Nytt "takdirektiv" (del av EUs "Luftpakke")

Parlaments- og rådsdirektiv (EU) 2016/2284 av 14. desember 2016 om reduksjon av nasjonale utslipp av visse forurensninger til luft, endring av direktiv 2003/35/EF og oppheving av direktiv 2001/81/EF

Directive (EU) 2016/2284 of the European Parliament and of the Council of 14 December 2016 on the reduction of national emissions of certain atmospheric pollutants, amending Directive 2003/35/EC and repealing Directive 2001/81/EC

Sakstrinn

  1. Faktanotat
  2. Foreløpig posisjonsnotat
  3. Posisjonsnotat
  4. Gjennomføringsnotat

Opprettet 03.02.2014

Spesialutvalg: Miljø

Dato sist behandlet i spesialutvalg: 18.05.2015

Hovedansvarlig(e) departement(er): Klima- og miljødepartementet

Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg XX. Miljø

Kapittel i EØS-avtalen: III. Luft

Status

Direktivet ble vedtatt i EU 14. desember 2016.

Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.

Kommisjonen la 18.12.2013 fram forslag til Parlaments- og rådsdirektiv om reduksjon av nasjonale utslipp av visse forurensninger til luft og tillegg til direktiv 2003/35/EF. Direktivforslaget har seks vedlegg.

Forslaget ble lagt fram sammen med Kommisjonens meddelelse om Program for ren luft i Europa av 18.12.2013 (se KOM(2013)918), som del av EUs luftpakke. Meddelelsen omhandler helheten i EUs politikk for å redusere luftforurensninger som skader menneskers helse og miljø. Denne behandles i et eget EØS-notat.

Direktivet ble vedtatt i EU 14. desember 2016.

Sammendrag av innhold

Det nåværende direktivet om nasjonale utslippstak for visse forurensende stoffer til luft (2001/81/EF)  

Parlaments- og rådsdirektiv 2001/81/EF av 23.10.2001 om nasjonale utslippstak for visse forurensende stoffer til luft trådte i kraft i EU 27.11.2001. Direktivet ble innlemmet i EØS-avtalen (kapittel III, vedlegg 20 miljø, pkt. 21 ar) ved EØS-komiteens vedtak nr. 149/2009 av 4.12.2009.

Direktivet har som formål å unngå utslipp som bidrar til overskridelse av kritiske belastningsgrenser for økosystemer og menneskers helse, gjennom å redusere grenseoverskridende luftforurensning (bl.a. sur nedbør). Det omfatter stoffene svoveldioksid (SO2), nitrogenoksider (NOx), ammoniakk (NH3) og flyktige organiske forbindelser (VOC), og setter tak for hver enkelt medlemsstats samlede utslipp fra og med 2010 av hvert av disse stoffene, jf. direktivets vedlegg I. Land som er blitt medlemmer av EU etter 2001 fikk sine utslippstak fastsatt i forbindelse med medlemskapsforhandlingene.

Direktivet er forankret i bl.a. EUs 5. miljøhandlingsprogram av 1.2.1993 og EUs forsuringsstrategi (KOM(97)88) av 12.3.1997. Kommisjonens forslag til dette direktivet ble lagt fram 14.7.1999 (jf. KOM(1999)125).

Det nye direktivet om reduksjon av nasjonale utslipp av visse forurensninger til luft  (2016/2284/EU)

Hensikten med Parlaments- og rådsdirektiv 2016/2284/EU er å ytterligere redusere utslipp av forurensninger til luft som kan skade menneskers helse eller økosystemer, nasjonalt eller i andre land. Direktivet skal bidra til å nå miljømålene som er satt i Kommisjonens meddelelse om Program for ren luft i Europa (EUs luftpakke). Direktivet vil også bidra til å redusere utslippene av kortlivede klimadrivere (sot og metan).

