EUs biodiversitetsstrategi 2020

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver:

KOM (2011) 244 EUs biodiversitetsstrategi...

...

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 16.08.2011

Spesialutvalg: Miljø

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Miljøverndepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen:

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Strategien skulle opprinnelig vært lagt fram i desember i fjor, men framleggingen har blitt utsatt for å kunne ta hensyn til resultatet fra partsmøtet i Nagoya høsten 2010, men også grunnet interne avklaringer i Kommisjonen, blant annet i forholdt til generaldirektoratet for landbruk. Norge har gitt innspill til Kommisjonens arbeid med strategien i samarbeid med en offentlig høring i fjor høst, jf brev av 3. november 2010 der en i hovedsak fokuserer på tilnærmingen i naturmangfoldloven. Flere miljøorganisasjoner hilser strategien velkommen, men mener den er for svak til å kunne nå målsettingene. Strategien er et kompromiss mellom de ulike generaldirektoratene i Kommisjonen, og en vil nå framover se hvordan strategien blir fulgt opp blant annet i reformarbeidet i nøkkelsektorer. Det vil også være viktig å følge arbeidet med en strategi for grønn infrastruktur og arbeidet med et lovforslag om fremmede arter samt revisjonen av EUs landbruks- og fiskeripolitikk. Strategien skal nå behandles både av Rådet og Europaparlamentet. På miljørådsmøtet 21. juni fikk man etter lang debatt enighet om rådskonklusjoner (uten støtte til tiltakene i strategien), og Rådet vil drøfte strategien mer i detalj i løpet av høsten under det polske formannskapet. 

Sammendrag av innhold

Europakommisjonen la 3. mai 2011 fram sin nye biodiversitetsstrategi med tittelen: “Our life insurance, our natural capital: an EU biodiversity strategy to 2020", KOM (2011) 244.

Biodiversitetsstrategien er et rammeverk for å verne og bedre tilstanden til naturmangfoldet i Europa fram mot 2020. Strategien har seks mål for å oppnå dette og til hvert mål er det en pakke med virkemidler som skal svare på utfordringene målet omhandler.  

Biodiversitetsstrategien er en del av Europa 2020 strategien og flaggskipet på ressurseffektivitet KOM(2011) 21. Det er en strategi for å oppfylle det målet som ble vedtatt av EU kommisjonen i mai 2011 om å: ”Halting the loss of biodiversity and the degradation of ecosystem services in the EU by 2020, and restoring them in so far as feasible, while stepping up the EU contribution to averting global biodiversity loss.” Videre skal strategien være med å bidra til at de forpliktelsene EU tok på seg under partsmøtet for konvensjonen for biologisk mangfold i Nagoya i oktober 2010 blir fulgt opp.

Strategien må sees på bakgrunn av at det biologiske mangfoldet er under press. I EU har tapet av naturmangfold i hovedsak sin årsak i arealbruk, forurensing, overforbruk av ressurser, fremmede arter og klimaendringer. Dette medfører store sosiale og økonomiske tap for EU. Det er defor viktig at den økonomiske verdien av naturmangfold blir tatt med i beslutningsgrunnlaget for politiske avgjørelser, og reflektert i nasjonale regnskaps- og rapporteringssystem, jf. TEEB-prosjektet (The Economics of Ecosystems and Biodiversity).

Det første målet i strategien gjelder naturvern og er skal bedre vernet av arter og habitat gjennom bedre implementering av fugledirektivet og habitatdirektivet. Til dette målet er det knyttet fire sett med virkemidler som i hovudsak gjelder nettverket av verneområder (Natura 2000), men det framgår også at medlemsland og Kommisjonen vil ”further integrate species and habitats protection and management requirements into key land and water use policies, both within and beyond Natura 2000 areas.”

