, som ble introdusert i JAR-FCL 1 Amd 7. Subpart E har kun én seksjon, da MPL bare gjelder for fly. Kravene følger stort sett de materielle krav i JAR-FCL.  

Subpart F – ATPL Airline Transport Pilot License 

Innledningsvis finnes en generell seksjon, etterfulgt av seksjoner med detaljkravene for ATPL på fly og på helikoptre. Den siste seksjon 4 er reservert for ATPL for ”Powered lift”-kategorien luftfartøy. (De konkrete kravene blir ikke utarbeidet før denne kategorien luftfartøy nærmer seg operasjonell status). Kravene til ATPL for fly og helikoptre gjenspeiler også her de kravene som i dag finnes i de siste utgaver av JAR-FCL.  

Subpart G – IR Instrument Rating / Instrumentbevis 

Innledes med en generell seksjon, etterfulgt av seksjoner for detaljkrav for hhv fly, helikoptre, ”Powered lift” (kun reservert, de konkrete kravene blir ikke utarbeidet før denne kategorien luftfartøy nærmer seg operasjonell status) og luftskip.  En vesentlig endring fra dagens krav i JAR-FCL 2 (Helikopter) er at IR(H) ikke lengre er knyttet til helikoptertypen, men er typeuavhengig slik det er i JAR-FCL 1 (Fly).  Dette lå som et forslag i JAA ved avviklingstidspunktet for JAA 31.12.2006.  Bortsett fra denne harmoniseringen, og innføring av IR for ”Powered lift” og luftskip, er kravene stort sett som i JAR-FCL.  

Subpart H – Class- and Typeratings / Klasse- og Typerettigheter 

Denne subpart er delt inn i fem seksjoner.  Den første er generell, deretter følger spesifikke seksjoner for fly, helikopter, ”powered lift” og luftskip.  Kravene for fly og helikopter følger tett de krav som i dag er i JAR-FCL, med noen få unntak. 

Et vesentlig punkt for norsk luftfart er at regler for sjøfly mangler.  Ved JAAs opphør forelå det et omforent forslag om å innta regler for sjøfly i JAR-FCL.  Regler for sjøfly var ment inntatt i Part FCL, men Luftfartstilsynet har fått opplyst at det ved en inkurie i EASA falt ut av NPA 17b.  Luftfartstilsynet arbeider sammen med flere land, spesielt Sverige og Finland, for å få disse reglene inn i Part-FCL, da det vil medføre en sikkerhetsmessig forbedring for en rekke sjøfly-flygere både i Norge og i våre naboland.  

Subpart I – Andre rettigheter 

 Her finnes kravene for en del andre mer spesielle rettigheter.  Bortsett fra ”Night rating” er disse helt nye i JAA/EASA-sammenheng, men en del medlemsland har disse rettighetstypene som nasjonale rettigheter i dag, og man anser det hensiktsmessig å ha harmoniserte regler.  Eksempelvis har Norge i mange år hatt både en ”Aerobatic rating” (snittflygingsutsjekk) og en ”Night rating” (mørkflygingsutsjekk) som nasjonale rettigheter.  Med JAR-FCL fikk vi en harmonisering av kravene til Night rating, nå får vi harmonisert flere rettighetstyper.  Disse er: 

- Aerobatic rating (Snittflyging);

- Towing of sailplane and banner (Slep av seilfly og reklamebannere);

- Night rating (Nattutsjekk);

- Mountain rating (Flyging/landing i fjellområder). Nasjonal myndighet avgjør hvorvidt områder skal defineres som områder der denne rating er påkrevet.  For Norge er dette lite aktuelt, da disse kravene stort sett retter seg mot spesielle operasjoner i Alpene, og vi i Norge også har et regelverk som regulerer og legger begrensninger på motorisert ferdsel i utmark);

- Test flight rating (For flygere som utfører testflygninger i forbindelse med nysertifisering av fly eller helikoptre). 

Generelt er det noe diskusjon rundt en del av de materielle kravene. Til tross for slik fagteknisk uenighet rundt detaljer i kravene ser Luftfartstilsynet positivt på alle tilstrebelser på økt harmonisering. 

