Søkere om jernbaneinfrastrukturkapasitet

Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/10 av 6. januar 2015 om kriterier for søkere om jernbaneinfrastrukturkapasitet og om opphevelse av gjennomføringsforordning (EU) nr. 870/2014

Commission Implementing Regulation (EU) 2015/10 of 6 January 2015 on criteria for applicants for rail infrastructure capacity and repealing Implementing Regulation (EU) No 870/2014

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 20.08.2014

Spesialutvalg: Transport

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 05.12.2014

Hovedansvarlig(e) departement(er): Samferdselsdepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg XIII. Transport

Kapittel i EØS-avtalen: III. Transport med jernbane

Status

Rettsakten ble gjennomført i Norge i forskrift 8. juli 2021, og trådte i kraft samme dato.

Rettsakten ble tatt inn i EØS-avtalen 30. april 2015, men EØS-komitebeslutningen trådte først i kraft når basisdirektiv 2012/34/EU trådte i kraft (1. juni 2022).

Sammendrag av innhold

Kommisjonen har i direktiv 2012/34/EU om et felles europeisk jernbaneområde (direktivet) hjemmel til å gi nærmere bestemmelser på enkelte områder. Et av disse områdene er vilkårene som infrastrukturforvalter kan stille til søkere av infrastrukturkapasitet etter artikkel 41 nr. 2 i direktivet.

Det fremgår av artikkel 41 nr. 2 at infrastrukturforvaltere kan kreve av søkere at de stiller en finansiell garanti som skal sikre infrastrukturforvalters berettigede forventinger om framtidige inntekter og utnyttelse av infrastrukturen. Slike krav må være rimelige, åpne og ikke innebære forskjellsbehandling. Det er altså krav til slike finansielle garantier som utkastet fra Kommisjonen omhandler. Dette fremgår av utkastets artikkel 1. Artikkel 2 inneholder definisjonen av finansielle garantier.

Artikkel 3 i utkastet oppstiller vilkårene for finansielle garantier som nevnt i artikkel 2. Infrastrukturforvalter kan bare kreve finansielle garantier der det ikke samtidig kreves inn forskuddsbetaling av kjøreveisavgifter. Det er heller ikke anledning til å kreve finansiell garanti der dette skal dekke fremtidige innbetalinger for den samme tjenesten som det er flere søkere til, eller der kjøreveisavgiftene skal betales av en kompetent myndighet i henhold til forordning (EF) nr. 1370/2007 (kollektivtransportforordningen).

For de gjenværende tilfellene kan infrastrukturforvalter bare kreve finansiell garanti hvis kredittratingen til søkeren tilsier at søkeren vil ha problemer med å kunne betale kjøreveisavgiftene jevnlig. Slike krav må omtales i nettveiledningens kapittel om avgiftsprinsipper.

Artikkel 4 beskriver størrelsen og varigheten av finansielle garantier. Verken finansielle garantier, forskuddsbetaling av kjøreveisavgifter eller andre garantier skal overstige størrelsen på de neste to månedenes påløpte kjøreveisavgifter. Reservasjonsavgifter som kreves i henhold til artikkel 36 i direktivet skal trekkes fra dette. Den finansielle garantien kan ikke tre i kraft mer enn ti dager før perioden for beregningen av de neste to månedenes kjøreveisavgifter.

Det fremgår av artikkel 5 i utkastet hvilke grunner infrastrukturforvalter kan oppgi for å avslå en søknad om et spesifikt ruteleie:

1) Søker har ikke etterkommet to anmodninger om å inngi informasjonen som er påkrevd etter direktivet artikkel 27 og vedlegg IV, og

2) Infrastrukturforvalter har vist at de har gjort alt de kan for å legge til rette for korrekt og rettidige søknader.

Merknader

Forordningen er fremmet med hjemmel i direktiv 2012/34/EU artikkel 41 nr. 3. Gjeldende norsk lovgivning på området finnes i jernbaneforskriften § 8-2.

Forordningen i seg selv får mindre administrative konsekvenser for Norge, siden det er direktivet som oppstiller rammene for søkere og oppstilling av finansielle garantier. Forordningen oppstiller tydelige grenser for når infrastrukturforvalter kan kreve slike garantier, slik at de administrative byrdene blir minst mulige for søkere av infrastrukturkapasitet.

Forordningen er videre utformet med tanke på å gi lavest mulige økonomiske konsekvenser for private når de er søkere om infrastrukturkapasitet. Det er bare de søkerne som får dårlig kredittrating som blir underlagt krav til finansielle garantier. Videre er det lagt opp til strenge rammer for hvor omfattende disse garantiene kan være der infrastrukturforvalter krever det.

Forodningen vil få små økonomiske konsekvenser i Norge for offentlige myndigheter, siden finansiell garanti ikke kan kreves for de som kjøper offentlige tjenester etter kollektivtransportforordningen.  

Forordningen kan grupperes i gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).

Sakkyndige instansers merknader

Utkastet har vært forelagt Jernbaneverket og Statens jernbanetilsyn, som ikke har hatt særlige merknader. 

Vurdering

Forordningen anses som EØS-relevant og akseptabelt, og er gjennomført ved forskriftsendringer fastsatt av Samferdselsdepartementet.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Kommisjonen
Type rettsakt: Forordning
KOM-nr.:
Rettsaktnr.: 2015/0010
Basis rettsaktnr.: 2012/34/EU
Celexnr.: 32015R0010

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 20.11.2014
Frist returnering standardskjema: 12.03.2015
Dato returnert standardskjema: 19.12.2014
Dato innlemmet i EØS-avtalen: 30.04.2015
Nummer for EØS-komitebeslutning: 108/2015
Tekniske tilpasningstekster: Nei
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart: 15.04.2021
Høringsfrist: 27.05.2021
Frist for gjennomføring:
Dato for faktisk gjennomføring: 08.07.2021
Dato varsling til ESA om gjennomføring:

Lenker