Det nye direktivet setter krav til reduksjoner i nasjonale utslipp gjeldende fra hhv. 2020 og 2030 for stoffene som reguleres i direktiv 2001/81/EF, se vedlegg II, tabellene (a) og (b). I tillegg inneholder direktivet forpliktelser om utslippsreduksjoner gjeldende fra de samme tidspunktene for helseskadelige partikler (PM2,5), se vedlegg II, tabell (b). For 2020 og påfølgende år fastsettes utslippsforpliktelser som det EUs medlemsstater har i den reviderte Gøteborgprotokollen av 2012. For 2030 og påfølgende år er utslippsforpliktelsene for de enkelte statene forhandlet med utgangspunkt i modellberegninger som viser hvordan utslippsreduksjoner kan fordeles mellom land og mellom de enkelte stoffene, slik at man på en kostnadseffektiv måte kan oppnå miljømålene i Program for ren luft i Europa. Forpliktelsene om utslippsreduksjoner er formulert som prosentvise reduksjoner i årlige utslipp sammenlignet med utslippene i 2005. Medlemsstatene skal redusere sine utslipp jevnt (lineært) mellom sine utslipp i 2020 og nivåene som følger av forpliktelsene som gjelder fra 2030, med 2025 som kontrollpunkt, så lenge dette ikke medfører uforholdsmessige kostnader. De nasjonale utslippsforpliktelsene i direktiv 2001/81/EF om nasjonale utslippstak vil gjelde tom. 2019.

Som tidligere er det i utgangspunktet opp til medlemsstatene å vurdere hvilke tiltak og virkemidler som er nødvendige og ønskelige å gjennomføre for å overholde utslippsforpliktelsene. En rekke rettsakter som setter krav til utslipp til luft fra spesifikke kildekategorier har imidlertid stor betydning for landenes arbeid med å overholde sine utslippsforpliktelser i direktiv 2001/81/EF og i det nye direktivet.

Direktivet legger opp til en viss fleksibilitet ved vurdering av om landene overholder sine utslippsforpliktelser. Det åpnes for at landene kan levere et justert utslippsregnskap dersom overskridelse av utslippsforpliktelsene fremkommer som følge av at metodene for utarbeidelse av utslippsregnskapet er forbedret. Lignende bestemmelser om fleksibilitet gjelder dersom et land opplever en eksepsjonelt kald vinter eller tørr sommer, eller om det oppstår plutselig og eksepsjonell forstyrrelse eller tap av kapasitet i kraft- og/eller varmeforsyningssystemet eller -produksjonssystemet. Det stilles krav til dokumentasjon ved bruk av de fleksible mekanismene og Kommisjonen kan utarbeide nærmere kriterier. Kommisjonen skal godkjenne medlemsstatenes bruk av fleksible mekanismer i hvert enkelt tilfelle.

Landene skal, i henhold til fastsatte frister, utarbeide nasjonale programmer for å overholde utslippsforpliktelsene, utslippsregnskap og -fremskrivninger, og de skal overvåke miljøeffekter. Det skal rapporteres til Kommisjonen om resultatene av disse arbeidene.

De nasjonale utslippsforpliktelsene gjeldende fra 2020 kan ses som ledd i EUs oppfølging av fellesskapets og medlemsstatenes oppfølging av tilsvarende forpliktelser i den reviderte Gøteborgprotokollen av 2012. Utslippsforpliktelser gjeldende fra 2030 representerer et nytt skritt i arbeidet med å redusere luftforurensningene i Europa.


Merknader
Direktivet er hjemlet i artikkel 192(1) i EU-traktaten (i samsvar med traktatens artikkel 191).

Parlaments- og rådsdirektiv 2001/81/EF er innlemmet i EØS-avtalen og innlemmet i norsk rett gjennom relevante forskrifter som regulerer utslipp fra berørte kategorier av utslippskilder.

Dersom Norge i EØS-avtalen påtar seg samme nasjonale utslippsforpliktelser gjeldende fra 2020 som i Gøteborgprotokollen, vil ikke direktivet medføre utslippskrav for årene 2020-2029 som går utover det som følger av protokollen.

Implementering av direktivet i Norge kan medføre behov for skjerpet eller nytt regelverk for å overholde nye utslippskrav fra 2030. Det arbeides med å fremskaffe et faglig beslutningsgrunnlag for å ta stilling til mulige nye utslippskrav gjeldende fra 2030.

