Direktiv om plastbæreposer

Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/720 av 29. april 2015 om endring av direktiv 94/62/EF om emballasje og emballasjeavfall for å redusere bruk av lettvekts plastbæreposer

Directive (EU) 2015/720 of the European Parliament and of the Council of 29 April 2015 amending Directive 94/62/EC as regards reducing the consumption of lightweight plastic carrier bags

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 17.10.2013

Spesialutvalg: Miljø

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 06.02.2014

Hovedansvarlig(e) departement(er): Klima- og miljødepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg II. Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering

Kapittel i EØS-avtalen: XVII. Miljøvern

Status

Rettsakten er publisert i Official Journal, OJ L 115, 6.5.2015, p. 11–15.

Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-statene.

Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/720 om endring av direktiv 94/62/EF om emballasje og emballasjeavfall for å redusere bruk av lettvekts plastbæreposer ble vedtatt 29. april 2015. Rettsakten er hjemlet i EU-traktatens (TFEU) artikkel 114 (tidligere artikkel 95 EF) om tilnærming av lover med henblikk på å sikre det indre markeds funksjon

Sammendrag av innhold
Direktiv 2015/720 endrer direktiv 94/62/EF om emballasje og emballasjeavfall (emballasjedirektivet) og har som mål å redusere bruken av lette plastbæreposer. Lette plastbæreposer er definert som plastposer med veggtykkelse mindre enn 50 mikrometer. Hensikten med direktivet er å redusere negative miljøeffekter fra plastbæreposer ved redusert forsøpling (spesielt marin forsøpling), redusere avfallsmengder og å sikre mer effektiv ressursutnyttelse. Rettsakten endrer emballasjedirektivets artikkel 4 om forebygging, med et krav om at medlemslandene skal innføre tiltak for å redusere bruken av lette plastbæreposer. Som følge av at rettsakten åpner for begrensninger på markedsføring, innskrenker rettsakten emballasjedirektivets artikkel 18 om retten til å plassere emballasje på markedet. Medlemslandene skal rapportere om tiltak og effekter av tiltakene.

Rettsakten medfører at landene får unntak fra regler om fri bevegelse av varer og at det derfor er tillatt å vedta nasjonale forbud og restriksjoner. I tillegg til en generell forpliktelse om å redusere forbruket av plastbæreposer tynnere enn 50 mikrometer, så må landene enten:

a)      Iverksette tiltak for å nå reduksjonsmål (redusere til 90 poser per person per år innen utgangen av 2019 og redusere til 40 poser per person per år innen utgangen av 2025).
eller
b)      Sikre at plastbæreposer ikke lenger er gratis innen utgangen av 2018, med mindre tilsvarende effektive virkemidler er gjennomført. Dette vil gjelde alle sektorer og utsalgssteder.

I tillegg skal medlemslandene, det første året etter 27. november 2016, aktivt oppfordre til allmenne informasjons- og opplysningskampanjer vedrørende de negative miljøeffektene av overdrevet forbruk av plastbæreposer.

Merknader
Hensikten med rettsakten er å redusere forsøpling fra plastbæreposer som i stor grad benyttes kun én gang og å bidra til mer effektiv bruk av ressurser. Dersom EU-landene oppnår omfattende reduksjon i bruken av lette plastbæreposer, vil dette kunne bidra til å redusere forsøpling i det marine miljøet. Plastbæreposer anses som en viktig kilde til marin forsøpling globalt. Plastposer og annen plast er i tillegg en stor kilde til såkalt mikroplast, som er et miljøproblem som har fått stadig økende oppmerksomhet. Dette er også høyt prioriterte temaer i Norge og problemstillinger miljøforvaltningen arbeider aktivt med å følge opp. I Norge utgjør ikke bruken av plastbæreposer noe vesentlig forsøplingsproblem fordi posene i stor grad brukes til å emballere avfall og få poser havner på avveie.  Dette er ikke unikt for Norge, og vi vet at Sverige er i en tilsvarende situasjon ved at poser har en funksjon i avfallssystemet og heller ikke utgjør noe vesentlig forsøplingsproblem. Det er likevel noe overforbruk av plastbæreposer i Norge og det vil kunne være en miljøgevinst i å redusere antall plastbæreposer til det antall vi bruker til å emballere avfall. Miljøgevinsten ligger da i sparte naturresurser og spart energibruk ved at færre poser må produseres til vårt forbruk.

I Norge bruker hver innbygger omtrent 180 plastbæreposer i året. Plastbæreposer fra dagligvarehandelen utgjør omtrent 70 prosent av alle plastbæreposer, og disse plastbæreposene har veggtykkelse rundt 35 mikrometer. I tillegg kommer plastbæreposer som brukes i annen handel. En stor andel av plastbæreposene som benyttes i Norge i dag omfattes dermed av direktivet.

Norge kan enten forplikte seg til å innføre tiltak for å redusere plastposeforbruket betydelig, eller vi kan sørge for at plastposer ikke lenger gis ut gratis etter 2018.

Rettslige konsekvenser for Norge

De rettslige konsekvensene vil avhenge av hvilke virkemidler som innføres for å gjennomføre rettsakten. Emballasjedirektivet er tatt inn i EØS-avtalen, og er i hovedsak gjennomført gjennom frivillige avtaler med næringslivet og regulering av retursystemer for drikkevareemballasje i avfallsforskriften.

Administrative konsekvenser for Norge
De administrative konsekvensene vil også avhenge av hvilket virkemiddel som velges. Begge alternativene for gjennomføring av direktivet vil kreve noe utredningsarbeid.

