Kontroll med grensekryssende avfallstransport

Forslag til Europaparlaments- og Rådsforordning med endring av forordning (EF) nr. 1013/2006 om overførsel av avfall...

Proposal for a REGULATION OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL amending Regulation (EC) No 1013/2006 on shipments of waste...

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 22.10.2013

Spesialutvalg: Miljø

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 31.10.2013

Hovedansvarlig(e) departement(er): Miljøverndepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg XX. Miljø

Kapittel i EØS-avtalen: V. Avfall

Status

Rettsakten er til vurdering i EU.

Sammendrag av innhold

EU-Kommisjonen vedtok 11. juli 2013 et forslag om å styrke inspeksjoner av grensekryssende overførsel av avfall gjennom en endring av grensekryssforordningen (Forordning (EF) nr. 1013/2006).

Artikkel 2 nr. 36 er en ny definisjon av "ombruk". Forordningen hadde ikke denne definisjonen tidligere. Det henvises videre til denne definisjonen i artikkel 50. I tilfeller der det er mistanke om ulovlig forsendelse, kan myndighetene kreve at personen som har ansvar for forsendelsen sender inn en kopi av faktura og/eller kontrakt knyttet til salg eller overføring av eierskap av stoffet eller objektet, som sier at det er bestemt for ombruk i henhold til artikkel 2 nr. 36 og beviser at det er fullt funksjonelt.  Artikkel 26 nr. 5 er en ny bestemmelse som medfører at Kommisjonen kan vedta at elektronisk datautveksling ved innsending av dokumenter og informasjon skal være en av kommunikasjonsmåtene. Elektronisk signatur er en av hovedutfordringene ved praktisk gjennomføring av elektronisk datautveksling mellom medlemsstatene. Det er uklart på hvilken basis medlemsstatene skal godkjenne hverandres signatur. Noen land har også en utfordring ved at regelverket deres ikke gir åpning for godkjenning av elektronisk signatur fra andre land. Det forventes at grensekryssforordningen foreslår felles regler og praksis for dette. Artikkel 50 nr. 2 er en oppdatering slik at bestemmelsen viser til korrekt/nytt rammedirektiv. Direktivets artikkel 34 bestemmer hvilke type foretak og virksomheter som skal være gjenstand for hensiktsmessige og periodiske inspeksjoner. I denne artikkelen nevnes "brokers and dealers" spesifikt som foretak som kan inspiseres. Dette er svært viktig i grensekryssammenheng ettersom avfallsmeglere er blant de største avfallseksportørene.  Artikkel 50 nr. 2a er en helt ny bestemmelse som pålegger medlemsstatene å ha inspeksjonsplaner for grensekryssende transporter. Disse planene skal blant annet inneholde strategi og mål for inspeksjonene, risikovurdering, informasjon om antall og hva slags typer inspeksjoner som er planlagte, oppgavefordeling mellom de ulike kompetente myndigheter som er involvert i inspeksjonen (f.eks. politi, toll og Miljødirektoratet). Krav til kontroll og håndheving er formulert i grensekryssforordningen i dag på en generell måte (artikkel 50). Som et resultat er det store forskjeller mellom medlemsstatene. Noen har utviklet grundige, velfungerende inspeksjonsplaner rettet mot avfallsoverførsel i havner/på vei og på anleggene til avfallsprodusenter og -innsamlere, mens andre har betydelige problemer med håndheving og mangel på tilstrekkelige strukturer og ressurser til å kontrollere avfallsstrømmene og føre tilsyn. Denne situasjonen fører til "port hopping", dvs. avfallseksportører velger å sende sitt avfall gjennom medlemsstater med lavest kontrollnivå. Hvis håndheving i en medlemsstat øker, kan eksportører flytte sin eksport til en annen medlemsstat. Målet om å hindre ulovlig avfallsoverførsel kan derfor bare oppnås dersom tilstrekkelige kontroller gjennomføres i alle medlemsstater. Undersøkelser utført for Kommisjonen og en fersk rapport fra IMPEL-TFS viser at inspeksjonsplaner er avgjørende for å effektivt hindre ulovlig avfallsoverførsel. Målrettet planlegging av inspeksjoner gjør det mulig å fokusere på ruter, tider og kjøretøy som er mest involvert i ulovlig avfallsoverførsel. Dette resulterer i større antall funn. Risikobasert, regelmessig inspeksjonsplanlegging setter også myndighetene i bedre posisjon til å etablere tilstrekkelig kapasitet som er nødvendig for effektive inspeksjoner. Artikkel 50 nr. 4a gir kompetent myndighet hjemmel til å verifisere at forsendelsen har nødvendig emballasje for transport, lasting og lossing. Ved manglende bevis på at et objekt er et "produkt" og ikke "avfall" gjennom den aktuelle dokumentasjonen som kreves, og gjennom tilstrekkelig beskyttelse mot skader under transport, lasting og lossing, spesielt gjennom tilstrekkelig emballasje og hensiktsmessig stabling av lasten, myndighetene skal vurdere at objektet er "avfall" og vurdere forsendelsen som ulovlig.  Artikkel 50 nr. 4b gir kompetent myndighet hjemmel til å kreve dokumentasjon i form av kontrakt, faktura eller lignende som relaterer seg til overdragelsen av eierskapet til stoffet eller objektet, og som bekrefter at det skal til ombruk. Endringene i artikkel 59 medfører at følgende bestemmelser om ytterligere tiltak faller bort: · muligheten for å vedta retningslinjer, veiledninger og tekniske kravspesifikasjoner · bestemmelsene om iverksetting av tiltak for fastsettelse av en metode for å beregne finansiell garanti og nærmere vilkår og krav for pre-consented recovery facility (forhåndsgodkjente gjenvinningsanlegg) I stedet er artikkel 59 blitt en ren bestemmelse om delegering av myndighet.  Artikkel 59a er endret slik at bestemmelsen er oppdatert med henvisning til det nye rammedirektivet om avfall 2008/98/EC (og ikke det gamle 2006/12/EC) og direktiv (EU) No 182/2011 (i stedet for beslutning 1999/468/EC). Artikkelen er også kortet ned noe uten større innholdsforskjell.