Miljødirektoratet har gjort en foreløpig vurdering konsekvenser knyttet til utarbeidelse og rapportering om nasjonale programmer for gjennomføring av utslippsreduserende tiltak og utslippsregnskap og -fremskrivninger. Disse oppgavene vil kreve noe utviklingsarbeid og noe merarbeid knyttet til oppdateringer av nasjonale programmer og mer spesifikke krav til utslippsregnskapene.

Miljødirektoratet har også gjort en foreløpig vurdering av konsekvensene av direktivets krav til overvåking av miljøeffektene av luftforurensninger. Norge overvåker allerede effekter av langtransporterte luftforurensninger som følge av krav og anbefalinger under Konvensjonen om langtransporterte grenseoverskridende luftforurensning (LRTAP-konvensjonen). En foreløpig gjennomgang tyder på at dagens effektovervåking i stor grad dekker kravene i direktivet, men at stasjonsnettet må forbedres på noen områder. Det kan være behov for å opprette flere stasjoner for intensiv overvåking i skog. Det kan videre være aktuelt å utvide parameterlisten ved eksisterende stasjoner for ozonmåling for å skaffe data til modellberegninger av ozoneffekter på vegetasjon. Det kan også være behov for å overvåke nitrogeneffekter i andre terrestriske naturtyper enn skog. Et foreløpig anslag tyder på merkostnader i størrelsesorden 1 - 3 mill. kroner pr år for å gjennomføre ny overvåking som følge av krav i direktivet.

Det vil være behov for tilpasninger til fristene som gjelder for rapporteringer om nasjonale programmer, utslippsregnskap og -fremskrivninger og overvåkingsdata for å fase EFTA/EØS-landene inn direktivets tidsplaner for rapporteringer.

Klima- og miljødepartementet vil, sammen med Finansdepartementet og Miljødirektoratet, gjøre ytterligere vurderinger av mulige nye administrative og økonomiske konsekvenser rettsakten kan få for offentlige myndigheter eller private aktører i Norge.

Rettsakten kan sannsynligvis plasseres i Gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).

Eventuelle artikkel 103-forbehold er foreløpig ikke vurdert.

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget til nytt direktiv ble 6.2.2014 foreløpig drøftet i Spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert. Forslaget ble også presentert for EØS-referansegruppen for miljøsaker den 2.4.2014 og på nytt i spesialutvalget for miljø den 24.9.2014 og 18.5.2015. Spesialutvalger er ikke ferdig med sin behandling av direktivet.

Klima- og miljødepartementet vil vurdere hva som er et egnet tidspunkt for nasjonal høring.

Vurdering

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 20

Andre opplysninger

Som følge av det nye direktivet, skal det tas inn tilføyelse (ny bokstav (g)) i vedlegg I til direktiv 2003/35/EF om tiltak for allmennhetens deltakelse i utarbeidelse av visse planer og programmer og om endringer i rådsdirektiv 85/337/EØF og 96/61/EF. Tilføyelsen innebærer at direktiv 2003/35/EF gjøres gjeldende for artikkel 6(1) i det nye direktivet hva gjelder utarbeidelse av nasjonale programmer for overholdelse av utslippsforpliktelsene.

Nøkkelinformasjon

Institusjon: Parlament og Råd
Type rettsakt: Direktiv
KOM-nr.: KOM(2013)920
Rettsaktnr.: 2016/2284/EU
Basis rettsaktnr.: 2001/81/EF
Celexnr.: 32016L2284

EFTA-prosessen

Dato mottatt standardskjema: 20.12.2016
Frist returnering standardskjema: 11.04.2017
Dato returnert standardskjema:
EØS-relevant: Til diskusjon
Akseptabelt: Til diskusjon
Tekniske tilpasningstekster: Ja
Materielle tilpasningstekster: Nei
Art. 103-forbehold: Nei

Norsk regelverk

Endring av norsk regelverk: Ja
Høringsstart:
Høringsfrist:
Frist for gjennomføring:

Fylker og kommuner

Berører fylker og kommuner i vesentlig grad.

Lenker