Ny EASA Standardiseringsforordning

Kommisjonsforordning (EU) nr. 628/2013 om arbeidsmetoder til European Aviation Safety Agency i forbindelse med utførelse av standardiseringsinspeksjoner og for tilsyn med gjennomføringen av regelverket i forordning (EF) nr. 216/2008 og om oppheving av forordning (EF) nr. 736/2006 ...

Commission Implementing Regulation (EU) No 628/2013 on working methods of the European Aviation Safety Agency for conducting standardisation inspections and for monitoring the application of the rules of Regulation (EC) No 216/2008 and repealing Regulation (EC) No 736/2006...

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 26.02.2013

Spesialutvalg: Transport

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 24.09.2013

Hovedansvarlig(e) departement(er): Samferdselsdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg XIII. Transport

Kapittel i EØS-avtalen: VI. Sivil luftfart

Status

Saken ble innledningsvis drøftet på EASA-komiteens møte i oktober 2012; hvor både Luftfartstilsynet og Samferdselsdepartementet var representert. Deretter ble forslaget diskutert på nytt i EASA-komiteens møte i desember 2012. Teksten har siden diskusjonen i desember vært på intern høring i Kommisjonen, og et revidert forslag ble sendt ut til medlemsstatene i midten av januar 2013. Saken ble igjen diskutert i EASA-komiteens møte i februar 2013. Saken ble sendt på rådgivende votering blant komiteens medlemmer den 12. mars 2013 og ble vedtatt med simpelt flertall i komiteen ved fristutløpet 25. mars 2013. Forordningen trådte i kraft i EU 28. juni 2013. Den vil anvendes i EU fra 1. januar 2014.

Sammendrag av innhold

European Aviation Safety Agency (EASA) ble opprettet gjennom forordning (EF) nr. 1592/2002 om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk byrå for flysikkerhet. Kommisjonsforordning 736/2006, som har hjemmel i 1592/2002, danner grunnlaget for at EASA kan inspisere/standardisere medlemsstatenes luftfartsmyndigheter. Senere har standardiseringsforordningen fått nytt rettslig grunnlag i forordning 216/2008. 

Dette EØS-notatet omhandler ny standardiseringsforordning som opphever forordning 736/2006.   Standardiseringsforordningen ble endret i 2012 (forordning nr. 90/2012) for å utvide virkeområdet til å omfatte nye områder tilkommet i forbindelse med utvidelsen av EASAs kompetanse.  På grunn av at den nasjonale delen av EØS-prosessen har tatt lang tid, har en ikke rukket å implementere revisjonen av forordning nr. 726/2006 før EUs forslag om ny standardiseringsforordning ble vedtatt. På bakgrunn av dette har  Samferdselsdepartementet funnet det mest hensiktmessig ikke å implementere forordning 90/2012. Vi ville risikere at forordning nr. 628/2013 ville tre i kraft i EU før vi rakk å implementere revisjonen av forordning nr. 736/2006. Departementet har i stedet fokusert på å få ferdigstilt implementeringen av forordning nr. 628/2013, som opphever forordning nr. 736/2006 som endret ved forordning nr. 90/2012, slik at denne kan tre i kraft i Norge samtidig med ikrafttredelse i EU. EFTA-sekretariatet er informert om denne prioriteringen. Forordning 628/2013 vil gjelde på samtlige områder der EASA har kompetanse i henhold til basisforordningens kapitell II. Dette gjelder luftdyktighet , miljøbeskyttelseskrav, luftfartsoperasjoner, sertifikater, tredjelands luftfartøy, lufttrafikktjeneste (ATM/ANS) og landingsplasser. Det åpnes også for at forordningen skal gjelde for områder som EASA i fremtiden vil få kompetanse på.

