Svovelinnhold i marint drivstoff

Status

Har vært behandlet i første runde i Parlamentet.

Sammendrag av innhold

FNs Sjøfartsorganisasjon (IMO) fastsatte 10. oktober 2008 strengere krav til skipfartens utslipp til luft gjennom å endre MARPOL konvensjonens Vedlegg VI. Disse kravene trådte i kraft 1. juli 2010, og innholder blant annet en regel om utslipp av svoveldioksider. De er implementert i norsk rett gjennom Forskrift 16. juni 1983. nr 1122 om hindring av forurensning fra skip (MARPOL-forskriften).  

Hovedelementene i MARPOL Annex VI sine krav vedrørende Svoveloksider (SOx): Nye krav i spesielle regioner (foreløpig Nordsjøen, Østersjøen. Fra 1. august også øst- og vestkysten av Nord Amerika): • Fra 1. juli 2010     maks 1.00 % svovel i drivstoff • Fra 1. januar 2015 maks 0.10 % svovel i drivstoffNye globale krav: • Fra 1. januar 2012 maks 3.50 % svovel i drivstoff • Fra 1. januar 2020 maks 0.50 % svovel i drivstoff forutsatt at en gjennomgang i 2018 viser global tilgjengelig av slikt drivstoff. Dersom det ikke er tilstrekkelig tilgjengelighet, blir dette kravet utsatt til 1. januar 2025. Svovelkravene kan også tilfredsstilles ved bruk av godkjent eksosgassrensing.

Formålet med de endringene til direktiv 1999/32/EF (direktivet) er å inkludere IMO kravene i direktivet. Det vises til tidligere EØS-notater som redegjør for innholdet i dette direktivet med senere endringer (2005/33/EF).  De viktigste endringene er:

Artikkel 2 - å oppdatere definisjonene av marin dieselolje og marin gassolje til den reviderte ISO standarden (ISO 8217:2010)·

Artikkel 3 – inkluderer bestemmelsene om svovelinnhold i tung fyringsolje gitt i Direktiv 2010/75.·        

Artikkel 3a – forbyr salg av bunkersolje med svovelinnhold over 3.50 % m/m.·        

Arikkel 4(1) – forbyr bruk og av marin gassolje med svovelinnhold høyere enn 0,10 % m/m.·       

Artikkel 4(a) – o    inkludere grenseverdiene for svovel gitt i MARPOL Annex VI (regel 14)o    etablere et særskilt krav for passasjerskip som opererer utenfor områder med spesielt strenge svovelkrav (SECA) til å følge disse kravene også utenfor SECA områdene (Nordsjøen og Østersjøen) fra 1. januar 2020.·        

Artikkel 4(c) – Inkluderer muligheten gitt i MARPOL Vedlegg VI (regel 4) om å bruke renseteknologi for å møte svovelkravet istedenfor å gjøre det gjennom svovelinnholdet i bunkerolje·        

Artikkel 6 – gir mandat til Kommisjonen om å spesifisere hyppighet av prøvetaking, og metode for prøvetaking, og identifikasjon av representativ prøve ved havnestatskontroll. Det foreslås også å oppdatere prosedyren for verifikasjon av svovelinnhold.·        

Artikkel 7 – inneholder et krav om årlig rapportering til Kommisjon vedrørende resultatene av prøvetakingen gitt i artikkel 6.

Dette medfører at direktivet på noen områder fortsatt vil avvike fra MARPOL-kravene. Dette gjelder i hovedsak Direktivets artikkel 4b som forbyr bruk av alt marint drivstoff med et svovelinnhold > 0,1 % fra 1.1.2010, som benyttes av skip mens de ligger til kai i havner innenfor EU-området, samt på innenlandske vannveier. Det gjelder også kravene for passasjerskip som anløper europeiske havner utenfor et SECA område. Disse skipene skal tilfredsstille et krav på maksimalt 1,5 % svovel i bunkerolje frem til 1. januar 2020, og deretter senkes kravet til 0,10 % svovel. 

