Bærekraftig bruk av fosfor

Bærekraftig bruk av fosfor...

Consultative Communication on the Sustainable Use of Phosphorus...

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 24.10.2013

Spesialutvalg: Miljø

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Miljøverndepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen:

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

·         Totalt ble det omsatt 8 900 tonn fosfor til jordbruket i gjødselsesongen 2010/2011 i Norge.

·         Utslippene av fosfor fra kommunale avløpsanlegg (50 pe eller større) ble beregnet til 825 tonn i 2011 (tilsvarer utslippet 0,20 kilo fosfor per år per tilknyttet innbygger).

 Utslipp av fosfor fra kommunale renseanlegg øker. En årsak er manglende vedlikehold av avløpsanleggene. I tillegg øker mengden overflatevann som renner ned i avløpsledningene. Dette går fram av SSB sin rapport ”Kommunalt avløp. Ressursinnsats, utslipp, rensing og slamdisponering 2010 - Gebyrer 2011”.

Negative miljøeffekter

Negative miljøeffekter fra fosfortilførsel er betydelige, særlig i vannmiljøer. Utslipp av næringsstoffer som fosfor (og nitrogen) fører til overgjødsling (eutrofiering). Dette medfører endringer i naturmangfold, vannkvalitet og algeoppblomstring.  Konsekvenser ved utslipp av fosfor:

  • Hvis tilførslene av næringssalter, deriblant fosfor blir for store, kan det føre til oppblomstring av alger, tilgroing, nedslamming av bunnen og redusert sikt i vannmassene.
  • Overgjødsling kan føre til at elver og innsjøer blir uegnet som drikkevannskilde eller som jordbruksvanning, badevannet lite innbydende og sjø- og vannområder som brukes til rekreasjon, mister sin estetiske verdi.
  • Overgjødsling i ferskvann er først og fremst et problem i lavereliggende strøk med stor befolkningstetthet. Endrete klimaforhold kan forsterke problemene.

Tiltak for å begrense fosfortap

Landbrukssektoren, miljøsektoren og samfunnet for øvrig betaler for en rekke tiltak for å begrense fosfortap til vann eksempelvis gjennom fangdammer, buffersoner og endra jordarbeiding av dyrka mark. Økologisk landbruk bruker ikke kunstgjødsel. Tiltak for å hindre avrenning av næringsstoffer fra jordbruket finansieres over jordbruksavtalen (Regionalt miljøprogram og Spesielle miljøtiltak i jordbruket). Bioforsk har nylig evaluert tiltakene og det er en rekke forslag til ytterligere målretting av tiltak for å hindre fosfortap.  Dette er blitt foreslått gjentatte ganger i budsjettforandlinger.  Per i dag inngår ikke kunstgjødsel i gjødselvareforskriften og det beregnes heller ikke systematisk i gjødselregnskap på gårdsdrift. Begge disse temaene er for tiden under vurdering i revisjonen av  gjødselvareforskriften Kunstgjødselbruk i skogbruket omfattes ikke av regelverket per i dag og det er fortsatt spørsmål om det vil tas inn under den nye gjødselvareforskriften.

Fosfor kan være lett tilgjengelig fra biorest fra biogassproduksjon, renseslam og sedimenter.

Pris påvirker gjødselforbruket direkte - Det er ingen CO2 avgift på kunstgjødsel.

Vannrenseanlegg kan fjerne noe av fosforen fra avløpsvann, kloakk og slam. Noe blir brukt som jordforbedringsmiddel (gjødsel) mens mye går inn i deponier, fyllinger og komposteringsanlegg. 