Den nye forordningen skal i hovedsak legge til rette for en mer risikobasert tilsynsmetodikk, slik at EASA kan dedikere sine ressurser der det er størst behov. Endringene sett i forhold til forrige standardiseringsforordning er i hovedsak knyttet til EASA-inspektørenes kompetanse, løpende overvåkning av ulike data, proaktiv informasjon til de nasjonale luftfartstilsynene, og at minimumsstørrelse på inspeksjonsteamene skal være mer fleksibel.

Endringene i tilsynsmetodikken er såpass omfattende at antallet standardiseringsinspeksjoner må reduseres i en overgangsperiode, slik at EASA-inspektørene kan læres opp i den nye metodikken. Det vil i den forbindelse bli avholdt workshops. Det legges opp til at EASA kan ta i bruk den nye inspeksjonsmetodikken i 2014.

Hovedpunkter i det nye forslaget er: - En mer konsistent begrepsbruk. Både knyttet opp mot Continous Monitoring Approach (CMA) slik den blir lagt til grunn av FNs luftfartsorganisasjon ICAO (jf. samarbeidsavtalen (MOC) EU-ICAO); samt terminolog og metode for ISO-sertifisering.

 - All relevant informasjon skal sendes EASA, tilsvarende den informasjonen som gjøres tilgjengelig for ICAO i forbindelse med ICAOs inspeksjon (USOAP-inspeksjonen).

 - EU og ICAO skal samarbeide slik at man så mye som mulig unngår duplisering av inspeksjoner. Samtidig vil de to organisasjonene gjøre data tilgjengelig for hverandre. 

- En fast nasjonal koordinator skal oppnevnes. Koordinator skal ha ansvar for alle standardiseringsaktiviteter på ulike områder. Videre skal koordinator vedlikeholde informasjon, oppdatere planer for retting av avvik og assistere EASA i alle trinn av inspeksjonen. Det er ikke noe krav at denne personen er samme koordinator som for ICAO CMA/USOAP. Det skal kun være én nasjonal koordinator, til tross for at det kan være flere kompetente myndigheter.

- Mindre rapportering/byråkrati i forbindelse med inspeksjoner.

- Continous Monitoring som metode; dvs. informasjon skal samles inn fra en rekke ulike kilder, den skal deretter analyseres og prioriteres, og inspeksjoner skal planlegges på bakgrunn av dette. - Det blir tre ulike typer inspeksjoner med ulik grad av dybde. Det tilstrebes også bruk av mer fokuserte inspeksjoner og ad-hoc inspeksjoner.

- Det blir mer fleksibilitet for EASA når det gjelder å sette sammen inspeksjonsteam og tilpasse disse i omfang og kompleksitet til den aktuelle inspeksjonen.

- Det settes fokus på opplæring/kompetanse for EASAs teamledere og inspektører.

Merknader

Ny standardiseringsforordning er gitt med hjemmel i forordning nr. 2216/2008, som igjen er hjemlet i EF-traktaten art. 80 og art. 251.   Den forrige standardiseringsforordningen (forordning nr. 736/2006) er gjennomført i norsk rett ved forskrift 26. februar 2013 nr. 219 om gjennomføring av felleseuropeiske sikkerhetsregler for sivil luftfart og om etablering av et europeisk flysikkerhetsbyrå mv. (EASA-forskriften). Den nye forordningen vil kunne gjennomføres ved endring av denne forskriften og tilhører Gruppe 2 (krever forskriftsendring men griper ikke vesentlig inn i norsk handlefrihet).  Det er primært Luftfartstilsynet, og eventuelt andre som i fremtiden vil kunne få delegert myndighet av Samferdselsdepartementet innenfor rammen som settes i forordning nr. 216/2008, som er berørt av endringene som rettsakten medfører. Etableringen av en forsterket rolle som nasjonal koordinator vil antagelig medføre noe økt arbeidsomfang og kostnader for Luftfartstilsynet, på grunn av det mer kontinuerlige og løpende tilsynet fra EASAs side. På den annen side vil mer koordinering mellom ICAOs USOAP-inspeksjoner og EASA kunne medføre noe reduserte kostnader for Luftfartstilsynet. Det er vanskelig å kvantifisere i detalj hvor mye merarbeid den nye standardiseringsforordningen medfører. EASA har imidlertid antydet at 85% av data allerede idag rapporteres av de nasjonale luftfartstilsynene til EASA. Det er imidlertid på nåværende tidspunkt noe vanskelig å være mer presis på dette punktet, da dette vil avhenge av den endelige avtalen mellom EU og ICAO på området. Internt i Luftfartstilsynet er det sannsynlig at det må gjennomføres en vurdering av  plasseringen av koordinatoransvaret i organisasjonen, da det er viktig at det organisatorisk legges til rette for at koordinator kan gjøre sin jobb på best mulig måte. Luftfartstilsynet legger til grunn at de nye oppgavene kan løses innenfor eksisterende budsjettramme. Samferdselsdepartementet har på bakgrunn av dette konkludert med at det ikke vil være nødvendig med artikkel 103-forbehold grunnet budsjettmessige konsekvenser.  

