Økodesign&energimerking, forberedende studium vannarmatur

Økodesign&energimerking - forberedende studium av tappekraner og dusjhoder...

Ecodesign, Preparatory Study for Taps and Showers...

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 28.09.2013

Spesialutvalg: Energi

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Olje- og energidepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg IV. Energi

Kapittel i EØS-avtalen:

Status

Studien startet med kickoff-møte den 27. juni 2013 og de foreløpige rapporter for Task 1-7 foreligger. Det er avholdt to tekniske arbeidsgruppemøter. Møte i Samrådsforum forventes ca. 1 år etter at studiet er avsluttet i juli 2014.

Oppstart av studien ble kunngjort på NVEs hjemmeside for økodesign og energimerking den 25.09. 2013.

Sammendrag av innhold

EU-Kommisjonen har startet et kravforberedende studium for tappekraner og dusjhoder. Produktgruppen ligger inne i arbeidsplan II for perioden 2012-2014 under økodesigndirektiv 2009/125/EF. Hensikten med studiet er å analysere utbredelse og bruk av produktene i medlemslandene.  Analysen vil i neste omgang være et beslutningsgrunnlag for hvorvidt Kommisjonen velger å gå i gang med å utforme energi- og miljøkrav til tappekraner og dusjhoder i form av økodesign-/energimerkeforordninger. Studien er inndelt i 7 delområder, task 1-task 7.

Økodesigndirektivet fastsetter minstekrav til produkters energieffektivitet i tillegg til andre krav til miljøaspekter og forbruk av ressurser (f.eks. vann). Energimerkedirektivet stiller krav om opplysninger om produkters energi- og ressursforbruk. Det skjer gjennom forordninger som pålegger produsenter og importører i EU-markedet å kun bringe produkter i omsetning som lever opp til kravene. Produkter som tilfredsstiller kravene, skal være CE-merket.

Produkter som foreløpig inngår i studien:

  • Husholdningstappekraner, herunder kraner og blandebatterier
  • Husholdningsdusjer, herunder blandeventiler (mixing valve) og dusjhoder
  • Tilsvarende armaturer benyttet i andre sektorer enn husholdninger.

Produkter som foreløpig er unntatt fra studien:

  • Vannkraner og armaturer til badekar
  • Husholdningers matavfallskverner som kan installeres i vasken
  • Tappekraner til storkjøkkener
  • Dispensere (kokende tappekraner) som kan levere varmt vann til feks te
  • Luksus- og velværedusjhoder
  • Dusjenheter til forskylling, feks ofte brukte i profesjonelle storkjøkkener til å skylle av tallerkener før vask i oppvaskmaskin
  • Nøddusjer for kjemikaliefjerning fra kropper - brukes ofte i industrien og laboratorier.

Forslag til økodesignkrav for alle omfattede produkter:

  • Krav om tekniske anordninger til å begrense vannforbruket
  • Krav om implementering av vannmålere i armaturene
  • Studiens forslag til økodesignkrav for bestemte armaturtyper og dusjhoder:
  • Krav om maksimum vannstråle for bestemte typer armaturer/dusjhoder.

Forslag til energimerkekrav for alle omfattede produkter:

  • Krav om energimerking
  • Krav om ressursmerking

Merknader

Hovedrettsakten - direktiv 2009/125/EF (økodesigndirektivet) - er hjemlet i Traktat om den Europeiske Union (TEU), EU-traktatens artikkel 95.

Hovedrettsakten – direktiv 2010/30/EF (energimerkedirektiv II) – er hjemlet i Traktat om den Europeiske Unions Funksjonsmåte (TEUF- traktaten),  artikkel 194 (2)

Gjeldende norsk lovgivning på økodesignområdet er LOV 1976-06-11 nr 79: Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) med underliggende forskrift 2011.02.23 nr 0190: Forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften).

Gjeldende norsk lovgivning på energimerkeområdet er LOV 1981-12-18 nr 90: Lov om merking av forbruksvarer m.v. (Lov om merking av forbruksvarer) med underliggende forskrift 2013.05.27 nr 0534: Forskrift om energimerking av energirelaterte produkter (energimerkeforskriften for produkter).

Vurdering

Kommisjonen har stor tro på at innbygging av vannmålere i armaturene vil gi en stor vannbesparelse, mens flere interessenter er usikker på om sparepotensialet virkelig er så stort og om teknologien er helt robust nok eller moden enda.

I konklusjonen fremheves energimerking som det mest effektive virkemiddel. I forbindelse med analysen av de politiske muligheter (Task 7-rapporten) anvendes en primærenergifaktor for elektrisitet på 2,5. Det kommer til uttrykk i scenariene, hvor bl.a. primærenergibesparelsen for varmt tappevann beregnes ut fra en energimiks bestående av 40 % el, 40 % gass og 20 % olje. Samlet sett gir dette en vektet primærenergifaktor på 1,6.

Det er for tidlig å vurdere om en eventuell økodesignforordning og/eller energimerkeforordning vil ha noen konsekvenser for norske forbrukere, det norske energisystemet eller norsk industri.

Andre opplysninger

Link til MEErP Preparatory Study on Taps and Showers Preliminary Report for Tasks 1 to 5:
http://susproc.jrc.ec.europa.eu/taps_and_showers/docs/T&S_1TWG_29Oct2013_Working_document_final_V1.1.pdf


Link til studiets hjemmeside:
http://susproc.jrc.ec.europa.eu/taps_and_showers/index.html


EØS-notatet er skrevet på bakgrunn av den foreløpige rapport for Task 1- 7.

Nøkkelinformasjon

Type sak Regelverk i utvikling/komiteer/arbeidsgrupper under kommisjonen
KOM-nr.:
Basis rettsaktnr.: 0125/2009

Norsk regelverk

Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Lenker

Til toppen