Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Referanseverdiforordningen

Europaparlaments- og rådsforordning 2016/1011 av 8. juni 2016 om indekser som brukes som referanseverdier i finansielle instrumenter og finansielle kontrakter eller for å måle verdipapirfonds økonomiske resultater, og om endring av direktiv 2008/48/EF og 2014/17/EU samt forordning (EU) nr. 596/2014

Regulation (EU) 2016/1011 of the European Parliament and of the Council of 8 June 2016 on indices used as benchmarks in financial instruments and financial contracts or to measure the performance of investment funds and amending Directives 2008/48/EC and 2014/17/EU and Regulation (EU) No 596/2014

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 30.10.2013

Spesialutvalg: Kapitalbevegelser og finansielle tjenester

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 25.11.2013

Hovedansvarlig(e) departement(er): Finansdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg IX. Finansielle tjenester

Kapittel i EØS-avtalen: V. Bestemmelser som gjelder alle finansielle tjenester

Status

Forordningen er vedtatt og i kraft i EU. Det er til vurdering på EFTA-siden.

Sammendrag av innhold

Forordningen skal medvirke til å gjenopprette tilliten til finansielle referanseverdier (benchmarks). En referanseverdi er en verdi (statistisk mål) som er beregnet på grunnlag av et sett representative underliggende data som brukes som referansepris for finansielle instrumenter eller finansielle avtaler eller til å måle verdipapirfonds resultater. Bestemmelsene tar sikte på å supplere Kommisjonens forslag, som Parlamentet og Rådet sluttet seg til i juni 2013, om å sidestille manipulering av referanseverdier med ulovlig markedsmanipulering og innføre strenge administrative sanksjoner.

Forordningen berører alle referanseverdier som anvendes som referanse for finansielle instrumenter eller verdipapirfond. Dette omfattes av forordningen:

  • forbedre styringen av referanseverdi-prosessen og kontrollen med denne. Administratorer av referanseverdier skal ha tillatelse eller være registrert og overvåkes løpende på nasjonalt og europeisk nivå.
  • kvaliteten av den grunnlagsdataene og de metodene som administratorene av referanseverdiene bruker, skal forbedres. Det stilles krav om bruk av tilstrekkelige og presise data ved fastsettelsen av referanseverdier, slik at de avspeiler de faktiske markedsforholdene eller de økonomiske realitetene som referanseverdien skal måle.
  • sikre at bidragsytere leverer passende data og er omfattet av tilstrekkelig kontroll. Administratoren skal utarbeide en atferdskodeks (code of conduct) med nøye beskrivelse av de forpliktelsene bidragsyterne har når de leverer grunnlagsdata til en referanseverdi. Kodeksen skal også omhandle håndtering av interessekonflikter.
  • sikre tilstrekkelig beskyttelse av forbrukere og investorer som bruker referanseverdiene, blant annet ved at det stilles krav om at bankene skal vurdere referanserentens egnethet for forbrukere, for eksempel når det inngås avtaler om lån. Grunnlaget som benyttes til å beregne referanseverdien, og selve referanseverdien skal gjøres mer gjennomsiktig.
  • sikre at referanseverdier overvåkes og at de er levedyktige. Kritiske referanseindekser skal overvåkes av kollegier av ESMA og tilsynsmyndigheter under ledelse av tilsynsmyndigheten til administratoren av referanseverdien. I tilfelle manglende enighet i kollegiet kan ESMA treffe avgjørelse om bindende megling. Det stilles supplerende krav i forbindelse med kritiske referanseverdier, herunder at den relevante kompetente myndighet har myndighet til å kreve bidrag.

Sentralbanker som er medlem av det Europeiske System av Sentralbanker, er ikke omfattet av bestemmelsene, fordi de allerede har innført systemer som sikrer overensstemmelse med målene til forordningen.

Nærmere bestemmelser om referanseverdier for varereferanseverdier og rentesatser fins i bilagene. Referanseverdier basert på grunnlagsdata fra visse regulerte enheter fritas for enkelte forpliktelser for å unngå dobbeltregulering.

Rettslige konsekvenser

Referanseverdiforordningen  krever lovendring. Referanseverdiforordningen skal gjennomføres ved inkorporasjon i gjeldende referanserentelov, ved henvisning fra loven til det aktuelle vedlegget i EØS-avtalen og rettsaktnummeret til forordningen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Gjennomføringen har konsekvenser for flere typer aktører, men det er relativt få foretak som omfattes. Aktører som administrerer referanseverdier, blir påført til dels omfattende byrder av forordningen. Bidragsytere som er foretak under tilsyn stilles også overfor en rekke krav etter forordningen. Finanstilsynet får nye oppgaver etter forordningen, blant annet i forbindelse med behandling av administratorers søknader om registrering eller godkjenning, tilsynsoppgaver og rapporteringsplikt.Det legges til grunn at kostnadene de nye oppgavene medfører vil kunne dekkes innenfor eksisterende budsjettrammer.  .

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.


 

Vurdering

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.: KOM(2013)641
Rettsaktnr.: 2016/1011
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.: 32016R1011

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 04.07.2016
Frist returnering standardskjema: 24.10.2016
Dato returnert standardskjema: 17.10.2016
EØS-relevant: Ja
Akseptabelt: Ja
Tekniske tilpasningstekster: Ja
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Ja

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart: 07.06.2017
Høringsfrist: 07.09.2017
Frist for gjennomføring:

Lenker

Til toppen