Endring i deponidirektivet (del av pakken sirkulær økonomi)

Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/850 om endring av direktiv 1999/31/EF om deponering av avfall

Directive of the European Parliament and of the Council amending directive 1999/31/EF on the landfill of waste

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 15.12.2014

Spesialutvalg: Miljø

Dato sist behandlet i spesialutvalg:

Hovedansvarlig(e) departement(er): Klima- og miljødepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg XX. Miljø

Kapittel i EØS-avtalen: V. Avfall

Status

Rettsakten ble vedtatt 30. mai 2018 og er til vurdering i EØS/EFTA-landene.

Rettsakten er formelt vedtatt i EU og er under vurdering i EØS/EFTA-statene. Direktivet er hjemlet i EU-traktatens (TFEU) artikkel 192 (1) om prosedyre for vedtak av rettsakter på miljøområdet (tidligere artikkel 175 TEF).

Rettsakten ble vedtatt 30.05.2018 og inngår i en pakke om sirkulær økonomi som Europakommisjonen la fram 2. desember 2015. Pakken inneholder blant annet en handlingsplan for sirkulær økonomi og forslag til endringer av flere avfallsdirektiver: rammedirektivet om avfall (2008/98/EF), emballasjedirektivet (94/62/EF), deponidirektivet (1999/31/EF), direktivet om kasserte kjøretøy (2000/53/EF), batteridirektivet (2006/66/EF) og direktivet om elektrisk og elektronisk avfall (2012/19/EU).

Endringene i det europeiske avfallsregelverket skal blant annet bidra til bedre design av produkter, reduserte avfallsmengder, redusert forsøpling, økt ombruk og materialgjenvinning og redusert deponering. Rettsaktene skal sikre at alle medlemsland i større grad gjennomfører regelverket, når de fastsatte målene og rapporterer bedre.

Handlingsplanen for en sirkulær økonomi har et eget EØS-faktanotat.

Sammendrag av innhold              
Hensikten med endringen av deponidirektivet er å fremme overgangen til en sirkulær økonomi gjennom å sette strengere begrensinger på avfall som tillates deponert. Særlige krav stilles til avfall som egner seg for materialgjenvinning eller annen behandling. Ved å stille strengere operasjonelle og tekniske krav til avfallet som kan leveres på deponi gjennom krav til målinger, prosedyrer og veiledning til deponiene, skal belastningen på miljøet reduseres i så stor grad som mulig. De viktigste elementene i rettsakten om endring av rammedirektivet om avfall er:

Forbud mot å deponere avfall som er innsamlet separat med tanke på gjenbruk eller gjenvinning (biologisk behandling)

Medlemslandene skal sikre at avfall som har blitt samlet inn separat med sikte på gjenbruk eller gjenvinning i henhold til artikkel 11 (1) (gjenbruk og gjenvinning) og artikkel 22 (biologisk avfall) i avfallsdirektivet (2008/98/EC) ikke tillates deponert. Kravet gjelder ikke avfall som stammer fra etterfølgende behandling av det avfallet som er samlet inn separat med sikte på gjenbruk eller gjenvinning, og der deponering gir det beste miljømessige resultatet ut fra en livsløpstankegang.

Forbud mot å deponere avfall som egner seg for gjenvinning eller annen behandling

Medlemslandene skal arbeide for å sikre at avfall som egner seg for gjenvinning eller annen behandling, særlig husholdningsavfall og husholdningsliknende avfall, ikke tillates deponert fra 2030. Videre settes det krav om at mengden husholdningsavfall og liknende avfall som deponeres skal utgjøre maksimalt 10 % av generert mengde husholdningsavfall og liknende avfall innen 1. januar 2035.

Statistikk og rapportering

Husholdningsavfall og husholdningsliknende avfall anses for å være den mest komplekse avfallsstrømmen, og håndteringen av dette avfallet gir en god indikasjon på et lands generelle avfallshåndteringssystem. Det stilles krav om årlig rapportering til Kommisjonen om fremgangen på målene om reduksjon i mengden husholdnings- og husholdningsliknende avfall som deponeres. Rapporteringen skal skje elektronisk, på format bestemt av Kommisjonen.

Virkeområde

Deponidirektivet hadde tidligere et unntak for deponering av ren jord og rene inerte masser som oppstår fra bearbeiding av mineraler og fra steinbrudd. Dette unntaket er nå opphevet. Det er samtidig innført et generelt unntak for håndtering av avfall fra landbaserte utvinningsindustrier, dvs. undersøkelser, utvinning, behandling og lagring av mineraler og avfall fra steinbrudd under drift, i den utstrekning dette faller inn under anvendelsesområdet for andre EU-rettsakter.

