Sikkerhetstilrådningsforordningen

Status

Statens havarikommisjon for transport deltar i det nye nettverket av europeiske undersøkelsesmyndigheter, og har støttet innholdet den endelige versjonen av beslutningen har fått.

Sammendrag av innhold

Det dreier seg om en kortfattet beslutning på syv artikler som særlig slår fast;

- at de nasjonale sikkerhetstilrådningene som i henhold til hjemmelsforordningen (996/2010/EU) om undersøkelse av ulykker og hendelser skal lagres i en sentral europeisk database (underlagt  Kommisjonen) gjøres offentlige på en nettside (artikkel 2), 

- at særlig myndigheter som arbeider med å forebygge flyulykker også får tilgang til tilbakemeldingene på sikkerhetstilrådingene fra adressatene (de tilrådningene er rettet mot) og prosedyren for behandling om begjæring av slike saker (artikkel 3)

- at informasjonen nevnt i de to foregående strekpunktene ikke skal brukes til å slå fast skyld eller ansvar (artikkel 4).

 Merknader
Beslutningen er hjemlet i forordning (EU) nr. 996/2010 om undersøkelse av ulykker og hendelser i sivil luftfart, som igjen er hjemlet i det som nå tilsvarer artikkel 100(2) i TFEU.

Forordning (EU) nr. 996/2010 er ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen. Det er ventet at det vil skje i løper våren 2013 og at den samtidig vil bli tatt inn i norsk rett ved en ny ”undersøkelsesforskrift”. Beslutningen kan ikke tas inn i EØS-avtalen før tidligst samtidig med at hjemmelsforordningen blir det.

Beslutningen må kunne sies å være helt i tråd med norsk politikk på området. Den sentrale bestemmelsen i luftfartsloven er § 12-19 om taushetsplikt for ansatte i undersøkelsesmyndigheten (Statens havarikommisjon for transport - SHT). Denne innebærer at havarirapportene (inkludert sikkerhetstilrådningene) er fullt ut offentlige. Luftfartsloven innebærer ikke en aktiv plikt for SHT til å kunngjøre sikkerhets-tilrådningene, men dette strider ikke mot beslutning 2012/780/EU.

Beslutningen innebærer først og fremst plikter for EU-institusjoner og rettigheter for institusjoner som ønsker tilgang til informasjon. Den innebærer ikke større grad av åpenhet enn norsk rett.

Beslutningen kan gjennomføre med hjemmel i luftfartsloven § 12-1 fjerde ledd og andre hjemmelsbestemmelser i luftfartsloven kapittel XII. Ingen lovbestemmelser må endres. Regelteknisk kan gjennomføringen skje enten ved at beslutningen føyes til forskrift 1. januar 2006 nr. 1393 om varslings- og rapporteringsplikt ved luftfartsulykker og luftfartshendelser mv. eller ved at den føyes til den nye gjennomføringsforskriften for forordning (EU) nr. 996/2010 (undersøkelsesforskriften) som er på høring våren 2013. Det dreier seg om en Gruppe 2-forskrift.

Rettsakten får ikke administrative konsekvenser i Norge, fordi pliktbestemmelsene i forordningen retter seg mot EU-institusjoner. Av samme grunn får den ikke økonomiske konsekvenser i Norge for private. Norske offentlige myndigheter får bare rettigheter etter beslutningen (rett til innsyn i opplysninger lagret i den sentrale europeiske databasen). Eventuelle kostnader ved å benytte denne retten må kunne sies å være neglisjerbar.

Det er ikke behov for artikkel 103-forbehold.

Sakkyndige instansers merknader

Beslutningen har vært forelagt Statens havarikommisjon for transport og Luftfarts-tilsynet. Den forståelsen av forordningen og dens forhold til norsk rett som fremgår av merknadene ovenfor antas å være i samsvar med disse instansenes synspunkter.

Forslaget retter seg ikke mot private norske aktører eller andre offentlige instanser, og har derfor ikke vært på alminnelig høring.

Vurdering

Som det fremgår av merknadene ovenfor er beslutningens innholdt helt i tråd med norsk politikk. Den vil ikke kreve andre endringer i norsk rett enn en enkel inkorporasjonsbestemmelse i eksisterende forskriftsverk.

EUs politikk på dette området bygger i sin tur på den globale politikken som utvikles i ICAO der Norge er medlem. Det er derfor ingen motstrid mellom de internasjonale forpliktelsene.

Beslutningen bør tas inn i EØS-avtalen fordi den klargjør (særlig) SHTs og Luftfartstilsynets rett til å be om tilgang til opplysninger som er lagret i den sentrale europeiske databasen. I EØS-beslutningen bør det presiseres at norske myndigheter skal regnes som myndighet fra et medlemsland ved anvendelsen av innsynsbestemmelsene i artikkel 2 nr. 2, selv om betydningen av dette skillet ikke fremgår klart av ordlyden. På den annen side bør Norge akseptere at begjæringer om innsyn som nevnt i artikkel 2 nr. 3 fra norske myndigheter må rettes til Kommisjonen. Det skyldes at ordet ”Kommisjonen” i praksis viser til det organet som forvalter den aktuelle databasen på vegne av Kommisjonen. To pilar-aspektet er med andre ord ikke relevant.

Beslutningen er EØS-relevant og akseptabel med de tilpasningene som er nevnt i foregående avsnitt.

Andre opplysninger

Ikke aktuell.

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Kommisjonen
Type rettsakt:	Vedtak/beslutning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.:	2012/780/EF
Basis rettsaktnr.:	996/2010/EU
Celexnr.:	32012D0780

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	18.12.2012
Frist returnering standardskjema:	29.01.2013
Dato returnert standardskjema:
EØS-relevant:	Til diskusjon
Akseptabelt:	Ja
Tekniske tilpasningstekster:	Ja
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Nei
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring: