Pengemarkedsfond (Money market funds)

Status

Forordningen ble vedtatt i EU 14. juni 2017.

Forordningen ble behandlet i spesialutvalget for finansielle tjenester 24. november 2017.

Forordningen er innlemmet i EØS-avtalen med ikrafttredelse 1. februar 2023. Forordningen er gjennomført i norsk rett.

Sammendrag av innhold

Europaparlamentet og Rådet vedtok 14. juni 2017 forordning 2017/1131 om pengemarkedsfond. Forordningen regulerer pengemarkedsfond som er etablert, forvaltes eller markedsføres i EU.

Formålet med forordningen er å bidra til stabilitet i finansmarkedene i EU. Innen EU er det de senere år rettet oppmerksomhet mot det såkalte skyggebanksystemet, som beskjeftiger seg med banklignende aktiviteter, men som ikke reguleres som banker. Finanskrisen viste at enkelte forhold ved pengemarkedsfond gjør dem sårbare ved vanskeligheter på finansmarkedene, der pengemarkedsfond kan bidra til å spre eller forverre risikoer i det finansielle systemet. Forordningen skal bidra til å sikre likviditeten i pengemarkedsfond, slik at investorer skal få innløst sine andeler, og slik at verdien av andeler opprettholdes. Formålet er at pengemarkedsfond skal være robuste mot større innløsningskrav. Dette er av betydning for investorers tillit til pengemarkedsfond, og at utstedere ikke vil få problemer med den kortsiktige finansieringen i pengemarkedet. Investorer oppfatter gjerne pengemarkedsfond som en sikker kortsiktig plassering, og fondene representerer et alternativ til ordinære bankinnskudd. Pengemarkedsfond utgjør en viktig kilde til kortsiktig finansiering for utstedere som finansinstitusjoner, selskaper og stater. Det er viktig for investorer at andeler i pengemarkedsfond kan innløses umiddelbart.

Forordningen regulerer pengemarkedsfond som er UCITS-fond (direktiv 2009/65/EF) eller alternative investeringsfond (AIFM-direktivet, direktiv 2011/61/EU), og som investerer i aktiva med kort løpetid, og som har som særlig eller overordnet mål å gi avkastning som tilsvarer pengemarkedsrente eller å bevare verdien av investeringen.Forordningen inneholder fullharmoniserte bestemmelser. Et UCITS-fond eller et alternativt investeringsfond må godkjennes i henhold til forordningens regler for å kunne benytte betegnelsen pengemarkedsfond.

Forordningen inneholder bestemmelser om ulike underkategorier av pengemarkedsfond. Forordningen fastsetter krav til hvilke pengemarkedsinstrumenter som vil være tillatt i porteføljen til pengemarkedsfond. Forordningen inneholder videre bestemmelser om hvordan instrumentenes kredittkvalitet skal vurderes. Forordningen inneholder særskilte risikospredningsregler, herunder hvor mye av et pengemarkedsfonds verdi som kan plasseres hos samme utsteder. Forordningen inneholder også bestemmelser om verdivurdering av fondets aktiva og om emisjons- og innløsningskurs. Videre inneholder forordningen krav om at investorene skal få informasjon om fondet løpende med videre.

Forvalteren av fondet skal rapportere til kompetent myndighet minst kvartalsvis om hvert enkelt pengemarkedsfond som forvaltes. Unntak gjelder der fondets aktiva ikke overstiger 100 000 000 euro. I så fall skal forvalter rapportere årlig til kompetent myndighet. 

Kompetent myndighet skal føre løpende tilsyn med at bestemmelsene i forordningen overholdes.

Merknader

Forordningen er innlemmet i EØS-avtalen annex IX om finansielle tjenester med ikrafttredelse 1. februar 2023.

Pengemarkedsfond har ikke tidligere vært særskilt regulert i norsk rett, men verdipapirfondloven og lov om forvaltning av alternative investeringsfond inneholder regulering av forvaltere som ifølge forordningen om pengemarkedsfond skal kunne forvalte og markedsføre slike fond.

Rettslige konsekvenser:

Pengemarkedsfondforordningen er gjennomført ved endringer i verdipapirfondloven med ikrafttredelse 1. februar 2023. En ny bestemmelse i AIF-loven henviser til verdipapirfondloven for å markere at pengemarkedsfondforordningen også vil gjelde for et alternativt investeringsfond. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forordningen antas ikke å medføre betydelige administrative eller økonomiske konsekvenser, utover noe arbeid for Finanstilsynet, som utpekes som kompetent myndighet til å følge opp forordningen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Forordningen er EØS-relevant og akseptabel.

Forordningen er gjennomført i norsk rett ved inkorporasjon i verdipapirfondloven og ved en henvisning til gjennomføringsbestemmelsen i AIF-loven.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon:	Parlament og Råd
Type rettsakt:	Forordning
KOM-nr.:	KOM(2013)615
Rettsaktnr.:	2017/1131
Basis rettsaktnr.:
Celexnr.:	32017R1131

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema:	06.07.2017
Frist returnering standardskjema:	26.10.2017
Dato returnert standardskjema:	26.10.2017
Dato innlemmet i EØS-avtalen:	07.02.2020
Nummer for EØS-komitebeslutning:	22/2020
Tekniske tilpasningstekster:	Ja
Materielle tilpasningstekster:	Ja
Art. 103-forbehold:	Ja

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk:	Ja
Høringsstart:	26.01.2018
Høringsfrist:	30.04.2018
Frist for gjennomføring:
Dato for faktisk gjennomføring:
Dato varsling til ESA om gjennomføring:

Lenker

• Kommisjonens forslag
• OEIL
• EU-tidende