Utenfor verneområda er mange økosystem under press og svekket blant annet som følge av infrastrukturutbygging. Strategiens andre mål gjelder opprettholdelse og gjenopprettelse av økosystem og økosystemtjenester ved å inkorporere grønn infrastruktur i arealplanlegging for å sikre naturmangfold også utenfor verneområda. Målet er i samsvar med det globale målet om å gjenopprette 15 prosent av økosystemene med dårlig tilstand innan 2020.Til dette målet er det knyttet tre sett med virkemidler som blant annet gjelder oppfølging av TEEB, dvs at medlemslandene med assistanse fra Kommisjonen skal kartlegge og vurdere verdien av statusen til økosystemene og økosystemtjenester innenfor eget territorium innen 2014 og vurdere verdien av økosystemtjenestene for å kunne ta denne inn i regnskap- og rapporteringssystem både på EU nivå og nasjonalt nivå innen 2020.

Når det gjelder grønn infrastruktur, vil Kommisjonen legge fram en egen strategi om dette innen 2012.

Biodiversitetstrategien har også mål rettet mot å sikre bærekraftig landbruk, skogbruk og fiske. Arbeidet med reform av den felles landbrukspolitikken og fiskeripolitikken gir gode muligheter for å styrke integrering av naturmangfold i disse nøkkelsektorene, og øke deres bidrag til å ta vare på naturmangfoldet. Det er flere sett med virkemidler knyttet til disse målene, som både omhandler tilskudd innen landbruket, forvaltingsplanar for skog og betre forvalting av fiskebestander.

En viktig årsak til tap av naturmangfold er fremmede arter, og strategien inneholder et mål og verkemiddel for å få kontroll med hindre innføring av nye arter. Da EU i hovedsak mangler regulering på dette området, vil Kommisjonen komme med et lovforslag innen 2012.

EU vil også styrke sitt arbeid for å hindre tap av naturmangfold globalt. Videre sier Kommisjonen at de på handelsområdet vil ”seek to include in all new trade agreements a chapter on sustainable development providing for substantial environmental provisions of  importance in the trade context including on biodiversity goals”. Det er også her virkemidler knyttet til oppfølging av partsmøtet i Nagoya, t.d. ressursmobilisering og Kommisjonen vil komme med forslag om lovgivning for å implementere Nagoya protokollen om tilgang til genetiske ressurser og rettferdig fordeling av inntekter ved bruk av disse genressursene.

Strategien legger vekt på at for å nå disse målene, er det nødvendig med bidrag fra andre sektorer og andre deler av miljøsektoren, blant annet vil det å nå 2 graders målet være svært viktig for å hindre tap av naturmangfold. Kommisjonen tar sikte på å komme med en strategi for klimatilpassing innen 2013. Kommisjonen trekker også fram rammedirektivet for vann og havstrategidirektivet som sentral lovgivning for å nå målene.

For å nå målsettingene i strategien, vil Kommisjonen styrke samarbeidet med andre relevante aktører og sentrale partnere, kandidatland og mulige kandidatland er særlig nevnt. For å nå målene vil en også være avhengig å bruke eksisterende finansielle ressurser mer effektivt og utvikle nye finansieringsmekanismer, inkludert markedsbaserte instrument. Dette må sees i sammenheng med forhandlingene knyttet til EUs neste langtidsbudsjett.

Biodiversitetsstrategien inneholder også tiltak for å bedre kunnskapsbasen for naturmangfold, det gjelder særlig overvåking og rapportering, både knyttet til eksisterende miljølovgiving men også i andre sektorer som landbrukspolitikken og fiskeripolitikken. Videre sier strategien at EU vil også bidra aktivt til Naturpanelet (IPBES) sitt arbeid.

Merknader

Sakkyndige instansers merknader

Vurdering

Da EØS-avtalen trådte i kraft i 1994 ble så å si alt miljøregelverk fra EU tatt inn. En del sentrale miljøpolitiske områder er imidlertid ikke omfattet av EØS-avtalen. Det gjelder naturvern og forvaltning av naturressurser, landbruk og fiskeri. På disse områdene er i utgangspunktet ikke Norge forpliktet av EUs rettsakter, men EUs regulering av vilkårene for disse sektorene har indirekte betydning for Norge.  

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Type sak Regelverk i utvikling/komiteer/arbeidsgrupper under kommisjonen
KOM-nr.:
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker