Liste over anerkjente STCW-stater

Status

Sammendrag av innhold

Notatet gjelder Kommisjonens beslutninger om godkjennelse av tredjestater som utstedere av STCW-sertifikater, etter prosedyren i direktiv 2008/106 om minstekrav til sjøfolks kvalifikasjoner.

STCW er den internasjonale skipsfartsorganisasjons (IMO) konvensjon om normer for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk. Norge har ratifisert og gjennomført konvensjonen, og er også forpliktet til å gjennomføre og følge konvensjonen gjennom EØS-avtalen ved direktiv 2008/106. Konvensjonen inneholder krav som skal være oppfylt for å kunne anerkjenne sertifikater for sjøfolks kompetanse utstedt av en annen stat. Direktivet oppstiller i tillegg krav om at tredjestaten skal være godkjent av Kommisjonen, jf artikkel 19.

Direktiv 2008/106 er en oppdatert videreføring av direktiv 2001/25 med endringer. Det opprinnelige direktivet  stilte ingen krav til  særskilt godkjenning av tredjestater før sertifikater fra disse kunne anerkjennes av medlemsstatene. Den enkelte medlemsstat skulle meddele Kommisjonen hvilke sertifikater utstedt fra tredjestater den anerkjente, og Kommisjonen publiserte lister basert på meddelelsene.  Ved et endringsdirektiv i 2003 ble krav til slik godkjenning innført, likevel slik at statene oppført i publiserte listene fram til endringsdirektivet trådte i kraft (14. juni 2005) fortsatt skulle kunne brukes uten ytterligere godkjenning fra Kommisjonen. Samtidig med at kravet om godkjenning fra Kommisjonen ble innført, ble det også innført ordning med at de godkjente statene og statene på listene publisert fram til 2005 skulle vurderes på nytt hvert femte år.  Det europeiske sjøsikkerhetsbyrået (EMSA) bistår Kommisjonen i revisjonene og vurderingene.

Beslutningene til vurdering i notatet gjelder godkjennelse av Israel, Sri Lanka, Algerie og Tunisia som utsteder av STCW-sertifikater, tilbakekall av godkjennelsen av Georgia og dessuten tre lister over tredjestater medlemsstatene anerkjente sertifikater fra publisert før 2005.

Merknader

STCW konvensjonen og direktiv 2008/106 er i norsk rett blant annet gjennomført i forskrift om kvalifikasjonskrav og sertifikatrettigheter for personell på norske skip, fiskefartøy og flyttbare innretninger.  

De beslutningene som vurderes i dette notat er drøftet i EUs komite COSS (Committe on safe seas and on the prevention of pollution from ships), og innholdet er i samsvar med gruppens oppfatning. Norge er representert i ekspertgruppen med representanter fra Sjøfartsdirektoratet og NHD.

Sakkyndige instansers merknader

Vurdering

Direktiv 2008/108 er inntatt i EØS avtalen gjennom beslutning nr. 64/2009 den 29. mai 2009. I henhold til Direktiv 2008/106 om minimumskrav til sjøfolks kvalifikasjoner skal medlemsstater som ønsker å anerkjenne sjøfolks sertifikater utstedt av tredjestater meddele dette til Kommisjonen.  Kommisjonen vil med bistand fra EMSA og evt medlemsstaten foreta de nødvendige undersøkelser av om landet har ratifisert STCW konvensjonen og foreta inspeksjoner av landets utdannelsesinstitusjoner for sjøfolk for å sikre at konvensjonens krav overholdes. Tredjestater som er godkjent, enten etter Kommisjonens beslutning eller fordi tredjestaten er oppført på listene publisert før 14. juni 2005, skal etter direktiv 2008/106 artikkel 21 vurderes minst hvert femte år for å sikre at STCW-konvensjonens krav fortsatt overholdes. Dersom Kommisjonen etter en slik revurdering finner at tredjestaten ikke overholder kravene, kan den beslutte å trekke godkjenningen etter artikkel 20.  Kommisjonen skal varsles dersom en medlemsstat kommer fram til at en tredjestat godkjent av Kommisjonen eller som er oppført på en av listene publisert før 14. juni 2005 ikke lenger overholder STCW-konvensjonens krav, samt også når anerkjennelse av sertifikater trekkes tilbake.