COMMUNICATION FROM THE COMMISSION TO THE EUROPEAN

PARLIAMENT, THE COUNCIL, THE EUROPEAN ECONOMIC AND SOCIAL

COMMITTEE AND THE COMMITTEE OF THE REGIONS

Consultative Communication on the Sustainable Use of Phosphorus

Sammendrag av innhold

  • EU kommisjonen har publisert en konsultasjon om bærekraftig bruk av fosfor.
  • Fosfor er et nøkkelstoff i jordbruksproduksjonen for å optimalisere volumproduksjon av mat og fiber og som tilsetningsstoff i dyrefôr (inkl. fisk) og i matindustrien. Fosforkilder inkluderer mineralfosfor (stein), slam og husdyrgjødsel. Tilgangen til rene mineralfosforkilder er en begrensende faktor og kildene er ikke fornybare. Manglende tilgang på fosfor er av stor betydning for matsikkerhet og økonomi i produksjonsleddene.  Fosfortapet fra jordbruk, skogbruk og matindustrien medfører store negative miljøeffekter for vannkvalitet, endret naturmangfold og forurensning av sedimenter. Tiltak for å hindre tap av fosfor fra produksjonsprosesser gjennomføres hovedsakelig for å redusere forurensning til vann. Produksjon av fosfor medfører også klimagassutslipp. Økt effektivisering i bruken av fosfor, samt bedre gjenvinning av fosfor fra avfall og gjødsel er eksempler på tiltak som kan redusere næringens sårbarhet for økende fosforpriser samtidig som det kan redusere negative miljøkonsekvenser.
  • Høringen inneholder en oppsummering om bruken av og utfordringer med fosfor som begrensningsfaktor for produksjonen samt forurensningseffektene. Det stilles en rekke spørsmål om effektivisering av bruken av gjødsel, særlig i jordbrukssektoren. Høringssfrist er 1. desember.

Merknader

Sakkyndige instansers merknader

  • LMD koordinerer høringssvar og har konsultert Miljødirektoratet. MD er ikke så langt konsultert.

Vurdering

Fosfor er et nøkkelstoff i jordbruksproduksjonen for å optimalisere volumproduksjon av mat og fiber og som tilsetningsstoff i dyrefôr (inkl. fisk) og i matindustrien. Fosforkilder inkluderer mineralfosfor (stein), slam og husdyrgjødsel. Tilgangen til rene mineralfosforkilder er en begrensende faktor og kildene er ikke fornybare. Manglende tilgang på fosfor er av stor betydning for matsikkerhet og økonomi i produksjonsleddene.  Fosfortapet fra jordbruk, skogbruk og matindustrien medfører store negative miljøeffekter for vannkvalitet, endret naturmangfold og forurensning av sedimenter. Tiltak for å hindre tap av fosfor fra produksjonsprosesser gjennomføres hovedsakelig for å redusere forurensning til vann. Produksjon av fosfor medfører også klimagassutslipp. Økt effektivisering i bruken av fosfor, samt bedre gjenvinning av fosfor fra avfall og gjødsel er eksempler på tiltak som kan redusere næringens sårbarhet for økende fosforpriser samtidig som det kan redusere negative miljøkonsekvenser.

Andre opplysninger

Fosfortilgang

Mengde tilgjengelig fosfor er begrenset og tilgang til stoffet er en begrensende faktor i matproduksjonen. Fosfor er relativt vanlig stoff i jordskorpen men rene mineralkilder med ren og lett tilgjengelig fosfor begynner å bli oppbrukt og mindre rene kilder og prosesser må tas i bruk for å møte markedsbehovet. Dette medfører økte priser for næringen og er en sentral kostnadsfaktor i matindustrien. Kina, Marokko/Vest-Sahara, USA og Sør-Afrika har de største drivverdige ressursene av mineralfosfor.  Andre forsforkilder inkluderer husdyrgjødsel, kloakkslam og flomsedimenter (silt). Yara har utredet tilgangen til mineralfosfor og varsler ingen umiddelbar mangel på tilgang mens større utredninger bla. for EU kommisjonen varsler at manglende tilgang til fosfor er et økende problem og at det kan medføre krisetilstander for matproduksjonen på lengre sikt .

Nøkkelinformasjon

Type sak Annet
KOM-nr.: KOM(2013)517
Basis rettsaktnr.:

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

Til toppen