Økonomiske konsekvenser i Norge
De økonomiske konsekvensene, og fordelingen av disse, vil avhenge av valgt virkemiddel. Rettsakten kan få økonomiske konsekvenser for norske produsenter og importører av ulike typer bæreposer, for handelen/butikker og for kommuner og avfallsselskaper. I tillegg kan rettsakten gi økonomiske konsekvenser for Grønt Punkt Norge som drifter returordningen for plastemballasje i Norge. Rettsakten kan også gi markedsforskyvninger mellom ulike typer bæreposer avhengig av hvordan virkemidlene som velges utformes. Det er relativt liten produksjon av plastbæreposer i Norge, og innskrenkningen av retten til å plassere emballasje på markedet i emballasjedirektivets artikkel 18 får trolig små økonomiske konsekvenser i Norge.

Sakkyndige instansers merknader
EØS-faktanotat om mulig regulering av plastbæreposer ble presentert 31. oktober 2013 i Spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert. Forslaget til direktiv ble presentert i EØS-referansegruppen for miljø 12. desember 2013 og i Spesialutvalget for miljø 6. februar 2014 og 18. mai 2015. Rettsakten ble våren 2016 behandlet på skriftlig prosedyre i spesialutvalget, som fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Det er ikke gjennomført noen nasjonal offentlig høring så langt. Miljødirektoratet har imidlertid vært i dialog med de fire store kjedene i dagligvarehandelen, Hovedorganisasjonen Virke, Grønt Punkt Norge og ulike produsenter og importører av plastbæreposer for å få mer kunnskap om dagens bruk av plastbæreposer og behovet for virkemidler for å redusere bruken. Flere av instansene påpeker at de fleste plastbæreposer i Norge brukes flere ganger og at bruk av plastbæreposer i Norge ikke er en vesentlig kilde til forsøpling. Det er imidlertid flere som påpeker at det kan innføres tiltak for å redusere forbruket av plastbæreposer. Arbeidet med regulering i EU og konsekvenser for ulike sektorer i Norge var tema på møte i Kontaktforum for avfall i april 2014, der kommuner, private virksomheter, handelen og enkelte andre organisasjoner er representert.

Vurdering

Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-statene.

SU-behandling og EØS-relevans
EØS-faktanotat om mulig regulering av plastbæreposer ble lagt frem for Spesialutvalget for miljø 31. oktober 2013, og forslaget til direktiv ble presentert i EØS-referansegruppen for miljø 12. desember 2013 og i Spesialutvalget for miljø 6. februar 2014. Posisjonsnotat ble lagt fram for Spesialutvalget for miljø 18. mai 2015.

Spørsmålet om EØS-relevans vurderes i forhold til EØS-avtalens saklige og geografiske virkeområde. Sentrale faktorer i vurderingen av om en rettsakt ligger innenfor EØS-avtalens saklige virkeområde er om dens tema faller innenfor områdene i avtalens hoveddel, protokoller og vedlegg, om den gir regler av betydning for det indre marked/markedsaktører, om formålet gjelder områder av betydning for det indre marked, om rettsakten endrer, følger opp eller supplerer regelverk som allerede er innlemmet, Stortingets forutsetninger og hjemmelsgrunnlag.

Rettsakten tar sikte på å redusere bruken av lette plastbæreposer gjennom en endring av direktiv 94/62/EF om emballasje og emballasjeavfall, som har vært en del av EØS-avtalen siden 1995. Rettsakten er hjemlet i EU-traktatens (TFEU) artikkel 114 (tidligere artikkel 95 EF) om tilnærming av lover med henblikk på å sikre det indre markeds funksjon. Forbruksreduksjonen som fastsettes av direktivet vil ha betydning for det indre marked og markedsaktørene. Rettsakten endrer dessuten et direktiv som allerede er innlemmet i avtalen.  Det innebærer en formodning om at senere regelverk på samme felt også skal innlemmes i avtalen. Det gjelder selv om nye rettsakter på samme felt formelt underlegges en ny og selvstendig vurdering.

Etter samlet vurdering ut fra disse faktorene anses forslaget EØS-relevant i snever forstand.

Rettsakten vurderes som akseptabel. Direktivet vurderes ikke som særlig byrdefullt å gjennomføre i Norge, og Norge vurderes ikke å være i en særstilling på dette området. Blant annet vet vi at Sverige er i en sammenlignbar situasjon som Norge, og at de nå vurderer tiltak for hvordan kravene i direktivet kan oppfylles

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 20

Andre opplysninger

Norge har i prosessen formidlet synspunkter til Kommisjonen, Europaparlamentet og medlemslandene, bl.a. at det etter vårt syn ville være mer hensiktsmessig å regulere miljøgifter som del av en mer generell regulering i emballasjedirektivet, ikke bare for plastbæreposer. Norge har også videreformidlet kommentarer av en mer teknisk art, som behovet for en definisjon av tynne plastposer som sikrer at regelverket ikke fører til økt bruk av plast, og behovet for økt kunnskap om miljøeffektene av å benytte biobasert og bionedbrytbar plast.

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Direktiv
KOM-nr.: KOM(2013)761
Rettsaktnr.: 2015/720/EU
Basis rettsaktnr.: 1994/62/EF
Celexnr.: 32015L0720

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 12.05.2015
Frist returnering standardskjema: 01.09.2015
Dato returnert standardskjema: 09.06.2016
EØS-relevant: Ja
Akseptabelt: Ja
Tekniske tilpasningstekster: Nei
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Ja

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Fylker og kommuner

Berører fylker og kommuner i vesentlig grad.

Lenker