Kommisjonen skal iht direktiv 2008/106 konsultere COSS både før beslutning om godkjenning og tilbakekall vedtas. Norge deltar i COSS ved Sjøfartsdirektoratet og NHD, og har mulighet til å kommentere Kommisjonens forslag til godkjennelse/tilbaketrekking av godkjennelse av tredjeland.  De ovennevnte Kommisjons beslutninger er vedtatt i henhold til Direktiv 2008/106 og er relevante for korrekt gjennomføring av direktivet. Beslutningene anses som EØS relevante. I den grad Norge er uenig i kommisjonens fremtidige utkast til beslutninger om godkjenning av tredjelands utdanningsinstitusjoner vil dette bli tatt opp av norske eksperter i COSS møter, samt ved behov i bilaterale møter med Kommisjonen før en eventuell inkorporering i EØS avtalen. 

Det var tidligere praksis i EFTA at disse type beslutninger ikke ble inkorporert i EØS avtalen. EFTA sekretariatet har nå på anmodning fra EFTA WGT foretatt en juridisk vurdering av mulig inkorporering av disse beslutninger i EØS avtalen, og konkluderer med at beslutningene er EØS-relevante og rettslig sett kan tas inn i avtalen. Begrunnelsen er at beslutningene har mer karakter av å være lovgivning enn fortolkning av regler. Det er få lignende tilfeller, men av de få som finnes blir Kommisjonens beslutninger tatt inn i avtalen. Island og Liechtenstein støtter konklusjonen fra EFTA sekretariatet. Notatet vedlegges.

Kommisjonen skal iht direktiv 2008/106 artikkel 19.6 ha oppdatert liste over godkjente tredjestater og publisere listen i Official Journal – C-serien.  Siste liste er oppdatert pr 1. mai 2011 og omfatter både stater som er godkjent av Kommisjonen etter prosedyren i 2008/106 og statene som stod oppført på listene publisert før 14. juni 2005. En sammenligning av denne listen og listene publisert før 14. juni 2005 viser at Algerie, India, Sri Lanka, Israel og Tunisia er nye godkjente tredjestater, mens de øvrige endringene er tilbakekallet av Georgias godkjenning samt alle statene som er blitt EU-medlemmer siden 2004. Det kan opplyses at Norge ikke har hatt behov for å anerkjenne STCW sertifikater utstedt av tredjestater som ikke er godkjent av Kommisjonen eller står oppført på listene publisert før 14 juni 2005.  Norge anerkjenner i dag ikke sertifikater utstedt av Georgia. Sjøfartsdirektoratet har p.t. ikke blitt meddelt behov fra næringen om å anerkjenne sertifikater fra Israel, Tunis, Algerie eller Sri Lanka. Under de faglige diskusjonen i COSS har Sjøfartsdirektoratet ikke hatt noen innvendinger mot Kommisjonens utkast til beslutninger.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Godkjenning er en forutsetning for at Norge kan anerkjenne sertifikater utstedt fra en tredjestat, men forplikter ikke medlemsstatene på noen måte til å anerkjenne sertifikater utstedt av de aktuelle tredjestatene. De aktuelle listene og beslutningene har ikke betydning for sertifikater Norge anerkjenner i dag. Innlemmelse av listene  og beslutningene i EØS avtalen får ingen økonomiske konsekvenser for næringen eller det offentlige. Innlemmelse av beslutningene i EØS-avtalen medfører heller ikke behov for regelverksendringer.   

Konklusjon

Departementet anbefaler på bakgrunn av det ovennevte at beslutningene fattet i medhold av direktiv 2008/106 tas inn i EØS-avtalen. Direktivet er allerede en del av avtalen og er gjennomført i norsk rett. Kommisjonens beslutninger om godkjenning av tredjestater etter direktiv 2008/106 er således relevante og akseptable for innlemmelse i EØS-avtalen.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Annet
KOM-nr.:
Rettsaktnr.:	155/2002
Basis rettsaktnr.:	2001/25/EF
Celexnr.:	32002C0155

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	11.05.2011
Frist returnering standardskjema:	22.06.2011
Dato returnert standardskjema:
EØS-relevant:	Ja
Akseptabelt:	Ja
Tekniske tilpasningstekster:	Nei
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Nei
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring: