Bagatellmessig støtte

Bakgrunn
Utgangspunktet er at offentlig støtte som omfattes av TEUV art. 107(1) / EØS-avtalens art. 61(1) er forbudt, og at støtten må forhåndsgodkjennes av Kommisjonen/ESA for at støtten skal være lovlig (såkalt notifikasjonsplikt).

Enkelte typer mindre støttetildelinger anses imidlertid for å være av en slik art at de ikke påvirker konkurransen. De faller dermed utenfor virkeområdet til TEUV artikkel 107(1)/EØS-avtalen artikkel 61(1) og er følgelig unntatt fra meldeplikten til ESA. Vilkårene for å gi slik støtte, som betegnes som ”bagatellmessig støtte”, har vært regulert i Kommisjonsforordning (EF) nr. 1998/2006 om bagatellmessig støtte.

Kommisjonen ønsker å utvide medlemslandenes handlingsrom til å gi offentlig støtte uten at dette må notifiseres. På denne bakgrunn har Kommisjonen revidert den eksisterende forordningen om bagatellmessig støtte (”de minimis”).

Nærmere om den nye forordningen
Rettstilstanden blir hovedsakelig videreført og klargjort i den nye forordningen om bagatellmessig støtte. Hovedtrekkene i den nye forordningen er som følger:

• Dagens terskelverdi på 200 000 euro beholdes
  Kommisjonen vurderte om terskelverdien skulle økes. Basert på deres analyse kom Kommisjonen til at det ikke kan rettferdiggjøres å heve terskelverdien på nåværende tidspunkt, og at beløpsgrensen på 200 000 euro burde beholdes for å sikre at støtten ikke vil kunne påvirke samhandelen og konkurransen.
   
• Veitransportsektoren
  Den lavere terskelverdien for foretak som tilbyr frakttjenester på vei på 100 000 euro beholdes, og det forklares nærmere i hvilke tilfeller denne terskelen kommer til anvendelse.  På bakgrunn av markedsutviklingen for veitransport av passasjerer, mener Kommisjonen det ikke lenger er hensiktsmessig å beholde en lavere terskel for disse tjenestene. For foretak som tilbyr de sistnevnte tjenestene vil med andre ord den vanlige terskelverdien på 200 000 euro gjelde.
   
• Klargjøring av rettstilstanden
  Den nye forordningen utdyper og klargjør dagens rettstilstand, slik den er praktisert av kommisjonen. Bl.a. klargjøres det:
  • hva som anses som "et foretak".
  • fra hvilket tidspunkt støtten anses som gitt.
  • i hvilke tilfeller bagatellmessig støtte kan gis i tillegg til annen offentlig støtte, såkalt kumulasjon.
  • at terskelverdien gjelder hva et foretak kan motta fra hvert enkelt medlemsland.
  • i hvilke tilfeller støtte gitt i form av lån eller garantier anses som ”transparente”. 
     
• Foretak i vanskeligheter
  I den gamle forordningen var det ikke tillatt å gi bagatellmessig støtte til ”foretak i vanskeligheter”. I den nye forordningen er det adgang til å gi støtte  i form av tilskudd eller lavere rentesats til foretak i vanskeligheter (artikkel 4 punkt 2), mens støtte i form av lån eller garantier krever at foretaket ikke er i vanskeligheter, med nærmere forklaringer av hvilke kriterier som må være oppfylt (art. 4 punkt og 6.)  
   
• Innføres ikke krav om rapportering eller nasjonalt register
  Det stilles ikke krav til at det skal opprettes et nasjonalt register for bagatellmessig støtte eller at medlemslandene må rapportere årlig. Kommisjonen hadde et forslag om å  innføre slike krav på høring, men valgte å beholde dagens løsning hvor det er valgfritt å innføre nasjonalt register eller å kreve skriftlige erklæringer fra støttemottaker. Det videreføres krav om at støttegiver skal oppbevare opplysninger over tildelt bagatellmessig støtte i 10 år, og at støttegiver skal kunne gi ESA opplysninger om tildelt bagatellmessig støtte i løpet av 20 arbeidsdager dersom ESA ber om slik informasjon.