Subpart J - Instruktører 

Denne subpart har ti seksjoner.  I tillegg til den generelle seksjonen har den ni seksjoner, en for hver kategori instruktørsertifikat.  To nye kategorier er innført, LAFI (Light Aircraft Flight Instructor) som kan undervise til LPL, og MI (Mountain rating Instructor) som kan undervise til Mountain rating.  I tillegg kan en FI (Flight Instructor) nå utvide sine rettigheter til å omfatte de nye kategoriene luftfartøy, seilfly, ballong og luftskip, samt de nye ”Andre rettigheter” i Subpart I. Bortsett fra disse punktene følger Subpart J tett de krav som i dag finnes i JAR-FCL.  

Subpart K – Kontrollanter 

Denne del inneholder krav til kontrollanter.  Den er inndelt i syv seksjoner, der den første inneholder generelle krav som omfatter alle kontrollanter.  De seks neste seksjoner inneholder de spesifikke kravene til de forskjellige kategoriene kontrollanter.  Fordi Part- FCL nå omfatter flere typer sertifikater og flere kategorier luftfartøy enn JAR-FCL 1 & 2 gjør, resulterer dette i at Subpart K er mer omfattende enn tilsvarende Subpart i JAR-FCL.  Eksempelvis må man her spesifisere krav til kontrollanter for sertifikatene Basic LPL, LPL, BPL; SPL, LAFI, samt for kategoriene seilfly, ballong, luftskip, osv.  De materielle kravene for fly og helikoptre er stort sett slik JAR-FCL beskriver dem i dag. 

For øvrig bemerkes at NPA 17b (Part FCL) innholder en svært vesentlig endring i strukturen på kontrollant-systemet, sammenliknet med det systemet vi i dag kjenner. EASA foreslår at kontrollanter ikke lengre skal representere luftfartsmyndigheten. Dette innebærer en grunnleggende endring fra den praksis, som er innarbeidet over lang tid i stort sett samtlige medlemsstater i EASA. I dagens system er det luftfartsmyndighetenes behov for kontrollanter som er avgjørende for hvor mange og hvem som autoriseres. På dette grunnlag inngår luftfartsmyndigheten avtale med den enkelte kontrollanten. Dette foreslås endret, til at enhver som oppfyller de tekniske kravene til erfaring osv, har krav på slik autorisasjon som kontrollant, helt uavhengig av myndighetenes behov blant annet jf. forordning 216 art. 7 pkt. 5. Kontrollanter skal ikke lengre være engasjert av/for myndighetene, men blir selvstendige aktører.Den foreslåtte endringen har da også avstedkommet en lang rekke kommentarer fra medlemsstater, også fra Norge.  

  Luftfartstilsynet er bekymret for at dette forslaget vil medfører et uheldig konkurransemoment som ikke vil være fordelaktig for flysikkerheten. Et annet moment er at det kan bli mange flere kontrollanter i Europa, som vil kunne reise fritt rundt i medlemslandene og avholde prøver. For Luftfartstilsynet vil dette medfører problemer med å føre tilsyn med den enkelte kontrollanten.  

Regelverket kan ikke anses som ferdig utviklet på dette området, og EASA må trolig endre på deler av det for at det skal bli gjennomførbart. Dette ikke minst sett i lys av EASAs forslag om hvordan tilsynsvirksomheten skal utøves, i NPA 22-2008 Part AR (Authority Requirements). 

Part-FCL inneholder i tillegg 12 vedlegg som består av detaljerte tekniske krav og forslag til AMC og GM (veiledende materiale). Dette materiale er basert på JARFCL 1 og 2.  

Oppsummering:  Generelt er det for tidlig i regelverksprosessen til å fastslå ytterligere konsekvenser. Samferdelsdepartementet støtter Luftfartstilsynets vurderinger.   

Vurdering

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Type sak Regelverk i utvikling/komiteer/arbeidsgrupper under kommisjonen
KOM-nr.:
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:
Til toppen