Merknader
Forordningen blir gitt med hjemmel i TEUF art. 175.

Avfallsforskriften § 13-2 tredje ledd bestemmer at Miljødirektoratet "fører tilsyn med bestemmelsene i dette kapitlet overholdes". Endring av tilsynsbestemmelsene i grensekryssforordningen vurderes ikke å medføre behov for endringer i avfallsforskriften, da denne allerede anses for å åpne opp for nokså detaljerte bestemmelser om tilsyn.

Miljødirektoratet har med noen års mellomrom gjennomført aksjoner av kortere varighet for å kontrollere grensekryssend forsendelser av avfall i utvalgte havner og ved noen grenseoverganger mot Sverige. Det har ikke vært gjennomført systematiske kontroller eller tilsyn gjennom hele året. For hver aksjon har det blitt utarbeidet aksjonsnotat som inneholder noen av de elementene som nå vil bli vektlagt i forslag til ny artikkel 50.2a:

- Det er til en viss grad utarbeidet strategier og mål for slike inspeksjoner, men for korte tidsperioder (opptil to uker). Disse må utvides før de kan benyttes på hel- og flerårsbasis.

- Grunnlaget for arbeidsfordelingen med Toll- og avgiftsdirektoratet, herunder svensk TULL, er klarlagt. Dersom andre myndigheter skal inkluderes, vil dette innebære mer arbeid.

- Det er gjennomført vurdering/evaluering av de aksjonene som er gjennomført så langt.

Følgende elementer må tas inn i tilsynsplanene:

- Risikovurdering av spesifikke avfallsstrømmer.

- Prioritering av tilsyn (type og antall) basert på strategier, mål og risikovurderinger.

- Vurdere bruk av etteretningsdata (intelligens-basert data)

- Beskrivelse av oppgavefordeling mellom ulike involverte myndigheter på overordnet nivå.

- Antall og type kontroller (havn/vei/jernbane).

- Bestemmelser om regelmessig opplæring og vedlikehold av kunnskap hos inspektører knytte til avfallshåndtering og avfallsoverførsler bør heller ikke offentliggjøres.

I utkastet til endringer i grensekryssforordningen stilles det ikke krav om hvor mange tilsyn/kontroller som skal gjennomføres, men at de som gjennomføres skal begrunnes bedre. Det er sannsynlig at norske myndigheter må gjennomføre flere tilsyn enn det som har blitt gjort i gjennomsnitt de siste fire-fem årene.

Kommisjonen har utarbeidet en konsekvensvurdering av forslaget, og peker på følgene økonomiske konsekvenser for den enkelte medlemsstat:

- Medlemsstater som mangler tilstrekkelig inspeksjonskapasitet og -infrastruktur må ansette inspektører og etablerer den nødvendige kapasiteten. Utgifter for i gjennomsnitt to nye inspektører per medlemsstat.

- Kostnader for å forberede og gjennomføre inspeksjoner er beregnet til å ligge på omtrent EUR 1200 per inspeksjonsdag. I tillegg kommer kostnader for reise av inspektører og laboratorieanalyser på EUR 200 per inspeksjonsdag.

- Investeringskostnader for soft- og hardware på EUR 10 000 per kontrollorgan.

Det er ventet at de økte kostnadene kan dekkes inn gjennom inseksjonsgebyr og inntekter fra bøtelegging av de ulovlige operatørene.

Forslaget med standardisert, EU-omfattende håndheving av grensekryssforordningen vil bidra til å skape like konkurransevilkår for EUs gjenvinnings- og avfallshåndteringsbransje. Markedsforholdene for salg og kjøp av avfall som en ressurs vil forbedes og dermed fremme innovasjon, vekst og arbeidsplasser. Avfallshåndterings- og gjenvinningsindustrien i EU vil dra nytte av denne situasjonen, og tilgangen på råvarer av høy kvalitet vil bli bedret. Videre vil de alvorlige, negative konsekvensene for menneskers helse og miljøet som følge av ulovlige forsendelser blir redusert betydlig. Dette gjelder både innenfor og utenfor EU.

Resultatet av EU-høringen viser at 89 % av respondentene støtter innskjerping av tilsynskrav i grensekryssforordninen.

Norske myndigheter mener at det er viktig med bedre kontroll av grensekryssende forsendelser av avfall. Dette har også fått bred tilslutning i forslag til straffeskjerping av ulovlig avfallsforsendelser, som har vært på høring i regi av Miljødirektoratet. Samtidig er Miljøverndepartementet opptatt av at regelverket ikke blir for detaljert slik at vi mister fleksibilitet til å blant annet fortsette arbeidet som i dag gjøres med risikobasert tilsyn. Videre mener Miljøverndepartementet at tilsynsplanene ikke bør offentliggjøres, men resultater av gjennomførte inspeksjoner bør være offentlig tilgjengelig i tråd med kravene i miljøinformasjonsloven.

Rettsakten vil antakelig grupperes i Gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).

Vurdering

Rettsakten ble behandlet i SU miljø 31. oktober 2013, hvor Fiskeri- og kystdepartementet, Olje- og energidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Samferdselsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Rettsakten ble foreløpig funnet EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Kommisjonen
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.: KOM(2013)516
Basis rettsaktnr.: 1013/2006

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

Til toppen