Økodesignkrav for kjeler og kombikjeler

Kommisjonsforordning (EU) nr. 813/2013 av 2. august 2013 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/125/EF om krav til miljøvennlig utforming av anlegg til romoppvarming og anlegg til rom- og tappevannsoppvarming

COMMISSION REGULATION (EU) No 813/2013 of 2 August 2013implementing Directive 2009/125/EC of the European Parliament and of the Council with regard to ecodesign requirements for space heaters and combination heaters

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 22.11.2011

Spesialutvalg: Energi

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 12.12.2014

Hovedansvarlig(e) departement(er): Olje- og energidepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg IV. Energi

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Økodesignforordningen trådte i kraft i EU 26.09.2013.

Energimerkeforordningen for kjeler og kombikjeler m.m. nr 811/2013 er utarbeidet i samme prosess og trådte i kraft i EU på samme dato som økodesignforordningen.

Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-statene. Rettsakten er fortsatt under vurdering fordi den legger opp til omsetningsforbud for store elektriske kombiberedere med 400-1000 liter varmtvannsmagasin fra 2017.

Sammendrag av innhold

EU-kommisjonen har vedtatt en forordning om økodesignkrav til kjeler og kombikjeler med kapasitet ≤ 400 kW utgangseffekt. Lovgivningen ligger innenfor rammene av økodesigndirektivet (2009/125/EF).
 
Økodesigndirektivet fastsetter minstekrav til produkters energieffektivitet i tillegg til andre krav til miljøaspekter (eks utslippskrav) og forbruk av ressurser (eks vann). Det skjer gjennom forordninger som pålegger produsenter og importører i EU-markedet å kun markedsføre produkter som lever opp til kravene. Produkter som tilfredsstiller kravene skal være CE-merket.

Energikrav til produkter er et av flere virkemidler for å nå EUs vedtatte 2020-mål der ett av målene er å øke energieffektiviteten med 20 % i EU, sammenlignet med 1990.

 
Forordningens virkeområde:

Generelt omfattes kjeler for romoppvarming og kombikjeler for rom- og tappevannsvarming med utgangseffekt  ≤ 400 kW
 

Forordningen gjelder blant annet ikke for:

    • Kjeler spesielt designet for å bruke gassøse eller flytende brensler der mer enn 50 % av brenselet stammer fra biomasse

    • Kjeler som nytter faste brensler (omfattes av Ener lot 15 Fastbrenselkjeler)

    • Kjeler som kun produserer varmt drikke- eller sanitærvann

    • Kjeler for varming og distribusjon av gassøse media som damp eller luft

    • Kjeler som varmes av kogenereringsenheter med en elektrisk produksjonskapasitet på ≥ 50 kW


Økodesignkrav

Krav til alle omfattede produkter:

    • Minstekrav til produktets energieffektivitet basert på årsvirkningsgraden. Det er bare snakk om årsvirkningsgraden for romvarme, og ikke for varmt tappevann. Det stilles strengere krav til kjeler med kapasitet mellom 70 og 400 kW.

    • Krav til produktinformasjon som innebærer at leverandøren i den tekniske dokumentasjonen og på en hjemmeside skal gjøre en rekke nærmere spesifiserte opplysninger tilgjengelige.


Særlige krav til kombinerte produkter (som kan produsere både romvarme og varmt tappevann):

    • Det stilles minstekrav til produktets energieffektivitet både når det gjelder produksjonen av romvarme (basert på årsvirkningsgraden som nevnt ovenfor) og når det gjelder produksjonen av varmt tappevann (basert på varmtvannsvirkningsgraden).


Særlige krav til kjeler varmet med varmepumper:

    • Det stilles ulike energieffektivitetskrav til kjeler varmet med "lavtemperaturvarmepumper" og kjeler varmet med "middeltemperaturvarmepumper". I førstnevnte type er fremløpstemperaturen 35°C (vanligvis brukt til gulvvarme). I sistnevnte type er fremløpstemperaturen 55°C (vanligvis brukt til radiatorer).

    • Krav om maksimalt lydnivå for produktet (innendørs og utendørs). Det er ulike grenser for varmepumper for forskjellige kapasiteter.


Særlige krav til oljefyrte kjeler, gassfyrte kjeler, kjeler varmet av mikro-/ minikraftvarmenheter og kjeler varmet av gassabsorpsjonsvarmepumper:

    • Krav om maksimalt utslipp av NOx


Økodesignkravene gjennomføres i tre trinn:

Trinn en 26.09. 2015:  Krav til årsvirkningsgrad, varmtvannsvirkningsgrad og lydnivå.

Trinn to 26.09.2017: Skjerpede krav til årsvirkningsgrad og varmtvannsvirkningsgrad.

Trinn tre 26.09.2018: Krav til NOx-utslipp

Merknader

Hovedrettsakten – direktiv 2009/125/EF (økodesigndirektivet) – er hjemlet i Traktat om den Europeiske Union (TEU), EU-traktatens artikkel 95.

Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1976-06-11 nr 79: Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) med underliggende forskrift 2011.02.23 nr. 0190: Forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften). Økodesigndirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen i 1.7.2011 ved EØS-komite-beslutning nr. 67/2011 og er gjennomført i norsk rett gjennom økodesignforskriften som trådte i kraft 1. mars 2011.