Rettsakten får ikke direkte økonomiske eller administrative konsekvenser for private aktører, med unntak av at inspeksjon av en eller flere norske aktører ofte vil inngå som en del av EASAs inspeksjoner i Norge.

Sakkyndige instansers merknader

Saken har vært behandlet i Spesialutvalget for transport.  

Forordningen og utkast til gjennomføringsforskrift ble sendt på høring med frist 21. oktober 2013.

Vurdering

Samferdselsdepartementet og Luftfartstilstilsynet er positive til den nye standardiseringsforordningen. Den nye formen for risikobasert tilsyn passer godt med den tilsynsmetodikken Luftfartstilsynet er i prosess med å innføre, og harmonerer også med ICAOs Continous Monitoring Approach (CMA). Det vil bli en annen måte å arbeide på, basert på en jevn dialog mellom EASA og de nasjonale luftfartsmyndighetene, samt tettere oppfølgning fra EASA gjennom den løpende overvåkning av ulike data.    Utveksling av informasjon skal skje på samme måte som med ICAO. Visse stordriftsfordeler kan man muligens hente her ved at samme data skal rapporteres til både EASA og ICAO. De nasjonale luftfartsmyndighetene får noe økt arbeidsbyrde ved at det må oppnevnes en nasjonal EASA-koordinator, som skal representere organisasjonen som helhet, sikre kontinuitet/være bindeledd mot EASA osv. Som nevnt innledningsvis gjelder denne rettsakten en forordning som skal erstatte en allerede implementert forordning. Standardisering er for øvrig klart forutsatt i forordning nr. 1592/02 og i påfølgende forordning nr. 216/2008, som nylig ble tatt inn i norsk rett i EASA-forskriften. Den nye rettakten samsvarer også med Norges ICAO-forpliktelser.  Det er behov for tilpasningstekst. Det synes som om dagens tilpasningstekst til forordning nr. 736/2006 i hovedsak kan videreføres. Dette vil sikre referanse til ESAs rolle med å gjennomgå rapporten fra EASA, samt referanse til eventuelle avtaler mellom EØS/EFTA-statene og tredjeland vedrørende flysikkerhet, der standardisering omfattes.  Forordningen anses EØS-relevant og akseptabel under forutsetning av at nødvendig tilpasningstekst utarbeides og vedtas.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Kommisjonen
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.: KOM(2013)628
Rettsaktnr.: 628/2013
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.: 32013R0628

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 02.07.2013
Frist returnering standardskjema: 13.08.2013
Dato returnert standardskjema: 07.10.2013
EØS-relevant: Ja
Akseptabelt: Ja
Tekniske tilpasningstekster: Nei
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Nei
Høringsstart: 09.09.2013
Høringsfrist: 21.10.2013
Frist for gjennomføring:

Lenker

Til toppen