Kalk som EF-gjødsel

Kommisjonsforordning (EU) Nr. 463/2013av 17. mai 2013om endring av Europa-Parlamentets og Rådets forordning (EF) nr. 2003/2003 om gjødsel med henblik på tilpasning av vedlegg I, II og IV til teknisk utvikling...

Commission Regulation (EU) No 463/2013 of 17 May 2013 amending Regulation (EC) No 2003/2003 of the European Parliament and of the Council relating to fertilisers for the purposes of adapting Annexes I, II and IV thereto to technical progress ...

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 13.06.2013

Spesialutvalg: Handelsforenklinger

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 09.08.2013

Hovedansvarlig(e) departement(er): Landbruks- og matdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg II. Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel i EØS-avtalen: XIV. Gjødsel

Status

Norske myndigheter har deltatt i arbeidsgruppemøter og er i kontakt med partene det angår.  Rettsakten er vedtatt i EU og publisert i Official Journal 18. mai 2013. Standard ark oversendt EFTA sekretariatet 22.10.2013.

Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.

Sammendrag av innhold

Den viktigeste endringen som følge av denne forordningen er at det blir mulig å markedsføre kalk som EF-gjødsel. Tilførsel av kalk kan regulere surheten i jord og tilfører i tillegg viktige næringsstoffer i form av kalsium og\eller magnesium.

De ulike kalktypene angis i vedlegg I med beskrivelse av typene, krav til nøytraliserende verdi, eventuelt krav til MgO innhold og siktekurver. Flere kalktyper som er på markedet i Europa i dag er ikke inkludert på listen, da det ikke er oppnådd enighet om kravene. På sikt vil derfor trolig flere typer kalk inkluderes.

Inndelingen av kalktypene og de ulike kvalitetene og kravene skiller seg noe fra det en finner av krav i  forskrift 4. juli 2003 nr. 1063 om handel med gjødsel og kalkingsmidler mv. I tillegg innføres det nye kalktyper som en ikke finner igjen i den nasjonale forskriften. For eksempel kritt og kalk fra sukkerindustrien. Disse har imidlertid også vært tillatt etter den nasjonale forskriften under kategorien annen kalk.

Det innføres krav til analysemetoder for kalk beskrevet i EN-standarder i vedlegg IV. Det gis en overgangsordning før det er pålagt å benytte de aktuelle metodene. I vedlegg II blir det innført en ny liste med toleransene for avvik fra deklarerte verdier for kalk.

Forordningen innfører også Ligninsulfonsyre, et biprodukt fra trebehandlende industri, som EF-gjødsel. Det gjøres og så endring i bruken av ordet kainit (kaliumråsalt), da en har funnet ut at ordet oppfattes ulikt i ulike land.

Merknader

Rettslige konsekvenser: Rettsakten krever endringer i forskrift 9. november 2005 nr. 1313 om gjødsel som markedsføres som EF-gjødsel. Forordning (EU) 463/2013 er vurdert til å omfattes av gruppe 2, det vil si rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet.


Økonomiske og administrative konsekvenser: Ved implementeringstidspunktet vil endringene ha begrenset økonomiske og administrative konsekvenser for private og myndigheter i Norge. Dette fordi det fortsatt vil være mulig å markedsføre produkter etter nasjonalt regelverk. Erfaring fra mineralgjødsel, der det alt har eksistert to parallelle regelverk i flere år, er at de fleste både nasjonale virksomheter og importører velger å markedsføre etter det nasjonale regelverket.

Dersom flere likevel velger å markedsføre produktene som EF-gjødsel, vil dette medføre noe større tilsynskostnader for Mattilsynet enn om de skulle markedsføre de samme produktene etter nasjonalt regelverk. Dette er som følge av forordning EF nr 765/2008,som krever et annet og mer kostnadskrevende tilsyn enn det som har vært praksis med kalk som markedsføres etter nasjonalt regelverk.

Der det er tilsvarende kategorier for kalk i EF-gjødselregelverket og i det nasjonale regelverket er EU-regelverket noe strengere på krav til nøytraliserende verdi og har andre krav til siktekurver og MgO innhold.  Den norske kalkbransjen har gjennom et konsulentfirma vært involvert i prosessen med å påvirke nytt regelverk og å utvikle tilhørende standarder. De siste årene har den norske kalkbransjen spleiset på en årlig kostnad på omlag 150 000 kroner for dette arbeidet. Tilbakemeldingen Mattilsynet har fått er at reguleringen for de kalktypene som er i forslaget  kan norsk industri og landbruk svært greitt kan leve med.  Bransjen mener de  har hatt et utbytte av sitt engasjement.   På sikt er imidlertid målet til EU at EU regelverk skal erstatte alt nasjonalt regelverk på dette området og at flere gjødsel- og kalktyper skal inkluderes.  Med det nye regelverket er det også forespeilet at det innføres grenseverdier for tungmetaller i kalk. Dersom nytt og utvidet regelverk blir en realitet vil de få økonomiske og administrative konsekvenser av betydning for både myndigheter og private i Norge.

Sakkyndige instansers merknader Rettsakten er under vurdering i Spesialutvalget for handelsforenkling der alle departementer er representert. 

Vurdering

Rettsakten anses EØS-relevant og akseptabel.

Tilbakemeldingen fra kalkbransjen er at dette er et forslag som både kalkbransjen og brukerne av produktet svært greit kan leve med.  

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Kommisjonen
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.: 463/2013
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.: 32013R0463

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 27.05.2013
Frist returnering standardskjema: 08.07.2013
Dato returnert standardskjema: 01.01.2014
Dato innlemmet i EØS-avtalen: 08.04.2014
Nummer for EØS-komitebeslutning: 042/2014
Tekniske tilpasningstekster: Nei
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring: 05.04.2014
Dato for faktisk gjennomføring:
Dato varsling til ESA om gjennomføring:

Lenker