Gjennomføring av kommisjonsforordning nr. 813 /2013 vil skje gjennom endringer i økodesignforskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser for Norge
Gjennomføringen av det stadig økende antall forordninger under økodesigndirektivet vil ha økonomiske og administrative konsekvenser for offentlige myndigheter i Norge grunnet nye forpliktelser forbundet med tilsyn og informasjon om regelverk (indirekte utgifter).
 

Økonomiske konsekvenser i Norge for private
For næringslivet antas det at alle nye krav til produktutforming kan medføre økte kostnader på grunn av omlegging av produksjonsmetoder. Produktene skal også testes og verifiseres opp mot kravene. Disse testene er komplekse og produsentene må benytte laboratorier som er utrustet med de nødvendige fasilitetene for målinger og varmekilder. Kostnadene vil beløpe seg til flere hundre tusen NOK per leverandør.

Rettsakten grupperes i gruppe 2 fordi den krever forskriftsendring som vurderes å ikke gripe vesentlig inn i norsk handlefrihet.
 
 

Nasjonal høring

Norge deltok ikke i den innledende fasen for regelverksutformingen, dvs i det forberedende studium som danner grunnlaget for den senere forordningen. Det foreligger derfor ingen høringsinnspill til NVE fra norske interessenter i denne fasen. Arbeidsdokumenter og senere forslag til forordninger har vært på nasjonal høring i 2011 og i 2012. Den 29. april 2011 ble arbeidsdokumenter for økodesign- og energimerkekrav sendt på høring per e-post til produsenter, NHO, bransjeorganisasjoner, standardiseringsorganisasjoner og relevante statlige etater. En elektronisk høring av forslag til økodesign- og energimerkeforordning ble publisert på NVEs nettsider den 8. februar 2012 og NVE avholdt også et informasjonsmøte om de samme forslagene den 8. mars 2012. Siste høring var 20. februar 2013 i forbindelse med det forestående møtet i regulatorisk komite.


Høringssvar og andre innkomne synspunkter

Hovedsynspunktet i høringssvarene (Norsk Teknologi og Norsk Industri) har vært at bruken av en primærenergifaktor på 2,5 på produktnivå må avvises.

Vurdering

Elektrisk oppvarmede kombiberedere er langt mer utbredt i Norge enn ellers i EU. Vi er i en særstilling ved at vi allerede har et elektrifisert, lavutslipps energisystem. Den stasjonære energibruken i Norge domineres av elektrisitet og vi har nesten ingen gassinfrastruktur, relativt lite utbredt fjernvarme samt en vesentlig bygningsmasse uten pipeløp. Vår lave elektrisitetspris medvirker også til at nedbetalingstiden for investeringer i energisparing eller fornybar teknologi blir lengre enn i EU.

Ved fastsettelsen av energieffektiviteten for konvensjonelle elektriske kombiberedere innregnes en primærenergifaktor for elektrisitetsforbruk på 2,5. Denne faktoren skal gjenspeile den gjennomsnittlige virkningsgraden for kraftproduksjon i EU som er satt til 40 %. Resultatet er at kombiberedere varmet med direktevirkende elektrisitet vil få lavere effektivitet enn eksempelvis beredere fyrt med direktevirkende gass. Kravene til energieffektivitet på store kombiberedere på 400-1000 liter tappevann som fra 2017 er på 60-64 %, vil ikke kunne nåes med en bereder fyrt med direktevirkende elektrisitet da disse teoretisk kan oppnå en maksimal effektivitet 40 %. Store kombiberedere varmet med direktevirkende elektrisitet vil da i praksis bli forbudt å selge på EØS-markedet. Dette er problematisk for Norge ettersom viss andel av eksisterende bygninger innenfor nevnte kategorier har oppvarmingsløsninger som kun er basert på direktevirkende elektrisitet. En utskiftning av eksisterende oppvarmingsløsninger, for eksempel ved havari, til nye løsninger som tilfredsstiller kravene i forordningene, vil påføre bygningseierne en betydelig økonomisk ekstrabelastning. 

Dette er problemstilling som også er relevant for forordning 814/2013 om økodesignkrav til varmtvannsberedere og lagringstanker. I denne forordningen ble det etter påtrykk fra flere land, deriblant Norge, føyd til et ekstra punkt 2 under artikkel 7 Revisjon i forordningen. I punkt 2 sies det at kommisjonen allerede senest innen tre år etter ikrafttredelse av forordningen, dvs 26.09.2016, i lys av den teknologiske utviklingen på feltet, skal undersøke om det er hensiktsmessig å sette separate økodesign energieffektivitetskrav til forskjellige typer varmtvannsberedere. Kommisjonen satte i gang en slik undersøkelse høsten 2015 og har foreløpig satt ut en studie om temaet. Studien er forventet å være ferdig sommeren 2015. Utfallet av revisjonen vil ha implikasjoner for tappevannsdelen for kombikjeler (forordning 813/2013).

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Kommisjonen
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.: 0813/2013
Basis rettsaktnr.: 0125/2009
Celexnr.: 32013R0813

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 06.09.2013
Frist returnering standardskjema: 18.10.2013
Dato returnert standardskjema: 06.10.2013
EØS-relevant: Ja
Akseptabelt: Til diskusjon
Tekniske tilpasningstekster: Nei
Materielle tilpasningstekster: Ja
Art. 103-forbehold: Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart: 17.01.2014
Høringsfrist: 03.03.2014
Frist for gjennomføring:

Fylker og kommuner

Berører fylker og kommuner i vesentlig grad.

Lenker