Merknader

Norge tok initiativet til IMOs revisjon av MARPOL Vedlegg VI om luftforurensning, og utfallet av denne revisjonen var i tråd med norske interesser. Det er en stor fordel at IMO sine krav i hovedsak implementeres i direktivet.  De særskilte kravene til passasjerskip som anløper EUs havner vil bidra til ytterligere utslipsreduksjon. For Norge vi dette gjelde passasjerskip som anløper havner nord for 62 grader nord. Da et slikt krav ikke vil være et særskilt norsk krav, men et europeisk krav antas konsekvensene å være håndterbare.  Når det gjelder enkelte detaljer ved direktivet, så bør disse endres til å være tråd med IMOs regelverk før direktivet fastsettes. Dette gjelder spesielt inkludering av MARPOL Vedlegg VI regel 18(2.2) som etablerer rettigheter for skip som ikke har hatt mulighet for å skaffe bunkerolje i henhold til svovelkravene.Det legges i Norge en SO₂-avgift på alle mineraloljer til innenlands bruk som inneholder mer enn 0,05 vektprosent svovel. Avgiften har bl.a. den effekt at det i liten grad benyttes tungolje i innenriks sjøfart i Norge samt at svovelinnholdet i marine gassoljer i alminnelighet ligger vesentlig under dagens krav (gjennomsnittlig svovelinnhold i marine gassoljer var på 0,05 vektprosent i 2009). De nye svovelkravene vil ha som konsekvens at antall skip som benytter tungolje antas å reduseres betydelig. Det vil også stimulere til økt anvendelse av gassdrift innen skipsfarten. Enkelte EU medlemsland mener at de spesielt strenge svovelreglene i nord (Nordsjøen og Østersjøen) også bør innføres i øvrige Europeiske farvann for sørge for like betingelser for skipstrafikk i nord- og sør Europa. Et slikt initiativ bør støttes av Norge.

De særskilt strenge kravene vedrørende svovel som gjelder for Østersjøen og Nordsjøen er også innført på både vest- og østkysten av USA og Canada. 

Administrative og økonomiske konsekvenser

Siden direktivet implementerer kravene som er nedfelt i MARPOL Vedlegg VI så vil ikke de foreslåtte endringene til direktivet ha noen særskilte økonomiske og administrative konsekvenser. Det særskilte kravet for passasjerskip vil gjelde for hele EU området og vil derfor ikke ramme Norge i betydelig grad spesielt fordi deler av norske havområder, dvs Nordsjøen, har disse kravene for alle skip. Reduksjon av svovel fra skipsfart gjennom kravene som vil bli nedfelt i direktivet er et meget kostnadseffektivt miljøtiltak. Beregninger fra Kommisjonen har identifisert nytten til å være tre til tretten ganger høyere enn kostnaden selv uten at alle miljøeffektene er tatt med i beregningene.  

Sakkyndige instansers merknader

Sjøfartsdirektoratet og Klima- og forurensningsdirektoratet har ingen merknader til endringene i direktivet

Vurdering

Norge var blant pådriverne for de nye kravene i MARPOL Vedlegg VI da reduksjon av luftforurensning fra skipsfart er et kostnadseffektivt miljøtiltak. At IMOs regelverk nå inkluderes i direktivet er en stor fordel i forhold til implementering og håndhevelse. 

Andre opplysninger

I forbindelse med med Full City ulykken i 2009 besluttet regjeringen følgende:

”Ta initiativ overfor FNs skipsfartsorganisasjon (IMO) om å utvide de særskilt strenge kravene til drivstoff som innføres i Nordsjøen i 2015 til også å omfatte Norskehavet og Barentshavet.”

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Direktiv
KOM-nr.:	KOM(2011)439
Basis rettsaktnr.:	1999/32/EF

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag