Økodesign - vannpumper

Kommisjonsforordning (EU) nr 547/2012 av 25. juni 2012 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/125/EF om krav til miljøvennlig utforming av vannpumper...

COMMISSION REGULATION (EU) No 547/2012 of 25 June 2012 implementing Directive 2009/125/EC of the European Parliament and of the Council with regard to ecodesign requirements for water pumps...

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 17.08.2012

Spesialutvalg: Energi

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Olje- og energidepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg IV. Energi

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Forordningen ble publisert 26. juni 2012 trådte i kraft 16. juli 2012. Forordningen har virkningsdato fra og med 1. januar 2013 i EU. Fra 1. januar 2015 gjelder nye og strengere krav.

Sammendrag av innhold

Den 26. juni 2012 publiserte EU en økodesignforordning for vannpumper. Forordningen trådte i kraft 16. juli 2012. Forordningen om fastsettelse av økodesignkrav til pumper er fastsatt med hjemmel i det overordnede rammedirektivet, Økodesigndirektivet (2009/125/EC). EU har målsetting om å redusere Europas energibruk med 20 prosent innen 2020. Energikrav til produkter er ett av flere virkemidler som blir benyttet i denne sammenheng. Bakgrunnen for EUs mål er miljøhensyn, konkurranseevne og forsyningssikkerhet. Økodesigndirektivet er et rammedirektiv som innfører et system for å sette minstekrav til energibruk og energimerking av ulike apparater og produkter. Konkrete krav innføres ved implementering av forordninger for hvert enkelt produkt. Ordningen er i utgangspunktet teknologinøytral, men vil medføre at visse teknologier som ikke når de nye kravene, fases ut. Produkter som allerede er på markedet når en forordning trer i kraft vil ikke falle inn under disse kravene.

I de tilfeller hvor pumpen drives av en elektrisk motor er kravene allerede fastlagt i forordningen (EC) 640/2009. I den nye forordningen settes det bare krav til pumpens hydrauliske ytelse og omfatter følgelig ikke den enheten (eks. motoren) som driver selve pumpen. En rekke pumper er del av/komponent i andre systemer og som sådan vil de normalt ikke tilbys for salg i et marked. Også disse pumpene omfattes av reguleringen.

Samlet var energibruk til pumper i EU energi tilsvarende ca. 109 TWh i 2005. Frem til 2020 forventes dette å øke til 136 TWh. Potensialet for kosteffektiv forbedring av pumpene er i størrelsesorden 20% til 30%. Frem til år 2020 beregnes det en energibesparelse på 3,3 TWh sammenlignet med om det ikke ble gjennomført økodesignkrav til vannpumper.

Forordningen har virkningsdato fra og med 1. januar 2013 i EU. Fra 1. januar 2015 gjelder nye og strengere krav. Forordningen forventes implementert i EØS-avtalen og gjennomført i norsk lov i fremtiden. Hvis forordningen implementeres i Norge etter virkningsdatoen i EU 1. januar 2013 vil forordningen ta til å gjelde med umiddelbar virkning fra den dagen den er vedtatt i Norge. Det gis med andre ord ingen overgangstid for at norske produsenter skal kunne tilpasse seg de nye kravene.

Forordningen omfatter følgende typer pumper til rent vann:

  • End suction own bearing (ESOB)
  • End suction closed coupled (ESCC)
  • End suction closed coupled inline (ESCCi)
  • Vertical multistage (MS-V)
  • Submersible multistage (MSS)

For alle typer pumper er det i forslaget beskrevet nærmere tekniske spesifikasjoner som skal være oppfylt for at produktet er omfattet.

Følgende vannpumper er unntatt fra kravene i forordningen:

  • Pumper spesielt designet for å pumpe rent vann under 10 grader Celcius og over 120 grader Celcius.
  • Vannpumper for brannslukking
  • Displacement water pumps (fortregningspumper)
  • Self-priming water pumps (Vannpumper som kan starte og/eller operere når den bare delvis er fylt med vann.


Forslag til økodesignkrav

Alle omfattede produkter:

  • Det stilles minstekrav til produktenes energieffektivitet (energieffektivitetsindeks på minst 0,10 i Trinn 1 og 0,40 i Trinn 2)
  • Det stilles krav om informasjon på hjemmeside mv.

Kravene foreslås innført i to trinn, så Trinn 1 har virkning fra 1. januar 2013 og Trinn 2 fra 1. januar 2015.