Endringene innebærer at direktivet skal gjelde for deponering av ren jord og rene, inerte masser som oppstår fra andre industrier enn landbasert mineralindustri og drift av steinbrudd.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Endring av det gjeldende deponidirektivet (1999/31/EF) er hjemlet i artikkel 192(1) i Traktat om den europeiske unions virkemåte (TFEU) om prosedyre for vedtak av rettsakter på miljøområdet (tidligere artikkel 175 i Traktat om opprettelse av det europeiske fellesskap). Det gjeldende direktivet er innlemmet i EØS-avtalens Vedlegg XX (miljø) kapittel IV (avfall). Det er gjennomført i avfallsforskriften kapittel 9 om deponering av avfall. Endringsdirektivet medfører behov for endringer i denne forskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser     
Selv om det er en viss usikkerhet omkring statistikkgrunnlaget for husholdningsavfall, vurderes målsetningen som allerede oppfylt ved at kun ca. 3 % av husholdningsavfallet som årlig oppstår deponeres.

Kravet om maksimal grense for deponering av avfall som er innsamlet separat med tanke på ombruk, materialgjenvinning eller biologisk behandling er langt på vei allerede innført gjennom krav i tillatelser til avfallsdeponier.

Det reviderte direktivet kan gi behov for endrede rutiner ved avfallsanlegg og endring av driftstillatelsene til deponiene. Endringen kan innebære at kommunene må rapportere eventuell deponering av husholdningsliknende næringsavfall. Dette vil kunne påvirke statistikkgrunnlaget. Det er imidlertid ikke grunn til å tro at andelen vil overgå 10 % av generert mengde husholdningsavfall og liknende avfall.

Standardisering av prøvetaking i ny artikkel 15C i deponidirektivet kan medføre at nasjonale standarder må endres og dermed medføre nye rutiner for driftsansvarlige ved avfallsanlegg.

Statistikk og rapportering           
Vedtatte mål vil kreve en endring av dagens avfallsstatistikk på grunn av endring i definisjonen av husholdningsavfall (se omtale i EØS-posisjonsnotat om rammedirektivet for avfall).

Virkeområde

Deponering av ren jord og rene, inerte masser som oppstår fra andre industrier enn landbasert mineralindustri og drift av steinbrudd, vil være omfattet av deponidirektivet. Det vil medføre at det vil bli mer deponering av masser på deponi for inert avfall.  

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten skal behandles i spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert.

Miljødirektoratet har gjennomført høring hvor det ble bedt om innspill om konsekvenser av Kommisjonens forslag til endrede avfallsdirektiver. Høringsinstansene hadde ingen vesentlige kommentarer.

Vurdering

Dagens regelverk og praksis vurderes i hovedsak å ta høyde for endringene som foreslås.

Det foreløpige posisjonsnotatet adresserte en mulig utfordring knyttet til avløpsslam som ikke kan materialgjenvinnes. I dag er det gitt et generelt unntak fra det nasjonale deponiforbudet for biologisk nedbrytbart avfall i Norge for denne typen avløpsslam. Avløpsslam faller ikke inn under definisjonen av biologisk avfall i rammedirektivet for avfall, og deponering av avløpsslam vil derfor ikke berøres av endringene i deponidirektivet.

Norge støtter EUs intensjon om å sikre en høyere ressursutnyttelse av avfall framfor deponering. Det er imidlertid viktig at forbudet mot å deponere separat innsamlet avfall er avgrenset til å gjelde separat innsamlet avfall som er egnet for materialgjenvinning. Dette hensynet er ivaretatt gjennom direktivets artikkel 5 paragraf 3 bokstav f, der det heter at forbudet mot deponering ikke skal gjelde avfall som stammer fra etterfølgende behandling av det avfallet som er innsamlet spesielt med sikte på gjenbruk og gjenvinning, og der deponering gir det beste miljømessige resultatet ut fra en livsløpstankegang.

SU-behandling og EØS-relevans

Rettsakten skal behandles i spesialutvalget for miljøsaker, der berørte departementer er representert.

Rettsakten endrer direktiv om deponering av avfall (1999/31/EF), som er en del av EØS-avtalen. Rettsakten er hjemlet i EU-traktatens (TFEU) artikkel 192 (1) om prosedyre for vedtak av rettsakter på miljøområdet (tidligere artikkel 175 TEF).

Klima- og miljødepartementet vurderer direktivet som EØS-relevant og akseptabelt. Departementet viser til momentene for vurdering av EØS-relevans i Meld. St. 5 (2012-2013) EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU, pkt. 5.3.1. Vurderingen er basert på at direktivet tematisk faller innenfor miljø, som er en del av EØS-avtalen. Direktivet er i tillegg en endring av regelverk som tidligere er innlemmet i EØS-avtalen. Direktivet er relevant for det indre marked, og gir regler med betydning for fri bevegelighet og fri konkurranse over landegrensene, i tillegg til at markedsaktører pålegges plikter som får økonomiske konsekvenser.

Andre opplysninger

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Direktiv
KOM-nr.: KOM(2015)594
Rettsaktnr.: (EU)2018/850
Basis rettsaktnr.: 1999/31/EF
Celexnr.: 32018L00850

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 20.06.2018
Frist returnering standardskjema: 10.10.2018
Dato returnert standardskjema:
EØS-relevant: Til diskusjon
Akseptabelt: Til diskusjon
Tekniske tilpasningstekster: Nei
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Fylker og kommuner

Berører fylker og kommuner i vesentlig grad.

Lenker

Til toppen