Revisjon av WEEE-direktivet

Europaparlaments- og Rådsdirektiv 2012/19/EU av 4. juli 2012 om elektrisk og elektronisk avfall (WEEE)

Directive 2012/19/EU OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL of 4 July 2012 on waste electrical and electronic equipment (WEEE)

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 15.11.2013

Spesialutvalg: Miljø

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 15.11.2012

Hovedansvarlig(e) departement(er): Klima- og miljødepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg XX. Miljø

Kapittel i EØS-avtalen: V. Avfall

Status

Direktivet ble vedtatt 13. august 2012, og innlemmet i EØS-avtalen 10. juli 2015 gjennom komitebeslutning 195/2015. Direktivet er gjennomført i norsk rett gjeldende fra 1. januar 2016. Gjennomføring er notifisert ESA i brev av 21. januar 2016.

Sammendrag av innhold
Direktivet ble vedtatt i EU 13. august 2012. Rettsakten erstatter direktiv 2002/96/EC. Direktivet bygger på prinsippet om at forurenser skal betale, og pålegger produsenter av elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter) å sørge for forsvarlig håndtering av produktene når de ender som avfall. Formålet med endring av direktivet er å forenkle og modernisere regelverket. Det er satt høyere mål for innsamlet mengde avfall og mål for gjenvinning, og krav til beregningsmetode, vektregistrering og rapportering. Direktivet har også krav om at medlemsstatene oppretter et register med oversikt over produsenter samt innsamlet og behandlet mengde EE-avfall.
Det stilles krav om representanter for utenlandske produsenter og utenlandske forhandlere som selger over nett. Direktivet stiller krav om at forhandlere med over 400 m2 salgsareal for EE-produkter skal ta imot all typer småelektronikk under 25 cm i diameter. Direktivet inneholder nye og omfattende krav til dokumentasjon og testing ved grensekryssende transport av brukte EE-produkter. I tillegg stilles det konkrete krav til tilsyn av etterlevelse av kravene, blant annet tilsyn med eksport av EE-avfall og brukte produkter.

Rapporteringsforpliktelser
Medlemsstatene skal rapportere på innsamling og gjenvinning i tillegg til status vedrørende gjennomføringen av forpliktelsene i rettsakten til Kommisjonen hvert tredje år.

Merknader

Rettsakten er hjemlet i EU-traktaten artikkel 192 om miljø. Rettsakten er et såkalt minimumsdirektiv som åpner for at nasjonale myndigheter kan stille strengere krav. Direktivet gjennomføres hovedsakelig i avfallsforskriften kapittel 1 om EE-avfall. Noen deler av direktivet gjennomføres i produktforskriften § 2a-9. Dette omfatter krav til merking og informasjonskrav rettet mot produsenter. Norge har hatt nasjonale regler for innsamling og behandling av EE-avfall siden 1999, før det første direktivet om elektrisk og elektronisk avfall ble vedtatt. Dette hensynstas ved gjennomføring i norsk rett.

Administrative og økonomiske konsekvenser
Endring i virkeområdet fra 2018 får liten innvirkning på systemet i Norge, ettersom alt EE-avfall omfattes av de norske reglene. Det må likevel påregnes arbeid med overgang til nye produktgrupper, både for myndighetene og bransjen. Norge vil fremdeles ha et videre virkeområde enn direktivet, da direktivet har flere unntak enn det norske virkeområdet. Det kan bli behov for at norske myndigheter følger opp norske netthandlere som ikke ivaretar sine forpliktelser ved salg til andre land. Presiseringer og endringer knyttet til produsentbegrepet må sees i sammenheng med arbeidet med harmonisering av registrerings- og rapporteringsforpliktelser.

For Norge vil endringene føre til administrative og økonomiske konsekvenser både for myndigheter og næringsliv. En konsekvens av blant annet harmoniserte krav til produsentregistre, innebærer at EE-registeret må bygges ut for blant annet å håndtere nye data Det må også etableres systemer for å utveksle data mellom ulike lands produsentregistre. Det vil også være behov for å lage systemer som gir myndighetene informasjon om innsamling og behandling utenfor returordningen.

Skjerpede krav til gjenvinningsmål, inkludert forberedelse til ombruk, er positivt, men vil kunne være utfordrende for Norge for enkelte produktgrupper. Nye krav til dokumentasjon av behandling i land utenfor EU/EØS anses å være et godt tiltak for å sikre forsvarlig behandling. Samtidig kan det være utfordrende å sikre etterlevelse av krav til dokumentasjon. Direktivet har flere endringer som medfører strengere krav til registrering og dokumentasjon, som vektregistrering ved første innsamlingspunkt og nye dokumentasjonskrav knyttet til behandling. Dette er generelt positivt for å sikre kontroll med avfallsstrømmen, men vil samtidig kreve mer administrasjon og kontroll fra myndighetene. Nye krav til testing og dokumentasjon av brukte EE-produkter ved grensekryssende forsendelse vil bidra til å hindre at mindre ressurssterke land blir mottakere av EE-avfall eksportert som brukte produkter. Omfattende dokumentasjonskrav vil bidra til et mer systematisert tilsynsarbeid, men det vil trolig innebære økt ressursbehov for å kunne føre tilstrekkelig tilsyn med slike forsendelser. For å oppnå dette vil forslaget å medføre noe økonomiske og administrative konsekvenser, både for myndighetene og for produsenter, returselskap og behandlingsanlegg.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget er behandlet i spesialutvalget for miljø 15. november 2012, og utvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Forslag til endringer av avfallsforskriften kapittel 1, for å gjennomføre rettsakten, var på høring i regi av Miljødirektoratet med høringsfrist 10. mars 2015.

Vurdering

Rettsakten er en videreføring og videreutvikling av eksisterende regelverk som er inntatt i EØS-avtalen. Rettsakten er hjemlet i TFEU art. 192 om miljø. Rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Direktiv
KOM-nr.: KOM(2008)810
Rettsaktnr.: 2012/19/EF
Basis rettsaktnr.: 2002/0096/EF
Celexnr.: 32012L0019

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 24.07.2012
Frist returnering standardskjema: 04.09.2012
Dato returnert standardskjema: 10.12.2012
Dato innlemmet i EØS-avtalen: 10.07.2015
Nummer for EØS-komitebeslutning: 195/2015
Tekniske tilpasningstekster: Nei
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart: 09.12.2014
Høringsfrist: 10.03.2015
Frist for gjennomføring: 10.01.2016
Dato for faktisk gjennomføring: 01.01.2016
Dato varsling til ESA om gjennomføring: 21.01.2016

Fylker og kommuner

Berører fylker og kommuner i vesentlig grad.

Lenker

Til toppen