Merknader

    •      Hjemmel i EU-traktaten. Hovedrettsakten –  rammedirektivet 2009/125/EF (økodesigndirektivet) – er hjemlet i Traktat om den Europeiske Union (TEU), EU-traktatens artikkel 95.

•          Gjeldende norsk lovgivning og politikk på området.LOV 1976-06-11 nr 79: Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) Forskrift 2011.02.23 nr 0190: Forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften).  Rettslige konsekvenser for Norge.Økodesigndirektiv I (direktiv 2005/32/EF) ble innlemmet i EØS-avtalen i 2007 med virkning i 2008. Økodesigndirektiv II (direktiv 2009/125/EF), som avløser økodesigndirektiv I, ble innlemmet i EØS-avtalen i 2011 ved EØS-komite-beslutning nr. 67/2011 og er gjennomført i norsk rett gjennom økodesignforskriften som trådte i kraft 1. mars 2011.   Gjennomføring av Kommisjonens forordning (EU) Nr. 547 /2012 vil skje gjennom endringer i økodesignforskriften. Får rettsakten administrative konsekvenser for Norge? Generelt gjelder det at gjennomføringen av det stadig økende antall forordninger under økodesigndirektiv II, vil medføre administrative konsekvenser for Norge på sikt. Konsekvensene består i økt tilsynsvirksomhet, saksbehandling og informasjonsarbeid.

Økonomiske konsekvenser for produsenter/leverandører

Kravene til vannpumper antas ikke å ha konsekvenser for produsenter/leverandører. Måten myndighetene tenker å finansiere tilsynet med vil kunne få økonomiske konsekvenser for produsenter eller den ansvarlige. Kostnadene forbundet med myndighetens tilsyn under økodesigndirektivet er planlagt å skulle dekkes gjennom sektoravgift eller gebyrer som ilegges private aktører i omsetningskjeden. En test av en en pumpe kan i noen tilfeller ligge på ca.  50 000 - 100 000 kr eller mer.

En sektoravgift innebærer at tilsynskostnadene fordeles på de ansvarlige innenfor hele bransjen - uavhengig om de utsettes for tilsyn et aktuelt år, vil et gebyr ilegges kun den som utsettes for tilsyn. Begge løsningene medfører økonomiske konsekvenser for produsenten/den ansvarlige, men gebyrløsningen innebærer størst økonomisk belastning.

  Ved en gebyrfinansiering av tilsynet, vil den aktuelle ansvarlige måtte betale hele testkostnaden i form av et gebyr til staten. I tillegg er det en hjemmel i økodesignforskriften som tillater myndighetene å kreve en fri avståelse av et testeksemplar. Til sammen kan dermed tilsynet, som en aktør blir utsatt for, medføre store ekstra kostnader for vedkommende.  Mest sannsynlig vil aktørene dekke sine ekstrakostnader ved å sette høyere priser på produktene.    Finansieringsordningen er foreløpig ikke ferdig utformet.      •     Får rettsakten økonomiske konsekvenser i Norge for offentlige myndigheter (kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå)?   Gjennomføringen av stadig flere forordninger under økodesigndirektivet vil på lenger sikt medføre behov for økte administrative ressurser grunnet nye forpliktelser forbundet med tilsyn og informasjon om regelverk (indirekte utgifter). Dersom deler av tilsynet, dvs. laboratorietesting og dokumentkontroller, finansieres ved sektoravgift eller gebyrer, vil forordningen ikke medføre noen direkte utgifter.Rettsakten (økodesignforordningen) krever forskriftsendring som vurderes å ikke gripe vesentlig inn i norsk handlefrihet.Det er informert om forordningen på NVEs nettsted 14. august 2012.Det er også i etterkant (november 2012) informert til bransjen.    

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget har vært på nasjonal høring.

Ingen innkomne synspunkter / kommentarer.

Vurdering

Forordningen antas å gjelde alle produsenter av vannpumper som omfattes av forordningen.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Kommisjonen
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.: 547/2012
Basis rettsaktnr.: 0125/2009
Celexnr.: 32012R0547

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 03.07.2012
Frist returnering standardskjema: 14.08.2012
Dato returnert standardskjema: 03.10.2012
EØS-relevant: Ja
Akseptabelt: Ja
Tekniske tilpasningstekster: Nei
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker