Etablering av Copernicus

Status

Forordningen ble vedtatt av Rådet og Parlamentet 3. april 2014 og publisert i Official Journal 24. april 2014.

 Sammendrag av innhold

Rettsakten regulerer det europeiske jordobservasjonsprogrammet Copernicus for perioden 2014-2020. Programmet viderefører den innledende driftsfasen av Global Monitoring for Environment and Security (GMES), som hadde varighet fra 2011 og ut 2013. Den innledende driftsfasen av GMES ble etablert av Rådet og Parlamentet 22. september 2010, gjennom vedtaket av Råds- og Parlamentsforordning 911/2010. Kommisjonen besluttet 11. desember 2012 å endre navnet på programmet til Copernicus.

Copernicus er EUs jordobservasjonsprogram, som skal utvikle europeisk kapasitet for miljøovervåking, klimaovervåking og samfunnssikkerhet. Programmet vil hente inn data ved hjelp av satellitter og luft- og bakkebaserte måleinstrumenter og drifte systemer som tilrettelegger disse dataene for ulike brukere. Atmosfæreovervåking, havovervåking, landovervåking, klimaovervåking, beredskapsstyring og samfunnssikkerhet er i følge rettsakten prioriterte temaområder for programmet. Med samfunnssikkerhet forstås i kontekst av programmet vern mot både tilsiktede og utilsiktede uønskede hendelser. Copernicus omfatter både operative aktiviteter, utviklingsaktiviteter og støttefunksjoner. Rettsakten fastsetter at det skal benyttes en åpen datapolicy for programmet, der utgangspunktet skal være at alle data skal gjøres fritt tilgjengelig for alle interesserte brukere.

Rettsakten understreker at Copernicus skal støtte EUs politikk for miljø, klima, samfunnssikkerhet, innovasjon og vekst. Behovene til europeiske brukere skal være styrende for hvilke tjenester programmet skal tilby. Kommisjonen vil være øverste ansvarlige for programmet. Det legges opp til at den praktiske gjennomføringen skal settes ut til andre aktører, i første rekke EU-organene EEA, FRONTEX, EMSA og EUSC, men også til eksterne aktører. Det spesifiseres at Kommisjonen kan inngå avtaler med EØS-land om samarbeid om programmet. Kostnaden for programmet for perioden 2014-2020 er begrenset oppad til totalt 4,29 mrd. euro.

 Merknader

Norge deltok i den innledende driftsfasen av GMES (2011-2013) gjennom Stortingets vedtak av Prop. 4 S (2012-2013). I forbindelse med sistnevnte stortingsvedtak ble Råds- og Parlamentsforordning 911/2010 tatt inn i EØS- avtalen. Videre norsk deltakelse i Copernicus etter 2013 krever at Råds- og parlamentsforordning 377/2014  tas inn i EØS-avtalen. Dette vil kreve eget vedtak fra Stortinget. Videre norsk deltakelse i Copernicus vil  innebære at Norge må betale en andel av programmets totalkostnader, beregnet etter EØS-avtalens regler om deltakelse på BNP-nivå. Rettsakten vil ikke kreve endring i lov eller forskrift i Norge.

Regjeringen forslo i forbindelse med nysalderingen 2014 å bevilge midler til å dekke kostnadene ved Norges deltakelse i Copernicus i 2015. Gitt at Stortinget godkjenner forslaget vil disse midlene utbetales til EU innen utgangen av 2014. I tråd med vanlig praksis for EU-programmer vil Nærings- og fiskeridepartementet i etterkant av dette fremme egen proposisjon med forslag om norsk tilslutning til programmet for perioden 2014-2020. Slik tilslutning innebærer at Råds- og parlamentsforordning 377/2014 tas inn i EØS-avtalen og at Norge påtar seg flerårige finansielle forpliktelser jf. EØS-avtalens regler om deltakelse på BNP-nivå.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har tidligere vært på høring i det interdepartementale koordineringsutvalget for romvirksomhet. Merknadene fra høringen er innarbeidet i EØS-notatet. Spørsmålet om norsk deltakelse i Copernicus har vært utredet av Norsk Romsenter og inngående behandlet i berørte departementer.

Vurdering

Innlemmelse av rettsakten i EØS-avtalen er en forutsetning for norsk deltakelse i Copernicus 2014-2020.  Når rettsakten skal innlemmes i EØS-avtalen (som tillegg i artikkel 1 til protokoll 31 i EØS-avtalen), er det viktig å sikre at Norges rettigheter ivaretas, herunder spesielt:

- At Norge sikres innflytelse i organer som tar sentrale beslutninger om Copernicus' drift og videre utvikling

- At norske borgere skal kunne inneha stillinger i organer som gjennomfører Copernicus

-At norske aktører skal ha samme adgang som aktører i EU-land til å konkurrere om oppdrag som Copernicus-programmet setter ut til eksterne.

Ettersom innlemmelse av rettsakten vil ha flerårige finansielle konsekvenser kreves Stortingets samtykke. Det anses ikke som nødvendig å ta forordningen inn i norsk lovverk, ettersom den ligger under protokoll til EØS-avtalen (jf. EØS-avtalens art. 7). Dette er i samsvar med tidligere praksis for rettsakter under protokoll 31.

Konklusjon
Rettsakten er EØS-relevant gitt at Stortinget vedtar norsk deltakelse i Copernicus 2014-2020. Innholdet er akseptabelt.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:	KOM(2013)312
Rettsaktnr.:	377/2014
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.:	32014R0377

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	14.03.2014
Frist returnering standardskjema:	28.04.2014
Dato returnert standardskjema:	02.04.2014
EØS-relevant:	Ja
Akseptabelt:	Ja
Tekniske tilpasningstekster:	Nei
Materielle tilpasningstekster:	Nei
Art. 103-forbehold:	Ja

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Nei
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag