Referanseverdiforordning - vedr. finansielle instrumenter og kontrakter (benchmarkforordningen)

Europaparlaments- og rådsforordning 2016/1011 av 8. juni 2016 om indekser som brukes som referanseverdier i finansielle instrumenter og finansielle kontrakter eller for å måle verdipapirfonds økonomiske resultater, og om endring av direktiv 2008/48/EF og 2014/17/EU samt forordning (EU) nr. 596/2014

Regulation (EU) 2016/1011 of the European Parliament and of the Council of 8 June 2016 on indices used as benchmarks in financial instruments and financial contracts or to measure the performance of investment funds and amending Directives 2008/48/EC and 2014/17/EU and Regulation (EU) No 596/2014

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 30.10.2013

Spesialutvalg: Kapitalbevegelser og finansielle tjenester

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 25.11.2013

Hovedansvarlig(e) departement(er): Finansdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg IX. Finansielle tjenester

Kapittel i EØS-avtalen: III. Børs og verdipapirer

Status

Forslaget er vedtatt og i kraft i EU. Det er til vurdering på EFTA-siden.        

Forordningen skal medvirke til å gjenopprette tilliten til referanseindekser (benchmarks). En referanseindeks er en indeks (statistisk mål) som er beregnet på grunnlag av et sett representative underliggende data, som brukes som referansepris for finansielle instrumenter eller finansielle avtaler eller til å måle investeringsfonds resultater. Bestemmelsene tar sikte på å supplere Kommisjonens forslag, som Parlamentet og Rådet sluttet seg til i juni 2013, om å sidestille manipulering av referanseindekser med ulovlig markedsmanipulering og innføre strenge administrative sanksjoner.

Forordningen berører alle indekser som anvendes som referanse for finansielle instrumenter som handles eller kan handles i et regulert handelssystem. Dette omfattes av forordningen: 

  • forbedre styringen av referanseindeks-prosessen og kontrollen med denne. Tilbydere av referanseindekser skal forhåndsgodkjennes og overvåkes løpende på nasjonalt og europeisk nivå.
  • kvaliteten av den input-data og de metoder, som referanseindeks-administratorene bruker skal forbedres. Det stilles krav om bruk av tilstrekkelige og presise data ved fastsettelsen av referanseindekser, slik at de avspeiler de faktiske markedsforhold eller de økonomiske realiteter, som referanseindeksen forventes å måle.
  • sikre at bidragsytere leverer passende data og er omfattet av tilstrekkelig kontroll. Administratoren skal utarbeide en adferdskodeks (code of conduct) med nøye beskrivelse av de forpliktelser bidragsyterne har når de leverer input til en referanseindeks. Kodeksen omhandler forpliktelser i forhold til håndtering av interessekonflikter.
  • sikre tilstrekkelig beskyttelse av forbrukere og investorer som bruker indeksene, blant annet ved at det stilles krav om at bankene skal vurdere referanserentens egnethet for forbrukere, for eksempel når det inngås avtaler om realkredittlån. Den input som benyttes til å beregne referanseindeksen, og selve referanseindeksen, skal gjøres mer gjennomsiktig.
  • sikre at avgjørende referanseindekser overvåkes og at de er levedyktige. Kritiske referanseindekser skal overvåkes av kollegier av tilsynsmyndigheter under ledelse av referanseindeks-administratorens tilsynsmyndighet, herunder ESMA. I tilfelle manglende enighet i kollegiet kan ESMA treffe avgjørelse om bindende megling. Det stilles supplerende krav i forbindelse med avgjørende referanseindekser, herunder at den relevante kompetente myndighet har myndighet til å kreve bidrag.

Sentralbanker som er medlem av det Europeiske System av Sentralbanker, er ikke omfattet av bestemmelsene, fordi de allerede har innført systemer som sikrer overensstemmelse med målene til dette forslaget til forordning.

Nærmere bestemmelser om råvareindekser for råvarer og rentesatser finnes i bilagene. Referanseindekser med input fra regulerte handelssystemer fritas for visse forpliktelser for å unngå dobbeltregulering.

Vurdering

Forslaget antas å være EØS-relevant.

Forordningen legger noe myndighet til ESMA. Innlemmelse av rettsakten i EØS-avtalen må derfor vurderes opp mot innlemmelse av ESA-forordningen i EØS-avtalen.

Det vil også være behov for tilpasninger av dato for ikrafttredelse i EØS-EFTA-statene 

Andre opplysninger

Merknad til leseren: dette EØS-notatet vil kvalitetssikres i løpet av første halvdel av januar 2019, og oppdateres med status for arbeidet i Norge. 

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.: KOM(2013)641
Rettsaktnr.: 2016/1011
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.: 32016R1011

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 01.01.2018
Frist returnering standardskjema: 01.01.2018
Dato returnert standardskjema:
EØS-relevant: Ja
Akseptabelt: Ja
Tekniske tilpasningstekster: Ja
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Ja

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Nei
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

Til toppen